Anonym bruker Skrevet 18. februar 2008 #1 Skrevet 18. februar 2008 Absolutt ikke planlagt, er i ulønnet permisjom med minstemann,har en 4 åring også. To krevende barn, begge er premature, siste kom 3 mnd før od det har vært vannviitig krevende frem til nå, nå begynner vi å nærme oss normale tilstander her hjemme. I tillegg har jeg vært superdårlig og sengeliggende gjennom begge mine første graviditeter, også innlagt på sykehus. Det er ikke sikkert babyen overleverer uansett siden jeg har en tendens til å føde altfor tidlig. Har dårlig samvittighet og gruer meg enormt, mannen sier jeg har all grunn til å ta abort...huff livet er ikke lett
maria isabell Skrevet 18. februar 2008 #2 Skrevet 18. februar 2008 huffa meg så fælt...akkurat når det kommer til prematur fødseler har eg ikke lest så mye,men er det ikke slik at har en en gang fødd prematur er sjangsene store for å føde igjen? er du blitt gravid innen 6 mnd etter førrige fødsel øker faren for prematur fødsel med 40 prosent? pengene hadde eg ikke tatt så tungt,men det er verre med at du er blitt gravid så tett og at sistemann vart fødd så mye for tidligt...er det ikke slik at for hvert barn en får så blir de fødd enda tidligere? dette vet du mere om enn meg,men det er dette eg har lest/hørt...hvor gammel er den minste? snakk med legen din,kankje han vet hva du kan gjøre? kankje det er håp:) kankje babyen overlever og alt går kjempe bra:)
Anonym bruker Skrevet 18. februar 2008 #3 Skrevet 18. februar 2008 Du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å velge abort. Enhver grunn er en god grunn, og din grunn er i mine øyne en ekstra god en. Har du to premature barn fra før og kommer til å bli liggende til sengs under hele svangerskapet så er dette en god nok grunn til abort i seg selv. Skjønner at tanken på en ny prematur-baby i tillegg til alt annet ikke er fristende. Du skal tenke på deg selv, ingen andre. Din helse skal gå foran et foster, sånn er det. Det er nok det mannen din tenker på også.
maria isabell Skrevet 19. februar 2008 #4 Skrevet 19. februar 2008 forstår veldig godt viss du velger abort,men fekk bare inntrykkk av at du følelses messig ikke ville ta abort,tenkte at kankje det var noe en kunne gjøre,kankje det kunne gått bra...uansett,dette må du bestemme:) sist svangerskap vart eg sengeliggende og mistet 10 kg,denne gangen mistet eg bare 4 kg og er mye betre;) så du kan jo være like heldig,prøver bare å oppmuntre deg litt....men velger du abort er det veldig forståelig...
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #5 Skrevet 19. februar 2008 Nå har jeg bestemt meg for å ta abort, det blir på mandag... Ser ingen annen utvei.. er allerede så dårlig at jeg såvidt kommer meg opp om morgenen, og kommer meg gjemnnom dagen. Uff aldri mer sex på meg..
Miss Misantrop Skrevet 19. februar 2008 #6 Skrevet 19. februar 2008 Sender noen tanker og onsker deg lykke til paa mandag. Haaper du blir fort frisk og rask igjen. Syntes du er toff jeg.
maria isabell Skrevet 19. februar 2008 #7 Skrevet 19. februar 2008 kankje det er til det beste,men snakk med legen i tilfelle dette kunne gått bra,men forstår veldig godt at du ikke orker å gjennomgå et kjempetøfft svangerskap og kankje miste ungen uansett...har selv opplevd et tøfft svangerskap og holdt bare ut pga babyen som ville komme..håper alt går bra med deg,mangen klemmer..
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #8 Skrevet 19. februar 2008 En klok og tøff avgjørelse du har tatt. Dette går nok bra. Har selv tatt en abort, og har overhodet ikke hatt problemer i ettertid. Jeg var forresten også veldig syk/kvalm da jeg tok abort, og etter at jeg tok pillene på sykehuset (medisinsk abort) så tok det kun en halv time før kvalmen slapp taket. En kjempedeilig følelse. Du bør forresten undersøke alternative prevensjonsmuligheter, kanskje de har noen forslag på sykehuset. Jeg tåler ikke p-piller o.l. men overlever faktisk p-ringen. Hører også mange snakker om babycomp som en fin greie. Blir det til at jeg en dag ikke tåler ringen lenger, så går jeg nok over til denne metoden.
Anonym bruker Skrevet 21. februar 2008 #9 Skrevet 21. februar 2008 Takk for all støtte! Det er fodt å få forståelse for det valget jeg må ta. Nå ser jeg fren til å få det overstått, men gruer meg...
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2008 #10 Skrevet 22. februar 2008 jeg synest ikke du bør ta noe abort,du bør heller ta konsekvensene av at du har blitt gravid igjen og stå for det,tenk om dette barne blir en stor glede for deg og til stor støtte og hjelp når du blir gammel,eller en sjarmør og en glede for deg og din mann,et barn som fortjener en sjangse tross at han/hun ikke var ønsket eller planlagt,barnet har rett til liv,man bærer tross alt på et levende menneske,et nytt individ,dere er to om jobben,du har en snill mann som stiller opp for deg,og når du er gravid,synest ikke det er grunn nåk,man har ikke rett til å bare tenke på en selv hva med barnet som ikke har stemmerett,hva hadde det barnet du bærer på ønsket å si....jo mamma og pappa.takk for livet,takk for at jeg fikk leve..................eller etter det valget du har tatt i dag,egentlig har man ikke noe valg,så får ikke barnet noen gang gitt deg den takk............gi barnet en sjangse,om det ikke overlever,har du iallefall gjort det rette og latt naturen gå sin gang og du kan ha god samvittighet i all evighet,tenk over valget i helgen,kanskje du ombestemmer deg.................lykke til og ønsker deg alt det beste og alt godt.................
cicci85 Skrevet 22. februar 2008 #11 Skrevet 22. februar 2008 gjøre det du føler for. du får ha lykke til uansett ka du gjør. det e ditt valg og ingen andre sitt valg.
fremtidoghåp Skrevet 22. februar 2008 #12 Skrevet 22. februar 2008 Veldig vanskelig og jeg føler med deg.... Men når du spør, ville jeg nok selv valgt å beholde barnet og la naturen gå sin gang. Hvis det ikke hadde livets rett ville du som hun over skriver i hvertfall ha gitt barnet en sjanse. Jeg har selv en nokså alvorlig diagnose (ME/utmattelsessyndrom), og har vært gravid to ganger. I begge svangerskapene var jeg ufattelig dårlig, lå 22 timer i døgnet i flere måneder. Mannen min sykemeldes i et halvt år mens jeg jeg var gravid siste gang, fordi jeg var for dårlig til å ta vare på minstemann. Etter begge fødslene har han overtatt min permisjon i 9 mnd. Det har far lov til hvis mor er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet. Siden jeg har vært ufør i flere år, har vi altså vært begge to hjemme i de første 9 månedene. Det er en god hjelp! ! Kan du få en slik erklæring av legen? (at du er helt avhengig av hjelp til å ta deg av barnet) Hvis det er prematurbarn nr 3, kan det jo være legen er enig i det. Jeg fikk 2 barn på 1 1/2 år, og i perioder har det vært utrolig tøft, bla a med mannen på sjøen i lange perioder. Men i ettertid er jeg ufattelig glad for at jeg har fått barna mine, de gir så mye glede!! Myke barnearmer rundt halsen og perlende latter er verdt alt synes jeg! Jeg ønsker deg alt godt :-) Klem fra meg
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2008 #13 Skrevet 22. februar 2008 Skjønner du gruer deg. Det gjør jo alle. Men man skal ikke sette helsen sin på spill. Det er riktig av deg å fokusere på de barna du har fra før. Dette går kjempebra skal du se! Lykke til! Stor klem.
maria isabell Skrevet 22. februar 2008 #14 Skrevet 22. februar 2008 dette kan jo gå bra..tenk viss ungen overlever og er frisk og du får lettere svanger skap denne gangen? mitt svangerskap denne gangen er myyye betre enn 1 gang...håper du finner en løsning,har vondt av deg at du har kommt i en så vanskelig situasjon...ikke noe lett valg...
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2008 #15 Skrevet 22. februar 2008 Vil bare gi den en støtte-ønskning! Stå på, uansett valg! Dette klarer du!! Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå