Singeline Skrevet 17. februar 2008 #1 Skrevet 17. februar 2008 I presentasjons - tråden viste det seg at det er en del av oss over 30 som skal bli alenemødre. Tenkte å prøve å lage en tråd her for oss. Håper å høre fra dere andre. Hva tenker dere om å bli alene så godt voksne? I USA er det helt normalt/akseptert at kvinner i alderen 35-45 får barn på egen hånd (ved bruk av donor) fordi de tidligere har vært så opptatt av karriere og ikke har hatt tid/anledning til å finne "den rette". I Norge er det mange rare meninger, synes jeg. Har fått kommentarer fra jenter i 20-årsalderen a la denne: "Ja, du blir nå en GAMMEL mor, da......." heheheh - hva synes dere? Jeg er 36!!!! Men det at jeg er alene synes ikke å vekke så mye oppsikt. Man forstår at jeg ikke har TID til å vente på å komme i et stabilt (såkalt perfekt) forhold før jeg får barn nå når jeg er blir så....tja....."gammel".........
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2008 #2 Skrevet 17. februar 2008 tja, tenker og tenker... ganske mye rart egentlig, men alt går vel ikke alltid som planlagt.. Fulgte "normalen " og giftet meg og fikk barn i slutten av 20- årene ( universitetsutdannet så det var "vanlig"), glad for å være så "gammel" da jeg noen år senere var 30 og skilt - alene med barn. Var egentlig greit å ha "gjort unna" festing og utdannelse når situasjonen ble som den ble. Var alene i mange år. Tok etterhvert mot til meg og ble samboer igjen, han ville veldig gjerne ha barn, kunne godt tenke meg fler selv så det var igrunnen ikke så mye å vente med pga alder etc. Halvvegs i svangerskapet endrere han seg over natta... kommer etter hvert frem at han har ombestemt seg, vet ikke om han vil ha kontakt med meg og ungen eller ikke, masse rot og tull .. går nå gravid og alene, noen dager greit andre knalltøffe.. Har hus og jobb, og et godt nettverk heldigvis, men det var jo lagt opp til å være alene med ett barn som nå er ganske stort slik at ting går lett, ikke to....( tjener akkurat over grensen til å få noe utover ekstra barnetrygd). Har forsøkt gi ham litt tid, derfor mange som ikke vet at jeg er alene igjen. Ser imidlertid fortsatt bare fordeler med å være såpass etablert og "gammel" som jeg er ;-) når situasjonen først ble sånn.. Har på jobb fått en del "dritt " fra yngre nyetablerte kollegaer tidligere mens jeg var alene- det hadde de aldri giddi, de skal jobbe med forholdene og aldri bli skilt etc... skriver det på kontoen for manglende livserfaring... klarer å holde kjeft om det jeg vet om deres samboere når de ikke er med selv om det har holdt hardt en del ganger.. Har veninner som fikk barn tidlig, ser hvilken krampefesting de starter nå som ca 40 åringer, dater menn på alder med eldste datter etc... tror ikke den faren er så stor med oss som har levd litt før. Samtidig så er det noe med å face omgivelsene og deres forventinger etc.. det gikk ikke denne gangen heller.. den er tøff ! Samtdig, omvgivelsene VET at dette fikser jeg greit ( som alt annet ;-))De respekterer det jeg har fått til i forhold til jobb, bolig, oppfølging av eldste barn, engasjement i lokalmiljø/eldstes fritidsaktiviteter etc. Blir ikke satt i den typiske "stakkars alenemor båsen" . Uansett alder og erfaring må man jo bare gjøre det beste ut av det. Tror både ynger og eldre kan klare seg greit alene i dagens samfunn og at man heller skal være litt forsiktig med å dømme, men heller støtte opp om hverandre. De i såkalte "stabile" fohold har heller ingen garanti... Vel , dette var en start... er anonym her, men sendte deg en pm ..
aniastro Skrevet 17. februar 2008 #3 Skrevet 17. februar 2008 Hei, Jeg blir 36 år til sommeren når barnet kommer. Følr meg ikke gammel og har ikke tenkt på det i det hele tatt. Synes det er en fin alder jeg:-)
Kosel Skrevet 17. februar 2008 #4 Skrevet 17. februar 2008 Hei - popper inn her fra DiB jeg c",) - i fht til "standaren" er det vel heller vi under 30 her til lands som får barn tidlig.... Gjennomsnittsalderen er jo 31,5år i Oslo og 29 i resten av landet. Ellers regnes jeg nok ikke til å tilhøre den tråden her...blir 23 i sommer:) Møter forøvrig lignende reaksjoner når man er i 20-årene. Flere ganger fått høre at jeg er jo såååå ung, også ha et barn da... Ble mamma i sommer som 22åring. Ung, ja det anser jeg meg for å være. Men ikke så ung at man skulle være sjokkert over at jeg skulle ha barn. (syntes jeg...hehe) Nei folk får tro,si og mene hva de vil, så får vi uansett hvilken situasjon vi er i hvertfall prøve å blåse i det og ikke føle vi er ansvarlige for å måtte "forklare" oss og valgene våre ovenfor gudoghvermann... Lykke til videre med graviditetene alle sammen! c",)
aniastro Skrevet 17. februar 2008 #5 Skrevet 17. februar 2008 Hei, Absolutt ingenting overraskende! synes jenter får barn i alle aldre nå og at det er helt akseptert. Det er flere reakasjoner og spørsmål fordi jeg skal bllir alenemamma. Men som du skriver Kosel er det viktg i en sånn situasjon og blåse litt i hva alle måtte mene. Det tar bort litt av fokusen på det fine med å at man skal bli mamma. Det er jo fantastisk og synes vi er sterke jenter jeg:-)
qwana Skrevet 17. februar 2008 #6 Skrevet 17. februar 2008 Hei jeg har et barn fra før og, så har jo prøvd det med å være alenemor en stund. Var så dum å tro på bot og bedring hos eksen en liten stund i sommer og nå sitter jeg her snart med to. Barnet er velkommen det, men må vel innrømme at ønsket var at det var en mann med i bildet. Samtidig vet jeg at jeg fint klarer å oppdra barn alene, han eldste er en grei og glad gutt og gir meg masse glede. Jeg er sikker på at vi klarer oss godt alle sammen:) Gammel er man vel ikke, nå er jeg 33 og syns det er en fin tid å få barn på.
Alenemoder1snart2er tobarnsmor Skrevet 19. februar 2008 #7 Skrevet 19. februar 2008 jeg er 36(blir 37 rett før termin i oktober) er alenemor fra før til en skjønning på snart 5 år. Nye bebin har annen far. -Vi var kjærester i noen uker før jeg dumpet ham da jeg ikke har sterke nok følelser til å gå inn i et langvarig forhold, men så er jeg jo da blitt gravid... Litt irritert på meg selv over dette, men ønsker meg veldig et søsken til sønnen min så velger å beholde barnet selv om jeg ser for meg at det blir mye styr med koordinering av 2 ulike fedre/familier etc. Frustrert!!! -men gleder meg veldig til å bli mamma igjen bor i Bergen.
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #8 Skrevet 20. februar 2008 Jeg bor også i bergen. Vår historie er ganske lik og jeg skal ha nr.2 i april nå. Gleder oss til det. Jeg har sendt deg en mld i postkassen din så kan du ta kontakt om du vil.
zethaline Skrevet 21. februar 2008 #9 Skrevet 21. februar 2008 Er fra Bergen jeg også;-)37 år og venter nr.4 i april.De tre andre er store, 19,16 og 10 år
Oh'rly Skrevet 25. februar 2008 #10 Skrevet 25. februar 2008 Jeg er 39 og venter min første i slutten av mars. Er i tillegg en av disse damene som har tatt saken i egne hender og blitt gravid ved hjelp av donor i danmark. Har hele veien hatt et strålende svangerskap og kost meg veldig med det som skal skje. Tror jeg slipper mye krøll ved å ikke ha noen bf å erge meg over - selv om det selvfølgelig ville vært koselig å hatt en kjæreste å dele alt med! Reaksjonene fra familie og venner har vært veldig positive, og jeg føler de gleder seg sammen med meg. Har ikke fått noen negative bemerkninger på verken alder, det at jeg er singel eller at jeg har gjort det "med vilje". Hm, bortsett fra en "venn" som bare lurte på om jeg hadde blitt lesbe på mine eldre dager og deretter ikke har gitt lyd fra seg. Men han må jo få lov til å mene hva han vil =p
"charlie" Skrevet 25. februar 2008 #11 Skrevet 25. februar 2008 fikk første alene da jeg var 36, og andre alene da jeg var 39... (med samme donor.) så regn det ut selv!
Gjest anouschka with Love Skrevet 1. mars 2008 #12 Skrevet 1. mars 2008 Ble mamma som 19 åring og nå som 29 åring :-). Det siste er å foretrekke :-). To ulike pappaer. Har det helt topp jeg da! Aldri vært samboer med en mann fant jeg ut her en dag. Hatt kjærester men ikke bodd sammen... Så det blir øvelsen på sikt . Ellers storkoser vi oss alene .
Alenemoder1snart2er tobarnsmor Skrevet 4. mars 2008 #13 Skrevet 4. mars 2008 anouschka med N&N hvordan synes du det er/har vært å forholde deg til to ulike pappaer/familier? jeg kommer snart i den situasjonen (venter nr. 2 med en annen far enn nr.1) og er litt bekymret for hvordan det skal bli... alltid kjekt å høre litt fra noen i samme situasjon.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå