trøtt, sliten, vondt og lei meg...

[ILRK]

Tror dette svangerskapet blir et langt svangerskap denne gangen...

Var kvalm de første 3 mnd, sliten, trett å sove hele dagen hadde ikke vært noe problem..

Når kvalmen begynte å gi seg, begynnte jeg å få så vondt i korsryggen... Trodde aldri i verden det var bekkenløsning, men joda, det var det... Fikk diagnosen i uke 13.

Jeg elsker å ut å ri, gå turer i skogen... Men alt dette gjør meg bare mye verre... I dag og i går har det vært så vondt at jeg har bare lyst til å sette meg ned å grine... Jeg er så klar av å ha vondt, være kvalm og trett og sliten... Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette... Jeg kommer til å bli gal... Skal jo ta med av datteren på 5 år i huset og 2 bonus barn som kommer annen hver helg, husarbeid og 3 hester...

Vil ha et bedre svangerskap en sist, for da plagdes jeg med svangerskapsdepresjoner og var deprimert i flere år etter fødselen... Men dette ser ikke lovende ut... :-(

 

[nick_345008]

Føler med deg. Det ER slitsomt å være gravid når formen ikke er bra. Jeg hadde et fælt andre svangerskap. Var kvalm i ni måneder og så sliten at jeg holdt på å bli sprø. Og en jente på 2 + ny jobb. Nå er jeg høygravid igjen. Det var ikke planlagt, jeg har en på et år, en på tre og vi byggerr hus. Må jobbe 8 uker for å få lønn, men det går jo ikke særlig bra.

 

Prøver å ta det med det gode, men det er mange tunge dager. For meg blir det værre etterpå fordi jeg må være hjemme med baby+ ettåring (har ikke barnehageplass).

 

Du blir jo bare nødt til å komme deg gjennom det. Prøv å slappe av, mas på mannen om å ta husarbeidet, sykemeld deg (hvis du ikke alt err sykemeldt). Kan noen andre ta jobben med hestene, stalljenter eller kanskje du kan sette dem bort på for. Bekkenløsning er ikke godt, men mest sannsynlig går det over etter fødsel. Da kan du etterhvert ta opp igjen interessene dine. Jeg er også et friluftsmenneske, men har nesten ikke gått tur på fire år. Drømmer om å ta jentene med når de blir litt større og jeg IKKE er gravid.

 

Masse gode tanker til deg og lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har vært mye syk de siste årene og da jeg ble gravid for 2 år siden ble jeg redd for at jeg skulle bli verre, men i løpet av svangerskapet var jeg i kjempeform og også i tiden etterpå mens jeg ammet. Men så da jenta mi var ca et halvt år begynte jeg å bli dårlig igjen og nå er hun 1 år og jeg har blitt gravid igjen! Men denne gange har graviditeten slått meg helt ut! Er bare i uke 6 men er helt ødelagt, veldig SLAPP og sliten og det verker i kroppen, vil helst sove men har jo en ettåring og full jobb så jeg sliter veldig med å få det til å gå rundt.

Jeg prøver å "trøste" meg med at mange er dårlige i begyn nelsen av graviditet, men jeg trodde man var mest trøtt og kvalm, ikke at man mistet all energi og følte seg syk.. Har noen erfaringer??

[Anonym bruker]

God trøsteklem fra en som vet hvordan det er å være syk gjennom svangerskapet :-) Jeg har multippel sklerose og har vært igjennom både depresjoner og fysiske tilbakeslag. Nå venter jeg mitt tredje barn - nekter å gi opp! Og den beste medisinen er: å tenke positivt og ta en dag om gangen - det er så enkelt, men akk så vanskelig når man står midt oppi det. Håper du kan få hjelp/avlastning - du har altfor mye som faller på dine skuldre! Et råd fra meg er å kreve egentid - og bruke denne til akkurat det du vil! Ikke tenk på det du ikke får gjort, men på hvilke muligheter du har i den situasjonen du er. Noen ganger kan det hjelpe å sette ting i perspektiv - og tenke "det kunne vært verre".

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg ser det er flere av oss som synes graviditet kan være vanskelig. Jeg fikk begynnende bekkenløsning umiddelbart, dvs ca en måned før jeg skjønte at jeg var blitt gravid..... etter ca et par måneder ble jeg etterhvert 100% sykmeldt og har vært det siden - er nå i uke 33. Det har vært tunge dager innimellom men jeg har nektet å sette meg helt til siden jeg har hunder jeg må ta meg av, den ene hadde attpåtil et valpekull her i en vond periode. Nå har jeg tre hunder, en er på bare fire måneder som trenger masse trening og læring. Men jeg begynner å merkes av "tyngden" nå både på magen og i ryggen og håper bare de siste åtte ukene ikke blir altfor vanskelige, det er så mye jeg skulle gjort... Turer og husarbeid har jeg ikke gjort mye av det siste halvåret, det straffer seg bare, men det er rimelig frustrerende å være såpass handicappet/syk uten å være syk. Nå begynner det å gå ut over humøret mitt desverre, jeg har klart meg bra så langt. Får bare tro de siste åtte ukene går like fort som de foregående, og at tiden etterpå blir mer koselig enn slitsom!

 

Helt i starten - i tiden før og like etter jeg fant ut at jeg var gravid, var jeg også helt utmattet. Sov som en stein i lunsjen hver dag i flere uker. Ikke klarte jeg å spise noe heller i mange måneder, på grunn av kvalme og magesmerter, så jeg gikk ned flere kilo som jeg ikke la på meg før nå på slutten. Jeg føler jeg har hatt nesten alt av plager bortsett fra vann i kroppen og voldsom vektøkning. Det kjennes litt urettferdig/irriterende for alle mine venninner har hatt greie svangerskap, mens jeg må slite med "alt".

Det var godt å få luftet seg her nå, og se at vi er flere som kan si at svangerskap ikke bare er koselig, men også kan være tungt! Det er nok bare vi som opplever det som forstår det helt. Ikke engang legen min forstår hvordan dette er for meg. Og det er vanskelig å be andre om hjelp til allting, jeg blir ihvertfall i dårlig humør av bare å tenke på det.

Heldigvis har vi fått en dato hvor alt snur - forhåpentligvis )