Snart 4 mnd og enda ikke fortalt sjefen det..gruer meg:-(

[Anonym bruker]

Til søndag er jeg 15+0 på vei og jeg har enda ikke mannet meg opp for å fortelle sjefen at jeg er gravid. Er vel bare jeg som ser jeg er gravid, men snart er det vel like før magen virkelig begynner å vokse skikkelig. Har merket at bukser sitter litt tight, men nå er jo vi så heldige at moten er store vide kjoler osv. går ikke i annet om dagen jeg.

Problemet er at (egentlig er det ikke ett problem, men jeg er en pyse) jeg for 2 år siden ble ansatt i firma. Så jeg er fast ansatt og har jobbet her i 2 år. Men når jeg ble ansatt ble jeg spurt om dette med graviditet....vet de ikke har lov til å spørre om dette, men da dette er ett mannsdominerende firma tar de vel kanskje ikke ting helt etter boka. Jeg sa som sant var at det hadde jeg ingen planer om før jeg sikkert nærmet meg 30....det var da 5 år til. Nå har det gått 2 år og jeg er gravid i straks 15 uke. Dvs at jeg er 28 år når jeg får barn og har jobbet i selskapet i 2,5 år når jeg går ut i perm. Vet jeg er pinglete, men jeg klarer bare ikke å manne meg opp til det. Men snart er det vel ikke til å unngå å ikke se det så jeg må vel bare manne meg opp til dette. Trenger bare litt støtte fra alle dere her inne:-):-) Fredag er vel en fin dag å si det på....kanskje humøret er litt bedre enn på en mandag:-)

Vel, bare noen ord fra meg....

[lillespire08+10]

Grudde meg masse til å fortelle det til sjefen jeg også. Unngikk å fortelle det i 13 uker (fornøyd!), og reaksjonen fra sjefen var helt uventet! Hun ble kjempeglad på mine vegne, og skulle tilrettelegge osv. Var noen kilo som lettet fra mine skuldre da ja ;-) Hopp i det, fortell det i morgen! Din lykke skal ingen ta fra deg, og sjefen kan reagere som han vil! Alle unner vel å la noen oppleve å få barn. Han har kanskje barn selv, da vet han vel hvordan det føles ;-) Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtten:-) Jeg får manne meg opp til å si det i morgen. Før eller siden må jeg jo uansett hoppe i det. Han har barn fra før ja, men han er ikke alltid like forståelsesfull. Håper han er det i denne sammenhengen. Tvi tvi!

[Elisin m gutt ute og pike inni]

Hei!

Husk at du ikke ber om lov til á bli gravid, du er det jo allerede go det kan ingen ta i fra deg! Vaer stolt og ikke bekymre deg! Jeg begynte i et nytt prosjekt da jeg ikke enda visste at jeg var gravid fikk inntrykk av at de ville ha meg der over lengre tid for á etablere ny stabilitet med kunden etter litt for mange utskiftninger over kort tid. Sá jeg gruet meg litt ettersom jeg tilslutt bare blir her i 7-8 mnd men sjefen tok det kjempefint, han er selv far til 2 smá og var bare positiv! Har jo jobbet i samme firma i 6 ár til sommeren og det kom nok ikke som noen overraskelse heller;-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei nu skal æ gi dæ trøst fra Nor!

 

Æ e 14uka på vei og har heller ikke sakt fra t jobben, men denj jobben æ har, bynt æ i på mandagen denne uka! søkt på denj 1januar da vist æ det ikke enda så litt unskylt e æ nu , men da intervjue kom dro æ for æ villa gjerne ha denne jobben å æ e nu gravid å det e nu en tilstand ikke en sykdom! æ fikk jobben dagen etter på og æ takka ja had dårlig samvittighet å prata med jordmora mi om dette ho sa det va tull og æ trengt ikke å si nå om det enda for det e en privatsak når manj planlegg å øk familien!

De har ikke lov åspør om graviditet eller familie planer på et intervju å sparka de dæ mens du e gravid og har kontrakt får de smekk på fengran! det e fy fy med diskriminering i 2008!!!!!

Dessuten e vi kvinfolk mest trofast t arbeidsplassn vår og kommer t bake etter permisjon.

[Limlamli]

Hei!

 

Jeg har jobbet i bare mannsdominerte firma å mannfolka vet nesten ikke hva godt de skal gjøre

 

Jeg hadde kun jobba en måned i jobben før jeg ble gravid første gang. Grudde meg også masse, var sikker på å bli sagt opp, var jo ikke fast ansatt enda. Måtte si det med en gang for jeg blødde endel og det var et tungt yrke. Jeg var også første kvinne som noen gang har jobba der, så han hadde jo ingen erfaring med slik, i jobbsammenheng. Men han bare gratulerte meg å mente at dette skulle vi klare. Gikk kjempebra også

 

Jeg måtte slutte der etter permisjon pga vanskelig arbeidstid i forhold til lite barn, å fikk tilbud fra et anna firma. Også veldig mannsdominert. De la opp alt så jeg skulle kunne jobbe der, tenker i forhold til lillejenta mi. Men så fikk ikke de mere jobb her og jeg måtte eventuelt reise på anlegg langt unna, så jeg slutta der også.

 

Nå har jeg jobba i et annet firma i 5,5mnd og har klart å bli gravid igjen. Dette er også et veldig mannsdominert firma, er også her eneste jente. Måtte fortelle det etter 2mnd for jeg måtte ha sykmelding, klarte ikke spise noe. Å sjefen ble bare glad. Synes det er flott at unge par får barn og dette måtte de jo regne med når de ansatte en ung jente. (er snart 27år)

 

Så enten har jeg vært veldig heldig med mine sjefer og kolleger, eller så er mannfolk mye mer omtenksomme enn vi tror

 

LYKKE TIL!!!

[Thea <3 Lotte]

Off, det kan ikke være noe særlig å grue seg til å fortelle denne god nyheten! Selv rakk jeg ikke å fortelle det før min sjef(også mann) spurte rett ut(var i uke 5). Jeg var mye trøtt, og dro rett hjem fra jobb hver dag. Og når man jobber i butikk er det ikke det man pleier å gjøre i julestria...

Han ble så glad på mine vegne, og har bare støttet meg siden.

 

lykke til!

[Berta_78]

Hei du!

Jeg har vært ansatt i et konsulentselskap med bare menn + meg i 15 måneder. Det er et veldig ambisiøst miljø, og jeg og de andre "unge" (som alle er gutter/menn) jobber 12-14 timer i døgnet. Jeg er ekstremt karrierefokusert, og vet at sjefen min har høye ambisjoner for meg. Han har ofte tullet med "skulle du bli gravid - GUD FORBY- "osv. Vi er et lite miljø, og det legges store ressurser i å utvikle den enkelte. Det er IKKE bare å sette inn en vikar, og aldri har noen vært i lengre enn 4 uker pappaperm.

Derfor gruet jeg meg noe aldeles skrekkelig til å fortelle min sjef at jeg er gravid. Da jeg var 13+2 mannet jeg meg opp. Jeg gikk i sirkler til jeg holdt på å besvime på kontoret mitt i ti minutter, og så braste jeg inn til ham. Jeg må ha sett helt vettskremt ut, fordi han ble helt grå i ansiktet da jeg kom inn. Så sa jeg: Nå har jeg gruet meg så jeg nær dør i to uker, og jeg MÅ bare si det. Sitt, er du grei. Så pustet jeg, og sa: XXX, jeg er gravid. Da begynte han å le, og så sa han: Å hjelp, jeg trodde det var noe ille, som at du var blitt veldig syk eller skulle slutte! Så, hyggelig da!

Og så fikk jeg anledning til å si at jeg følte at jeg sviktet, at jeg lagde problemer for selskapet etc mens HAN sa at det må være rom for å få barn også i små private seskaper, at jeg er en ressurs i kraft av at jeg er kvinne, og med det følger nødvendigvis det at jeg kan komme til å få barn, at de selvfølgelig var klar over risikoen da de ansatte en 27 år gammel kvinne, at vi finner gode løsninger osv osv. Det er en uke siden jeg sa det i morge, og jeg har virkelig blitt 10000 kilo lettere :-)

Jeg er sikker på at det vil gå bra. De fleste fornuftige sjefer vet at vi er tjent med at det settes barn til verden av fornuftige menneske, og etter 2,5 år vet sjefen din hva slags materiale du er laget av. Du høres pliktoppfyllende og ordentlig ut, og arbeidstagere uten mye sykdomshistorie med jobber de liker, er statistisk ikke noe dårlige på jobb etter de har fått barn. Det vet han sikkert også.

Lykke til!

P.s, jeg sa det også på fredag... :-)

P.p.s du er teknisk ikke SÅ langt unna 30...

[Snart_mamma_85]

Jeg forstår så utrolig godt hva du går gjennom. Jeg grudde og grudde meg til å fortelle det til sjefen selv. Drøyde det til 13 uke. Det jeg var mest redd for var at han skulle se på det som et problem. Følte meg neste skyldig over å ha blitt gravid.

Responsen hans var overraskende positiv. Jeg fikk spurt om alt jeg ville og fikk tilbakemelding på at dette skulle gå så bra, og jeg skulle ikke uro meg for noen ting.

 

Jeg er sikker på at sjefen din tar det bra. Om han/hun ikke syntes noe om det personelig, så har sjefen uansett ikke lov til å gi uttrykk for dette.

Uansett så tror jeg at du kun vil få gode tilbakemeldinger. Jeg ble ihvertfall veldig positivt overrasket over hvor god responsen har vært fra alle mine kollegaer. Mandag er forresten en god dag å si det på Lykke til.

[Gjest]

hei, jeg fortalte det i dag!!!!! er 14 uker på vei. skulle gjerne ha ventet litt lenger, men det blir bare værre å gå å vente. Sjefen ble glad på mine vegne.

[Snuppa27]

Da har jeg sluppet BOMBA!!! Sola skinner ute, det er fredag og jeg er overlykkelig for at jeg fortalte jobben det. Han tok det utrolig pent og ble veldig glad på mine vegne. Ååååå..så glad jeg er nå!! For en fantastisk fin måte å avslutte uka på. Nå tror jeg jammen jeg mistet 100 kg fra skuldrene mine også..hehe.*smiler*

Jeg må bare si TUSEN takk for støtten alle sammen!!! Satt så stor pris på oppmuntringen deres og hadde vel ikke klart å manne meg opp til dette uten dere:-) Igjen TUSEN TUSEN TAKK!

Vil ikke være anonym lengre..så skjuler ikke nicket mitt...hehe.

 

Ha en fantastisk dag alle sammen!!!!!!!!

Klem fra meg

[Berta_78]

Gratulerer!!! Kjempehyggelig å høre :-) Man føler seg nesten litt dum fordi man har gruet seg så fælt etterpå...

Ha en super helg, det har du fortjent :-)

[Snuppa27]

Hei Berta!

 

Tusen takk for gode ord og ikke minst gode råd:-) Det hjalp fryktlig.

Er som du sier..man føler seg dum for å ha brukt så mye energi og krefter på å grue seg til noe slikt..og så går ting helt annerledes.

Akkurat nå svever jeg på en rosa sky...hehe, alt føles så himmelsk og jeg kan bare se fremover på det fantastiske som skal skje i august.

Når har du termin?

 

Riktig god helg til deg også!

Klem fra lykkelig

[jurgita&runa&trym]

Heia!

Jeg ble gravid mens jeg hadde prøvetid på jobb!!! Grua meg skikkelig til å fortelle det til sjefen,men leste an artikkel fra advokat,som sa at det er bedre å si tidligere å si ifra,så arbeidsgiver hadde nok tid til å finne vikariat og sånt. Så sa jeg det i uke 10 tror jeg,og det gikk strålende!!!!

Så lykke til alle sammen

[Berta_78]

Hei igjen Snuppa!

Håper du har hatt en fin helg på den rosa skyen. Facsinerende hvor mye mer man begynner å glede seg (eller i hvert fall fokusere på gleden) med en gang det bare er gjort! Jeg gjorde min første store sosiale opptreden som gravid på fredag (har unngått festligheter for å ikke vekke oppsikt med manglende vindrikking...) Det var rart + veldig gøy :-) Har termin 16. august, skal føde på Ullevål. Du?

[Snuppa27]

Hei Berta!

Jeg har hatt en strålende helg sammen med min kjære. Det føles som om jeg er i en annen verden etter å ha sagt det til jobben. Jeg er mer glad enn ellers (har alltid vært glad for dette, men det føles litt annerledes på en måte) og jeg slapper mye mer av enn jeg gjorde tidligere. Har stresset litt med hva jeg skal ha på meg osv på jobben for å skjule magen, men nå kan jeg ta på meg akkurat det jeg vil uten å tenke på at noen kan se noe. Jeg har handlet ett mammaplagg, men moten er jo slik at vi kan ha en del store og vide tunika`r, kjoler osv. det er egentlig litt deilig. Liker bedre å gå i tights enn trange jeans:-)

Men jeg må vel ut å handle litt klær i mammabutikken snart...begynner å bli begrenset hva jeg kan gå i liksom. Noen tips om hvor det er bra å handle mammaklær?

10 mars skal jeg på ul på Ahus..da får vi endelig vite kjønnet og jeg kan begynne å handle inn litt. Venter til da:-)

Jeg føder på Ahus, og har termin rundt 11 august.

Hvordan har svangerskapet ditt vært?

Klem fra meg