Er det fler som ikke liker å være gravid eller er det bare meg??

[dollypopp *tvillinggravid*]

Er så lei nå...har vært dårlig siden slutten av oktober.

Venter hele tiden på å bli bedre,men neida...

Har startet uke 14 nå og er så dritt lei.

 

"Håper" det er flere av oss...synes alle snakker om at det er så deilig å være gravid...

[*Lykkelita*2barnsmor]

Trist å høre at du ikke liker å være gravid.. du har jo prøvd så lenge... (fulgte med deg en stund på bligravid)

 

Jeg liker å være gravid jeg da, selv om jeg er kvalm... grusomt kvalm. Sist var jeg kvalm til uke 16-18 et sted, da ga det seg noe. Nå er jeg mer kvalm enn sist, og er i tillegg dårlig, så formen er helt på bånn. Men håper at i alle fall luftveiene blir bedre snart, så blir kvalmen lettere å takle også...

 

Men håper at du snart blir bedre. Og at du kan nyte graviditeten du har lengtet så lenge etter....

 

Sender en trøsteklem i alle fall

[:)anonym:)]

heisann!

 

Endelig var det flere som meg. Vi har prøvd lenge å få barn, så for oss var det et under å bli gravide. Men KJEKT å være gravid???? NNNEEEEIIIIIII.. he he..

Jeg synes faktisk ikke det. Puppene klør, kvalm er jeg, kjempe trøtt og orker nesten ikke å jobbe, får dårlig samvittighet når jeg gjør så lite, masse fett på kroppen er heller ikke så kult, og dårligere kondis... he he.. her var det masse syt,men men.. Jeg skjønner hva du sier. Mange trr at selvom vi ikke liker å være gravid, så er ikke barnet ønsket, men det er jo HELT feil.Jeg elsker dette lille fosteret. Det er bare så mye som skjer med kroppen at jeg nesten ikke klarer å følge med. Hormonell til tusen, humørsvigninger og alt sammen. Skulle virkelig ønsket det var over.

 

Det jeg synes er verst er bekymringene. Jeg er bekymret for alt. Får høre så mye rart. Redd for SA og MA og alt sammen. Håper det ikke blir 6 mnd til med masse bekymringer.

 

Kanskje det er hormonene som prater nå, men det er mye rart inni kroppen til tider. Det går fort i svingene ja.

[Makko med to små gutter]

Jeg melder meg inn... håper det skal bli bedre!

-Vi har også prøvd lenge med å få til dette barnet og gleder oss veldig. Her en dag spurte gubben, mens jeg lå på gulvet spysjuk og skalv, "skal vi ha mange barn tror du????" Måtte ærlig si at det fristet å "arve" neste mann, men vi får se kanskje jeg er friskere mot slutten å glemmer hvor dårlig jeg har vært.

 

Det eneste jeg greier er å gå på jobb (og det går faktisk overraskende greit de 6 første timene!, bare synd jeg skal være der 8). Samtidig blir jeg gal i hodet av å ikke orke å gjøre noe.

 

Stakars bikkja får knapt 3 korte turer lenger (ingen kondis trening, ingen lang turer), presser meg på trening med han en gang i uka og da er jeg utslitt etterpå. -stakars vofsen min. Ikke noe mindre synd på gubben med humørsvigninger og alt, men han veit hva som skjer og gjør akuratt de rette tingene (bortsett fra å dra på jobbreiser da!).

 

Er også bekymret for at alt skal gå bra, at barnet skal være frisk etc. men det er vel alle....

[ronja280]

fint å vite at jeg ikke er helt alene...

sliter som bare det med å godta alle disse forandringene med kroppen i graviditeten..men selvsagt er da barnet ønsket og godt planlagt.

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

Får dårlig samvittighet av det her jeg....

Har alltid blitt så irritert på det som har klaget over plager i svangerskapet,særlig de som ikke har strevd med å bli gravide....

Men nå trekker jeg alt tilbake.

Har et par venninner som prøver/skal begynne å prøve og de tenker sånn som jeg gjorde før.Gidder ikke diskutere med de når de kaller det luksusproblem....Jaja...

 

Har heldigvis verdens snilleste mann,hadde ikke taklet det her uten han.

Han er bare så utrolig snill og omtenksom:-)

 

Jeg også lurer på om det "går over" at man ikke vil ha fler...

Etter jeg ble innlagt for et par uker siden sa jeg klart ifra at dette blir enebarn...men vi vil adoptere da.

Kanskje hvis de finner opp migrenetabletter for gravide,,,

 

Syting og klaging,men det får gå.

Få det ut...hehe.

 

Godt vi er flere hvertfall,føler meg helt unormal her jeg.

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat som deg. Drittlei av å være kvalm!! Jeg er snart 14 uker på vei, men går fortsatt og kjenner på "murringen". Heldigvis er jeg på bedringenes vei..... Jeg har nemlig vært sengeliggende og ekstremt dårlig, så det er deilig å bare kunne klare å stå opp å komme seg i dusjen Forhåpentligvis er alt over om et par uker.... Men, må ærlig innrømme at jeg på det værste lå å tenkte; hva er det jeg har gjort???

[dollypopp *tvillinggravid*]

Det tenkte jeg i går også.

Mannen er bortreist og jeg lå alene i sengen og var dårlig.

Herregud tenkte jeg.Det her har vi strevd i 2,5 år for.Blir sikkert ikke bedre heller.Når magen kommer blir det sikkert andre plager og når ungen endelig kommer så blir det 0 søvn....hehe.

Optimisten...

[Gjest]

Jeg liker heller ikke å være gravid!!! Dette er jo tredje gangen, og det er klart at det er verdt det, men for min del kunne jeg gjerne bare fått barnet på dagen. Det er jo så vidunderlig fantastisk når barnet kommer!!!

Først er man kvalm, kvalm og kvalm (og trøtt i tillegg). Deretter kommer magen som er upraktisk og hindrer en i vanlige gjøremål som f.eks å leke med de eldste barna... Jeg kan vel egentlig ikke klage, for jeg har aldri hatt andre plager i svangerskapet enn sterk kvalme. På slutten er jeg egentlig bra - men magen er så sinnsykt i veien.

Nei, det er ikke gøy å gå gravid!

[dollypopp *tvillinggravid*]

De upraktiske plagene kan jeg godt leve med.Trøtthet osv,men å ha konstante smerter og null energi er slitsomt.

Tror ikke jeg var forberedt på at det kunne bli sånn,da hadde jeg nok taklet det bedre.

Føler alle snakker om de første 12 ukene og at det ellers er så flott og fantastisk...Right..

[Gjest]

enig..dette er 3 ungen ,å d er et stress med alle disse plagene..tretthet å hormoner osv..jeg har jo to andre unger som krever oppmerksomhet ,men hva skal jeg gjøre når jeg ikke har energi eller overskudd til å være så mye med de som jeg burde,.sammvittighetene min er dårlig konstant,,gruer meg til å beg på jobb igjen..å sex ??hva er nå d.-.kan klare meg fint uten..berøring får meg til å bli irritert (selv om jeg ikke kan vise d hele tiden..må jo tenke på den stakkars mannen og )å ikke minst..fettet som sniiiker seg sakte men sikkert pp kroppen..slanket meg før jeg ble gravid å gikk ned ..men nå er d på vei på igjen..å dette er og vanskelig å fordøye.. så vet jeg hva slags strev jeg må begynne på etter fødselen..slanking og trening ..phuh..så ja..dette blir siste gang..

 

meeeen gleder meg veldig til babyen kommer ut da:)

[:)anonym:)]

he he he...å fantastisk å lese dette her.. akkurat som å lese meg selv. Må flire også. Dere er fantastiske. Trodde en stund at bare jeg var unormal. Jeg har lest så mange som skrive" jeg er kjempe kvalm, spyr hele tiden, men det er så bra". eg tenker; "hva i herrens navn er det jeg har begitt meg utpå?". He he... fettet og kondisen ja.. det er en sak for seg selv.. puh!!!! Skal ikke være lett nei.. Men utrolig morsomt å lese de andre innleggene her. Vanvittig godt å vite at jeg ikke er alene!!!!!!!!

 

Lykke til folkens... la oss få det bedre og bedre, uten masse bekymringer og masse fett....

he he

 

[Scorpiogi]

Hei Dollypopp og dere andre!

Joda, her og sliter jeg litt. Andre barnet mitt, men denne gangen føles alt bare tung. Mer smerter, mer kvalm usikker på om det er bra å ha de tett(gutten min blir to år til barnet kommer). Har vært smådeppa og lei siste månedene. Gjort lite husarbeid og vært tung til sinns. Bekymrer meg for vekta..

 

Det er ikke unormale tanker å ha, nei. Vet ikke om det er noe trøst, men tror det blir litt likere lenger ut. En begynner å glede seg mer og tenke på barnet som skal komme. Pluss at en kjenner liv.

Men noen er vel litt mer uheldig og får svangerskapsdepresjon, det er slettes ikke noe særlig, tror jeg.

Jeg har god hjelp i jordmor, hun er flink til å høre på slike tanker og følelser. Kanskje prøve å prate med henne om det?

Men du er ikke alene, i hvertfall. De fleste jeg kjenner har tenkt sånn, noen mer enn andre.. ikke alltid det er lett å være gravid..

[Gjest]

Bare si som andre her, at det er godt å se andre som er like lite begestret for alt som skjer med kropp, humør osv. Jeg ble sykemeldt etter 6uker og ikke kommet meg tilbake på jobb enda. Vært innlagt på sykehuset en tur alt. Tatt vare på navnetaggen da, den må jo liksom inn i babyboken da... hehe. Nei skal bli fint med baby, men jeg går ikke frivelig igjennom dette en gang til. Hormonene raser og samboeren får gjennomgå. Min far sa her om dagen da jeg virkelig var i dårlig form, Med et smil om munnen " Du vet at du er i lykkelige omstendigheter, hehehe" Jo det er vel det det kalles..... Men du verden hvor deilig det skal være når august kommer og jeg snart begynner med kollik netter istedet for