Noen tanker som hjalp meg mentalt før forrige fødsel

[Anonym bruker]

Jeg var innstilt på å bare bruke lystgass som bedøvelse, og det klarte jeg! Hadde forsåvidt en grei fødsel også på bare 3 timer.

 

Jeg stolte på at kroppen ville ta over. Den produserer egne smertestillende hormoner og vi har en urkraft som er helt enorm når vi føder.

 

Har også god kontoll på pusten og det var bra å vite forskjell på hurtig høy pust (bare i brystkassen) når man ikke skulle presse og så på dypt pust (ned i magen) når man kunne presse ved stor nok åpning.

 

Hadde nokså mørk belysning som hjalp meg å fokusere inn i meg selv.

 

En annen ting som hjalp er forståelsen av smerten. Smertene skyldes muskelsammentrekninger som ved kreftig menstruasjon. Smertene er ikke det samme som å bli skåret dypt eller ved å få alvorlige skader på kroppen. Smertene er ikke tegn på noe farlig (som ved å få en fing revet av eller bli brannskadet), men kroppens metode på å skyve barnet ut.

 

Åpningsriene var faktisk verre en selve pressriene, og jeg hadde mest angst for når barnet skulle gjennom fødselskanalen. Men det kjente ikke jeg så mye til i forhold til åpningsriene. Da var jeg nesten i transe.

 

Stol på kroppen og urkvinnen i deg!

[Anonym bruker]

Enig med deg i at å puste riktig er viktig både for babyens skyld for for ens egen skyld.

Men det med å stole på kroppen og urkvinnen i seg er lett å si når en har en kort fødsel, men noe vanskeligere når en ligger med heftige rier i et helt døgn...Etter x antall timer med grusomme smerter hjelper det ikke det spor å ha positive tanker, fordi en er da så utslitt og føler at smertene er til ingen nytte fordi en ser jo ingen fremgang.

Jeg var også innstillt på å føde uten epidural, og jeg klarte det de første 17 timene av fødselen. Men så måtte jeg ha drypp pga at fødselen dro sånn ut og riene haglet, og JM sa at jeg derfor måtte ha epidural.

Hadde jeg hatt en 3 timers fødsel hadde jeg selvfølgelig ikke hatt behov for epidural.