Idag er jeg deprimert og lei...alle andre er gravide...

[Brumm]

Idag har jeg en skikkelig lei dag.... Vi har vært i denne prosessen lenge nå. Hatt 9 forsøk, 2 sa og en exu i løpet av disse 4årene.

Min bestevenninne har blitt gravid med nr3 og er jo selvfølgelig veldig glad på hennes vegne. Men de var egentlig fornøyd med 2 og ville ikke ha fler. Igår sa hun at hun gruet seg til ul, tenk om det er tvillinger, da vil de ta de bort. Noe så hjerteløst å si.....til meg..... Kan godt ta de jeg..... Hun har bare vært neg hele tiden. Er bare ca7uker på vei. Fikk mld isted om at hjerte slo. Tårene bare rant. Sitter bare og gråter nå. Jeg skal jo egentlig være kjempe glad på hennes vegne, men orker ikke å svare hun på mld engang....Trodde aldri jeg ville reagere sånn. Men da hun i utgangspunktet ikke ble glad da hun ble gravid, er dette vanskelig for meg Hadde jeg visst at dette var noe de virkelig ville, ville jeg vært mer glad på deres vegne.

 

Hvorfor skal verden være så jævelig urettferdig.......... Og hva skal jeg si til henne..... Vi som snakker om alt og hun som har vært der for meg hele tiden..... Nå orker jeg bare ikke å prate med henne. Høre om hvor kjipt det er med kvalme og ting man ikke kan spise. Skulle bare ønske det var meg..... Jeg skal ikke klage...... Føler meg som en jæveig venninne nå. Dette er tøffere enn jeg hadde trodd....snufs....stakar meg.

[MartheMor+Lillegutt]

Først vil jeg bare si at det er en helt normal reaksjon. Jeg merker selv at det ikke alltid er like lett å glede seg med andre gravide, og vi har "bare" prøvd i 1,5 år. Så det er ikke rart at du reagerer sånn mtp prøverhistorien deres.

 

For det andre så synes jeg at venninnen din er hensynsløs ovenfor deg når hun sier sånne ting! Det er egoistisk gjort av henne, og selv om hun føler det sånn så synes jeg ikke at hun bør si det til deg når hun kjenner deres situasjon. Til hennes forsvar så har hun aldri følt det på kroppen selv, og sånn sett ikke vet hvor hardt det er å være ufrivillig barnløs. Men du sier at hun er bestevenninnen din, og etter min mening skal bestevenninner klare å "snappe opp" ting rundt deg, og sånn sett vist mer forståelse for at dere har det tøft for tiden.

 

Aller sist vil jeg gi deg en stor klem:)

[finetine]

Å kjære Brumm nå syns jeg synd på deg!! Og kjenner meg så godt igjen i det du skriver,for hver graviditet som man blir fortalt om blir det vanskligere for hver gang å være oppriktig glad. For man skulle så gjerne vært der selv.

 

Verden er jævlig urettferdig dessverre,hadde bare ønsker vårt om å kunne bli foreldre vært nok så hadde vi jo hatt drøssevis allerede:o).

 

Vet du hva jeg tror faktisk at vennskapet deres kan tåle at du forteller noe om hvordan du føler det,ikke alt som du skriver her kanskje. Men jeg syns at hvis du skal sitte og høre på hennes svangerskapsplager,da kan hun tåle å høre hvordan det er for deg også.

Sannsynligvis syns hun allerede det er vanskelig overfor deg,når hun vet hvor mye du har strevd.

 

Det verste som kan skje nå er jo at du trekker deg bort fra henne uten at hun helt forstår hvorfor.

 

Sender deg en stor trøsteklem og håp om at en gang blir det vår tur også!!

 

Klem

 

 

[RLDO]

kan ikke si noe annet enn at jeg vet så alt for godt hvordan du har det. Og om det hadde vært et fasit svar så skulle jeg gledelig ha gitt det videre.

 

Jeg har også følt det på kroppen hvordan det er når venner og familie forteller om graviditet og det er vondt, kjempe vondt. Det gjelder ikke alle men noen er ubetenksomme, de kan ha kommet med små dumme kommentarer og dermed blir man ekstra sårbar.

 

Jeg har ingen gode råd å gi deg. Eneste jeg kan si er at det er mange som har det sånn..... (liten trøst i grunn..)

 

Og dessuten så vil jeg gi deg en stor klem )

 

 

 

[♣ Christiane ♣]

Skjønner deg godt jeg Brumm..

det skal ikke være lett dette her.

 

For 2 dager siden fikk jeg vite at lillebroren min og kona hans venter sitt første barn, hun er ca 12 uker på vei.

Selv om jeg vet de har prøvd i over 1 år før de fikk det til, og at jeg digger broren min, så gjorde det fantastisk vondt et lite øyeblikk.

Skal sies at jeg er på rd 6 idag og en smule hormonell, men tenk bare hvordan jeg hadde reagert hvis det hadde vært en venninne som skulle ha nr 3.......

Hadde vel tørnet helt for meg , hehe

 

Sender deg en stor klem, og beroliger deg med at du reagerer helt normalt for vår situasjon.

[Gjest]

Uff... så utrlolig trist da. Hvis hun har vært der for deg hele tiden, så vet hun nok hvor mye dere har strevet de siste årene. Da er vel kanskje ikke du den rette å fortelle at hun kanskje vil ta abort til tross for at dere sikkert deler alt.

 

Du kan jo prøve å sende henne en sms der du forklarer hvor vanskelig situasjon dette er for deg. Er jo veldig dumt å bare støte henne bort fra seg også da. Det kommer vel ingen til gode. Gode venner skal man ikke miste! Det er kanskje lettere å forklare det via sms enn face-to-face akkurat nå? Det tror jeg nok hun kommer til å forstå

[Brumm]

Tusen takk alle dere. Godt å vite at dere virkelig vet hvordan jeg har det..... Ja det er tøft. Vi har et barn og skal jo ikke klage over det....Men ønsker oss så sårt nr2. Prøvd siden hun var 1år, og vært så mange skuffelser siden det. Vi prøvde samtidig å få nr2, hun ble gravid, jeg ble gravid men aborterte dagen etter hun hadde født...... Det er forskjell å skulle ønske seg nr 3 og nr 2. Men uansett, hadde de virkelig ville hatt nr 3 og prøvd på det, hadde jeg selvfølgelig unnet henne det. Men når hun har sagt at de ikke ønsker fler......blir det noe annet. Jeg har blitt kjempe glad for venninner som har slitt, og endelig har blitt gravide. Selvfølgelig unner jeg de det. Det har selvfølgelig stukket litt i mitt hjerte, men blitt veldig glad for de.....

Jeg ble gravid for ikke så lenge siden, men aborterte. Hvorfor i h*****vete skal jeg miste, som så sårt ønsker? Og de som ikke ønsker, blir gravide!!! Om man ikke bruker prevensjon er det faktisk mulig å bli gravid....

Christiane: Skjønner det var vondt for deg da din svigerinne ble gravid... Håper det har smittet over på deg og at du nå er ruger på et fantastisk egg som utvikler seg til en liten baby:o) All lykke til dere alle:o)

 

Klemmer

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Hei vennen.. som jeg sa til deg på telefon, det er såå vondt så vondt!!! Og ja livet er urettferdig, det vet vi.. men denne gangen skal vi lykkes!!!

[Gjest]

Jeg er ikke gravid :-) Men prøver fortsatt !!

Du er ikke alene men jeg skjønner tanken(e) dine. Opp med hodet !!

 

[Brumm]

Tusen takk dere skjønne jenter:o)

Turbotrollet: Jeg fulgte rådet ditt og gjorde dette på sms, det var veldig lurt. Forklarte alt hvordan jeg følte det og mye frem og tilbake. Hun angret veldig på det hun sa ang aborten, at det var helt feil å si, ihvertfall til meg. Hun ville heller aldri ha gjennomført det. Men nå er heldighvis alt fin og vi har begge luftet tanker og følelser. Det var deilig.

 

Klemmer til dere alle, nå er det VÅR tur!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Grublegruble]

Skjønner hvordan du har det Brumm, utrolig hvor tankeløse venner kan være. Ei venninne presterte i går å fortelle meg om et "KJEMPE-interessant" radioprogram hun hadde hørt hvor det ble debattert problemene med alle disse prøverørsbarna, hvordan det vil kanskje bli to typer/klassering av mennesker fremover, "normale" og prøverørsmennesker - og hvordan vi ikke vet langtidsvirkningene av dette "problemet". OK at hun tenker det, men lite kult å si til ei som sitter der og ruger!!! Beklager at jeg gjengir sånnt negativtm pjatt her inne, men ble litt i stuss av hva hun kunne finne på å si til meg. Senere samme kveld får jeg tre tekstmeldinger fra henne re herrejemini tror jeg er gravid, KATASTROFE-stemning, jobb og mann vil hun nok miste for hun har jo ei som er så liten fra før.

 

Forstår jo at det kan være pes for henne, men litt lite sensitivt å sende MEG disse meldingene i denne tiden, hun vet jo alt av hva jeg går igjennom. Nei sukk, får bare trekke på skuldrene og riste på hodet av sånne. De mener nok ikke vondt, vet bare ikke helt hva vi går igjennom just nå