carmelasoprano har født:) Skrevet 13. februar 2008 #1 Skrevet 13. februar 2008 Jeg hadde nok prøvd alle andre alternativer før jeg begynte med medisiner. de er også usikre på langtidsbivirkninger ved bruk av ritalin. Dette er fra felleskatalogen: Ritalin Novartis Sentralstimulerende middel. Pakningsvedlegg VarenummerATC-nr.: N06B A04 T KAPSLER MED MODIFISERT FRISETTING, harde 20 mg, 30 mg og 40 mg: Hver kapsel inneh.: Methylphenidat. hydrochlorid. 20 mg, resp. 30 mg et 40 mg, const. q.s. Fargestoffer: 20 mg: Titandioksid (E 171). 30 mg: Gult jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). 40 mg: Gult, rødt og sort jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). T TABLETTER 10 mg: Hver tablett inneh.: Methylphenidat. hydrochlorid. 10 mg, const. q.s. Med delestrek. Indikasjoner: Hyperkinetisk forstyrrelse/«Attention deficit hyperactivity disorder» (ADHD) hos barn og ungdom (6-17 år). Residual ADHD hos voksne. Tabletter er også indisert ved narkolepsi. Dosering: Tilpasses individuelt. Dagsdosen må ikke overskride 60 mg. Tabletter: Behandlingen bør starte med lave doser og økes ved ukentlige intervaller. Voksne: Vanlig dose er 20-30 mg daglig fordelt på 2-3 enkeltdoser. Doser opptil 40-60 mg kan være nødvendig. En del pasienter har tilstrekkelig effekt av 10-15 mg daglig. Ved søvnproblemer som følge av medisineringen, bør siste dose tas før kl. 18.00. Barn: >6 år: Behandlingen innledes med 5 mg (½ tablett) 1-2 ganger daglig (f.eks. til frokost og til lunsj). Dagsdosen økes deretter med 5-10 mg hver uke inntil optimal dosering er nådd. Den totale dagsdosen bør fordeles på flere doser. Doseringstidspunktene bør tilpasses periodene med størst problemer for pasienten. Pasienter med høyt distraksjonsnivå om kvelden, kan ha nytte av en kveldsdose i tillegg. Kapsler med modifisert frisetting: Voksne og barn >6 år: Gis 1 gang daglig om morgenen. Behandlingen bør starte med lave doser, og kan økes med 10 mg ukentlig. Anbefalt startdose er 20 mg. Kan tas uavhengig av måltider. Kapslene kan svelges hele, eller åpnes og innholdet kan drysses over litt mat. Kapslene og/eller kapselinnholdet skal ikke knuses, tygges eller deles på annen måte. Dersom effekten avtar for tidlig på kvelden, med påfølgende adferdsforstyrrelser og/eller søvnløshet, kan administrering av en lav kveldsdose korttidsvirkende tabletter 10 mg være til nytte. Kapsler 20 mg gitt 1 gang daglig og tabletter 10 mg gitt 2 ganger daglig, gir samme biotilgjengelighet. Anbefalt dosering av kapsler til pasienter tidligere behandlet med tabletter 2 ganger daglig er som følger:Tidligere dose tabletter Anbefalt dose kapsler 10 mg 2 ganger daglig 20 mg 1 gang daglig 15 mg 2 ganger daglig 30 mg 1 gang daglig 20 mg 2 ganger daglig 40 mg 1 gang daglig Ved andre regimer bør en foreta en klinisk vurdering ved valg av startdose. Ved en ev. paradoksal økning av symptomene bør dosen reduseres eller behandlingen seponeres. Behandlingen bør seponeres om symptomene ikke er bedret etter justering av dosen over en periode på én måned. Behandlingsfrie perioder anbefales for vurdering av pasientens tilstand. Det er sjelden nødvendig med livslang behandling, oftest seponeres medikamentet etter puberteten. ADHD kan imidlertid fortsette inn i voksen alder, og behandling med metylfenidat kan være gunstig hos disse pasientene etter puberteten. Kontraindikasjoner: Angst- og spenningstilstander, tics hos pasient eller søsken, agitasjon, Gilles de la Tourettes syndrom hos pasienten eller i familien, glaukom, hypertyreose, hjertearytmier, alvorlig angina pectoris, kjent overfølsomhet for metylfenidat eller noen av hjelpestoffene i preparatet. Graviditet og amming. Δ Forsiktighetsregler: Plutselig død er rapportert i forbindelse med samtidig bruk av vanlige doser av sentralstimulerende midler til barn med unormalitet i hjertestruktur. Årsakssammenheng er ikke klarlagt, da strukturell unormalitet i hjertet i seg selv kan medføre økt risiko for plutselig død. Stimulerende midler bør generelt ikke brukes ved kjent unormalitet i hjertestruktur. Metylfenidat bør generelt ikke brukes ved alvorlig hypertensjon. Metylfenidat øker puls og systolisk og diastolisk blodtrykk. Forsiktighet må derfor utvises ved behandling av pasienter hvor underliggende medisinske tilstander kan forverres av økt blodtrykk eller puls, f.eks. ved tidligere hypertensjon, hjertesvikt, nylig hjerteinfarkt. Misbruk av sentralstimulerende midler kan assosieres med plutselig død og andre alvorlige kardiovaskulære hendelser. Bør ikke brukes til barn under 6 år pga. manglende klinisk erfaring. Skal ikke brukes til å behandle psykotiske barn. Kronisk misbruk kan føre til toleranseutvikling og psykisk avhengighet med varierende grad av unormal oppførsel. Omfang og alvorlighetsgrad av symptomer på ADHD, i tillegg til barnets alder, må vurderes nøye før behandling med metylfenidat igangsettes. Ved angina pectoris, hjerterytmeforstyrrelse, hypertensjon, glaukom og tidligere psykosetendens kan metylfenidat gi residiv eller forverring. Bør ikke brukes ved narkotikamisbruk og betydelig kriminalitet. Behandlingen av voksne forutsetter hyppige og regelmessige legekontroller og bør rutinemessig inkludere blodtrykksmåling, pulstelling og årlig EKG og blodprøvescreening. Forsiktighet ved bruk hos pasienter med epilepsi. Dersom anfallshyppigheten øker bør preparatet seponeres. Forsiktighet ved seponering da depresjon så vel som kronisk overaktivitet kan maskeres ved behandling. Noen pasienter trenger oppfølging over lang tid. Brukes med forsiktighet hos emosjonelt ustabile pasienter, som f.eks. pillemisbrukere eller alkoholikere. Pasienter med sjeldne, arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon, bør ikke ta tablettene. Regelmessig kontroll av blodbildet (inkl. differensialtelling og telling av blodplater) hos pasienter på langtidsbehandling. Legemidlet kan påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Interaksjoner: MAO-hemmere. Metylfenidat kan hemme metaboliseringen av kumarinantikoagulantia, antikonvulsiva (f.eks. fenobarbital, fenytoin, primidon) og trisykliske antidepressiva. Antihypertensiv effekt av guanetidin kan reduseres. Alkohol kan potensere CNS-effekten av metylfenidat. Avholdenhet tilrådes. (I: N06B A04 metylfenidat) Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Nedsatt appetitt (vanligvis forbigående), mavesmerter, kvalme og brekninger. Disse forekommer vanligvis initialt og kan reduseres ved samtidig matinntak. Munntørrhet. Hud: Utslett, kløe, urticaria, håravfall. Sentralnervesystemet: Nervøsitet og søvnløshet er de vanligste bivirkninger initialt, men disse kontrolleres normalt ved dosereduksjon og/eller ved utelatelse av kveldsdosen. Hodepine, døsighet, svimmelhet, dyskinesier. Sirkulatoriske: Takykardi, palpitasjoner, arytmier, puls- og blodtrykksforandringer (vanligvis økning). Øvrige: Feber, artralgi. Sjeldne (<1/1000): Blod: Leukopeni, trombocytopeni, anemi. Gastrointestinale: Leverfunksjonsforstyrrelser som kan variere fra en økning i transaminaser til leverkoma. Hud: Trombocytopenisk purpura, eksfoliativ dermatitt, erythema multiforme. Sentralnervesystemet: Akkommodasjonsforstyrrelser, tåkesyn, hyperaktivitet, kramper, muskelkramper, choreoathetotiske bevegelser, tics eller forverring av tics og Tourettes syndrom, toksisk psykose (av og til med visuelle og taktile hallusinasjoner), forbigående senket stemningsleie, cerebral artritt og/eller okklusjon. Isolerte tilfeller av neuroleptisk malignt syndrom (NMS) har vært observert. I de fleste tilfeller mottok pasientene også annen medikasjon. Rollen til metylfenidat i disse tilfellene er usikker. Sirkulatoriske: Angina pectoris. Øvrige: Hypersensitivitetsreaksjoner, moderat redusert vektøkning og en svak veksthemming hos barn under langtidsbehandling. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Skyldes hovedsakelig overstimulering av CNS og det sympatiske nervesystemet. Neurologiske effekter: Hodepine, hyperaktivitet, agitasjon, hallusinasjoner, forvirring, delirium, eufori, letargi, skjelvinger, hyperrefleksi, kramper (som kan etterfølges av koma). Kardiovaskulære effekter: Takykardi, palpitasjoner, hypertensjon, arytmier. Andre effekter: Mydriasis, hypertermi, svetting, «flushing», takypné, brekninger, tørre slimhinner. Behandling: Ved overdosering med kapsler med modifisert frisetting bør det tas hensyn til at den andre dosen metylfenidat frigis ca. 4 timer etter inntak. Symptomatisk behandling. Ha beredskap for behandling av hypertensjon, arytmier, hypertermi og kramper. Pasienten beskyttes mot selvskading, samt mot ytre stimuli som kan forverre symptomer på eksisterende overstimulering. Ventrikkeltømming og medisinsk kull bør vurderes. Effekt av peritoneal- eller hemodialyse er ikke avklart. Egenskaper: Klassifisering: Mildt sentralstimulerende middel med mer uttalt effekt på mentale enn motoriske aktiviteter. Virkningsmekanisme: Ikke fullstendig klarlagt. Antas å virke gjennom en stimulering av hjernebarken og muligens gjennom stimulering av det retikulære aktiverende system. Absorpsjon: Tabletter: Raskt og nesten fullstendig. Biotilgjengelighet: 30%. Maks. plasmakonsentrasjon nås etter ca. 1-2 timer. Kapsler med modifisert frisetting: Det hurtigvirkende granulatet oppløses raskt og gir en initial maks. plasmakonsentrasjon etter 1-2 timer. Det modifiserte granulatet løses opp avhengig av pH etter noen timer og gir en ny topp i plasmakonsentrasjon 5-7 timer etter administrering. Proteinbinding: 10-33%. Halveringstid: Ca. 2 timer. Metabolisme: Raskt. Hovedmetabolitt er ritalinsyre. Utskillelse: Hovedsakelig i urinen i metabolisert form. Utlevering: Kun utlevering etter spesiell tillatelse fra fylkesmannen. Pakninger og priser: Kapsler med modifisert frisetting: 20 mg: 30 stk. kr 413,50. 30 mg: 30 stk. kr 514,60. 40 mg: 30 stk. kr 730,90. Tabletter: Enpac: 30 stk. kr 90,20. 200 stk. kr 376,40. T: 7g). Refusjon: Refusjon for kapsler med modifisert frisetting omfatter kun behandling av hyperkinetisk forstyrrelse/Attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) som del av et behandlingsprogram når støttetiltak alene ikke er tilstrekkelig. For voksne som har påbegynt behandling etter fylte 18 år, er det i tillegg et krav at Ritalin tabletter skal være forsøkt først, og hvor uakseptable bivirkninger, ikke tilstrekkelig effekt, eller erfaring med pasientens manglende compliance tilsier at Ritalin tabletter ikke kan benyttes. Begrunnelse for bruk av Ritalin kapsler med modifisert frisetting i disse tilfellene skal dokumenteres i journalen. Sist endret: 30.01.2007
Cat.68 Skrevet 13. februar 2008 #2 Skrevet 13. februar 2008 Hva ville du egentlig si med dette.? Ingen medisiner er bra ved uriktig bruk, eller ved feilaktig dosering. de aller fleste medisiner har bivirkninger i større eller mindre grad, og de fleste er overgående. jeg sier ikke at mdisin er den beste løsningen alid, men jeg skjønner ikke hvordan man kan si at det ikke er bra heller for de som fakisk har en vanvittig trasig hverdag uten. Som sag det finnes lere typer medisin ved Ad/Hd. Ritalin og Conserta er begge sentralstimuerende , og de som oftest fungerer best ved Ad/Hd. Ca 70/80% har positiv virling av disse medisinene ved siden av tilretelggging og stimulans i hverdagen. Så har man Strattera som ikke er sentralstimulerende og som viset seg fungere bra for de som ikke kan a senrastumulerende medisiner av forskjellige årsaker. Jeg regenr med at dere ikke nektet å gi nitroglyserin til noen dere har kjær ved hjertproblemer heller. Det er ikke heller den sunnste medisin man kan tenke seg, men den fungerer og gjør livet bedre for den som trenger den.
dansejentes mamma Skrevet 13. februar 2008 #3 Skrevet 13. februar 2008 Ja, og en kan dø av Insulin. Heilt alvorlig talt, treng ein medisin så tar en det. Gutten min har allerede sagt at han ikke vil leve lennger og han er 10 år. Kan han få hjelp som gjør han roligere og mindre impulsiv er jeg ikke i tvil om hva jeg velger. Møkka innlegg
Sentralstøvsugeren Skrevet 13. februar 2008 #4 Skrevet 13. februar 2008 Det er så dumt å legge ut sånn skremselspropaganda - de fleste foreldre "dytter" jo ikke i ungen sin Ritalin for morro skyld......
Sjokoladekaka Skrevet 13. februar 2008 #5 Skrevet 13. februar 2008 Ja, kva vil du med dette??? Les på alle medisinane i felleskatalogen, du. Skremmande lesning. Men treng ein medisin, så treng ein det. les om f eks paracet... kan skade det også veit du:) Paracet KAN gje alvorlig leverskade ved feil bruk, og det tar sikkert du også, i normale doser. Ved langvarig bruk kan det forårsake kronisk hodepine. Ein med magesår kan få fatale blødninger av vanlig smertestillande. Det blir for teit å sette inn sånne innlegg..
-Lin Skrevet 13. februar 2008 #6 Skrevet 13. februar 2008 Ingen får heller begynne på Ritalin lenger, før alle mulige undersøkelser er gjort for å finne ut om det er trygt, som blodtrykk, masse blodprøver, EEG, EKG og ECKO-kardiografi, osv... Hvorfor gadd du ta bryet med å legge dette inn her? Var det noen som ba om det?? Skjønner ikke hvor du ville. Skal man få hjelp i dette landet må man gjør det via skolemedisin og trygdevesen skal man få det man har rett på. Det finnes utallige alternative medisiner, men det er nok enda noe man må ha som siste utvei. Ingen gir barna sine denne medisinen for moroskyld. Megoglillepiratenmin:), du ville nok bare godt, men du har tråkket i salaten og truffet noen av de ømmeste (deriblandt meg) Jeg er ikke forbanna på deg, men skulle gjerne ønsket jeg ikke hadde lest innlegget ditt
Pappa med narkolepsi Skrevet 29. april 2013 #7 Skrevet 29. april 2013 Jeg er en mann på 38 år med narkolepsi, og har forsøkt kort og langtidsvirkende ritalin, vet hva jeg snakker om. Aldri stol blindt på legen. Jeg opplevde å få 20 mg x 4 pr.dag, sendt ut med en stor pose med alvorlige medisiner på egenhånd. Ingen ekg, ingen spørsmål om lidelser i familie, ingen blodtrykk tatt. Rett ut på dypt vann. Gikk ned 7 kg på en måned, våkenetter og sterke bivirkninger. Egen fordypning gjorde slik at jeg selv fant ut av dosering, inntakstid etc. Etter 4 forsøk på tilvenning gav jeg opp. Etter en tid, og når modisert tilsetning ble tilgjengelig ønsket jeg å forsøke dette. Legen satte meg da på 20 mg x 3 pr dag. Klok av skade sjekket jeg selv på nett, hvor jeg fant ut av virketiden på modifisert. 12-14 timer...!?! Legen kjente ikke til dette, noe som kunne ført meg ut på dypt vann nok en gang. Jeg bruker nå modifisert, og det går greit. 1 x 20 mg på morgen har redusert bivirkninger i forhold til korttidsvirkende som jeg opplevde gav store svingninger mtp seponeringstid. Min advarsel og råd er derfor; A. stol aldri blindt på legen. B. sett deg inn i forskriftene for preparatet, krev at de følges. C. ha dialog med barn som medisineres om forandringer de føler både fysisk og psykisk. Tro meg, de merker preparatets påvirkning innen bivirkninger. D. Små bivirkninger vil komme. Dersom de ikke er av alvorlig grad, innta en positiv holdning til medisineringen, snakk om de ting medisinen hjelper mot. E. Krev hyppigere oppfølgning enn foreslått i starten for å bygge trygghet. Krev medisinkurs før oppstart, barn og foresatte sammen. F. Før streng kontroll mtp selvmedisinering. Enten unnlater barnet å ta medisinen grunnet ubehag, eller øker de dosene for å oppnå rus. På nett finnes utallige oppskrifter på måter å missbruke dette, lett tilgjengelig. G. Ta medisinpauser i perioder for å se om det er mulig å leve med lavere dosering, eller i beste fall uten. Bruk gjerne ferier til dette, da vi styrer dagene da, dagen styrer ikke oss. Pausen bør vare 1 uke for å få tid til å føle på situasjonen. Husk nedtrapping i forkant, og opptrapping i etterkant. Kanskje kan dosering nedjusteres? Ha lege (med peilig med på dette...alltid) H. Samme som A. Personen som bruker denne medisinen vet aller best hva som fungerer best for dem. Dette er ikke klipp og lim, men årelang egenerfaring. Lykke til, og vær kritisk
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 30. april 2013 #8 Skrevet 30. april 2013 Å klippe fra felleskatalogen er teit. De fleste foreldre med unger på ritalin vet hva det er snakk om. Men min sønn har brukt ritalin, concerta og nå strattera, og jeg vil ikke nøle med å anbefale strattera. Det er ikke et amfetaminderivat, og min sønn er langt bedre på denne medisinen enn de andre. Jeg skjønner ikke hvorfor et medikament som er stemplet som narkotika er førstevalget i behandling av adhd, når det finnes alternativ.
ny vestfold Skrevet 3. mai 2013 #9 Skrevet 3. mai 2013 vet ikke hva du vil med inlegge,men det var så himla langt og mye å lese på,så leste overskriften. har ett barn som går på ritalin,og 1 dag uten,og hun er helt uttafor. Takk og lov for at hun har fått ritalin.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå