fødselsmerte kan det sammenlignes med mensensmerter??

[Anonym bruker]

Hei jenter:)

Jeg er ikke gravid men har kjempe lyst på barn.

Derfor lurer jeg på en ting. Får ei uke siden ble jeg skikkelig dårlig på jobb, begynte med mensenmurrring og tok se opp. Tok to paraceter og gikk på do, vist ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

Besvimte på doen og kald svettet når jeg våkna opp igjen.

Jeg hadde så vond at jeg kasta opp og lå og bare rulla meg på gulvet.

Jeg har jo aldri hatt så vont før, men var redd for at jeg kanskje var gravid og mistet. Så mannen hentet meg og vi dro på legevakten. Der hadde jeg fremmdelse vondt. De tok masse prøver og jeg var på gynekolog. Kastet opp på gynekologen nesten å!!

Men de sa bare det va mensensmerter. Følte det var ordentlig flaut, som hastet av sted på sykehuset bare på grunn av mensensmerter.Men har hørt at fødselsmerter er 100 ganger verre en mensensmerter. Vis det er tilfelle så tror jeg at jeg begynner og utvikle fødselsangst. Er det noen av dere som har hatt en opplevelse med mensensmerte så sterkt som meg?? Kan det på noen måte sammenlignes?? Veldig glad for svar:)

[Anonym bruker]

husk ingen fødsel er lik. jeg har menssmerte fødsel og det er ikke halvparten så vondt som jeg trodde. mamma sa til meg- ta vekk halvparten av det folk sier til deg så nærmer du deg en ordnetlig fødsel.-

fler er enige i dette. ikke la andre skremme deg. fødsel skal ikke forbindes med frykt og smerte-- men med glede:)

 

hilsen 22 år.

[sunshine87 med spire :)]

tusen takk for svar:) nå ble jeg litt mindre beskymra:)

[lovable]

slike mens-smerter har jeg aldri opplevd.... men den lille murringen (mens smerten).. som er ubehagelig (ikke vond) .....slik var det for meg på tidlig stadium av fødselen...

 

Syntes heller ikke at fødselen var så gal, som jeg hadde trodd den skulle bli... Ventet hele tiden på at den ble verre... Og det ble den aldri...

 

Men bare så det er sagt så gruer jeg meg skikkelig denne gangen også... Er redd for at det skal være vondere denne gangen... og bli like ille som så mange sier...

 

En liten ting til: De sier at kvinner med sterke mens-smerter har lette fødsler... vet ikke om det stemmer... men har hørt det fra flere...

[Anonym bruker]

Jeg har menssmerter som er slik: dritvonde tak i korsryggen og i nedre del av magen, så vondt at jeg klarer ikke å krøke meg sammen, men kroppen er som i en spent bue. Må holde pusten når takene kommer, og klarer meg ikke uten store doser Narpoxen/Ibux.

 

Riene under fødselen min kan dessverre ikke sammenlignes med menssmertene mine. Det var helt andre smerter, helt forferdelig og så intenst at jeg ville bare forsvinne.

Det ironiske er at smerteterskelen min ellers er svært høy, jeg tåler MYE smerte uten å reagere noe særlig. Trener kickboxing og er vandt med å få spark og slag, fått 3 gradsforbrenning på armen osv

 

Men trøst deg med at mange kvinner får ikke så vonde rier under fødselen. Mange sier at de kunne født om igjen dagen etterpå.

Kanskje du er en av de heldige?

[Anonym bruker]

Du bør nok være forberedt på at å føde er det vondeste du vil oppleve. Men likevel overlever vi, og likevel gjør vi det gang etter gang

Smerten er til å overleve fordi den kommer og går. Den er ikke konstant, og den er borte når barnet er ute. I tillegg finnes det jo hjelp. Lystgass har jeg selv brukt og det var godt, videre har du epidural som mange mener sender deg rett til himmels.

Men å tro at det ikke er så vondt som alle sier tror jeg vil være å lure seg selv. Vi er alle forskjellige, men vondt er det.

[Anonym bruker]

Min fødsel var desverre mye mye mye mye vondere enn jeg hadde trodd. Jeg visste at det skulle være vondt, men det ble enda verre enn jeg hadde forestilt meg. Alle fødsler er forskjellige da. Noen har omtrent ingen smerter (veldig skjeldent) og de fleste får dritvondt. Heldigvis finnes det epidural og lystgas for å dempe smertene. Jeg skal ikke lyve for deg, men vil du ha et barn må du gjennom det. Det er prisen du må betale for å få barn rett og slett. Det er viktigere å spørre deg selv om du vil ha et barn, framfor om du vil gjennom en fødsel. Det ordentlige arbeidet begynner etter fødselen!

[Anonym bruker]

Det du forresten beskriver som menssmerter virker mer som rier enn menssmerter. Jeg har aldri opplevd slike menssmerter som du beskriver. Så rier er nok ikke 100 ganger verre enn det du opplevde, det høres veldig lik ut som rier. Høres ut på meg som om du har mistet.

[Shiny84]

synes fødsels smerter er mer likt mageknip smerter jeg da + ryggen da... fødsels smerter er noe alle jenter klarer, vi er jo skapt for det!! ja, det er jo ikke deilig, men du takler det!! lykke til

[Gjest]

Dere to som skrev her den 18. februar kl. 10.38 og 14.05, jeg blir like forbanna hver gang jeg leser folk påstå at fødselen kommer nok til å bli det vondeste du får oppleve og hvis du ikke tør å gjennomgå voldsomme smerter så får du la være å få barn. Det der er nemlig ikke lenger en evig sannhet at man er nødt til å lide i fødsel. Hvis man er veldig redd for smertene, går det an å be om smertestillende hjelpemidler underveis, er man heldig og kommer borti de rette medgjørlige jordmødre og leger - så kan man få smertestillende fra ganske tidlig i fødselen og til barnet er ute. Jeg har født tre barn og har hatt epidural fra tidlig i fødselen alle tre gangene. Når riene ble skikkelig vonde, fikk jeg epidural. Det hjalp meg veldig. Jeg har født med epidural alle tre gangene, i tillegg har jeg brukt lystgass for å slappe av. Når jeg skulle presse ut barnet fikk jeg i tillegg mast meg til lokalbedøvelse nedentil, slik at det ikke gjorde så vanvittig vondt da jeg pressa ut ungen. Jeg fikk også påfyll med lokalbedøvelse da jeg ble sydd. Så det er faen meg ingen selvfølge at en fødsel MÅ være et smertehelvete. Det går an å be om god smertelindring hvis man er veldig redd for smertene. Jeg ser ikke tilbake på mine fødsler som det vondeste jeg har opplevd i mitt liv, selv om veldig mange andre påstår det. Jeg blir fly forbanna hver gang jeg hører noen si at "man bør la være å få barn, hvis man ikke tør å føde i store smerter". Jo det går an å få barn, selv om man er redd for smerter. De fødselsmertene må ikke være helt uutholdelige. Jeg har hatt epidural fra 3-4 cm åpning hver gang. Siste gangen jeg fødte så hadde jeg epidural til ungen var ute, så jeg har født uten enorme smerter. Det kan andre også!

 

Jeg har hatt så lite menssmerter i mitt liv, at jeg kan ikke uttale meg noe særlig om det. Men jeg vil si at de aller første riene minner om vanlige menssmertene, slik jeg husker det.

[Corine]

Jeg er litt uenig i dette.... Jeg skulle faktisk ønske at noen hadde fortalt meg hvor grusomt vondt det er å føde. Jo, folk sa at det var vondt.....men min fødsel var mye verre enn jeg kunne forestille meg i min villeste fantasi. Jeg trodde jeg var forberedt psykisk på smertene, men det var jeg nok ikke.

 

Når det gjelder smertelindring: jo, det går ann å få epidural...men ikke alltid. Div. tilstander gjør at det ikke blir satt epidural

[Anonym bruker]

Til nr3?!?:

 

Du er ikke lite arrogant i uttalesene dine..

Det at du sier at smertene du hadde under fødselen din ikke var verre enn mageknip, forteller meg at du ikke hadde grusomme smerter, som noen av oss andre absolutt hadde.

Greit å uttale seg om sin EGEN fødsel, men ikke kom å uttal deg om noe du ikke har peiling på: nemlig andres smerter under fødselen!

Du er tydeligvis en av de mange arrogante kvinnene som har vært heldige med fødselen sin, og som ikke innser det. Du tror bare at du var flinkere enn andre kvinner som ikke har vært like heldig.

 

"Vi er jo skapt for det"....herregud jente, våkn opp og få deg litt kunnskap om barnefødsler på verdensbasis.

 

[ma-85]

Jeg har hatt slike menssmerter som hovedinnlegg her, noen få ganger. Har hatt kjempevondt og besvimt og greier.

 

Menssmertene er også regelmessige når jeg har denne typen smerter, de kommer i skikkelige tak i mage og rygg, så avtar de veldig og kommer så tilbake igjen, men etterhvert blir de svakere og skjeldnere helt til smertene er så og si over, bare litt murringer igjen.

 

Har tenkt litt på om dette likner på rier, bare motsatt

[Anonym bruker]

Hei hei.

 

Tenkte bare at jeg skulle skriv ett lite innlegg til deg. Jeg har ikke opplevd sånne menssmerter som du beskriver.. men svigermor fortalte meg i julen at hennes menssmerter var verre enn hennes fødsels-smerter. Siden jeg ikke har hatt slike kraftige menssmerter ble det litt vanskelig for meg å sette eg inn i. De du beskriver høres veldig ekstremt ut, og det minner om hennes opplevelse.

Ivertfall så sa hun at hennes menssmerter var verre enn hennes to fødsler.. jeg tror faktisk hun beskrev dem som mye verre!!

 

Uansett fins det alternativ og hjelp og få til å bearbeide fødselsangst.

 

lykke til

 

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei anonym!

Det der kunne like gjerne vært mitt innlegg! Hadde en liknende opplevelse i sommer (har vanligvis ikke så voldsomme menssmerter men...) Jeg kaldsvettet, hyperventilerte, kastet opp og klarte slett ikke snakke. Så vondt var det. Anser ikke meg selv som noen pyse heller. Moren min (sykepleier), var tilfeldigvis på besøk den morgenen det skjedde. Hun trodde jeg hadde en spontanabort, eller extrauterint svangerskap. Hun stod med mobilen i hånden og ville ringe ambulanse. ALDRI har jeg hatt så vondt før. Hun hadde nok ringt også dersom jeg ikke hadde forsikret henne om at gravi-testen jeg tok 3 dager tidligere var negativ. Oppdaget heldigvis selv at jeg hyperventilerte, slik at jeg unngikk å besvime. Etter en drøy halvtime slapp smertene litt, og etter en time var jeg fin igjen, om enn litt skjelven. Tok kontakt med legen min etter dette, og fikk komme til gynekolog for en sjekk, men han fant ikke noe galt med meg. Han sa det likevel KUNNE vært en spontanabort, selv om jeg har vondt for å tro det siden sambo var på ferie de 3 siste ukene før denne episoden. Så jeg forstår du er litt redd. Jeg hadde heldigvis bare denne ene episoden, neste mens var helt som vanlig, dvs med lite smerter. Har også tenkt at dersom fødsel er tilnærmelsesvis like vondt, da vil jeg helst slippe.... Litt sent for meg som er 20 uker på vei! Heldigvis finnes det smertestillende, og rier kommer i tak, så innimellom får man vel bittelitt pause ;-) Og ikke minst: Jeg vet hva det er, og at smertene ikke er farlige.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har ikke opplevd slike menssmerter som deg. Mine er vel mer moderate, de første dagene ved mens.

 

Hvis noen drar inn til føden med den tro at fødsel ikke vil gjøre vondt er svært naiv!

 

Selvfølgelig gjør det vondt og til noen er det uproblematisk og til andre er det utholdig desverre!! Både med og uten smertelindring... ingen er like!

 

Ang min fødsel så var smertene vonde, men fokuset mitt var kun på å puste meg igjennom slik at jeg ikke klarte å fokusere på hvor vondt det egentlig gjorde!! Jeg endte opp til slutt med epu.14 timer etter første ri, fordi jeg var så sliten siden ingenting skjedde så fikk denne smertestillende for å få slappet av og i håp om at ting skulle skje... men det tok fortsatt 9 timer før lillemor kom ut... med hjelp!

 

Det jeg husker av smerte... er når de satt inn sugekoppen... men rien før eller i det hun kommer ut husker jeg ingenting av ang smertene.

For da var fokuset å puste seg gjennom riene og når du begynner å presse så er det det som er i fokus og man glemmer ofte mye rundt seg!!

 

Så jeg gruer meg ikke til neste fødsel med tanke på denne:)

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har dritvonde menssmerter til vanlig, har hatt isjassmerter i ryggen samtidig. Da snakker vi ikke-klare-å-puste-snakke-vondt smerter

kvalme. Fælt rett og slett.

Men det kan overhode ikke sammenlignes med de fødselssmertene jeg hadde. Ingenting hjalp, selv ikke epidural. Så hvis noen ikke ikke syntes at fødselssmertene var verre enn sterke menssmerter, så hade de sluppet billig unna under fødselen.

[Anonym bruker]

Jeg er anonym 10.38 og jeg tror du bør lese innlegget mitt en gang til! Jeg sier de fleste opplever det som svært vondt og å tro man skal gå gjennom en fødsel uten smerter er utopi! Men jeg sier også at det er god hjelp i smertestillende.

Du sier det jo selv i ditt eget innlegg, sitat "Når riene ble skikkelig vonde, fikk jeg epidural."

Det er nok også sånn at ikke alle får tilbud om epidural. Raske fødseler er som regel mer intense og riene hardere enn når fødselen tar lengre tid. Men desverre er det nettopp ved disse fødslene man må klare seg uten epidural. Epiduralen kunne gitt et litt roligere fødselsforløp, og dempet noe på de intense riene.

 

[Anonym bruker]

Jeg kan skrive under på at raske fødsler er IKKE synonymt med mer intens eller mer smertefull fødsel enn under lange fødsler! Det er en MYTE at man venner seg til smertene fordi det skjer så gradvis. Det som skjer, er nemlig at man blir UTSLITT og MOTLØS samtidig som en har sterke smerter.

Jeg hadde rier med 3 min mellomrom i 19 timer, i 10 av de timene var det bare 1 min mellom og de var GRUSOMME!

 

Takke meg til en 4 timers fødsel hvor det er vondt mens det står på men man blir iallfall fort ferdig, fremfor å pines i det uendelige!

[Anonym bruker]

Man må vel ha opplevd begge deler før man kan vurdere hva som er verst? De jeg snakker med som har opplevd begge deler sier at de raske er MYE vondere, men at man blir veldig sliten av de lange. Så hva gjelder selve riesmerten og styrken, er nok de raske vondere og epidural kunne være nødvendig. Det er ikke heldig når det går for raskt. Barnet skal rekke å rotere skikkelig og alt skal være ferdig tøyd og klart nedentil.

[Anonym bruker]

hei hei:)

Må si det var kjekt å se at du kjente deg igjen her i mitt tilfelle!

Lurte på om du planela å bli gravid?? Hvor mange dager hadde du gått over IKM? Jeg hadde gått 6 dager over, og syntes det va veldig rart siden jeg alltid har hatt regelmessig mens.

Du snakket noe om extrauterint, hva er det?

Mine smerter gikk over etter ja, kanskje en halv time slik om du. Men da hadde jeg jo tatt to paraceter. Men når gynekologen skulle sjekke meg, fikk jeg kjempe vondt igjen. Kasta opp igjen som sagt.

gratulere så mye med baby i magen:)

[Anonym bruker]

 

hei hei tjukkemaggen:)

Må si det var kjekt å se at du kjente deg igjen her i mitt tilfelle!

Lurte på om du planela å bli gravid?? Hvor mange dager hadde du gått over IKM? Jeg hadde gått 6 dager over, og syntes det va veldig rart siden jeg alltid har hatt regelmessig mens.

Du snakket noe om extrauterint, hva er det?

Mine smerter gikk over etter ja, kanskje en halv time slik om du. Men da hadde jeg jo tatt to paraceter. Men når gynekologen skulle sjekke meg, fikk jeg kjempe vondt igjen. Kasta opp igjen som sagt.

gratulere så mye baby i magen:)

 

[lovable]

Du får i hvertfall tid til smerte-lindring...

Pga styrt-fødsel som 1.gangs har overlege og jordmødre rådet meg å løpe til sykehus på første ri. Og de har anbefalt meg å forberede meg på at det kan bli vanskelig å gi meg noe som helst lindring, om det går fortere enn sist.

 

Så hvordan kan du skrive under på at en lang fødsel er verre enn en kort? Og hvem er du som sitter på den fasiten om hva som er en myte eller ikke?

[Anonym bruker]

Det hørtes veldig vondt ut det du opplevde, kan høres ut som du har mistet :-(

Slik du beskriver smertene minner veldig om slik jeg hadde det under den andre fødselen min. Jeg hadde en såkallt styrtfødsel hvor det gikk litt over 3 timer fra første smerte til jeg hadde født. Smertene var veldig vonde - trodde jeg..

Men den andre fødselen min var mye verre. Altså smertene var både mye sterkere og det tok lenger tid, da tok det nesten 14 timer. Så jeg må nok si nei til at fødselssmerter kan sammenlignes med sterke mensensmerter, eller jo under den første fødselen min kan det det. Men ikke den andre. De smertene der var helt ubeskrivelige.

Jeg var totalt uforberedt på det fordi alle hadde fortalt meg at fødsel nummer to som regel er lettere enn nummer en. Jeg fryktet jo en fødsel på 1 time eller noe, men skulle virkelig ønske at jeg hadde fått en 1 timers fødsel i stedet for den fødselen jeg fikk.

Ser det er noen her som sier at korte fødsler er verre enn lange, hahaha sier jeg bare!

 

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Jeg har hatt et par tilfeller av sånne ekstreme menssmerter som du beskriver (ingen erfaring med fødsler enda dog, venter første i sommer), og jeg vet at det ikke dreier seg om aborter.

 

Den første gangen ble jeg livredd. Var noen dager på overtid (men svært lite sannsynlig at jeg var gravid, hadde ikke hatt noen ubeskyttede samleier, og et par dager over tiden er jo i grunn ikke så uvanlig), og hadde kjent murringer og hatt litt blodblandet utflod i noen dager, litt som om mensen ikke helt greide å starte (jeg har alltid litt blodblandet utflod og litt murring en dag eller så i forkant). Og så våknet jeg en morgen av smerter som ikke kan sammenlignes med noe jeg har kjent før - jeg kladsvettet, greide såvidt å huke meg de få metrene fra senga til doen, der ble jeg sittende en stund fordi jeg ikke greide å samle krefter til å komme meg tilbake til senga, og når jeg endelig hentet meg inn nok til å sjangle den lille biten besvimte jeg på sengekanten. Våknet opp og besvimte igjen etter å ha ringt kjæresten og skremt livet av ham - og jeg trodde seriøst jeg skulle dø eller noe enda verre der jeg lå. Men etter å ha svimt av andre gangen gled jeg bare over til søvn i stedet for å våkne, og når jeg våknet igjen en halvtimes tid senere var det verste over og så lenge jeg lå helt stille gikk det helt fint.

 

"Diagnosen" jeg fikk på det i ettertid, var livmorkrampe. Ufarlig i seg selv, men forferdelig vondt. Og når jeg tenker over det - joda, det var nok omtrent den følelsen jeg vil se for meg at det gir dersom du forflytter en grusom leggkrampe over på livmora.

 

Neste gang var vel et års tid senere, våkner av sterke menssmerter, står opp og går på do, må legge meg ned på badegulvet fordi det svarter for meg og smertene tiltar, og til slutt samler jeg krefter for å komme meg fra badet og inn på soverommet. Sambo kommer løpende ut på stua når han hører at jeg kollapser over trappetrinnet ned fra kjøkkenet til stua og finner meg liggende halvt bevisst utover stuegulvet. Jeg svettet som en gris, klynket i smerte i en times tid før jeg sovnet igjen (paralgin forte som endelig begynte å virke), og livmora var så mørbanka at jeg var neddopa på paracet i et par dager etterpå... Denne gangen VET jeg det ikke var en abort, for jeg visste det kunne være en viss fare for graviditet pga et ubeskyttet samleie på "farlig" tidspunkt, så jeg testa meg dagen før denne hendelsen, og testen var utvilsomt negativ. Men samme som forrige gang, var det som om mensen ikke greide å komme i gang i noen dager før den plutselig kickstarta seg selv.

 

Like etter dette var jeg til utredning hos en gynekolog på grunn av småblødninger før og etter mensen, og hun forklarte at de sterke menssmertene og livmorkrampene kan forklares med at kroppen ikke helt er i balanse, at noe ikke virker godt nok til at blodet "løsner" skikkelig fra livmora når det skal og at kroppen ikke blir kvitt alt blodet som skulle vært ut. Livmorkrampene var rett og slett kriseløsningen til kroppen når ting streiket helt og nektet å starte - og småblødningene mine var et tegn på nettopp det at de mekanismene som skulle støte ut blodet ikke virket helt som det skulle og at det ble hengende igjen rester etter mensen.

 

Men, jeg har også hatt en spontanabort en gang - den gangen er jeg rimelig sikker på at det var det det var. Smertene var ikke like sterke - og helt annerledes - og det var mye mer blod, blod som så helt annerledes ut. Den gangen var jeg vel omlag 8 uker, og såvidt jeg husker var smertene langt mer takvise, ikke så sterke hver for seg, og de pågikk over mye lengre tid. Egentlig ikke sammenlignbart engang med livmorkrampene.

 

Jeg satser bare hardt på at fødselen ligner mer på aborten i typen smerte - for det var en smerte jeg kunne leve med i noen timer. Livmorkrampene var fullstendig uutholdelige.