Forvirra og usikker!!

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

Uff... vet ikke helt hvordan jeg skø få skrevet dette men får håpe det ikke blir for forrvirrende eller rotete... Jeg er nå 4 dager over da jeg skulle fått mensen.. har ikke testet enda for er redd for hva resultatet vil være.. Har litt delte meninger om dagen..:s har jo lyst til å teste positivt å være gravid, men på en annen side så er jeg redd for om jeg å kjæresten kommer til å klare dette.. eller om det er for tidlig.. jeg går nå siste året på allmenn fag på vgs og er usikker på hva jeg vil til neste år... har søkt litt rundt og kommet inn på noen folkehøgskolen som jeg har lyst til å gå på, men sjansen til dette blir jo ødelagt viss jeg er gravid.. Vet at det kanskje er feil å tenke på denne måten, er jo tross alt snakk om et liv.. men er så forvirret og usikker om dagen at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg...

 

Lurte egentlig bare på om noen hadde noen gode råd eller kommentarer av et eller anna slag.. Noen ting jeg bør tenke på osv? Kjæresten min har hus som vi skal flytte sammen i til sommeren når jeg er ferdig på skolen (bor litt unna hverandre nå) og han har en godt betalt jobb så økonomisk å sånn ligger alt til rette for at vi skal klare å ta oss av babyen viss det skulle vise seg at jeg er gravid.. men vet noen ossen det blir med skole? permisjon? støtte? osv..

 

 

 

[Ingina]

Hei!

Ville bare dele litt om min situasjon jeg går almennaglig påbygging, altså siste året på vgs som du. for tre dager siden fant jeg ut at jeg er gravid. Samboeren min og jeg har vært sammen i snart ett og et halvt år, og vi har bodd sammen i 10 mnd. Jeg ble selvfølgelig veldig redd og forvirret og ble veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg vet vi hadde klart det dersom vi får babyen, men mamma var tydeligvis ikke like sikker. jeg fortalte henne det samme dagen, og hun reagerte svært uventet. hun tok det mye bedre enn jeg hadde trodd og sa hun skulle støtte oss viss vi ville ha den, men hun ville vi skulle tenke oss godt om først og diskutere det. det hun var mest bekymret for var at samboeren min er 17 år gammel (jeg selv er 18), og det skjønner jeg godt. men han er snart ferdig med utdanningen sin, og begynner å jobbe til høsten, så økonomisk kommer vi også til å klare oss bra. jeg kan ikke si at jeg har noen bekymringer om at han ikke er moden nok, og dessuten vil han at vi skal ha barnet!

Abort er inget alternativ for oss, og ialle fall ikke adopsjon. så vi har bestemt oss for å få babyen jeg synes det blir feil å ta abort fordi det "ikke passer inn i livet mitt akkurat nå". Men det er jo min mening, folk har selvfølgelig forskjellige meninger. vi har begynt å glede oss veldig og det er kjempegøy å begynne å tenke på navn og hvordan vi skal forberede oss med utstyr og leiligheten

 

Lykke til med det eventuelle svangerskapet:) Det går helt sikkert kjempebra viss dere velger å få babyen, og dere blir sikkert kjempeflotte foreldre

 

Hilsen en annen ung mor:)

[Gjest]

Det vil som regel alltid være noe i livet ditt som gjør at det ikke passer helt med en baby. Derfor det ofte blir slik at en ikke får barn før fyllte 30.

 

Jeg ble gravid som 17 åring (ville blitt mamma som 18-åring), men mistet. For meg er vgs et sørgelig kap. i seg selv, så akkurat det var ikke problemet hos meg. Kunne derimot godt tenkt meg og hatt jobb, men det hadde jeg ikke da. Mitt problem var rett og slett det at jeg ikke følte meg klar. Det gjorde heller ikke typen, så vi bestemte oss for abort. Det viste seg å ikke være noe lett. Følelsene mine endret seg, og etter hvert som ukene gikk, ble mitt bånd til den lille i magen sterkere. Men så mistet jeg da.. Men den dag i dag (1 år etter) tar jeg ikke dette noe tungt. Det var en mening med det som skjedde.

 

Er ikke i tvil om at også du ville ha opplevd samme følelse for den lille i magen etterhvert, så at du ville blitt glad i ungen, det er det jo ingen tvil om. MEN, jeg synes faktisk at når det gjelder din situasjon så skal du være litt "egoistisk" å ta en avgjørelse ut ifra hva som er best for DEG, og ikke ut av sympati eller hva andre måtte mene. Hvis du ikke føler deg klar og vil veldig gjerne få fullført utdanningen først, så burde du kanskje ta abort? Men for all del, tenk NØYE gjennom det. Er mange som angrer etter en abort. Diskuter med kjæresten din. Det er dere som må finne ut av det, sammen. Til slutt er det desverre deg som står ene og alene om å ta den store avgjørelsen, og det er ikke lett. Kanskje blir det til at du må gjøre det motsatte av hva typen vil, og det er ikke alltid like gøy.

 

Ble litt rot dette her, men hvertfall, ikke forhast deg og tenk nøye gjennom avgjørelsen. Når det gjelder perm fra skole o.l. så vet jeg fint lite, men kanskje en idè å snakke med nav eller helsestasjon? Mange flotte mennesker på helsestasjonen her jeg bor hvertfall Veldig greit å få snakket med noen voksne som vet hva dette går ut på og som ikke dømmer eller kritiserer, men er der kun for å veilede.

 

Lykke masse til hvertfall

[GravidStudent2011 - Aprillykke]

takk for svarene... uff... skø ikke være lett... men det skal det vell aldri være... får bare gi meg litt god tid og se hva som skjer å va jeg virkelig føler...