det gjør så vondt i hjertet...

[nr3hososs-og kanskje en til...]

Jeg tenker mindre på det, men når jeg tenker på det blir jeg slått overende og det gjør så vondt. Det snører seg sammen i brystet, det blir tungt å puste og igjen lurer jeg på hvordan jeg skal klare det. Ikke alltid det skjer, men det er små ting. Gikk en tur på butikken, og på veien hjem havnet jeg 10 meter bak ei dame med vogn... Det gikk fint, helt til babyen hennes begynte å gråte. Babyen kunne ikke vært så gammel, for gråten minte meg om den gråten jeg hørte natten etter at jeg fødte. Det vrengte seg inni meg, og jeg visste ikke om jeg skulle snu eller gå videre. Heldigvis sluttet babyen å gråte, og jeg kom meg vidrere. Det går fint å se andre babyer, men å høre gråten er helt forferdelig! Jeg fikk aldri høre min gutt gråte, han fikk aldri gitt meg de tårene...jeg skulle så gjerne tørket tårene bort fra kinnet hans, om jeg kunne. Man kjenner virkelig at man lever, når man opplever den store sorgen som det å miste et barn er. Og jeg føler en like stor sorg over at jeg aldri fikk møte sønnen min mens han levde. I tillegg føles det som jeg har sviktet siden jeg ikke oppdaget at han var død før det var gått en stund... Sorgen er tung. Skulle ønske jeg visste hvordan øyenfarge han fikk og hvordan gråten hans ville hørt...

[Gjest stockholms tjej]

jeg vet at de ikke er noe i verden som kan ta bort din sorg og din smerte,

jeg har gått igenom detsamme som deg og vet hur grusomt de er...

i går var de 4 månader sen lilla adrian føddes og døde....

 

men sorgen og smerten finns der fortsatt,

jeg kan ikke si noe for at du ska ha de bedre,men jeg finns her viss du noen gang trenger og snakke om de,for jeg vet at de hjelper litt og snakke om de.

de viktigeste for deg er å ta den tid du trenger og ikke låta noen presse deg,jeg vet at man ikke alltid blir møtt med førståelse og stød...

 

jeg oppdaget ikke heller direkt at han hadde dødt og uanset om du hade oppdaget de en minut etter han døde hadde de ikke vart noen anarledes situation....

såg du din gutt etter fødseln? hadde du han hos deg?

 

jeg ser de sånn, at mitt liv blir aldrig de samma igen og jeg kommer heller aldrig bli den samme igen...

 

men jeg gør mitt beste for å leve videre for min sønn,

for jeg vet at han ikke vil at jeg ska ge upp...

jeg er gravid på nytt igen 13 uker på vei og jeg vet at sønnen min er stolt over sin mamma og pappa=)

 

sen sørger jeg han utoligt og de må man ju gøre men ikke ge upp livet....

 

håper så inderligt at du ska få de bedre snart=)