Han liker ikke den ene ansatte

[Anonym bruker]

Gutten vår på nesten 3 år liker rett og slett ikke den ene av de som jobber der.

Visst hun er den som tar imot han på morgenen så vil han ikke være der, griner og styrer.

 

Jeg spurte han her om dagen om de som jobber der er snille, begynte med et navn, og ja han er snill han, fortsatte sånn til jeg hadde vært igjennom alle navnene og den eneste han sa nei på var akkurat henne.

Spurte hvorfor ikke hun var noe snill, da svarte han xxxxx sur.

 

Hva skal vi gjøre med dette da, er jo et mareritt å levere han til tider, og det er jo ikke til å unngå at hun tar han imot enkelte ganger.

 

Noen tips ?

 

 

[Audacious Angel]

Ta det opp med ped. leder! eller styrer... det skal ikke være sånn!

 

Han skal føle seg godt mottatt og trygg i bhg, det er dere som betaler for at han skal være i bhg.

[Janusina]

Istedet for å fyre opp under (nærmest holde quiz om hvem han liker best) , synes jeg du skulle ta det opp med ped.leder i første omgang. Nesten litt merkelig at dere ikke har gjort det sporenstreks i stedet for å gå å lure. Det trenger ikke være mer alvorlig at denne personen har snakket litt brått eller noe også har han hengt seg litt opp i det. Men det er veldig synd for dem begge hvis dette ikke blir tatt opp. Det ansvaret ligger hos dere.

 

Selv har jeg hatt ei på avdelingen min som var utroooolig skeptisk for meg da jeg starta, det var helt ekstremt. Ikke fikk jeg "lov" å sitte ved bordet hennes, ikke legge henne, hun var altså totalt anti.

 

Her kom faktisk mammaen bort til meg og var helt fra seg. Det var utrolig flott gjort synes jeg. Mammaen fortalte at hun var veldig skeptisk til nye mennesker. Dette var noe de jobbet med på hjemmebane. Men ettersom tiden gikk så ble det bare bedre og bedre og plutselig kom hun med datteren bort til meg og fortalte at datteren hadde sagt at nå var jeg og hun blitt venner............. jeg måtte tørke en tåre og mammaen det samme. Det var veldig vondt å være den "forhatte" også.

 

Ta det opp, helst unngå omveier å snakk med vedkommende.

[Anonym bruker]

Janusina nevner et helt spesielt "case", hvor ungen var litt "rar".

 

Min erfaring er at når min sønn ikke liker noen, så har han egentlig helt rett. Det vet jeg fordi jeg kjenner de aktuelle personene, vet hvilken bakgrunn de har og kjenner til hvordan dette kan gi negative utslag, eller bare strenge miner.

 

Da respekterer jeg hans vurderinger. Jeg sier jeg forstår hva han føler. Og at det er helt greit, men at vi må prøve å forholde oss positivt til også disse menneskene. Vi trenger ikke bli sint, si de er dumme etc, selv om de sier, synes eller gjør litt rare ting.

 

Men hans vurderinger er fantastisk riktige. Og jeg hørte nylig om en treåring som ikke kom overens med aupairen. Gjett hvem det var som til slutt viste sitt sanne ansikt til foreldrene, og ble sendt hjem?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen.

 

Joda, vi bør jo selvfølgelig ta det opp, men det har blitt mer og mer tydelig for hver dag, men nå skal vi på foreldresamtale snart, så vi ta det opp da.

Og de har jo så mange faser og nykker disse små, så det kunne jo være noe han bare hadde fått for seg.

 

Det var heller ikke akkurat en quiz jeg holdt heller da, han skulle bare fortelle noe fra barnehagen som gjaldt den ene ansatte og det falt seg naturlig å spørre om han syntes det var gøy å leke med han / hun, så kom resten av seg selv.

 

Men de sier jo barn er gode menneskekjennere så når han tydelig ikke liker denne personen som passer på han hver dag, så er det vel naturlig å bli litt betenkt.

 

HI