Min skyld???

[Anonym bruker]

BF har et rusproblem, og nå får jeg skylden. Han klarte å kontrollere seg litt i perioder, men nå har det visst nok gått for langt og han gjør det hver dag.

 

Synes det er så vondt at han ikke vil ta i mot hjelp, han hadde fått tilbud om avrusnings ett annet sted i landet men vil ikke ta i mot tilbudet. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Alle rundt han mener jeg er skyld i det også, fordi jeg ble gravid og det var ikke planlagt...

[benedicte&smiley]

alvorlig talt.. det er ikke din feil i det hele tatt!! det at noen bruker rusmidler er kun ens egen skyld. Vist han ikke kan takle å bli pappa så er det i allefall ikke din feil.. bare konsentrer deg om deg selv og bruk kreftene på barnet ditt!!

[benedicte&smiley]

og forresten...det er klart det gjør vondt. men en ting man ikke kan gjøre det er å hjelpe noen som ikke vil ha hjelp. det er umulig!!

[Anonym bruker]

En kan vel ikke regne det som helt usannsynlig at det faktum at skal ha barn, kan være en medvirkende faktor for hvordan han oppfører seg. Men det er ikke dermed sagt at du er skyldig i det for det om. Sikker på at det ikke er du som feiltolker det vennene hans sier?

[Anonym bruker]

Tror ikke jeg feiltolker det. Jeg Og BF er ikke sammen, og vennene hans mener at jeg ødelegger livet hans med å få barnet.

 

Har prøvd å få tak i BF men han har skrudd av telefonene, og jeg vet heller ikke hvor han er. Er redd for at det skal ha skjedd noe.

 

 

[Anonym bruker]

Å si at du ødelegger livet hans, er jo litt drastisk. :-) De aller fleste har litt blandende følelser når de skal bli foreldre for første gang. Det er jo ikke uvanlig at folk som sliter med en del belastninger fra før av, kan synes at det å få et barn å ta ansvar for er en ekstra tung bør. Jeg syns du skal stille ham fri for ansvar en periode, og se hvordan det går. Det kan være at han bare ikke takler det i sin nåværende livssituasjon. Det er ingen som kan gjøre mer enn de kan gjøre. På den måten vil du være fri for skyldfølelse for hva han går gjennom.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Ser det er en stund siden du har skrive dette innlegget, men håper du leser dette uansett. Har ikke oppdaget denne siden før nå.

 

Dette er IKKE din feil, din skyld eller hva man måtte kalle det. BF er et voksent menneske som har vært med å lage dette barnet rusproblemer eller ikke. Han har ansvar for sine egene handlinger uansett. Husk det!

 

Jeg har bodd sammen med en misbruker i mange år, og vet akkurat hvordan det er å føle skyld.

Nå har jeg endelig fått hjelp av mennesker som kan med disse problemene og min skyldfølelse er endelig borte. Trinn en i AA heter: "Vi måtte innrømme at vi var maktesløse ovenfor alkoholen (les også rusmidler)", dette er også AlAnons trinn en (støttegruppe for de som lever i tilknytning med en alkoholiker/rusmisbruker. Jeg har endelig innsett dette. Tok meg noen uker faktisk å virkelig innrømme dette. Jeg kan ikke styre min manns rusmisbruk.

 

At han ikke vil ta i mot hjelp betyr at han ikke har kommet langt nok ned i kjelleren, desverre. Kanskje kommer han så langt ned at han vil få hjelp en dag, kanskje ikke. Dette kan ikke du gjøre noe med. Desverre.

Sett klare grenser ovenfor deg selv og han hvordan du vil ha det i forhold til barnet ditt. Hvis han feks skal ha samvær med barnet, skal han ikke være ruset osv. Du burde og ordne dette med bidrag gjennom nav, sånn at du får pengene dine uavhengig av hva han roter med. For du kan aldri stole på en rusmisbruker. De bruker mesteparten av tiden sin til å lyve, både for seg selv og andre.

Hva de rundt han sier til deg får du bare prøve å heve deg over, for du ødelegger ikke livet hans med å få dette barnet, det er han som ødelegger sitt eget liv med å ruse seg.

Jeg synes fryktelig synd på deg, for slike ting er ekstra vondt når man er gravid.

Ta vare på deg selv og barnet ditt. Masse lykke til:)