Mistrives med å amme..

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg misliker skikkelig å amme. Det gjør vondt og er sårt, og det er jo ikke noe gøy. Men det skal jo gå over, og det gjør det sikkert. Det er ikke egentlig problemet. Eller, akkurat nå er det jo ikke noe gøy, men jeg regner med at det går seg til. Likevel gruer jeg meg til å gi han mat. Jeg liker ikke at jeg hele tiden må fram med puppen, syns det er veldig ubehagelig, og selv om alle sier at "det er jo helt naturlig", føles det ikke sånn for meg. Jeg har også veldig vanskelig med det at jeg må la han være nær meg når han vil. Jeg har vokst opp med en far som har tråkket over mine grenser hele tiden, og nå opplever jeg at jeg "må" la babyen min komme nær meg, selv når jeg helst ønsker å være alene, og i fred med kroppen min. Jeg merker at jeg får tilbake noe av de vonde følelsene, selv om det så klart ikke er samme person. Det er jo babyen min, og blir ikke det samme, men likevel føler jeg at jeg MÅ amme han, og derfor føles det ubehagelig likevel.. Jeg er vel en av de mødrene som absolutt ikke har opplevd at morsfølelsen kom med en gang, og jeg venter vel fortsatt på at den skal komme, og derfor blir det egentlig bare rart. I tillegg syns jeg det er veldig fælt at jeg ikke "får gjort noe", for han må ha mat hele tiden. Samboeren min må ordne alt, og det er ikke det at jeg må be han gjøre ting. Han ordner opp uten at det er noe styr, men jeg liker ikke at jeg ikke kan bidra, og bare må sitte der og føle meg som en melkemaskin.. Jeg vet ikke hva som egentlig er grunnen, jeg merker bare at jeg virkelig ikke liker å amme. Vet ikke hva jeg skal gjøre, føler at jeg må gjøre det, siden jeg har melk som tydeligvis er veldig næringsrik, siden han legger så godt på seg og sånt.. Føler meg egoistisk hvis jeg slutter å amme "bare" fordi jeg mistrives med det..

[Gjest]

Hvis ammingen bringer tilbake vonde følelser kan du kanskje prøve å pumpe i steden og gi på flaske? Man får kjøpt dobbeltpumpe slik at man får pumpet begge bryst samtidig.

 

Og jeg synes ikke du er egoistisk hvis du velger å slutte når du har opplevd det du antyder i barndommen.

 

Kanskje en ide å snakke med helsesøster om dette? Kan være godt å få luftet alle følelsene sine og de har jo taushetsplikt.

[Anonym bruker]

Jeg følte det på samme måte i svangerskapet, men har aldri opplevd noe som skulle tilsi at jeg skulle få problemer med å amme. Men det endte med at jeg ringte til sykehuset og når hun spurte hvordan det gikk med ammingen så fortalte jeg hvordan jeg følte det. Jeg fikk da beskjed om at hvis jeg følte det sånn så burde jeg ikke amme. Så når babyen min var ca 3 uker gikk jeg over til mme, og kunne heller kose med meg å gi flaske, i stedet for å grue meg til å amme.