Norske dikt (helst litt gamle...Welhaven, Nordahl Grieg o.l.) om livets begynnelse/at barn som blir født er et under osv...

[Anonym bruker]

Til navnefest... Noen som vet?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Vet ikke hvem som har skrevet det men allikevel et fint dikt:

 

Så kom du til oss du elskede barn

og grep våre hjerter med kraft.

Med ett fikk alt mer mening,

langt mer enn det noen sinne har hatt.

 

Du ler så du stråler, din sjel lyses klar

Du fanger all ømhet omkring

Små føtter, små fingre, din hud og din duft,

så vakkert skapt allting.

 

Ditt liv skal vi følge, og finnes for deg

og dele din gelde og sorg

Når skyggene trurer ditt solskinn

er vi din trygge borg.

 

I dag vil vi vise for venner og slekt

den gave vi har fått bevare;

Et barn å få elske og beskytte fra vondt

en lykke for stor å forklare.

 

 

[Anonym bruker]

Gleda er mest alt for stor til å bæra

Hei, vesle unge, velkomen til jord!

Ubrukt er livet ditt - open ligg verda

Ventar, og gler seg til dine spor.

Ingvar Moe

 

[Anonym bruker]

Lykkeliten

 

 

Tekst og Melodi: Frimann Clasen

 

 

Da lykkeliten kom til verden,

var alle himlens stjerner tent,

de blinket: "lykke til på ferden",

som til en gammel, god bekjent!

Og sommernatten var så stille,

men både trær og blomster små,

de sto og blunket til den lille,

som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille lykkeliten

til et av verdens minste land,

og skjønt han va`ke store biten,

så var han dog en liten mann!

Han hadde mørke, brune øyne,

og håret var så sort som kull,

han lå og skrek det første døgnet,

men han har store smilehull!

 

Han har så sterke, faste never,

og slike silkebløte kinn,

og i en silkeseng han lever,

der har han også ranglen sin!

Det er hans verden nu så lenge

det aller første år han har,

og han vil ingen større trenge

før han det første skrittet tar!

 

Til livets ære skjer et under

i alle land hver dag som går,

jå, i ethvert av de sekunder,

som men`skehetens klokker slår!

Men ingen vet og ingen kjenner

den vei ditt lille barn skal gå,

og ingen vet hva skjebnen sender

av lyse dager og av grå!

 

Men Lykkeliten kom til verden,

og da var alle stjerner tent.

Det lovet godt far fremtidsferden,

det var et tegn av skjebnen sendt!

Og sommernatten var så stille,

men både trær og blomster små

de stod og hvisket om den lille,

som i sin lyse vugge lå!

 

 

[sally]

Åh, André Bjerkes dikt er helt nydelig! Hm. men siden du vil ha navnefest, passer det kanskje ikke, siden det kan sies å ha et kristent preg. Men livets mysterium er jo fantastisk uansett hva en tror? Skriver det likevel, synes det er vanvittig fint!

 

Det største mysterium er ikke mer

enn det at en ørliten kropp er våknet til jorden.

Den nyfødte ser.

To luker i himmelen går opp.

Selv fem-trinns- raketter og kjernefysikk

blir puslingers puslespill når det nyfødte barn

med et eneste blikk

beviser at Gud er til.

André Bjerke

[Anonym bruker]

Tusen takk!!! Tårene renner her... Huff, hvordan skal dette gå? :-)