Dere som har ME...

[anonym dib'er]

Jeg lurer på om jeg kan ha det. Skjønner veldig godt hvis dere ikke orker å lese og svare, men hvis noen skulle være i god form idag, og orke å svare, så hadde jeg blitt glad for å få svar!

 

Jeg er så ufattelig sliten nesten hele tiden, føler at utmattet er det rette ordet. Noen dager eller noen ganger på dagen orker jeg knapt å sitte oppreist, prate eller gjøre noe som helst. Føler da at bare det å måtte si en setning eller reise meg fra stolen for å gå på do er en stor anstrengelse. Dette er på det verste. Slike "utmattelsesanfall" kan enten være der fra jeg våkner, eller de kan komme plutselig i løpet av dagen, når jeg egentlig har følt meg helt ok og drevet med husarbeid, er ute og går tur eller noe sånt. Plutselig blir jeg overmannet av et desperat behov for å hvile, og må virkelig kjempe for å komme meg hjem fra byen eller hente barna i bhg eller hva det nå enn er jeg må. Både å dusje og lage mat føles som et forferdelig ork, veldig ofte. Har vært sykemeldt i 4 mnd, fikk først diagnosen "asteni" - mer enn normal slitenhet - deretter depresjon. Føler litt på at depresjon kanskje ikke er helt riktig diagnose. Vel, jeg er nok deprimert også, men føler kanskje at det er mer et resultat enn en årsak... Innimellom kan jeg føle meg nesten som før, orke å støvsuge eller vaske badet eller ta en tur i byen, men plutselig kommer et slikt utmattelsesanfall, og da orker jeg overhodet ingenting mer. Det kan være resten av dagen og neste dag også - eller det kan gradvis bli litt bedre. Er helt forferdelig når jeg snakker med mennesker og jeg midt i et resonnement kjenner at dette har jeg ikke overskudd til å fullføre...

 

En venninne foreslo at jeg kanskje hadde ME, og når jeg leste på nettet, oppdaget jeg at jeg har flere symptomer enn den vanvittige utslittheten. Jeg er kvalm så å si hele tiden, og har lenge tenkt at jeg burde gå til legen pga det. (har tatt en graviditetstest i uka i flere mnd) Kanskje noen timer i løpet av en uke hvor jeg ikke er kvalm. Jeg har ofte hodepine. Jeg har innimellom rykninger i det ene benet, og jeg kjenner forholdsvis ofte prikking i den ene armen. Jeg har store problemer med hukommelsen, husker verken noe så enkelt som om jeg har smurt ansiktet med krem eller ikke (selv om det i så fall var et par min siden jeg gjorde det, og jeg fortsatt er på badet) eller faglitteratur når jeg prøver å lese (har gitt opp for flere mnd siden - er egentlig student, men har ikke studert aktivt siden 2005 pga graviditet (og da fikk jeg beleielig nok sykemelding pga andre grunner, selv om det var utslittheten som var hovedproblemet. Trodde den gang at den kom av store påkjenninger i årene før, men nå er jeg ikke så sikker lengre), så fødselspermisjon, og nå sykemeldt fra studiene. Klarer heller ikke å konsentrere meg noe særlig, føler jeg "faller av" nesten med en gang jeg prøver å lese noe som er lengre enn en avisartikkel. Klarer ofte ikke å konsentrere meg om en samtale heller, er omtrent som å være i den verste ammetåka (er godt over et år siden jeg fødte, altså)

 

I høst slet jeg noe forferdelig med at jeg våknet gjennomvåt av svette i senga mange ganger om natta, måtte ofte hente et håndkle å ligge på, fordi senga var helt klissbløt der jeg hadde ligget. Dette er bedre nå, men jeg svetter fortsatt mye om natta, men ikke så mye at senga blir klissbløt. Om dagen er jeg stort sett iskald og når jeg legger meg bruker jeg laaaaang tid på å bli varm nok til å sovne. Men, jeg kan også få sånne "varmebølger" i kroppen, omtrent som når man holder på å bli syk eller akkurat har vært syk, og man blir varm av den minste lille ting. Jeg har i det siste også hatt en del smerter i ankler og håndledd, særlig om morgenen og veldig vondt i ryggen når jeg våkner, men det kan jo ha andre årsaker, da.

 

Jeg har verken influensafølelse, sår hals eller overfølsomhet for lyd/lys berøring. Det eneste som kan minne om influensafølelse, er den totale utmattetheten jeg ofte føler, det føles som å ha influensa, når jeg knapt orker å trekke opp rullegardina eller gå på do, og det å få levert barna i barnehagen er veldig mye mer enn jeg orker, men siden jeg må, får jeg gjort det, og det er nok for resten av dagen... Også "varmebølgene" kan minne om å ha influensa, jo forresten, innimellom fryser jeg så jeg skjelver også.

 

Er veldig fortvila over hvordan jeg har det for tiden og gråter masse. - Og dette stemmer jo godt med depresjon, som jeg har som diagnose, men jeg lurer på om ME kanskje kan være det som ligger i bunnen og så har jeg fått en depresjon oppå det hele? Ligner det på ME, har jeg "nok" symptomer?

 

Har vært forferdelig sliten siden 2005, da hadde jeg en vanvittig mageinfeksjon som varte i 14 dager, med ustoppelig diare. Har forstått at slike ting kan utløse ME. Men jeg har ikke følt meg så utmattet før i høst. Fra 2005 har jeg vært utslitt, men nå er jeg utmattet, men husker ikke om jeg har hatt noen spesielt infeksjon i høst (jo, ørebetennelse).

 

Dette ble sikkert altfor langt til at dere med ME orker å lese det, beklager...

[Anonym bruker]

http://meforum.diskusjonsforum.no/meforum.html

 

Her kan du lese mer om me. Ja, det kan hende at du har me, men det kreves utredning for å slå det fast. I første omgang bør du oppsøke lege igjen og ta de vanlige blodprøvene. Spis sunn og næringsrik mat og drikk nok vann hver dag. Tilstanden blir iallfall ikke verre av å gjøre dette. Håper for din del at du ikke har me!

[Anonym bruker]

hm....spørs om nyland og forland synes det er greit at du legger ut mail-adressen deres her.

[Anonym bruker]

søkte på helse bergen etter adresssene deres, og finner dem ikke...

så tror ikke de skal publiseres uten at de har gitt samtykke....

[Anonym bruker]

Du skal sammenhengende og i minimum 6 måneder ha hatt utmattelsen før man kan tenke på ME utredning. Men, det er svært få her i Norge som kan sette diagnosen. Du må be din lege om å sende deg til rett spesialist. Jeg ser ofte at min lege i Oslo sjeldent er nevnt, men han kan faktisk sette diagnosen. Hans navn er Dr Aasen og holder til i Pilestredet Spesialistsenter om det skulle passe for deg å dra dit.

 

Jeg synes du skal kreve å utredes for ME, du har klassiske symptomer. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du sier. Jeg har ME og er ufør. Du bør også be om å få tatt en rekke blodprøver som fastlegen din nok skjønner hvilke han skal ta. Dette for å utelukke andre sykdommer, som f.eks lavt stoffskifte, evt mangler osv.

 

Det er ikke sånn at man får ME kun ved å ha hatt en infeksjon i kroppen. Det er tre ting som viser seg å være triggende faktorer når det gjelder å utvikle ME: At man er genetisk disponert, den oppstår postviralt (etter en virusinfeksjon) samt en eller annen form for psykososial påvirkning i form av et sjokk, dødsfall i familien, vold, problemer på jobben altså påkjenninger av et eller annet slag, som du også nevner du har hatt.

 

Man kan ikke akkurat finne ut av om du har ME ved prøvtaking, men det er en del kriterier som skal stemme før du får diagnosen hos spesialist. Men før du kommer så langt, må du få fastlegen til å hjelpe deg med å komme videre til utredning hos rett spesialist.

 

Du skal ha lykke til, og vit at det er til å leve med. Men man må tilrettelegge hverdagen og lære seg å leve med det. Det viktigste er at du sparer på krefter der du kan. Skaff deg vaskehjelp f.eks. Det kan også være til stor hjelp for deg om familien/venner får info og bevissthet rundt din evt ME sykdom og hvordan DU har det, slik at du har den støtten og forståelsen som trengs hos dine nærmeste.

 

Lykke til. Alt blir bedre når man får det svart på hvitt. Da vet man hvordan ting forholder seg helsemessig og man får litt ro.

[Randis]

Har ME. Enig med siste innlegg.

[Tirill]

Hei

 

Jeg lurer på om dere som har skrevet her inne enda er aktive her inne??

[Anonym bruker]

Er her av og til

[Tirill]

Hvordan synes du det er å ha Me og barn?

[Anonym bruker]

Det er vondt å ikke kunne følge dem opp slik jeg ville gjort om jeg var frisk, vondt å se at mannen min sliter med alt ansvaret han må ta hver dag, vondt å se at de vil ha med mammaen sin på ting som jeg må si nei til. Det er noen ganger vanskelig å forklare barna hvorfor uten å legge skylden på noe, å klare å bruke ord de forstår. Jeg lurer noen ganger på hvor sunt oppvekstmiljø de har, hva de vil huske når de blir voksne. Noen situasjoner takler vi dårlig, jeg virker ustabil i barns øyne fordi den ekstreme utmattelsen som kommer brått er vanskelig å forstå. Barn forklarer slike ting med seg selv. Det er lettere å bebreide mannen enn å ta innover seg hvor urettferdig man kan være. ME'en overtar og forandrer hvis man ikke er bevisst og passer på at det ikke skjer. Det er vondt å ikke kunne være noe for andre når man ser at andre trenger ens støtte og tilstedeværelse og avlastning.