Bris sin fødselshistore. En gla` historie fra begynnelse til slutt :)

[Gjest]

Ukene i forkant av fødselen var helt utrolig deilige. Jeg sov mye, puslet med mitt hjemme og nøt dagene. Jeg kjente ingen tegn til at fødselen kom til å skje med dette samme. Ikke en eneste kynner hele svangerskapet. Ikke hatt masrier. Ingen tegn overhodet.

 

Hadde akkurat lagt oss natt til torsdag 7. februar, 2 dager før UL-termin. Jeg skulle snu meg og det føltes som at vannet gikk. Jeg reiste meg fort opp av senga og kjente at det fortsatte å renne litt. Gikk på do, og jeg oppdaget at jeg hadde litt blodspor i bindet. Det sluttet å renne, så jeg gikk og la meg igjen. Våknet noen minutter etterpå, og det samme skjedde igjen. Ble usikker på om jeg lakk fostervann eller om jeg bare hadde mye rennende utflod. Sa til samboeren at jeg lakk, og at det i alle fall ikke luktet urin. –”Så bra at du ikke tisset på deg da”, var svaret jeg fikk av den sovende pappaen. Han skjønte tydeligvis ikke hva jeg mente, så jeg lot han sove videre og tenkte at det er like greit at han får i seg nok søvn 

Fikk ikke sove etter det, så jeg la meg til på sofaen og lå våken resten av natten.

Morgenen etter hadde jeg mer blod i bindet, og det var rimelig vått. Jeg bestemte meg for å ringe AHUS for å komme inn til kontroll. I bilen på vei inn kunne jeg kjenne konstante menssmerter, men dette hadde jeg hatt tidligere også, så trodde vel ikke på at dette var et sikkert tegn.

Vi kom inn til føden og ble lagt til Ctg-registrering ca. kl. 12. Jordmor sjekket bindet mitt og tok en urinprøve. Hun konsanterte fort at jeg det var fostervann som hadde kommet. Noen minutter senere kjente jeg at jeg ble våt igjen, og denne gangen gikk vannet for fullt.

Riene kom av seg selv noen minutter senere, mens jeg fremdeles lå med ctg-beltet på meg. Riene kom først med ca. 10 minutters mellomrom, men etter kun en times tid var de allerede nede i 2 minutters mellomrom. Og slik gikk det slag i slag.

Jordmor ba legen komme for å sjekke åpning og modning, men det tok sin tid…

Ca. kl. 15.30 var det vaktskifte, og vi fikk ei ny jordmor. Hun sjekka åpningen min ca. kl. 16. Riene var VONDE nå, og jeg var livredd for at jeg ikke hadde noe særlig med åpning. Heldigvis hadde jeg 5 gode cm. Dette ga meg masse motivasjon og jeg var glad at riene ga fremgang.

Det var fullt på alle føderom, men heldigvis var det ett badekar ledig. Jeg hadde på forhånd ønsket meg en vannfødsel, så jeg ble kjempeglad da jeg endelig kunne plaske litt i vannet.

Riene var vonde nå, men jeg fikk slappet av godt i mellom de.

Kl. 17 kjente jeg presstrang og jordmor sa at jeg bare kunne presse når jeg følte for det.

Ble helt sjokka – fra 5 cm til 10 cm på èn time!

På neste ri, hengende over badekarkanten og samboeren min, presset jeg alt jeg kunne. Etter en 5-6 rier og ingen fremgang ble jeg ganske så frustrert. Jeg spurte jordmor om det var en en annen stilling jeg heller kunne bruke, for jeg følte ikke at dette funket. Hun sa at riene ofte ble dårligere i vann, så vi bestemte oss for at jeg skulle opp av vannet. Hun tok frem en krakk, og jeg satte meg ned med samboeren bak meg. Dette funket kjempefint, og etter 3-4 press (mulig jeg tar kraftig feil her, jammen ikke lett å huske… ) kom jenta vår til verden. Mathilde ble født 7. februar (på menstermin og 2 dager før UL-termin) kl. 17.29 - 5,5 timer etter at vi ankom sykehuset, og 4,5 timer etter første ri. Hun var 50 cm og 3400 gr. Hodeomkrets 33 cm. Ei perfekt tulle med MASSE svart og mykt hår

 

Jeg hadde altså en kjapp, men intens fødsel. Jeg er overbevist om at yogakurset jeg tok tidligere i høst og vinter gjorde så jeg klarte å puste meg gjennom hver ri og fikk slappet av i pausene. Dette var alfa omega for meg. Hver gang jeg sluttet å puste ble riene 10 ganger verre. Jordmor sa hun merket at jeg hadde en veldig god innstilling, og at jeg gjennom hele fødselen tok kontroll. Dette var viktig for meg, og jeg har jobbet mye med den innstillingen i forkant av fødselen.

Jeg har hørt mye negativt om føden og barsel på AHUS, men for min del så var oppholdet helt topp. Utrolig flinke og hyggelige jordmødre. Litt slitsomt med 4 mannsrom, men koselig å ha noen å snakke med under amming på natterstid

 

Tips fra meg er å puste, puste, puste gjennom hver ENESTE ri. Slapp av i pausene og stol på kroppen din. Hvis det finnes yogakurs i nærheten av der du bor, så anbefaler jeg dette på det sterkeste.

 

Til slutt vil jeg takke for min tid her inne. Håper jeg ser mange av dere på DIB

Ønsker alle som ikke har født lykke til med fødsel og barseltid, det er virkelig fantastisk