en storesøster

[*We68*]

vi fikk en søt liten jente i mai 2007 (er vel derfor jeg er her inne på klubbsiden )

men før jeg ble gravid med henne, så hadde jeg en MA to måneder før dette. jeg var i uke 12 da det ble oppdaget, og vi hadde akkurat fortalt de andre ungene våres at de skulle bli storesøsken :-)

 

men de minste forstod jo ikke helt hva som skjer når man er gravid, og hvor stort det er i uke 12. så de søsrget veldig, og syntes det var veldig leit på sin måte, med spørsmål om det var jente eller gutt og hvor den var begravet. dette var veldig vanskelig å forklare. men jeg sa det var vansklelig å vite kjønnet når babyen er 12 uker og veeeeldig liten. og da får de en grav sammen med alle babyene som er så små på sykehuset. ungene som lurte på dette var da 8 1/2 og 4 1/2 år.

og dalillemolla våres kom så ble det ikke mer spørsmål om dette.

før nå, nå er ho jo 8 mnd, men de tenker tydeligvis på det enda.

for da sa ho på nå 10 år " eg er egentlig storesøster til 3 stykker eg" og jeg forstod ikke helt hva hun mente med dette, og spurte bare ååå?

" jo, husker du ikke den lille som døde da? eg tror det var en gutt eg, og han heter da patrik". jeg ble så paff at jeg ikke klarte å få frem annet enn " å det var da et veldig fint navn"

 

unger er jo skjønne da. og jeg er glad for alle de jeg har, både egne og stebarn. og alt er en mening med. for hadde vi hatt "patrik" hadde ikke jeg vært på denne siden fordi jeg hadde lillemolla våres.

men ikke alt man kan forklare unger....

men tenk om vi hadde vært like gode som de til å tenke å sette ord på ting.

[ifie]

For en fin historie!

Selvfølgelig synd med lille "Patrik", men som du sier så ville dere ikke hatt "lillemolla"!

Det var virkelig en veldig fin måte å forklare ungene hvor det blir av aborterte barn! Og her er jo et flott eksempel på at barn skjønner, får med seg og ikke minst FØLER mye mye mer enn vi kanskje tror!