Gå til innhold

noen som har erfaring med setefødsel?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hei!

Jeg har svart lignende spørsmål andre steder, men svarer gjerne deg og jeg. Min andremann var født i seteleie. Etter en fæl første fødsel, gruet jeg meg som en hund til denne. På forhånd ble jeg fortalt at barnet ofte mangler litt oksygen ved setefødsel, og derfor ble tatt ut og gitt litt oksygen. Det skulle jeg ikke være redd for, det var normalt. Men jeg var kjempenervøs. Noen dager før termin begynte morgenen med kynnere. De var noenlunde regelmessige og svigermor, som var like nervøs som meg, sa at jeg skulle ringe sykehuset og ta meg en tur. De fikk værsågod beholde meg til jeg hadde født, syntes hun. Hun var jo enda mer nervøs enn meg for denne setefødselen. Så jeg ringte sykehuset og de sa jeg fikk komme. Ringte mannen som kom hjem fra jobb, og så kjørte vi innover. Kynnerne var blitt litt hardere, og et par hundre meter fra sykehuset kom det en skikkelig en. Da tenkte jeg, oi! Kanskje fødselen virkelig er igang? Og det var den. Ti minutter etterpå ble jeg sjekket av en jordmor som utbrøt forbauset: jøss, her er det jo 10cm åpning! Det er bare å føde!

Et virvar av kaos idet barnelege og diverse ble tilkalt, og alle var parate. JEg som var så glad fordi jeg var lovet epidural pga setefødsel, fikk beskjed om at det rakk jeg jo ikke! Jeg var jo straks ferdig!

Etter litt venting på vannet, kom hun etter noen press. Jeg fikk ikke sett henne engang før de hadde løpt ut med henne for oksygen. Men jeg visste at det var vanlig, og alt jeg kunne tenke på var at fødselen var over. Jeg var så lettet! Og like etter kom de tilbake med henne, frisk og fin.

Av alle mine fire fødsler, var setefødselen den letteste og raskeste!

Så en setefødsel kan bli fin, den. Og man vet jo aldri, tredje jenta mi lå også i seteleie og hun snudde seg på termin datoen og kom fem dager senere - med hodet først! Tror hun kunne fjellvettregelen om at det aldri er for sent å snu...

 

Lykke til uansett vei nurket ditt møter verden på!

 

 

Min første ble født i seteleie. Det ble oppdaga i siste liten. Min fordel her var at jeg ikke hadde lest så mye skummelt om dette:-) Jeg spurte hva det innebar, og de sa at de kom til å være lege tilstede og at jeg fikk epidural. Mer visste ikke jeg:-)

Det verste var å vente på å få epiduralen, fordi det var midt i vaktskifte. Men da den var satt, ble smertene levelige med! Epiduralen og noe lystgass gjorde biffen:)

 

Synes det var litt tungt at hun ble tatt ut for å få starthjelp, men det var visst ganske vanlig.

 

Hun var så pen som nyfødt!! Ingen trykkmerker, anna enn på rompa:-)

 

Synes faktisk fødsel 2 var mer vondt, den rakk jeg ingen bedøvelse eller lystgass på...

Førstemann kom i sete. Prøvde å snu han to tre uker før fødsel, men det gikk ikke. Var forberet på at det kom til å være noen ekstra mennesker til stede under fødselen. Det er jo ikke jordmor som forløser hode når det kommer,men en fødselslege. Jeg syns fødselen gikk veldig greit,og hvis jeg skulle kommme i samme situasjon flere ganger vil jeg ikke prøve å snu barnet,for det var ikke noe særlig.Min fikk også oksygen etter fødselen, for det tok litt tid fra navlen var født(og dermed fikk han ikke oksygen) og til hode var ute.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...