Emilie mor blir født =)

[Snupi27]

23 juli 2007 våknet jeg klokken 4.30 om natten, 39 uker på vei og måtte på do (en av de 4 turene jeg gikk på do om natten!)

 

jeg merket at det kom noen tak i magen min da jeg var på plass i sengen. tenkte "jaja, sikkert ikke noe" og prøvde å sove videre.

2 min etterpå kjente jeg det igjen og da ble plutselig tankegangen en annen "herregud nå skjer det!!"

 

jeg bestemte meg for å stå opp istedenfor forid jeg fikk jo ikke sove uansett så samboeren min kunne få sove litt til. han skulle stå opp 7 og dra på jobb.

 

jeg satte meg i stua med puter overalt men klarte ikke sitte så lenge av gangen så jeg gikk å trippet rundt for meg selv og hadde noen samtaler av og til med meg selv oxo.

 

kl ble 7 og jeg hørte ringeklokken til samboeren min sette igang.

han kom ut 10 min seinere og finner meg i sofaen med magen inn mot sofaryggen mens jeg sier

"jeg tror du skal drite i den jævla jobben din i dag" han svarte helt rolig "okei, jeg skal ringe sjefen å si fra jeg"

 

jeg tenkte at jeg kunne prøve å spise en brødskive eller to før vi skulle dra og dusjet etter litt mat.

 

rundt 9 ringe jeg første gang til føden og sa jeg var igang.

de spørte hvor mange min det var mellom hver rie og jeg svarte 1-2 min mellom hver gang ca

de trodde ikke helt på meg og svarte "du kan godt komme på en sjekk hvis du vil men det kan nok hende du blir sendt hjem igjen oxo så om du vil kan du godt vente litt med å komme"

 

jeg tenkte "greit, jeg venter jeg" jeg ventet heeeelt til klokken ble 9.45 og sa til samboeren min som hadde lagt seg på sofaen for å sove litt hehe) for å lade opp til dagens økt på sykehuset "jeg venter faen ikke lenger, her skal det kjøres til sykehuset NÅ!!!"

jeg ringte igjen å sa nå kommer vi uansett hva dere sier.

 

vi måtte stoppe en gang på veien over til sykehuset, selvom det bare tar en halvtimes tid fra oss. jeg klarte ikke sitte i bilen så jeg nærmest stod i sete foran.

 

da vi kom fram ble vi motatt av en hyggelig jordmor som tok oss med på observasjonsrommet

måtte måle hjertelyden til babyen og hvor ofte riene kom. de kom som jeg sa, mellom 1-2 min.

jeg klarte nesten ikke sitte rolig i stolen men fikk beskjed om at "der mååå du sitte en stund"

jeg tenkte for meg selv "drittkjerring, du kommer til å få gjennomgå om det er denne innstillingen du skal ha!!" men jeg bestemte meg for å ikke si noe til henne.

 

hun ville sjekke åpningen oxo. "oiiii! du har jo 5 cm åpning alt du! ja, da er det inn på føderommet med deg da!"

jeg ble utrolig glad for å ikke bli sendt hjem for den bilturen hadde jeg dæva av om jeg måtte kjøre igjen!

 

 

klokken nærmet seg 12 og jeg bestemte meg for å sette meg i badekaret for å se om det hjalp så åpningen ble større. jeg ble sittende en liten stund men klarte ikke mer og måtte opp å gå igjen.

hun ville sjekke åpningen igjen etter badeturen og åpningen hadde blitt 7 cm!

 

jeg gikk å trava rundt i prekestolen og følte meg kjempeklok. vannet hadde ikke gått så jordmor ville ta vannet så det gikk litt fortere..

jeg gikk med på det og rundt 14 ble vannet tatt..

10 cm åpning ganske fort etter det!! da begynte det virkelige hælvete.

 

jeg fikk lyst gass mens jeg stod i prekestolen. jordmor stod å holdt masken, mens samboeren min stod bak meg å holdt meg.

lystgassen funket veldig bra første gang. husker jeg stod å lo skikkelig men prøvde å skjerpe meg menbåde jordmor og samboer lo av meg de oxo så jeg klarte ikke slutte.

 

vaktskifte kl. 15 og ny jordmor og barnepleier kom inn.

"jeg må på do!!!" skreik jeg og jeg ble fulgt inn på do. "du kan bare gå å ta litt luft du så passer vi på her" sa de til samboeren min og han spurte om det var greit for meg og det var greit.

jeg orket ikke si fra eller snakke mens jeg satt på do og jordmor og barnepleieren spurte heller ikke åssen det gikk der inne. bare snakket om ferien sin..

 

jeg ble altså sittende på do helt til samboeren min kom tilbake og han ble rimelig irritert når de ikke gadd å følge med.

etter ca en halvtime måtte jeg igjen på do og sa fra

"neida, du må ikke det- det bare føles sånn ut" sa de.

jeg sa igjen at jeg måtte på do og fikk svar "da har du urinveisinfeksjon

 

svaret de fikk var "hva faen veit du om jeg skal pisse eller drite???? har du spørt meg eller?!?!"

jeg ble fulgt ganske kjapt på do igjen. denne gangen fulgte de bedre med.

 

rundt 16.oo ble det enda verre med rier og jordmor sa "om 1-2 timer er det nok over! hold ut" og lystgassen ble tredd over munn og nese.

helt til jeg begynte å spy. jeg veit ikke om det var fordi jeg hadde så vondt eller om det var lystgassen.

 

en barnepleier til kom inn for å se etter meg og nå hadde de fått meg i prekestolen igjen selvom jeg nå nesten ikke klarte å stå selv..

 

jeg husker jeg sa med engang hun kom inn under en ny rie "faen i svarte hælvete fitte hore....... dette er faen meg DIN feil din jævla idiot faen" til samboeren min stakkar..

etter at rien var over fikk jeg litt dårlig samvittighet å sa "greit,, det er litt min feil oxo..

jeg sa oxo at "jeg håper det ikke er noen veldig kristne her for da får de pelle seg ut" pga banneordene mine. hehe

 

rundt 17.30 begynte pressriene. jeg presset og presset. men funket svæært lite,

"prøv denne stillingen, gjør sånn, hold sånn, press sånn.." fikk jeg beskjed om og jeg ble drittlei

 

"hold kjeft! jeg vil ikke ligge eller stå sånn!!!!! jeg vil for faen sitte og jeg driter i hele fødselen!! denne jævla drittungen kommer faen ikke uansett!!!!!" litt forbanna..

 

jeg fikk ikke sitte selvfølgelig. babyen fant ikke veien ut ble jeg fortalt. rundt 18.30 ville de ha inn barnelegen for å få sugekopp. de diskuterte frem og tilbake

"gi meg sugekopp!!!" skreik jeg til de men fikk til svar.. "njjaaa. vi venter litt for å ser det ut som det går framover her"

 

"gi meg den jævla sugekoppen!!" etter 20 min kom barnelegen inn med sugekoppen.

da gikk de utrolig fort.

 

19.05 kom lille Emilie snuppa vår ut med bråfart og ble slengt opp på magen min.

det gikk nok LITT for fort på slutten for pappaen for han stod plutselig i vinduet min hodet ut

 

"går det bra med deg?" spurte en av barnepleierne?"

"jada, jeg må bare ha litt luft" svarte han

 

"hun puster ikke!" skreik plutselig jordmor ut og fjernet emilie i hu hast

 

hun ble bært ut på et annet rom

 

jeg spurte flere ganger om hva som skjedde og begynte å gråte

etter et kvarter fikk jeg beskjed om at det gikk bra og legen kom inn å beklaget at de hadde gitt så dårlig informasjon

men at nå var alt fint og pappaen hennes kunne få være med inn å se henne.

en stolt pappa kom bærende på lille jenta si rundt 19.45 inn på fødestuen.

 

 

hun veide 3800 og var 51 cm =)

[Håperpåønskebaby]

Håper virkelig at du har fått en samtale ang denne opplevelsen!

Må være utrolig tøfft å sitte igjen med!

[MammaMø85]

Så utrolig bra at det endte så fint! Må innrømme at jeg måtte le litt når jeg leste innlegget ditt,med tanke på språkbruket ditt altså..Ordentlig ærlig beskrevet ( lei av alle " å så fantastisk det var " historiene )Er sikker på at når jeg skal føde en gang så kommer det nok noen gloser de sjelden har hørt før..