Føler meg forrådt av min egen kropp.

[Nina 69 G91 J09 J10 ?]

Har tenkt mye på dette her. Har en sønn på 16.Ny mann, 10 år med prøving, flere ivf-forsøk pga "ikke svømmedyktige sædseller". Tror "toget har gått", har egentlig gitt opp å få flere barn. Treffer en ny mann.Sammen 1,5 år. Blir gravid!! Vi er begge kjempeglade for det.Føler meg kjempegravid, kvalme, oppblåst og alt det som følger med, men jeg er glad for alle symtomer jeg får. Reiser glad og fornøyd på tidlig ultralyd rundt uke 10.Ser det lille "nurket", men det er ikke liv i det! har sluttet å leve i uke 8.Har altså gått 2 uker med et dødt foster uten at kroppen har merket det. Hvordan kan jeg noengang stole på kroppen min igjen? Føler meg rett og slett bedratt av min egen kropp.Noen andre som føler det slik, eller er jeg helt "skrudd"? Hvorfor skjedde dette nå,når jeg helt hadde gitt opp å bli gravid? Nå klarer jeg ikke tenke på annet igjen.Blir det igjen flere år med gråt hver mens? Vet ikke om jeg orker det.Uff ,syns visst veldig synd på meg selv akkurat nå,men det er godt å få tankene ut.

[Cillepille]

Nei du er ikke alene om å føle det slik, kanskje ikke så mye trøst men...Var på utskraping forrige mandag så nå sitter jeg her og er altfor utålmodig etter at mensen skal komme tilbake:-( Vi prøvde liksom ikke så veldig hardt så det kom litt som en overraskelse at jeg ble gravid. Har to unger fra før av på 10 og 7 år. Men hadde alt lagt masse planer framover vi da;-) Tenkte liksom ikke på at det kunne gå gale jeg...

men vi prøver nå igjen, får satse på at det er lett å bli gravid igjen etter en MA;-)

[glafruen]

Huff..vet hvordan det føles å bli lurt av kroppen..

Er så fryktelig ufattelig..

 

Jeg gikk 3 uker med lilleskatten vår død i magen..var et sjokk å få høre at det var dødt ,og det verste var at han hadde vært død så lenge.

 

Visste ikke at det fantes noe sånt som det....

 

Da jeg ble gravid på nytt etter 1 år,var det først gledestårer,siden tårer for redsel..

Vet ikke hvordan man skal kunne stole på kroppen sin igjen,men det som har hjulpet meg hittil (er 16 uker nå),er at jeg har vært på hyppige ul.- for å se at lille lever.

 

Men man har ingen garantier,og det trur jeg ikke vi søker etter heller.

Det jeg søkte etter,var å få vite det snarest mulig om lille skulle dø fra oss igjen,for jeg vet ikke hvordan jeg skulle ha taklet å gå en gang til med et dødt barn i magen lenge..

Har hele tiden ,siden vi oppdaga at jeg er gravid- gått til samtaler hos en dame på voksepsykiatrisk- noe som har hjulpet meg utrolig mye.

 

 

Håper du finner trøst og ro i kroppen,og får GOOOD hjelp og oppfølgning om dere skal prøve en gang til

 

Lykke til..

[Mariell80]

Hei

 

Jeg gikk med barnet dødt i seks uker uten å vite noe, og måtte deretter gå i en uke for å vente på at noe skulle skje. Det endte med at jeg ble veldig syk og måtte i hu og hast til sykehuset. Jeg sa da "aldri om jeg ville igjennom det en gang til"

Men etter som ukene gikk ble jeg gravid igjen, og har mistet to ganger til på under ett halvt år. Jeg har ikke problemer med å bli gravid, men at jeg mister.....vi prøver og prøver men har nå fått beskjed om å vente noen måneder da kroppen er sliten.........

 

Ønsker deg lykke til videre