Alt er tungt og trist!

[Endaenbabyønskes]

Huff, jeg er bare lei meg. 20 pp, 2 sa, pergo i 4 mnd og ingen gullunge i siktet. Nå venter jeg på Lap og deretter forhåpentligvis prøverør. Jeg har bare mista motet..... Prøver å tenke at jeg tross alt er i gang med både det ene og det andre, men jeg er liksom helt dø innvendig. Klarer ikke glede meg og er så selvsentrert at det nesten er kvalmt. Klarer overhodet ikke glede meg på vegne av andre med barn og som er gravide.

Måtte bare få det ut.......................

 

 

MÅTTE 2008 GI OSS DET VI ØNSKER MEST AV ALT!

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg kjenenr meg veldig igjen i det du skriver, ikke denne gang, men da jeg prøvde første gang. Jeg er så heldig at jeg fikk mitt mirakel etter 2 års prøving, men det var en lang å tung vei å gå. Ikke minst var det vanskelig å bli gravid, men det var fare under hele svangerskapet og under fødselen for jentas liv. Jeg vet hva det vil si å føle seg knust innvendig, å det er ikke noe godt.

 

Det at du ikke klarer å glede deg over andres graviditeter er helt notmalt. Hvordan skal du klare å gjøre det når du selv ikke klarer å opna ditt høyeste ønske??? Men en ting vil jeg si deg. jeg ble gravid mot ALLE odds, det var ikke noe selvfølge at jeg skulle klare selv dden VELDIG unge alderen, men jeg klarte det. det er faktisk håp. klarer jeg det, så kan nesten alle klare det.

 

Ikke gi opp motet, se frem, du har mest sannsynlig noe stor i vente. det er ytterst få som aldri klarer det. Jeg mister håpet om en nr.2 opp til 1000 ganger pr. dag, men jeg vet det er håp, og det er det nok for deg også.

 

Skrik ut så mye du vil, her inne møter du fprståelse. En god klem fra meg til dg.

 

PS: om du ønsker å lese litt om historien, så er det berre til å gå på profilen min, der finner du adressen til hjemmesiden min.

 

Lykketil

[Lady-alice]

Hei hei=)

Ja jeg vet GODT hva du er igjennom og hva du føler..jeg og mannen min har ønsket oss barn i over4 år ...straks 5 nå..

så det å slite med tårer ,skuffelse og `ikke glede seg`over andres lykke føles veldig tungt.

Vi var gjennom utredning for 2år siden...vi var begge friske og dette kom vi til å klare på egenhånd sa legen.fikk pergo(3kurer)men det var til ingen nytte.

I november 07 så måtte vi gjennom ny utredning..for de kunne ikke finne papirene våre fra forige sykehus.Alt bra denne gangen også..og er blitt satt på atter ny pergokur.(dobbelt dose)

NÅ håper jeg det snart skjer no her også..at den lille snart er på vei.

 

Min kjære venn...hver glad du har kommet igang med det ene og det andre..

skjer det ikke noe hos oss på de tre kurene her nå,så blir det videre for oss også...det du allerede snart begynne med.

 

vet det ikke er lett og du har all rett til å være såret ,føle `sinne` gråte..og håpe på at det heller var deg denne gangen...

 

Alle mine venner har barn eller venter barn...så jeg vet at det ikke er lett...

men vår lykke kommer vel den også..

 

HÅPER PÅ ET LYKKE ÅR 2008 FOR ALLE SLITERE!!!

 

[Endaenbabyønskes]

Snufs.... Dere er skjønne! Takk!