Shabby* Skrevet 5. februar 2008 #1 Skrevet 5. februar 2008 Hei, Tenkte jeg ville lage en liten skravletråd til oss som vi kan lage ny hver uke for at den ikke skal bli så alt for lang. Jeg synes jo det er kjekt å skravle litt uten alltid å ha et fast tema og bare si hva som ligger oss nærmest her og nå. Jeg har fått sykemelding på 75% i dag. Synes egentlig at det er synd det er så strenge kriterier for aktiv sykemelding for egentlig så kunne jeg tenkt meg å være på jobb når jeg føler meg frist og være hjemme når jeg føler meg syk. Det var visst mulig å få aktiv sykemelding hvis man skiftet stilling eller arbeidsoppgaver, men det løser ikke mitt problem fordi jeg ville ikke ha klart å jobbe mer med andre oppgaver. Jeg er nå glad for å få sykemelding som jeg trenger i alle fall og så får jeg prøve å få ordnet oppgavene etter det. Nå har jeg entret uke 15 og er lite kvalm for tiden, fremdeles noe trøtt, men det går greitt.
Nilla43 Skrevet 6. februar 2008 #2 Skrevet 6. februar 2008 God ide shabby - ble så langt å gå nedover Er nå i min 10. uke, og venter på innkalling til duotesten. Har bestemt oss for å ta den, da det er tidlig hjertesykdom på fars side. Som gynekologen sa - betre med flere kontroller. Ellers er det vel ny jobb som ligger meg nærmest nå. Har nettopp søkt drømmejobben, og vet at jeg har en god sjanse. Håper de jobber fort slik at det blir intervju ganske raskt. Og så får jeg jo et dilemma om jeg skulle få jobben - med 3 mnd oppsigelse får jeg jobbet 3 mnd før jeg skal ut i perm. Noen andre som har vært i denne situasjonen? Vet jo at jeg er i min fulle rett, men føler det litt ubehagelig overfor min evt nye arbeidsgiver. Hva sier dere jenter - er det dårlig gjort å ikke opplyse om dette? Er jo ikke passert de magiske 12 ukene ennå... På den annen side - sier jeg noe, får jeg vel ikke jobben?
evius fikk junigutt Skrevet 6. februar 2008 #3 Skrevet 6. februar 2008 Det var et godt forslag, shabby. Så spennende med jobbsøking, octobaby. Er det en mannsdominert arbeidsplass du har søkt jobb på? Hvis det er det, er det ikke sikkert de er så forståelsesfulle i fht graviditet. Jeg syns du skal være ærlig og opplyse om det, for det vil bli veldig ubehagelig for deg om du "glemte" å si det i intervjuet. Det er ikke så lenge til det begynner å synes heller. De har jo egentlig ikke lov til å gi deg avslag pga en graviditet, men vet jo at dette blir gjort og at de begrunner det med at du ikke hadde de rette kvalifikasjoner for jobben e.l. Skjønner veldig godt ditt dilemma, men tror du kommer lengst med ærlighet fra begynnelsen av. Lykke til ) Ellers går det bra med meg, er 50% sykmeldt pga halsbrann og litt bekkenplager. Dessuten har jeg en morkake som delvis ligger over mormunnsåpningen, og tenker jo litt på det. Har ikke blødd noenting, men bekymrer meg litt for at det skal skje. Skal på kontroll i uke 26, og håper den har trukket seg vekk fra åpningen da. Er inne i min 21. uke nå, og det er kjempeherlig å kjenne mer og mer liv. Syns det blir mer og mer kraft over sparkene hans. Ha en fin uke )
Ny runde? Skrevet 6. februar 2008 #4 Skrevet 6. februar 2008 Hyggelig med "skravle tråde" for oss "modne" Er ikke så veldig aktiv, men synes det er hyggelig å følge med. Har litt problemer med å holde frustrasjon over lange dager unna - bekkenløsning hindrer meg fra å jobbe og å gjøre en del andre ting. Men ellers er formen bra, og junior er meget aktiv for tiden så jeg må være fornøyd. Lykke til med jobbsøker prosessen, Octobaby. Jeg tenker umiddelbart at du ikke skulle opplyse noe om graviditeten - selvfølgelig kan dette diskuteres. Men tenker parallellen med menn - vi ansatte en kar som visste at han skulle gjennom en skulderoperasjon ,men opplyste ikke noe om dette i intervjuet. (Han ble riktignok borte i "bare" 3 mnd, men dog). Selvfølgelig skal det ikke innvirke på din sjanse til å få jobben om du sier du er gravid , men det er jeg redd det gjør. De fleste av oss venter jo med å fortelle om det forestående til etter de "magiske 12", så jeg synes ikke at du burde avvike det her heller. Men det er mitt personlige syn- og kan selvfølgelig diskuteres. Lykke til igjen
Shabby* Skrevet 6. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 6. februar 2008 Hei Octobaby, Jeg ville sterkt anbefale deg å ikke fortelle om dette. Det er fort gjort at de ikke ansetter deg da fordi det er muligens den letteste løsningen for dem på kort sikt. Jeg vil tippe at ca. 0% av alle menn forteller at de skal bli pappa i en tilsvarende situasjon. Det er helt greitt, og jeg synes derfor at det skal være helt greitt for oss kvinner også. Jeg forstår jo at dette er et dilemma, men arbeidsgiver vet at de ikke kan spørre om dette, og derfor er det heller ikke nødvendig for deg å fortelle det før etter at du har fått tilbudet. Tenk også så kjedelig for deg hvis du aborterer og har ikke fått drømmejobben fordi du gav den informasjonen. Her har du lov til å være litt egoist. Jeg vil anta at hvis dette blir drømmejobben din, så ønsker du å være der og bidra i mange år etterpå. Ingen tvil om at "du betaler tilbake". Lykke til med jobbsøking og intervju!
Nilla43 Skrevet 7. februar 2008 #6 Skrevet 7. februar 2008 Takk for tipsene - jeg har vel bestemt meg for å gjøre som du shabby sier - ikke si noe. Ser ingen grunn til å fortelle noe på et evt intervju - vil ikke at det skal ha noen innvirkning på om jeg får jobben eller ikke. Vil jo ha den pga gode kvalifikasjoner, og hvis jeg ikke får den er det de som ikke er bra nok. Hvis jeg evt får tilbud om jobben skal jeg heller vurdere det - kommer jo litt an på hvor lang tid prosessen tar etc og ikke minst hvor langt jeg da er kommet. Tror jeg foreløpig forblir egoist - for som du sier - det er virkelig drømmejobben, og da vil jeg ha den i mange år fremover. Dette blir nok også mitt siste barn pga alder. Ellers så begynte ettåringen å spy igjen i går - runde nr 2 med det forbaska viruset! Har store problemer med å takle det - går og brekker meg hele tiden. De siste to dagene har jeg vært mye mer kvalm. Har heldigvis ikke kastet opp ennå, og håper og ber om at jeg og pappaen ikke får det denne gangen. 3 uker siden sist. Åååh - det er det verste jeg vet! Feber og snørr og alt det der takler jeg, men den spyinga er så grusom. Heldigvis er det ikke mange timene det står på. Pappaen er kjempesnill og tar unna det verste, og er hjemme med småen i dag. Får si som Davy'en ville sagt; Ha en spyfri dag :-)
Shabby* Skrevet 7. februar 2008 Forfatter #7 Skrevet 7. februar 2008 Åå - god bedring til deg selv og ettåring, Octobaby. Høres skrekkelig ut! Jeg får ikke gjort mye om dagene - er fremdeles veldig trøtt og faktisk litt kvalm ennå jeg også. Vet ikke helt om det har sammenheng med isen jeg spiste til dessert Må sove hver ettermiddag for å klare meg gjennom dagen. Venter på mannen som skal komme hjem fra reise i dag. Han reiser igjen i morgen så det hadde vært kjekt å se ham før jeg må legge meg. Nå må jeg gå og sette meg i godstolen for å se litt tv. Ha en fin kveld!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå