Søker venninnepar til reportasje for Kamille! (Samme som på 2. trimester)

[Anonym bruker]

Skal skrive en artikkel med temaet "Vennskap på prøve" som i grove trekk er om den utfordringen i vennskapet som oppstår når den ene får barn og den andre ikke klarer å få.

Har erfart dette på nært hold og ser at det kan være et behov for begge parter å vite hvordan man opptrer ovenfor hverandre i en slik situasjon, selv om det strengt tatt sikkert ikke finnes noen mal. Hva sier man, hva er ok å snakke om, hvordan overlevde/overlever vennskapet dette gapet? Var/er det en stor belastning for vennskapet eller har det gått greit?

Har du selv, eller noen du kjenner, vært igjennom dette og kunne tenke dere å dele de erfaringene med andre? Send meg da en mail på denne adressen: [email protected]

 

På forhånd takk for hjelpen.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg vet ikke om det er akuratt dette du er ute etter, men jeg skriver alikevel=) Jeg og min bestevenninne hadde termin me 2 ukers mellomrom, noe som var kjempe stas.Vi handlet barneutstyr, barneklær ja alt sammen. Vi har gått sammen siden vi lærte å gå nesten, så vi stod hverandre svært nære. Men, så skjedde d ingen av oss trodde skulle skje. Min venninne mistet barnet sitt et par dager før termin, jeg hadde termin 2 uker etter henne. Det føltes ud som en hel verden braste sammen. begravelse, sjalusi, vennskap, alle disse ordene var vondt, hver for seg. Jeg måtte gå i 3 uker etter henne som høygravid med en spennende tid i møte, mens min bestevennine hadde nettopp mistet barnet og var gjennom sitt verste mareritt. Å kunne glede seg over ditt eget barn SKAL være lett, men d var det slettes ikke. Ikke når du selv sitter med en skyld følelse for noe som ikke var din feil, ikke noens feil. Tiden gikk og vi klarte etter LENGE å bli de Bestevennene vi en gang var igjen. Men, veien til dette,var noe av det tøffeste jeg har vært med på. Dette vennskapet har vært på en utrolig prøve, men vennskapet var for sterkt til å brytes.

[Anonym bruker]

Rørende å lese!!

[Anonym bruker]

Det må ha vært en utrolig tøff periode for alle!

Hvordan går det med dere nå? Har venninnen din fått barn senere?

Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært for venninnen din, og hvor vanskelig det måtte vært for deg.

Det er som hun andre svarer, en rørende historie, og hvis dere kunne tenke dere å dele den med andre, så bare send meg en mail. Det er heller ikke lett å lage intervjuer med så følsomme tema, men jeg prøver å skrive om tema og mennesker som kan være til styrke og inspirasjon for andre, der andre kanskje kan lære noe, eller bli oppløftet.

Og gode vennskap er ofte som ekteskap på den måten at man holder sammen i både gode og onde dager.

 

Hilsen Anonym som satte inn innlegget.