velge å ikke ta blodprøve?

[Anonym bruker]

Hvis ikke du tåler tanken på å ta en blodprøve, så tåler du ihvertfall ikke en graviditet. Sykepleierne er der for å ta vare på deg. Hvis de vet at du er redd så setter de ikke bare igang og stikker deg uten nøye samtale og forberedelser.

 

Ser ikke for meg hvordan du skal takle et svangerskap hvis du ikke en gang har mot nok til å ta en blodprøve..??

[PrincessConzuela]

Hei folkens!

Det var jeg som skrev dette innlegget for ett par år siden. Jeg og samboeren planlegger å begynne å prøve i sommer, og jeg har siden nyttår vært hos en psykolog og fått eksponeringsterapi! Dette har jeg jobbet veldig hardt med, og for noen uker siden tok jeg min første blodprøven på over 14 år! Jeg kommer aldri til å bli kvitt angsten min, men for hver gang jeg tar blodprøve går angstnivået ned. Jeg er kjempestolt over innsatsen min og gleder meg bare til å bli gravid og vise folk hvor "flink" jeg har blitt

[Tauriel]

dette er IKKE for å skryte... men:

 

jeg har faktisk fått beskjed av sykepleierne på sykehuset, at det ikke var vits i å ta de blodprøvene før de har klart og berolige meg såppas, at jeg kunne legge armen min fram slik at de kunne stikke.

 

jeg har sterk angst for helsesektoren, legen min har skrevet det som psykisk sykdom, så ille er jeg.

 

så ja det er muligt i enkelte tilfeller å komme unna de...

 

greide og "snike" meg unna de til jeg var rundt uke 17, sterke magesmerter gjordet at jeg ble hentet av ambulanse 2 ganger hjemme, og en gang hos legevakten (meget skremmende) så 3 sykehusbesøk på rundt 8 dager hadde jeg... og på de besøkene hadde jeg tatt tre blodprøver og en velflon i handen... pga sitiuasjonen klarte jeg å presse meg gjennom med å tviholde i sengen og ligge i fulstendig i angst så jeg nesten sluknet å gjennomføre de

 

velfonen i handen har nå gjordt det slik at jeg kommer til å nekte og få satt uten at det et høyst nødvendig. har nerver som ligger litt feil og kan risikere store plager med ei litt uheldig stikking...

 

har nedsatt smerteterskel så er ikke uvitende redd, men vitende redd for en smerte som en normal person ikke merker og som gjør meg veldig vondt...

 

----------

 

 

men at man har angst betyr ikke at man ikke kan få barn, man vil bare å litt mer utfordringerer og problemer i møte med lege og sykehus. men ikke noe man kan overkomme når man først blir nødt

 

lykke til og håper du får alt til bra

[DetERlovÅhåpe<3]

Hei:) Jeg har ikke angst for blodprøver, eller piercinger/tatoveringer og slikt, men har sliter med samme dilemmaet. jeg har en ekstrem angst for andres oppkast. Så derfor tenker jeg utrolig mye frem og tilbake på hvordan jeg skulle ha taklet at barnet mitt spydde, og JEG måtte tørke det opp. Begynner å skjelve, få hetetokter, hyperventilere, marerittt i flere dager, urolig i magen,kvalm selv osv.. Så vet ihvertfall hva å ha angst er. Og selvom vi sliter med noe(som de fleste gjør) så gjør det oss ikke mindre skikket til å få barn:)

 

Håper det går bra får deg når den tid kommer!