Blir skikkelig provosert!

[Hildemor fra vest]

Har lest gjennom en del innlegg her og¨må si jeg blir sjokkert over enkeltes holdninger til å få et barn med avvik..Med hvilken rett har dere til å sortere ut hvem som skal få livets rett her i verden..Blir kvalm av å lese dette..Å ville ta frivillig abort fordi barnet har Down syndrom synes jeg høres helt perverst ut..Har selv fått et solskinnsbarn og er kjempe stolt av ham som et hvilket som helst annent barn.. Hvis man i det hele tatt skal snakke om å ta abort så skal fosteret ha så store misdannelser at det ikke vil klare å leve utenfor mors liv..Har selv et medfødt handikap og er veldig glad min mor i sin tid ikke hørte på legene som sa jeg aldri kom til å kunne klare å sitte engang..Tenk for et sjokk de fikk..Er veldig glad de ikke fikk mulighet til å se ultralyd på den tiden og eventuelt skulle avgjøre om de ville avslutte svangerskapet..Jeg er nå en vellfungerende 4 barnsmor..Så kjære medsøstre tenk dere om hver så snill..Slutt å være så egoistiske..Dere klarer fint å ta dere av et barn som er mer eller mindre anderledes..Det handler bare om å ta utfordringen;-)

[cille35]

Jeg har all mulig respekt for ditt syn, men mener du generaliserer voldsomt. Det kan være mange grunner til at man velger som man gjør - og det må til syvende og sist bli opp til hver enkelt kvinne så lenge kunnskapen er tilstede. Det er klart at du med din historie opplever dette spesielt vanskelig og provoserende.

[Hildemor fra vest]

Generaliserer!?! Det har vært en voldsom debatt rundt dette nå og svært mange kvinner velger å avvslutte svangerskapet.. Ville gjerne hørt de grunnene som du refererer til..Mangel på kunnskap vil jeg heller si..Jeg lar meg godt provosere av slik arroganse ;-(

[cille35]

Hei igjen, om jeg fremsto som arrogant var det absolutt ikke meningen. Tvert i mot startet jeg innlegget med å utvise respekt for ditt syn, selv om jeg er uenig at kvinner ikke skal kunne velge å avbryte svangerskapet for andre grunner enn at fosterets tilstand ikke er forenelig med liv. Nå er den et eget forum her for de som ønsker å krangle :-) Du ber om årsaker til at noen kvinner velger bort et barn med misdannelser. Jeg vil tro det er like mange årsaker som det er kvinner, men jeg har en følelse av at du ikke vil mene noen årsaker er gode nok til å velge bort et foster. Og derfor kan jeg ikke se noen grunn til å spesifisere det annet enn å nevne at noen kanskje lever i forhold privat som gjør at det oppleves som umulig, selv har sykdommer som er krevende, et annet sykt barn e.l. Poenget mitt var vel at det må være opp til den enkelte kvinne å ta dette valget, så lenge loven tillater det og kunnskapen er til stede. Jeg skjønner godt at du som funksjonshemmet, med et barn med Downs, ser annerledes på det - og det er viktig at vi får høre også ditt syn.

[Hildemor fra vest]

Hei igjen..Hentydningen om arroganse var ikke spesielt til deg..Det er en oppfatning jeg har av mennesker som kun vil velge på øverste hylle..Argumentene du bruker synes jeg ikke holder mål men vi har tydeligvis så forskjellige meninger at vi ikke kan bli enige..Kan ikke se at jeg har kranglet men klart jeg har motsatte meninger enn deg;-)..Vil til slutt si en ting at en ting er å velge barn bort før de er født p.g.a avvik men hva med avvik som dukker opp etter barnet er født da..Hva skal dere gjøre da..Adoptere barnet bort?..For å sette det hele på spissen så er det mye verre å sitte igjen med et barn med ADHD eller barn uten diagnose med andre adferdsvansker..Mange av dem faller ut av systemet, blir kriminelle..Down barn har heldigvis en diagnose og blir fulgt opp av et helt utrolig habiliteringssystem fra de er født..

[cille35]

Du skriver om å bli kvalm av andres valg, og tonen kunne virke litt "kranglete". Jeg synes også at det å kalle mennesker som er i en fryktelig vanskelig livssituasjon, og kanskje opplever en livskrise for arrogante, er ganske arrogant fra din side. Det er bra å være uenige om vanskelige etiske spørsmål. Personlig mener jeg det blir et billig poeng å dra frem at barn kan bli skadet under fødsel, eller senere i livet. Tror du selv forstår at det ikke har noe som helst med dette å gjøre.

 

Noen har alvorlig sykt og kanskje døende barn fra før, og jeg synes du tar lite inn over deg situasjoner som kan gjøre at man ikke føler man er i stand til å være tilstede for et funksjonshemmet barn. Å diskutere grader av misdannelser og diagnoser, blir i dette tilfelle helt uinteressant. Det er forøvrig veldig bra at du står frem som fornøyd med ditt valg og ditt liv!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at her må det bli opp til hver enkelt hvilke valg en tar. Det er ingenting å diskutere engang, vi lever i 2008, teknologien gir oss mulighet til dette. Det finnes mange syndromer som er fullt mulig å leve godt med, men også noen som ikke er forenelig med liv.

 

Når det gjelder mindre "viktige" misdannelser, så tror jeg hensikten for mange foreldre er å få vite på forhånd.

At en kan forberede seg på at det er et avvik. Alle ønsker seg et friskt barn, men muligheten til å se detaljer gjør at man ofte henger seg opp i uvesentlige ting, f eks leppe og ganespalte. Det kan være fint som sagt å vite på forhånd.

 

Ikke la oss dømme hverandre på noen måte. Vi er forkjellige og har forskjellig bakgrunn. Vi kan ta egne valg!

[Anonym bruker]

"Hvis man i det hele tatt skal snakke om å ta abort så skal fosteret ha så store misdannelser at det ikke vil klare å leve utenfor mors liv.."

 

Du snakker om andres arroganse, men denne setningen synes jeg virket litt arrogant. Hvem er du til å bestemme slikt? Kanskje mente du det ikke slik, men det kunne faktisk virke som om du ønsket at dette skulle være en slags ny lov.

 

Ja, de fleste klarer fint å ta seg av et barn med funksjonshemming. Men på bekostning av hva? Ulike mennesker, ulike valg, ulike begrunnelser for egne valg. Og slik skal det være. Tro ikke det er noe lett valg å ta abort, uansett hva som ligger bak. Jeg snakker ikke av erfaring her. Men har innlevelsesevne nok til å forstå at det aldri er et enkelt valg.

 

Vitenskapen, teknologien og lovverket gir oss mulighet til å velge bort barn med f.eks. downs syndrom. Så det er ikke jeg, eller den enkelte kvinne, som tar seg retten til å velge hvem som skal få livets rett her i verden. Siden du spurte...

[Binse har fått Bøllefrøet]

Jeg har respekt for meningene og argumentene dine, men du må huske på at alle mennesker er forskjellige.

 

Personlig ville jeg ikke båret frem et barn hvis jeg visste det var noe galt med det. Og det er mitt valg å ta.

Men det er ikke alt vi kan vite om på forhånd, og jeg er sikker på at jeg ikke hadde vært noe mindre glad i et anderledes barn.

 

I fare for å kaste en brannfakkel her så tørr jeg påstå at det er vel ingen her som ønsker seg noe annet enn et friskt barn. Ingen skal fortelle meg at det er helt likegyldig for dem om de får et friskt eller sykt barn, bare de får et barn.. Du skriver jo selv under profilen din før minstemann ble født at du skal være glad når du har fått 4 friske barn..

 

Ingen velger abort med lett hjerte, men dette er et personlig valg som vi andre skal respektere. Jeg har mange egne erfaringer gjennom jobb med fortvilte foreldre til barn som er anderledes, og jeg har opplevd flere som har sagt at hadde visst bedre hva de gikk til hadde de valgt det anderledes både av hensyn til seg selv, familen og barnet.

De uttalelsene har jeg stor repekt for...

[Hildemor fra vest]

Jeg kjenner at jeg ikke er sterk nok psykisk enda etter fødselen til å diskutere dette. Meningen min med å skrive dette innlegget var å få ut litt frustrasjon men jeg kjenner at det rett og slett blir for sårt å få så mye negativ tilbakemelding.. Liker i utgangspunktet å diskutere men som sagt angrer jeg nå på hele innlegget ;-)

[Anonym bruker]

 

....og med hvilken rett har du til å dømme andre for deres valg???

En trenger ikke alltid å forstå andres valg, men om du er som du selv sier; "en velfungerende 4 barnsmor"? - ja, så mener jeg absolutt at du til nå i livet burde ha tilegnet deg såpass dybde og livserfaring og vite at mennesker er forskjellige på alle mulige måter og det får en bare respektere.

 

Og om du er så sliten etter fødselen, så tror jeg du vet at dette temaet om abort ikke er særlig lurt å begi seg ut på,,,og spesielt når en er så krass og dømmende som det du er. La andre får ta sine valg, de trenger ikke at du skal gi de mer kvaler. Bruk heller energien din på dine 4 barn og la andre gjøre som de vil. For det går ikke utover deg, gjør det vel?

 

Har du lest gjennom dine egen uttalelser? Som denne:

"Slutt å være så egoistiske..Dere klarer fint å ta dere av et barn som er mer eller mindre anderledes.."

Hva i all verdens rike vet vel du om andre mennesker er kapable til å ta seg av barn med DS eller andre hemninger?!!

 

Nei, om du blir kvalm over mennesker som velger abort, så kan jeg garantere deg at veldig mange blir kvalm over slike dømmende personer som deg.

 

Skam deg!

 

[Hildemor fra vest]

Hadde egentlig bestemt meg for ikke å svare men nå synes jeg du går til person anngrep og det finner jeg meg ikke i..Samtidig gjemmer du deg bak et feigt anonymt nick..Mine uttalelser går på sak og ikke personer konkret..Jeg reagerer på holdningene i samfunnet og synes det er skremmende hvis denne sorteringen får utvikle seg.. Du har rett i at jeg ikke kan vite om alle mennesker er kapable til å ta seg av barn med DS eller andre hemninger men det er stort sett mennesker som ikke burde hatt barn i utgangspunktet..Jeg er ikke dømmende, men forsvarer de svakestes rett..Det er slike som deg som er dømmende og skremmende..Hadde problemer med å sove i går etter å ha lest innlegget ditt så provosert ble jeg.. Men får bare unnskylde deg med uvitenhet..Hadde du plutselig sittet der med et anderledes barn i fanget hadde du nok forandret mening..Kvem som blir kvalmest her kan nok diskuteres mye!

[Anonym bruker]

 

Herreguda menneske! Er du helt tett i pappen din du eller? Ser du ikke hva du selv skriver? Her har jeg kopierte det, så kan du lese det en gang til.

Du skriver jo rett ut at du blir kvalm av de som du mener sorterer ut hvem som skal få livets rett og ikke. Du legger den dumme nesa di rett oppi hva andre velger å gjøre mtp abort.

Og du går ikke til angrep på personer du da? Neida...

Så du finner deg ikke i det du, nei. Og hva har du tenkt til å gjøre med det da? Nå er jeg spent gitt...

Anonym eller ikke, det skal ikke du bry deg noe særlig med. Hva er et nick? Du er like anonym som meg.

 

"Har lest gjennom en del innlegg her og¨må si jeg blir sjokkert over enkeltes holdninger til å få et barn med avvik..Med hvilken rett har dere til å sortere ut hvem som skal få livets rett her i verden..Blir kvalm av å lese dette..Å ville ta frivillig abort fordi barnet har Down syndrom synes jeg høres helt perverst ut..Har selv fått et solskinnsbarn og er kjempe stolt av ham som et hvilket som helst annent barn.. Hvis man i det hele tatt skal snakke om å ta abort så skal fosteret ha så store misdannelser at det ikke vil klare å leve utenfor mors liv..Har selv et medfødt handikap og er veldig glad min mor i sin tid ikke hørte på legene som sa jeg aldri kom til å kunne klare å sitte engang..Tenk for et sjokk de fikk..Er veldig glad de ikke fikk mulighet til å se ultralyd på den tiden og eventuelt skulle avgjøre om de ville avslutte svangerskapet..Jeg er nå en vellfungerende 4 barnsmor..Så kjære medsøstre tenk dere om hver så snill..Slutt å være så egoistiske..Dere klarer fint å ta dere av et barn som er mer eller mindre anderledes..Det handler bare om å ta utfordringen;-)

 

Og her fortsetter du å dømme! Tok igjen kopi av dine fasinerende ord....

"Du har rett i at jeg ikke kan vite om alle mennesker er kapable til å ta seg av barn med DS eller andre hemninger men det er stort sett mennesker som ikke burde hatt barn i utgangspunktet..Jeg er ikke dømmende, men forsvarer de svakestes rett..."

Her skriver du jo at de som tar abort pga at de bærer et barn med DS og andre hemninger, er mennesker SOM IKKE BURDE HATT BARN I UTGANSPUNKTET!

Du kan da umulig være riktig vel bevart???

Og du mener fortsatt at det kun er saken, altså abort, i seg selv dine uttalelser dreier seg om? Ikke personer som tar abort?

 

For å oppsummere deg så sier du rett ut at personer som tar abort pga DS og andre hemninger gjør deg kvalm og at slike mennesker ikke burde hatt barn i utgangspunktet.

 

La folk få være i fred og la de få gjøre det de selv mener er rett.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg vil åpne med å si at jeg får enorm respekt for ditt valg og de tingene du har vært igjennom både når det gjelder deg selv og ett av dine barn. Og det er med stor glede jeg leser at du håndterer hverdagen fint. Jeg venter mitt første barn i mai, og på ordinær ul fikk vi påvist leppe- og kjevespalte på lille gutten vår. Vi har ingen barn fra før, så det å bli mor er i utgangspunktet veldig nytt det også, med de gleder og bekymringer det medfører:-) Ser i tråden her at et slikt type avvik blir omtalt som lite i den store sammenhengen, noe som stemmer. Allikevel er det å få en beskjed om et avvik i seg selv veldig skremmende. Det er min erfaring. I starten var jeg helt satt ut, og værre ble det da man i tillegg begynte å lete etter andre avvik, da flere defekter kan tyde på kromosomfeil. Det var en følelsesmessig berg- og dalbane, men nå har to uavhengige spesialister gransket lille gutten grundig fra topp til tå og finner ikke noe annet. De har konkludert med et friskt barn, noe vi velger å ta utgangspunkt i, og er takknemlige for det. Allikevel har jeg på grunn av dette gjort meg opp endel tanker angående muligheten for å få et barn med kromosomfeil, som jo da alltid er tilstede når man blir gravid. Og erfaringen min er at dette er et spørsmål som bare den enkelte kvinne, og hvert enkelt foreldrepar, kan svare på. Jeg ønsker respekt for mine følelser, meninger og personlige valg. Det samme ønsker jeg for andre. Jeg har ikke tro på at barn i mors mage utelukkende blir valgt bort på grunn av foreldres egoisme. Jeg velger å tro at når enkeltmennesker eller par står ovenfor et reelt valg om hvorvidt de skal bære fram et barn med alvorligere avvik eller ikke, så er det i veldig mange tilfeller nøye tenkt igjennom. Når det gjelder feks Downs er jo dette noe som er fullt mulig å leve et fullverdig liv med. Det har jeg flere beviser på, da jeg selv i flere år har jobbet med mennesker med denne diagnosen. Hadde jeg selv stått ovenfor valget hvis det var påvist Downs hos gutten min, hadde jeg gått inn for oppgaven. Men mine personlige valg ser jeg ikke på som en det eneste moralske riktige for andre som kanskje hadde vært i samme situasjon. Det som er riktig for meg er ikke nødvendigvis riktig for andre. Vi bærer alle med oss ulike erfaringer og historier som former oss som mennesker og påvirker våre valg. Dette vil også gjelde valget mellom liv og død, desverre.

 

Ønsker deg lykke til videre:)

Velger å være anonym.

 

 

 

[tjorven 1]

Jeg har selv avbrtt et svanger skap i 26. uke, ja du leste rikitg, om hun kunne leve utenfor mors liv vet de ikke men da antok at det ikke ville gå. Jeg hadde personlig beholdt et barn med downs, men downs har også mange grader og de med downs du ser i dismilis ol er FÅTALLET. mange sliter med store hjerteproblemer og andre avvik som gjør at mange av de også dør tidlig. En av grunnene til at jeg avbrøt var datteren min jeg allerede har, jeg tenkte på henne også, (og selvfølgelig at hadde det vært snakk om hesten eller hunden min som var så syk som det barnet i magen var ville jeg latt dem slippe, hvorfor skal jeg være mindre human med barnet jeg bar i magen) Og hva funkjsonshemninger angår så her bestemoren min jobbet i spesial barnehage i 30 år og vi har vært avlastere for en hjerneskadet gutt i årevis.. så jeg vet faktisk hva det vil si.

 

Bestemoren min som da har jobbet med disse barna i så mange år, og som så sjarmen og gleden de alle hadde å gi, ba meg også om at Ida marie skulle få slippe. Det gjorde hun og jeg har ikke angret en dag!

 

Utfordringer har jeg nok av jeg er glad jeg fikk valget!

[Alexandra69]

Til anonym: Du bør moderere deg i språkbruken din synes jeg. Å spørre om folk er tett i pappen og ikke velbevart i en så ømfintlig debatt som dette her, er å gå for langt synes jeg. Store bokstaver og mange utropstegn er heller ikke nødvendig. Sånne innlegg som du har skrevet her er ubehagelige å lese, og det lager en dårlig og ekkel stemning for oss andre. Det må gå an å være enig om å være uenig uten å ty til en slik upassende språkbruk. Personlig forstår jeg argumentasjonen på begge sider her, og det er ikke selve argumentene jeg reagerer på. Om noen er frustrert og føler behov for å rope ut, så trenger vi ikke ta igjen på denne måten her.

 

Det var dagens moralpreken fra meg.

[Anonym bruker]

 

Folk er ulike og reagere på forskjellige måter.

Jeg synes personlig at HI er på helt feil plass når det gjelder å poste dette hovedinnlegget på dette forumet.

Og når hun da skriver at utviklingen i samfunnet mtp DS og abort er perverst og at folk som tenker tanken på å ta abort pga DS m.m. gjør henne kvalm og at slike mennesker ikke burde få barn i utgangspunktet....ja, spør du meg så er det hun som går for langt.

Jeg mener fortsatt at om en voksen person med 4 unger og et liv bak seg med mange erfaringer på godt og vondt faktisk ikke kan være helt vel bevart når en dømmer andre kvinner slik hun gjør.

Jeg tror nok heller at du lar seg påvirke av skrivemåten - ikke innholdet. Stor forskjell. Noen syns det er ille å bli kalt pervers og kvalm om en tenker tanken om abort ved DS, men andre vil føle at det å bli kalt tett i pappen og ikke vel bevart ikke er helt berettiget selv om en dømmer andre nord og ned for deres valg om DS og abort.

Du skjønner det at når en ikke kommer gjennom med å være saklig i første runde, så hender det at en tar i bruk en litt enklere språkbruk.

Så dagens moralprek fra deg er overhodet ikke tatt til etterretning.

[neutral]

 

Hei:)

 

Jeg føler at denne debatten ikke hører hjemme her inne, det var det jeg ville si først.

 

Spørsmål rundt abort mtp når tid i svangerskapet og spørsmål ved mulige feil hos foster er greit nok, men å skrive hva en mener og føler om de som velger å ta abort pga Downs eller andre tyngre syndrom, da blir dette feil forum å poste innlegget på.

Da må en regne med litt pepper fra ulike hold og man vil få mange ulike reaksjoner da dette er for mange er et veldig ømt tema, noe som lett forstår seg.

 

Det dreier seg i all hovedsak om valg når alt kommer til alt. For de som ikke fikk et valg under svangerskapet m.t.p abort ved Downs, så vil det være lettere for de å si at de aldri hadde tatt abort selv om det hadde kommet de til kunnskap. Hva ellers skal de si når de sitter der med barnet i armene sine? Det sier seg selv. Men hva med de som fikk et valg under svangerskapet, hva med som som fikk påvist Downs og andre avvik? De får et vanskelig valg å ta stilling til og utviklingen i dag viser at de fleste tar bort fosteret ved store avvik. Et slik spørsmål om abort og en gjennomførelse av abort pga avvik er vanskelig nok i seg selv, om en da ikke i tillegg skal få høre fra en mor med et barn som har Downs at en burde ha tatt utfordringen.

 

Vi kjenner ikke hverandre noen av oss, så la oss slutte å dømme hverandre og heller ha respekt for andres meninger. Vi vet ikke hvilket liv den andre hverken har levd eller lever, og for noen av oss så kan det å leve sitt eget liv være en utfordring stor nok.

 

De som vil krangle eller ta opp et tema som det uansett vil begynne å brenne rundt, syns jeg skal benytte seg av "Kranglesiden". Så kan vi få ha dette forumet i fritt for krangling og heller utnytte forumets kunnskap og erfaringer.

 

Lykke til videre alle sammen:)

[cille35]

Tiltredes :-)

[Anonym bruker]

Synes det er utrolig provoserende at du stempler alle som ikke velger som deg mht. Downs som egoister, og at de aldri skulle vært foreldre i utgangspunktet!

 

Hvorfor dette behovet for å være så fordømmende? Hva med å respektere at andre kanskje ikke føler de har muligheter og styrke nok til å ta seg av et barn med avvik, som f.eks. Downs syndrom?

 

Jeg og mannen min har snakket om dette temaet flere ganger, og bestemte oss allerede før jeg ble gravid at om fosteret hadde alvorlige avvik (som sterke misdannelser, Downs etc.), så skulle jeg ta abort. Heldigvis ser alt greit ut så langt. Men vår måte å tenke på er ikke egoistisk, selv om du dømmer alle som er uenige som egoister. Vi tenker heller at mange som velger å få barn med alvorlige avvik er egoister, de tenker kanskje mer på at de vil bli oppfattet som "modige" og "humane" av familie og omgivelser,heller enn å tenke på hvilket liv et barn med alvorlige misdannelser eller Downs vil få.

 

Men det perspektivet vil vel ikke en med en så ekstremt fordømmende holdning engang tenke over?

 

Du må uansett akseptere at du ikke kan tvinge andre til å bære frem foster med Downs syndrom, det er den enkeltes VALG! Det må være et vanskelig valg, og de som velger abort trenger ikke den ekstra byrden fordømmende og smålige folk utgjør.

 

 

[Alexandra69]

Jeg har lest gjennom tråden en gang til og ser jo at HI slett ikke er "uskyldig" her. Ord som kvalm og perverst er ikke stort bedre. Du har helt rett i det. Og det er vel mer språkbruk enn innhold jeg reagerer på ja. Men jeg synes altså at mye av språkbruken i denne tråden er unødvendig krass og stygg, og er vel for meg ensbetydende med manglende ordforåd. Det er små barn og ufødte liv det er snakk om, og de bør omtales på en helt annen måte føler jeg. Mulig jeg er ekstra var på dette her. Begynner å bli gammel hvet du. Bare se på nicket.

[Anonym bruker]

det virker som du lar deg provosere fordi du tar det litt personlig egentlig. i og med at ditt eget barn har et handikap? ingen som sier at disse barna ikke har rett til å leve fordi de ikke er friske nok, men jeg synes faktisk det må være lov til å være litt egoistisk.. da mener jeg ikke å hyle for litt missdannelser, har selv søsken med handikap, og de er like fungerende individer som meg, de er like elsket som alle andre.. jeg mener dersom jeg hadde funnet ut at barnet i magen ville bli multihandikappet og trengte tilsyn 24t i døgnet hadde jeg vært såpass egoistisk å vurdert å avslutte svangerskapet..

så hva legger du i mer eller mindre annerledes? det har ikke noe med å skille seg ut for min del, men hvor overlevelsesdyktig barnet er.. jeg kan godt ha et barn som ikke ligner noen andre, og som har enkelte tileggsbehov, men jeg har ikke energi eller psyke til å ta meg av et barn som ikke kan overleve dersom jeg blunker..

 

det er litt drøyt å kalle alle som tenker annerledes enn deg for egoistiske..

[jipsi79]

Jeg er en av de som du synes er kvalm og pervers. Jeg tok abort i uke 16 for noen uker siden. Babyen hadde Downs og det var helt uaktuelt for meg å fortsette svangerskapet. Det har vært helt grusomt å gå gjennom dette, men jeg var aldri i tvil om avgjørelsen og vet at jeg aldri kommer til å angre. Heldigvis var det mitt valg, og ingen andres. Innlegg som det du kommer med synes jeg bare er usaklig og latterlig.

[Anonym bruker]

Hvorfor så galt å velge bort ett barn med downs syndrom eller andre kromosom feil og foster med handicap. Syntes det er like ille å ta abort fordi det ikke passer, fordi barnefar er feil, på grunn av en situasjon. jeg ville tatt abort uten anger på ett barn med down eller annen kromosom feil, eller ryggmargs brokk.

HI syntes du er en bortskjemt drittunge som har fått så mye støtte nettop fordi du er handicappa

[Anonym bruker]

Jeg har båret fram et barn til termin, døde rett før fødsel. Alt var tilsynelatende fint, ingen mistanker om at noe var galt. Dødsårsaken er ukjent, men akutt morkakeløsning er antatt.

 

Da barnet var født kunne vi se at alt ikke var helt som det skulle være. Stor og fin, men med trekk som tydet på at det var snakk om et syndrom.

Hvilket har vi aldri fått svar på, da fostervannsprøven ikke kunne gi oss svar.

 

Jeg må si at dette var et dobbelt sjokk for oss. Sorgen over å miste vårt elskede barn, samt å vite og lure på hva som var galt.

Spesielt nå i dette svangerskapet har dette laget mange tanker og dilemmaer.

 

Har vært fast bestemt på at dersom det skulle vise seg å være noe galt med fosteret denne gangen, ville abort vært aktuelt. Viser det seg nå at babyen ikke er frisk, er i uke 38, så er hun hjertelig velkommen fordet.

 

Jeg ville altså valgt bort et foster på et tidlig stadium, men det kan man ikke alltid vite på forhånd og da må man selvfølgelig gjøre det beste man kan.Da har man ikke valg. Og ja , man blir like glad i dem som de som er friske!

 

Sorgen over barnet jeg mistet har kanskje vært bittelitt lettere å bære siden det ikke var helt friskt.

Ikke for min del, men for barnet som slapp et kanskje tungt liv. Det vet man jo aldri. Derfor blir slike temaer som dette vanskelige å diskutere. Alle er forskjellige, der synes jeg vi skal respektere.