Vegring ved henting i barnehage

[Anonym bruker]

Jenta mi som snart er 4 år har begynt å "vegre" seg når hun blir henta i barnehagen. Dette foregår som regel slik at jeg kommer inn på avdelingen, og da ser hun ikke glad ut for å se meg. Ofte kan hun snu på hælen og starte opp en aktivitet akkurat da. Eller hun er i gang med noe, og bruker veeeldig lang tid for å avslutte. Hun sier heller ikke hei eller noe til meg, og avviser meg.

Det hører med til historien at jeg selvsagt tar meg så god tid jeg kan....sier hei til henne, setter meg ned og ser på hva hun driver med etc. - Men hun er altså tung å få med, og må "lirkes" på alle mulige måter.

Toppen var her om dagen da hun sa høyt og tydelig at "mamma du er slem"

Dette er jo ganske hjerteskjærende, og jeg må innrømme at jeg blir lei meg.

Nå kan det jo høres ut som om jeg er en fryktelig mor på en eller annen måte, men jeg ber om å bli trodd på at jeg har et godt forhold til jenta mi, og hjemme gir hun på alle måter uttrykk for at hun er glad i meg, at hun har det fint, etc.

Men det er dette med hentingen....

Jeg må innrømme at jeg etter hvert har begynt å grue meg for å hente henne.

Jeg har også prøvt å forklare henne at jeg ikke synes det er noe hyggelig når hun oppfører seg sånn, og prøvd å lage avtaler om at hun i morgen følger med greit etter å ha avslutta leken.

 

( Dette ble langt...) men jeg lurer altså på om det er noen som har opplevd noe liknende og har noen gode råd ?

Jeg har tenkt på om belønning med klistremerker etc kan være en ide, men samtidig er jo dette noe barna skal kunne gjøre uten å belønnes for det ?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en periode med jenten min da hun var i 4 1/2 års alderen. Ååå kommer du nå, og så bare var sur. Brukte fryktelig lang tid og det var ikke kjekt. Hvorfor kommer du? vill at pappa skal hente meg. Vill ikke hjem. Det var en vond tid, og ingen av oss hadde det noe bra. Jeg fortalte henne at det såret meg at hun ikke ble glad for å se meg, at jeg ble lei meg. Tok det også opp med barnehage personalet og vi ble enige om at pedagogen skulle prate litt med henne. Må innrømme at problemet faktisk gikk over av seg selv, så plutselig var ikke probl. der lenger vet ikke hva somskjedde. Men det var utrolig godt da jeg en dag kom i barnehagen og hørte henne komme ropende MAMMMMMA!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg jobbet paa foerskole for noen aar siden, og vi saa dette av og til. Ingen av personalet som var bekymret siden det ikke fantes andre symptomer og bevis. Det er mulig at du blir "straffet" for ett eller annet, f.eks. at du er for travel til aa tilbringe nok tid med henne, at hun er litt usikker paa en forandring i livet sitt, rutiner eller at dere har flyttet, hun har faatt et nytt soesken osv. Hun klarer bare ikke finne ordene, saa det gir seg utslag pa andre vis. Dette blir bare gjetning, men det er mulig du finner en aarsak. Det er ikke alltid den er aapenlys for oss voksne. Lykke til!

[basa]

- takk til dere begge for svar! Og- det var nyttig. For jeg har starta i ny jobb og 100% stilling, og er nok mer travel , og vi har mista fridagen vår sammen. Så der ligger kanskje "hunden begravet"- mer tid og oppmerksomhet !( egentlig opplagt, men av og til ser en ikke det opplagte når det gjelder seg sjøl...)

takk og takk

[sydilla]

Jeg tror dette er ganske vanlig. Vi hadde det sånn en lang stund med våre gutter - de ville ikke hjem. Spesielt hvis vi hentet dem før kompisene deres. Jeg spurte 4 åringen NÅR det passet at jeg hentet han - da svarer han "samtidig med pappan til ....."

 

Vi har tolket dette som at de trives i barnehagen. Dessuten er 4 - 5 åringer ofte veldig lite fleksible mtp skifte av aktivitet - da er det å bli hentet noe som er veldig uforutsigbart og vanskelig å forholde seg til...

 

Jeg syns faktisk det er kjekkere at jeg må hale dem hjem, enn når de kommer stormende mot meg og roper mamma, mamma! - da blir jeg nesten litt egstelig for at de ikke har hatt det ok!

 

 

[Newton & Prinsessen på erten]

Det er ganske vanlig..

 

Barn i den alderen har ofte vanskelig å bryte opp fra lek og når mamma kommer midt i moroa så betyr ikke det at de automatisk vil avslutte det de driver med.

 

Er det noe hun syntes er spesiellt gøy som dere kan "friste" med å gjøre etter barnehagen?

 

Vi bruker metoden "Å, har du ikke lyst å være med hjem? Det var leit. Å jeg som hadde gledet meg sånn til å ..... sammen med deg".

 

-Gå til dammen og se på endene, pussle pusslespill, vaske bilen, bygge lego, lage togbane, se barnetv osv osv. er ting som går igjennom her.

 

Da får de fokuset rettet mot noe annet.

[Jules32]

Du har fått gode svar allerede Det er veldig vanlig, jeg jobber i barnehage og ser dette ofte. Det er oftest et tegn på at barna var i god gang med en aktivitet/sammen med venner eller på annen måte opptatt med noe de ønsker litt ekstra tid på å avslutte. 4 tips:

 

Tips kan være f.eks. å avtale hvilken tid du henter. La oss si kl. fire, informer jenta og barnehageansatt om klokkeslettet, be de ansatte minne jenta på litt før kl. fire at nå er det så og så mange minutter til mamma kommer, på tide å avslutte etc. Vent ute eller i garderoben hvis du er for tidlig ute. Ofte synes barn det er stas å vente hvis de bare vet hvor lenge de må vente, og et enkelt klokkeslett kan jenta di kjenne igjen på klokka og vente forventningsfullt på. Det forutsetter at du vet du bli presis, si heller et klokkeslett litt for sent enn for tidlig, så får heller du vente.

 

Et annet alternativ kan være å komme inn på avdelingen når du kommer, vise tegn til at du er der og si at du setter deg ned å venter til barnet har avsluttet leken - men i maks. 10 min. f.eks. Det gir barnet anledning til å gjøre seg ferdig i leken/aktiviteten uten hastverk. Og barnet blir glad for at du viser deg villig til å vente, ikke bare må haste av gårde.

 

Et annet godt tips er å gå inn på avdelingen og delta i leken/praten/aktiviteten med barna. Ikke bare med ditt barn, men like mye prate med de andre barna og engasjere seg i dem. Da vil du bli populær hos de andre barna og ditt barn vil mest sannsynlig ønske å delta i leken/praten/aktiviteten sammen med deg (de synes det er flott med en mamma som gjør seg til venn med vennene sine) - dermed er de på gli.

 

Noe helt annet er at dere sammen kan finne på et morsomt hilserituale ved henting. F.eks. at jenta di får løpe over gulvet, kaste seg i armene dine, du løfter opp og snurrer litt rundt, stor klem og et HEI! Snakk om det på forhånd, si 'nå skal jeg vise deg hva du får lov til når vi møtes når vi har vært borte fra hverandre, stå der borte og kom løpende mot meg', demonstrer. Det kan gi en hyggelig forventing om noe morsomt

 

Lykke til! Skjønner ihvertfall godt at det er koseligst å bli møtt av en blid jente som viser at hun setter pris på deg