tanker om egnt barns funksjonshemning..

[Anonym bruker]

Blir forundret over debattene her inne (putebarn) og hvor krasse man er til hverandre....Hvil fortelle litt om mine tanker om det å få funksjonshemmet barn veldig kort.

 

Da vi fikk beskjed om at min sønn hadde en skade på hjernen ("kan væra mya kan væra ingenting" På gebrokent norsk) ble jeg knust og fikk bilder av et multifunksjonshemmet barn jeg hadde vært støttekontakt til. Det er et sjokk og su blir knust. Dagen etter viste vi ikke mer, men jeg traff en bekjent på barneklinikken. Det viste seg at hun hadde en kritisk syk sønn som kunne dø...noe han gjorde en mpned seinere. Dette satte det hele litt i perspektiv for meg. Ja min sønn hadde en skade i hjernen, hvor mye var ennå uvist, men heldigvis var det ikke snakk om liv eller død. Jeg løftet blikket litt og så alle prematur barna...kom alle disse til å overleve? Vi hadde da egentlig vært heldige. Hvem det rammer er helt tilfeldig.

 

I ettertid har det vist seg at vår sønn har en mild rad av cp. I steden for å bruke krefter på å sørge over dette (som jeg desverre har set en del gjort) gleder vi oss over at vi tross alt har vært heldige. Og jeg har medfølesle for både de som har asma barn pute barn og en liten en med feber, men jeg har respekt og setter foreldre til barn med alvorlig funksjonshemninger utrolig høyt!

 

Hvet ikke helt hvor jeg vil med dette....men ønsket bare og skrive noen ord, så kanskje noen får noe å tenke over...ikke hvet jeg...

 

[Anonym bruker]

Masse skrivefeil gitt

 

HI