Keisersnitt med første, hva med neste? Livredd!

[Anonym bruker]

Hei! Må bare få luftet tankene mine angående redsel for fødsel. Jeg vet ikke hvorfor jeg er redd, jeg bare er det! Så lenge jeg kan huske så har jeg følt at fødsel ikke er noe for meg. Helt irrasjonelt egentlig, siden jeg alltid har vært i god og bedre fysisk form sammenlignet med flere av mine venninner. De har født med glans! Men når det gjelder min selvfølelse rundt å føde, så tvinner jeg med inn i et tankenett med de mest fatale ting som sikert komer til å skje meg hvis jeg skulle tørre å føde!

Skulle bare ønske at jeg ikke tenkte så mye! Syns de jentene som ikke har reflektert rundt dette med smerter og følelsen av å miste kontrollen under fødsel er heldige, men allikevel merkelig at de klarer å fortrenge det! Etter de har født har de de mest skremmende historiene å fortelle. Jeg sitter med følelsen føre var enn etter snar, at jeg velger keisersnitt for da vet jeg hva det går ut på!

Men denne gang har jeg ikke bestemt meg 100% enda, er bare livredd og trenger noen råd. Noen som har det?

[Reese]

HEISANN:)

 

Stakkars deg. Det er ikke noe godt å ha slike tanker. Har du allerede født en gang med KS? Og nå venter nr 2?

 

Slik sitter jeg i det vert fall: Jeg fødte i august med P KS pga sterk fødselsangt slik som du beskriver her.

Jeg fikk først min panikk i slutten av april i fjor da jeg som sagt var 5mnd på vei. Ble plutselig livredd, og kunne ikke forestille meg en fødsel engang. Det var liksom ikke tingen for meg.

 

Men nå når jeg tenker tilbake på det er det akkuart som om jeg angrer hele greia hvis du skjønner?!? Jeg tenkte først at min angst for å føde skyltes tidligere overgrep i min ungdom, men at jeg i dag tror at jeg bare brukte det som argument fordi jeg faktisk var livredd for å føde.

Skulle på en måte ønske at noen tok tak i meg den gangen å sa til meg at det ikke er noe i veien for at jeg kunne føde normalt og rett og slett bare hadde presset meg litt....MEN: Det var jo noen som gjorde det!!! Jeg holdt på å besvime når noen snakket til meg om fødsel.(bokstavelig talt) Kansje det hadde hjulpet med mange samtaler og forskjellige løsninger i ht fødsel som passet meg?

Jeg er veldig usikker..

 

Så nå står jeg her i dag å prøver å bli gravid igjen. Jeg angrer valget mitt sist fordi jeg ikke har fått oppleve det mine medsøstre opplever, og dermed ønsker å hoppe i denne siste sjangsen til fødsel så får det briste eller bære. Da har jeg vertfall prøvd!

 

Jeg skjønner UTROLIG godt hvordan du har det, og vet med meg selv at blir jeg gravid nå så står også jeg med det valdet du gjør.

Det gjør meg livredd!!!

 

Problemet vårt er at vi ikke har noen til å ta et konkret valg for oss.Det er opp til oss å bestemme hva vi vil, og føle hva som er best for oss.

Det er både posetive og negative opplevelser med KS synes jeg, mye pga at jeg ikke fikk ha babyen min der med det første hun var ute av magen. Tror det betyr relativt veldig mye for oss kvinner akkurat det. Vertfall for meg.

 

Jeg ønsker å ta tiden til hjelp før jeg bestemmer meg hva jeg vil. Nå vet ikke jeg hvor mye tid du har på deg før du må ta valget, men send meg gjærne en PM hvis du vil prate litt:) Vi er vel i samme båt.

 

Dette var ikke så mange råd akkurat meg håper det hjalp deg litt likevel:)

Mange klemmer til deg og masse lykke til med valget!

 

 

 

[Kvitrebekk]

Kjenner meg igjen i det å ha fødselsangst og fikk innvilget ks pga av dette. Gikk mange runder med meg selv i forkant om det å ikke føde vaginalt og om jeg kom til å angre på det. Ikke minst tenkte jeg på om jeg kom til å føle at jeg gikk glipp av noe og ikke fikk vite hva det vil si å føde. Jeg kom til at det viktigste var faktisk at jeg skulle få en baby og bli mamma. Og ikke hvor babyen kom ut.

 

Nå ble det uansett ks pga av svangerskapsforgiftning og min helsesituasjon på fødetidspunkt. Uansett hva som var bestemt i forkant. Hørte babyens første skrik og fikk henne lagt opp til brystet mens de sydde. Jeg sitter ikke igjen med en følelse av å ha gått glipp av noe. Hører noen gjør det og du må selv føle på hva som er riktig for deg.

 

Hvis ks gjør at du er roligere og har det bedre med deg selv så synes jeg ikke du skal tenke at det er noe galt med det. Vær ærlig med deg selv hva du innerst inne mest ønsker å gjøre. Det var utslagsgivende for min del. Tenkte mye på hva andre mente om det, mens jeg egentlig visste godt hva jeg ville innerst inne. Babyen har sikkert ikke godt av at du bruker store deler av svangerskapet på å gå å være livredd heller.

 

Stol på magefølelsen og gjør det som er best for deg :-) Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Hei og tusen takk for alle delte tanker! Det hjelper faktisk meg veldig. Har sendt deg en PM

[millelille]

Godt å lese det du skriver! Det er så sant, dette med å stole på sin egen magefølelse på hva som er rett for meg!

Var til samtale i dag ang fødsel, men or å si det sånn: ingenting ble sagt som jeg ikke har hørt eller lest før. Får bruke litt tid på valget og kjenne ekstra godt etter!

 

Uansett som du sier, det som er viktig er at jeg skal ha baby og bli mamma igjen, mindre viktig er det hvordan den kommer ut!! Likte den!!

 

Tusen takk

[Reese]

Hei igjen:) Jeg skjønner utrolig godt hvordan det er å bli bagatillisert for sine egne følelser, tanker og redsler. Jeg ser at du er eldre enn meg og at det da slår meg at jeg synes det er rart at du ikke blir tatt mer seriøst enn det, jeg kan liksom forstå folk rundt meg på en måte i og med at jeg er så ung. Men synes heller ikke at det er noen grunn til å sette meg i noen "ung og uvitende" kategori, hvis du skjønner hva jeg mener!?!

Jeg hadde en rar drøm en dag der jeg drømte at jeg lå på sykehuset og nettopp hadde født med ks igjen. Jeg gråt og gråt og kom liksom aldri over det på en måte. Drømte at jeg hadde et par rundt meg som akkurat hadde født normalt, og at jeg misunte dem og angret min avgjørelse om min siste fødsel.

Det var en rar følelse jeg våknet med kan en si..

Jeg gleder meg noe vanvittig til å bli gravid igjen, men jeg vet at jeg kommer til å sitte akkurat som du gjør nå. Livredd og usikker!!!!

Jeg er vel også ekstra redd fordi at hvis jeg blir gravid nå så vil en evt fødsel komme for nær mitt siste ks og at det kansje vil enne med ks allikevel, kansje etter mye spykisk arbeid og mye strev og jobbing med meg selv...

Tankene er mange og de er ikke enkle, og ingen kan forstå bedre enn de som føler det som oss.

En annen tanke med ks er at jeg egentlig ikke ønsker det heller fordi at da jeg fødte datteren min i aug så lå jeg strak ut en hel uke omtrent og kunne ikke stelle henne før uka etter. Det verste var etterriene 12timer etter fødselen. Det er det verste jeg har opplevd ever, og tenker selv at en fødsel kan umulig være like grusom og vond, da skal jeg klare det normalt likesågodt!!!

Jeg går uansett for en normal fødsel, så langt jeg klarer og blir tanken for vanskelig blir det ks.

Det skal jeg føle for når jeg kommer så langt!

Vi for støtte hverandre, og støtte så godt vi kan:)

Lykke til uansett, og det var kjempe koselig at du ville skrive til meg.

Det må du bare fortsette å gjøre når du får lust å lufte tankene dine.

Jeg er vertfall innom en gang til dagen:)

klem til deg:)

 

PS: jeg måtte kopiere det over her for jeg fikk ikke sendt det til deg.

[Anonym bruker]

Hei!

Føler meg feig fordi jeg vil velge planlagt keisersnitt, men hadde forrige gang akutt keisersnitt og det eneste jeg følte da var lettelse over at babyen levde. Jeg vil ikke oppleve dette en gang til. Jeg føler ikke at jeg kan stole på at helsepersonellet hører på meg hvis jeg skal føde normalt. Jeg fikk ingen forklaringer på hvorfor ting gikk som de gikk forrige gang og journalen min er mangelfull. Jeg føler at jeg har mer kontroll og at jeg kan glede meg til å få en ny sønn når jeg vet hvor og når dette skal skje. Det er vanskeligere for meg å tenke på at jeg skal gjennom dette marerittet på nytt, enn at jeg går glipp av en "normal" fødsel.