Hvordan Fabian Aron kom til verden den 31. januar, og litt om tiden etterpå?(ganske langt...)

[Rebekka og tre vidundere]

Søndag morgen den 31. januar våknet jeg litt før kl 6 fordi jeg måtte tisse. Dette var faktisk ganske uvanlig, for jeg sov vanligvis natten gjennom uten avbrudd. Jeg sovnet inn igjen, men sånn halvveis i søvne merket jeg at i tiden fram til kl 8 hadde jeg noen mens-lignende smerter som kom og gikk. Jeg stod opp og kjente noen små smerter i ryggen igjen, og tenkte ”ja, da har vi vel noe på gang i dag…”

Rundt kl 9 løsnet slimproppen. (Blodig slim). Jippi, tenkte jeg, nå var det i alle fall sikkert at noe var på gang. Utover dagen kom disse små ”takene” i mage og rygg (ca hver halve time) Etter erfaring fra forrige fødsel, som tok evig lang tid, fant jeg ut at det var best å gå seg en tur. På med regntøy og ut bar det. Hunden som var med var selvsagt lykkelig Vi gikk i nesten en time og det kjentes godt. Gikk litt i skauen også og i ettertid var ikke min man så glad for det ”tenk hvis noe skulle skje…”

Så var det middagstid, og jeg kjente at riene begynte å ta seg litt opp. Etter middag foreslo jeg for min mann å gå en liten tur med hunden igjen (jeg gjorde alt for å få litt fortgang i sakene). Det ble en liten tur med innlagte riepauser. Prøvde å gå meg gjennom noen rier, og det funket faktisk bra. Vel hjemme igjen skulle jeg prøve å hvile meg litt på sofaen. En vet jo aldri hvor lang tid en fødsel kan ta, så det var best å få slappet av litt. Det var jo lettere sagt enn gjort, ettersom jeg måtte begynne å puste meg gjennom hver ri som nå kom ca hvert 10 min. Vi gjorde det klart for barna (på 8 og 11) at noe kom til å skje i løpet av natten, for nå hadde mamma litt vonde rier. Husker jeg ble ganske irritert da barna fikk besøk og jeg sa at de måtte være på rommet sitt, og likevel kom de inn i stuen, der jeg satt i trusen (med teppe over) og pustet og peste hvert 10 min.

Etter hvert krympet ripausene ned til 5 min. Jeg var veldig bevisst på pustingen. Pustet dypt og på hver utpust telte jeg. De fleste riene var over når jeg hadde kommet til 20.

Min mann begynte å stresse litt og sa at ved forrige fødsel hadde jeg ikke hatt så vondt hjemme. Jeg tok det ganske med ro, pakket de siste tingene og gjorde meg klar.

Kl 20.30 ankom vi føden. Kom inn på et mottakerrom hvor jeg ble undersøkt. Var ganske redd for at jeg ikke hadde noe særlig åpning (sånn var det ved forrige fødsel) ”Her er 3-4 cm åpning, så du skal nok være her”, sa jordmoren. Lykkelig var jeg Fikk satt klyster og deretter fikk vi en fødestue.

Jeg fikk meg en ”prekestol” og den hang jeg over hver gang jeg hadde ri. Vrikket litt på hoftene og fikk mannen til å massere meg. Jeg syntes det gjorde ganske vondt, men følte at jeg hadde full kontroll og det var ganske befriende. Telte som bare det ved hver ri. 1, 2, 3….

Husker jeg så på klokken da den var litt over ni, og tenkte ”herregud” skal dette holde på i kanskje tolv timer... ” Heldigvis gikk det mye fortere enn forventet. Riene kom raskere 1- 2 min mellom hver. Jeg fikk bare tid til å gå fra prekestolen og inn på badet og tilbake til prekestolen i ripausene. Spurte om akupunktur og det fikk jeg. Nåler ble satt både her og der og det hjalp faktisk litt mot ryggsmertene.

Etter hvert ble det ganske heftig. Jeg begynte å klynke og klage og min mann måtte massere hardere og hardere ( han har fortsatt vondt i hånden og lurer på om han har fått seg en senebetennelse ;-) Jordmoren fant en sakkosekk og en matte til gulvet. Jeg hang over seng og sakkosekk og ”splæsj” der gikk vannet. Der fosset! Plutselig fikk jeg en følelse av å måtte kaste opp nedentil (det føltes faktisk som om jeg brakk meg i underlivet) Tror jordmor skjønte at det snart var trykking på gang. ”Jeg må få undersøke deg”, sa hun. ”Neeeeiiiii”! Hylte jeg. Hadde ikke lyst til å ha noen oppi ”der” nå. Tror hun sa det var full åpning og så kvelvet de meg oppi sengen. Lå sidelengs og jordmor og barnepleier holdt føttene mine, mens min mann holdt meg/masserte meg på overkroppen. Tror jeg hylte og skrek litt da at det gjorde fryktelig vondt. Så begynte pressingen. Mistet litt kontrollen da- klarte ikke helt å skjønne om jeg hadde rier eller ikke, for alt gjorde vondt. Jordmor var ganske tydelig mot meg og sa: ”SE PÅ MEG”…. Jeg måtte ikke miste kontrollen… Trykket i veg og kjente at det svei litt nedentil. Tenkte at ”nå revner jeg”, men tror ikke det var det som skjedde (fikk bare en liten rift) for det var nok bare trykket mot underlivet. Jeg merket ikke at hodet kom ut, men skjønte at det var ute for han begynte å skrike før resten av kroppen kom ut! Så var det siste trykk, og ”blopp” så var han ute. Herlig! All smerte var borte på ett blunk.

Fikk han opp til meg og han skrek og skrek stakkar. La ham på brystet og koste med ham. Etter hvert ble han rolig og vi kunne nyte hverandre! Det var utrolig deilig. Han ble altså født kl 23.05. så det hadde gått ganske fort fra jeg kom inn. Ble sydd litt (et par pyntesting).

 

Så var det den berømmelige morkaken…. Den ville ikke løsne Tiden gikk og mange kom for å trykke på magen min (ubehagelig) Etter en time fant jordmor ut at noe måtte gjøres. Anestesisykepleier(?) og lege ble tilkalt. Måtte få spinalbedøvelse. Litt kjipt, ettersom jeg hadde født uten noen form for smertelindring. Min mann ble sendt ut av rommet sammen med babyen. Bedøvelsen funket raskt og da kom en dame og tok morkaken ut manuelt. Litt ekkelt… Pga disse problemene mistet jeg ganske mye blod (1,3 liter).

 

Etter dette ble jeg sent på ”oppvåkningen”, babyen kom på ”barsel” og mannen måtte reise hjem. (Ble ganske irritert på dette. Synes at han skulle fått vært med gutten vår, men de hadde ikke noe familierom eller noe slikt) Først neste morgen fikk jeg komme til barsel og være med lille Fabian. Ble på sykehuset i to dager.

 

Nå nyter vi tiden hjemme. Det er utrolig deilig å ha en liten ”klump” å kose med. Han sover og spiser mye og alle er ganske så fornøyde. Alt i alt hadde jeg en veldig fin fødsel syns jeg selv. Kjipt med morkaken, men det er snart glemt.

 

Lykke til alle vordende mødre! Takker samtidig for meg her inne.

 

 

[Hildemor fra vest]

Langt innlegg ja men ønsker deg lykke til me dny baby ;-)

[ja08]

Gratulerer med ditt tredje barn! Du fødte på min termindato, men gutten min kom fem dgr.seinere. Ha ei fin barseltid og husk å prioritere hvile, selv om du nok har hendene fulle.

[ElinSM]

Gratulerer så mye med den lille:) Gutten min ble også født den 31 Januar:)