Jeg har blitt mamma =) (samme som 3. tri)

[tarante - keisersnitt 29/1]

Endelig kom Celine til verden med planlagt keisersnitt 38+0, 29/1 kl 11.47. Hun var 50 cm lang og veide 4370 gr. Jammen godt legen bestemte keisersnitt for det hadde ikke vært gøy å føde henne til terminen når hun var så stor. Alt gikk veldig bra med keisersnittet når de først fikk satt veneflon som virket i hånda og spinal i ryggen. Litt ekkelt når de begynte å skjære fordi jeg følte jo kniven gikk langs magen, men det gjorde ikke vondt. Ellers noen ekle klippelyder også, men det første skriket fra babyen var ubeskrivelig deilig. Fikk henne opp til meg umiddelbart, men bare for en kort stund. Hun måtte tørkes og mates (pga min diabetes og lavt blodsukker). Etter en kort stund kom hun og pappaen tilbake for litt lengre kos mens legen sydde igjen. Lå litt på oppvåkningen før de fikk lov til å komme tilbake til meg, jeg følte meg så grei at jeg kunne godt hatt henne der hele tiden. Etter noen timer ble jeg kjørt opp på barsel hvor de ventet på meg. Kjempestas å bli mamma igjen, til tross for at fødselen ble litt anderledes enn jeg hadde tenkt meg på forhånd (ønsket veldig vanlig fødsel da forrige endte i akutt keisersnitt). Vi koste oss to dager på barsel, før det ble slått alarm. Jeg var i god form, hadde bare vært plaget med voldsomme etterrier den første natten, som jeg fikk smertestillende i mot, og ville egentlig spørre om å få komme hjem den dagen, men på legevisitten ble det oppdaget at hun hadde fått gulsot med høye verdier på blodprøvene + at hun pustet veldig fort (noe som kunne tyde på infeksjon). Vi ble sendt rett på nyfødtintensiven og hun ble lagt til lysbehandling. Lå der i over et døgn og vi fikk bare ha henne ved stell og mating. Ganske trist igrunn, men det måtte til for at hun skulle bli bra! Etterhvert fant barnelegen en bilyd på hjertet hennes og etter ultralyd av det fant han en duktus, som er en klaff/åpning i hjertet som ikke har lukket seg etter fødsel slik det skal gjøre. Det var derfor hun pustet så fort og overfladisk også. Dette ville mest sannsynlig ordne seg av seg selv. Det ble 5 lange dager på nyfødtintensiven før vi endelig ble erklært så friske at vi kunne komme hjem i går. Nå bare koser vi oss etter den tøffe starten. Hun sover omtrent hele tiden. Litt vanskelig å få til ammingen på sykehuset, masse stress og pleiere så kløyp i puppen og prøvde å true den inn i en illskrikende barnemunn. Ingen god opplevelse i det hele tatt, men etter vi kom hjem har det gått mye bedre (bortsett fra at hun sovner etter kort tids amming da....) Da takker jeg for meg på disse siden og konsentrerer meg om min nye lille prinsesse....

[Snart3små]

litt tøff start men bra å høre at det gikk så bra. gratulere kjempe masse.....