Skolelei..

[Prinsen & spiren]

Tja, jeg har egentlig bare et spørsmål - trenger noen råd og meninger fra dere, jenter. Jeg skal kort fortelle min "historie". Snart 21 år, leilighetseier (sammen med sambo), vi har vært sammen siden 04, begge har lappen og bil,han har fast jobb, jeg har fast helgjobb + fulltidstudent på høyskolen. 1 året. Det som er greia er at jeg har gått på skole helt siden 1 klasse.. mange tar seg gjerne 1 fri år, jeg føler jeg er der snart.. Skolelei og har lyst på det friåret mange tar. Jeg er ikke sliten eller noe, men har bare lyst til å gjøre noe annet. Det som hadde vært drømmen med "fri" året, er å få baby. Vet det ikke kan kalles friår, men et avbrekk fra det vante. Vi har begge lyst på baby, og driver å prøver.. men er "planen" vår egentlig noe lur? hmm..

[Gjest]

Høres jo ut som om dere har økonomien og forholdet i orden :-) Det er nok kanskje det aller viktigste for mange. Jeg vet ikke om jeg hadde turt å satse på å få babyen i et "friår", tror mange vil synes det er enda tøffere å starte skolen igjen når man har et lite barn... Men har jo hørt mange si at barnet er motivasjon nok for å gjøre det godt på skolen også. Så dette bør du nok vurdere selv. Og du sier jo at du ikke er sliten heller så.. Som mange andre sier her så passer det jo egentlig aldri å få barn... Det er alltid en grunn for ikke å få det. Men er dere veldig sikre på at dere virkelig ønsker det, så go for it ;-) Jeg er sikre på at dere vil klare det veldig godt!

 

Lykke til :-D

[Prinsen & spiren]

Tusen takk for den postivie tilbake meldingen :-)

Det som også er så fint, er at den linja jeg går tror jeg det går fint an å kombinere. Vi har korte dager, er aldri på skolen mer enn 4 dager i uka , toppen 20 timer i uka! Vi har ikke mye forelesninger.. jobber mye praktisk. Med blant annet drama:)

 

[MilleMamma84]

Hei 08baby?

 

Jeg ble gravid i siste halvår på videregående. Ikke planlagt, siden jeg skulle begynne på høyskole et annet sted enn der jeg bor. Jeg fullførte vgs uten problemer og tok et "pauseår" fra studiene. Det var et herlig år! Bøkene ble lagt helt vekk og jeg kunne konsentrere meg med å være mamma. Jeg var skolelei, men tenkte liksom ikke på annet enn skole før jeg ble gravid. At lillepia mi ville til verden til tross for p-piller var det beste som kunne skjedd meg. Etter ett år hjemme fikk jeg mulighet til å ta utdanninga mi desentralisert. Det kunne ikke klaffet bedre. Det går fint an å studere som småbarnsmamma. Ser ut til at det kan klaffe fint for deg også. Jeg fikk også stor hjelp fra samboeren og mamma, det skal sies. Til barnepass når skolearbeidet sto på som verst. Er ferdig utdannet til sommeren nå, i full jobb og vil gjerne prøve på nummer to.

 

Høres ut som du blir å klare deg kjempeflott=0)