Gå til innhold

Hvor lang kan en tråd være?


Anbefalte innlegg

VELKOMMEN TIL VERDEN

 

(Til Monica)

 

 

 

Du sparker i magen - og vips så er du her

 

Så pludrer du og skriker - til glede og besvær

 

Du snubler og ramler og slår deg gul og blå

 

Men innen man vet ordet av det har du lært å gå

 

 

 

Så kjære - hvem du enn er så velkommen til verden

 

jeg følger med du kan selv velge ferden

 

mange rare veier skal du gå

 

mange nye venner vil du få

 

Men kjære hvem du enn er så velkommen til livet

 

Hva du får se kan jeg ikke beskrive

 

men det venter mange rare eventyr

 

Når din første morgen gryr

 

 

 

Du står foran speilet, nå er du jammen lang

 

og tenk på visse steder er kjolen blitt for trang

 

Så blir du forelsket og alt er som en drøm

 

D'er bare første kjærlighet som er så øm så øm

 

Så står du her en dag og sier mor jeg skal ha barn

 

Da føler du det slik som jeg i dag

 

 

 

At kjære, hvem du enn er.......

 

 

 

SE MIN KJOLE

 

Tekst/Melodi: Gunnar Nyborg Jensen

 

 

 

 

 

Våre kjoler er i alle farger,

 

grønn, blå, rød, hvit, sort og mange fler,

 

men hør nå bare, hva jeg vil fortelle,

 

grønn, blå, rød, hvit, sort og mange fler.

 

 

 

Se min kjole, den er grønn som gresset,

 

alt hva jeg eier, det er grønt som den,

 

det er fordi jeg elsker alt det grønne

 

og fordi en jeger er min venn.

 

 

 

Se min kjole, den er blå som havet,

 

alt hva jeg eier, det er blått som den,

 

det er fordi jeg elsker alt det blåe

 

og fordi en sjømann er min venn.

 

 

 

Se min kjole, den er hvit som snøen,

 

alt hva jeg eier, det er hvitt som den,

 

det er fordi jeg elsker alt det hvite

 

og fordi en møller er min venn.

 

 

 

Se min kjole, den er rød som rosen,

 

alt hva jeg eier, det er rødt som den,

 

det er fordi jeg elsker alt det røde

 

og fordi et postbud er min venn.

 

 

 

Se min kjole, den er gul som sola,

 

alt hva jeg eier, det er gult som den,

 

det er fordi jeg elsker alt det gule

 

og fordi en kylling er min venn.

 

 

 

Se min kjole, den er sort som kullet,

 

alt hva jeg eier, det er sort som den,

 

det er fordi jeg elsker alt det sorte

 

og fordi en feier er min venn.

 

 

 

HELENE HAREFRØKEN

 

Ukjent

 

Helene harefrøken gla og lett

 

Og søt og vimsete og sommer kledt

 

Hun har tatt den hvite vinterkåpa av

 

Og sommerdrakten har hun første gang i dag

 

Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

 

 

 

Helene harefrøken gla og lett

 

Og søt og vimsete og sommer kledt

 

Haremamma ser på hareungen sin

 

Å nei, å nei, å nei, å nei hvor du er fin

 

Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

 

 

 

Helene harefrøken brisker seg

 

Og tripper lett og gla på skoleveg

 

Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med

 

Helene blir så redd, hun hopper fort av sted

 

Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

 

 

 

Helene harefrøken hopper lett

 

Men om en stund blir hun så veldig trett

 

Orker ikke mer, hun må hvile her

 

Legger seg i mose, kjerringris og bær

 

Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

 

 

 

Jeger Bom-bom kommer, slette tid

 

Kommer ja, men han flyr rett forbi

 

Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått

 

Det er alt han ser, da koser hun seg godt

 

Brun over, og grå under, og lyselyserød på snuten

 

 

 

NØTTELITEN

 

Tekst: Alf Prøysen / Mel: Johan Øian

 

 

 

 

 

Nøtteliten bor i toppen på et tre,

 

han er aldri ferdig når han drar avsted,

 

han skal spise fire konglefrø og danse litt grann,

 

han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann.

 

"Nøtteliten," sier mamma, "er du der?"

 

Nøtteliten svarer: "Nei da, jeg er her."

 

Og hopp og sprett og tjo og hei

 

og fire kvister deler seg.

 

Så brummer Nøtteliten: "Her er jeg."

 

 

 

"Nøtteliten," sier mamma, "du må gå,

 

ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,

 

du skal sitte pent på stubben din til skoleklokka slår."

 

Nøtteliten svarer: "Ja da, ja da, ja,

 

men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra."

 

Og hopp og sprett og tjo og hei

 

og fire kvister deler seg.

 

Så hopper Nøtteliten: "Hei på deg."

 

 

 

Nøtteliten gjør så mange rare hopp

 

ifra tre til tre og stamme ned og opp,

 

glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell,

 

plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv.

 

Men så hører han at skoleklokka slår,

 

ifra tre til tre så bustehalen står,

 

og hopp og sprett og tjo og hei,

 

og litt før den har ringt fra seg

 

så sitter han på stubben: "Her er jeg."

 

 

 

TEDDYEN MIN

 

Grethe Kausland

 

 

 

Jeg fikk av min pappa en Teddy,

 

igår på gebursdagen min.

 

Vet du den kan stå - og alene gå -

 

Den er min derfor synger jeg nå:

 

 

 

Se på min lille teddy du,

 

som danser rundt på gulvet nu -

 

så dukker han for dukken min.

 

Så vugger de litt rundt omkring.

 

Det er så veldig gøy å se -

 

at vi må alle sammen le.

 

Min lille teddy heter Per -

 

Tenk han ser på meg og ler!

 

 

 

Min mamma har sagt at min teddy -

 

om natten skal ligge med meg.

 

Han har pyjamas på og er så deilig så.

 

Han er min - derfor synger jeg nå.

 

 

 

Se på min lille teddy du -

 

som ligger her på armen nu,

 

så blunker han til dukken min,

 

som ligger der i sengen sin.

 

Det er så veldig gøy å se -

 

at vi må alle sammen le.

 

Min lille teddy heter Per -

 

Tenk han ser på meg og ler!

 

 

 

Jeg tok med min teddy på skolen -

 

han lå nedi ranselen min -

 

og da frøken kom, teddy danset om -

 

på katetret mens jeg satt så from.

 

 

 

Se på min lille teddy du,

 

som danser på katetret nu -

 

så bukker han for frøk'nen min -

 

så danser de litt rundt omkring.

 

Det er så veldig gøy å se -

 

at vi må alle sammen le.

 

Min lille teddy heter Per -

 

Tenk han ser på meg og ler!

 

 

 

 

 

 

 

JEG GIKK EN TUR PÅ STIEN

 

 

 

Jeg gikk en tur på stien

 

Jeg søkte skogens ro

 

Da hørte jeg fra lien

 

En gjøk som gol ko ko

 

 

 

Ref

 

Koko, koko, koko, koko, koko

 

Koko, koko, koko, koko, koko

 

 

 

Jeg spurte den hvor mange

 

Hvor mange år ennu

 

Den svarte meg med lange

 

Sørgmodige ko ko

 

Koko……..

 

 

 

Jeg spurte om dens make

 

Og om dens eget bo

 

Den satt der oppå grenen

 

Og kikket ned og lo

 

Koko…….

 

 

 

Vi bygger ikke rede

 

Vi har er hjem vi to

 

Fru Spurv er mor til barna

 

Vi galer kun ko ko

 

Koko……..

 

 

 

MIN BÅT ER SÅ LITEN

 

 

 

Min båt er så liten og havet så stort,

 

men Jesus har grepet min hånd.

 

Når han styrer båten da går det så bra

 

på veien til himmelens land.

 

Når han styrer båten, da går det så bra

 

på veien til himmelens land.

 

 

 

Våre små søsken

 

Av Inger Hagrup

 

 

 

Vi har en liten søster,

 

vi har en liten bror

 

som er litt annerledes

 

enn andre barn på jord

 

 

 

De kom til denne verden

 

– det vanskelige sted

 

med mindre håndbagasje

 

enn vi ble utstyrt med

 

 

 

Vi voksne er så kloke

 

I gjerning og i ord.

 

Vår lille bror og søster

 

blir aldri riktig stor

 

 

 

Vi har vår eng og åker

 

vi har vårt kjøpmannsskap

 

og vi beregner livet

 

i vinning og i tap

 

 

 

Det er så lett å skubbe

 

de små og svake vekk

 

og la dem stå tilbake

 

med hjelpeløse trekk

 

 

 

Det er så lett å glemme.

 

Når siste båt skal gå,

 

må alle passasjerer

 

la all bagasje stå.

 

 

 

 

 

 

 

GÅSA OG KATTEN OG HANEN

 

Tekst og melodi Kurt Foss og Reidar Bø

 

 

 

 

 

Gåsa og katten og hanen

 

var leie av livet her

 

No ville dei ut i verda

 

og freiste si lukka der

 

Her går vi på bonde bygda

 

som åte for rever og ramn

 

Nei, då er det andre tider

 

hjå kongen i Kjøbenhamn So katt

 

 

 

So loffa dei gjennom Skåne

 

og lydde på messa i Lund

 

og gåsa ferja dei over

 

til Kronborg ved Øresund

 

Tidleg ein måndags morgen

 

nådde dei kongens by

 

Lerka song over Sjælland

 

og hanefar gol mot sky

 

 

 

Dei spurde seg fram til slottet,

 

og vakta gjorde honnør

 

So skulle dei syna kongen

 

hva kunster dei kunne frå før:

 

Katten var fyrst i elden,

 

og katten fekk løn for strev:

 

Kongeleg musefanger

 

det stod på hans embetsbrev

 

 

 

Gåsa vart overkokke

 

og var som eit syn og sjå

 

i nystiva blondekrappe

 

med kongens våpen på

 

Men hanen kom høgst i korga

 

og skikka seg bra, får vi tru,

 

for han skulle vekke kongen

 

presis klokka fem

 

 

 

No lever dei høgt i ære

 

som her gjekk i armod og sut

 

Ja, slik kan det gå her i verda

 

når berre ein stakkar kjem ut

 

Men det skal bli rpo i bygda

 

når eingong dei tre kjem att!

 

Nei, maken til makelaus hane

 

og maken til gås og katt

 

 

 

 

 

KATTA VÅR

 

Melodi: "Alley cat"

 

 

 

Katta vår var gatens skrekk,

 

Vilter og sterk å frekk

 

Dag og natt var han på vakt

 

Gaten var i hans makt

 

Andre dyr som kom forbi

 

Satte han klørene i

 

Skremte lett en basje hund,

 

Selv når han tok en blund

 

 

 

Refr.

 

Hans navn var: Johannes……

 

Med alle kalte de vår katt for piraten Hans

 

Hans var gatens, Don - Juan,

 

Hos katen min, slo han an

 

Alle svek han etter tur

 

Katta vår, var for lur

 

 

 

Frøken miss, kom hit en dag,

 

Liten å søt å myk

 

Midt i blinken, tenkte Hans

 

Men, det ble ingen dans

 

Hennes klør var straks parat,

 

Tok vår viltre krabat

 

Amors pil traff katta vår

 

Nå slikker han glad, sitt sår

 

 

 

Nå går han å stryker seg kjelen

 

Å ingen har noe å frykte nå

 

Hun tok hardt i katta vår

 

Nå er det hun som rår

 

Slik er kjærlighetens makt,

 

Pass deg å vær på vakt!

 

 

 

 

 

 

 

 

GEITERAMS

 

Margrethe Munthe

 

 

 

Mel: Du og jeg og vi to

 

 

 

 

 

Å, jeg vet en seter

 

med så mange gjeter!

 

Noen har en bjelle

 

når de går i fjelle'!

 

Geitene, de springer,

 

bjellene de klinger;

 

Singe-linge-linge-lang-lang-lang.

 

Horn i toppen,

 

ragget på kroppen,

 

blakke og svarte og hvite og grå.

 

Lang i kjaken,

 

skjegg under haken,

 

listig og lystig og lett på tå.

 

 

 

Alle springer løse,

 

skynder seg av fjøse!

 

Geitebukken fore,

 

oppigjennom går'e;

 

Killingene leker,

 

alle sammen breker;

 

Mæ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ-æ!

 

 

 

Viltert vinden

 

tuter om tinden,

 

snøen, den skinner på høyeste topp,

 

men i hellet

 

nedover fjellet

 

voksre de vakreste blomster opp.

 

 

 

Hei da, hvor de skjener

 

over stokk og stener,

 

over mos og grener,

 

gjennom lyng og ener!

 

Bekken oppi heien

 

synger hele veien;

 

Klonke-lonke-lonke-lonke-lonk-lonk-lonk!

 

Tunge, trette,

 

gode og mette

 

kommer de hjem når det li'r mot kveld.

 

Hele flokken

 

stanser ved tråkken,

 

sola har gjemt seg bak høye fjell.

 

 

 

Og så kommer Anne,

 

melker oppi spanne'.

 

Nå må de stå stille,

 

ellers kan hun spille. -

 

Siden ut på kvelden

 

strør hun salt på hellen;

 

Sikke-sikke-sikke-sikke-sikk-sikk-sikk!

 

Alle tripper,

 

napper og nipper,

 

hopper og stanser og stanger på snei,

 

nikker, nyser,

 

står litt og fryser,

 

går inn i fjøset og varmer seg.

 

 

 

 

 

 

 

 

GRÅPUS

 

Margrethe Munthe

 

 

 

Mel: Å kjøre vatten

 

 

 

 

 

Å, tenk at Gråpus har fire små!

 

De ligger her i denne kurven,

 

- en sort, en hvit og to lysegrå.

 

Kom hit, her har vi hele hurven!

 

Ja, se her ligger de så lunt og godt,

 

og alle maler de så pent og smått.

 

En heter Sne,

 

de andre tre

 

er Sprett og Lurifaks og Lurven.

 

 

 

Og vesle Sprett er så søt og lett,

 

på Lurifaks kan ingen lite,

 

og Lurvens pels er så stri og tett,

 

og Sne, det den bare hvite.

 

Se alle halene er bittesmå,

 

og alle øynene er mørkeblå,

 

og deres munn

 

er rød og rund

 

med skarpe tenner som kan bite.

 

 

 

Og vent nå litt, skal du bare se,

 

snart kommer Gamlepus og drikker,

 

og alle ungene følger med,

 

og snuten ned i melken stikker.

 

Tenk enda Kattemor er riktig tørst,

 

så lar hun alltid barna drikke først,

 

og tier still',

 

og er så snill,

 

og står og vasker dem og slikker.

 

 

 

Hun er så redd for dem - kommer jeg,

 

så ser hun på meg sur og viktig.

 

Hun tenker visst jeg vil være lei,

 

men jeg vil leke så forsiktig.

 

Jeg tar en snelle eller kork og tråd,

 

så hopper alle sammen opp på tå,

 

og står på to

 

og strekker klo,

 

å ja, da morer de seg riktig!

 

 

 

Jeg tar og legger dem mot mitt kinn,

 

de er så varme og så bløte.

 

Men de kan klore, du store min!

 

Ja tenk, jeg ville gi dem fløte,

 

og tok i nakken litt og dyppet dem,

 

da ble de redde og satt klørne frem

 

og rev og pep,

 

og skrek og pep;

 

"Mio - mio"" og var så søte.

 

 

 

Jeg er så glad i dem alle fem,

 

- især de små, de er så pene!

 

Men vi skal ikke ha alle dem,

 

for bestemor skal ha den ene,

 

og mor har sagt at hvis du gjerne vil,

 

så skal du få en, for du er så snill,

 

men vent nå litt

 

til de såvidt

 

har lært å klare seg alene.

 

 

 

 

 

 

 

 

LILLE MÅLTROST

 

 

 

 

 

Lille måltrost lille måltrost

 

Hvorfor er du så glad

 

Jo, fordi jeg har rede som ingen vil vet av

 

Langt inni skogen den grønne

 

 

 

Lille måltrost lille måltrost

 

Hvorfor strever du så

 

Jo, fordi jeg må finne litt mat til de små

 

Langt inni skogen den grønne

 

 

 

Lille måltrost lille måltrost

 

Har du tre eller to

 

Jeg har tre som er flinke, og en som er god

 

Langt inni skogen den grønne

 

 

 

Lille måltrost lille måltrost

 

Vil du hilse fra meg

 

Ja, i kveld skal vi synge en vise om deg

 

Langt inni skogen den grønne

 

 

 

 

 

 

 

 

BLÅBÆRTUREN

 

Tekst: Alf Prøysen / Mel: Finn Ludt

 

 

 

 

 

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari

 

Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær

 

Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari

 

For det er nok å ta av, det er mange tuer der

 

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor

 

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor

 

Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus

 

og Mari fikk en melkekopp og Kjell et kremmerhus

 

Så fløy de opp i skauen i en glad og vilter flokk

 

Og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk

 

 

 

Så kom de opp i skauen og så kom de til ei slette

 

Der var det bare blått i blått så langt du kunne se

 

Sa satte de seg ende ned så spiste de seg mette

 

Så fant de seg en tue hver og ropte; fritt for det

 

Nå ser vi hvem som først får fullt, nå setter vi gang

 

Og over hele sletta sa det; kling og pling og plang

 

Først sang det i et melkespann så klang det i et krus

 

Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus

 

Men fra den minste tua sa det, plingeling i flokk

 

For oppi den satt Lillebror og plukket i et lokk

 

 

 

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne

 

Jeg tror det er en bjørn, sa Kari, jeg vil hjem, uhu

 

Det er nok kanskje bjørn, sa Kjell, ja okse er det gjerne

 

I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku

 

Det beste er, sa Pelle og så seg listig om

 

At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom

 

Først gikk Pelle med et melkespann og Kari med et krus

 

Og Mari med en kaffekopp og Kjell et kremmerhus

 

Men Lillebror som sistemann gikk ikke stille nok

 

Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk

 

 

 

Så kom de no'bak Lillebror det braket så i kvisten

 

Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar

 

Og tenk, så var det Passop du som ville leke sisten

 

Han hadde luktet sporet, så han visste hvor de var

 

Så lekte de en stund og spiste hele koppen tom

 

Og siden gikk de hjem og trommet; trommelommelom

 

Ja' Pelle på et melkespann og Kari på et krus

 

Og Mari på en kaffekopp og Kjell et kremmerhus

 

Slik gikk de hele vegen hjem i rekke og i flokk

 

Og aller sist gikk Lillebror og trommet på et lokk

 

 

 

 

 

 

 

 

DU SKA FÅ EN DAG I MÅRÅ...

 

Tekst: Alf Prøysen / melodi: Otto Nielsen

 

 

 

Det var en liten gutt som gikk og gret og var så lei.

 

Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin sa nei,

 

hæin ød'la hele arket, hæin var tufsete og dom,

 

men så hørte hæin et sus som over furukrona kom...

 

 

 

Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står

 

med blanke ark og farjestifter tel,

 

og da kæin du rette opp att æille feil i frå i går

 

og da får du det så godt i mårå kvell,

 

og om du itte greier det og æilt er like trist

 

så ska du høre suset over furua som sist.

 

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står

 

med blanke ark og farjestifter tel.

 

 

 

Og så vart gutten vaksin, og hæin gikk og var så lei.

 

Han hadde fridd åt jinta si, men jinta hu sa nei.

 

Og hæin gret i ville skauen, "detti blir min siste dag."

 

Men da kom det over furua det såmmå linne drag:

 

 

 

Du skal få en dag i mårå...

 

 

 

Og nå er gutten gift og går og slit som folk gjør flest

 

med småbruk oppi Åsmarken der kjærringa er hest.

 

Og hæin syns det blir for lite gjort og streve titt og trutt

 

og trøste seg med furusus når dagen blir for stutt -

 

 

 

Du skal få en dag i mårå...

 

 

 

OLE BRUMM

 

Tekst: Thorbjørn Egner / melodi: Chr. Hartmann

 

 

 

Her kommer Ole Brumm,

 

en liten bjørn i skogen.

 

Tralala lala bom! Jeg heter Ole Brumm.

 

Dette er en liten bjørnevise,

 

og mon tro jeg snart får litt å spise?

 

Her kommer Ole Brumm,

 

en liten bjørn i skogen.

 

Tralala lala bom! Jeg heter Ole Brumm.

 

 

 

BALLEN MIN

 

Oversatt av Annie Riis

 

Mel.: Da klokka klang

 

 

 

Min ball er rød og rund og fin, og både jeg og broren min, vi

 

Slår den og vi kaster den og sparker fotball me’n.

 

Vi sparker ballen langt hver dag, den har fått mange harde slag, og

 

forrige torsdag stakk den a’ og trillet fort ned ga…ta.

 

 

 

JEG VIL HA EN BLÅ BALLONG

 

Arne Bendiksen Jeg vil ha en stor ballong,

 

en som der er fin ballong.

 

En med hatt og nese på,

 

og den skal være blå.

 

Den skal være flott og dyr,

 

nesten som et eventyr,

 

flyve som et riktig fly

 

og stige høyt i sky.

 

 

 

Midt på torget der står det

 

en snill gammel mann,

 

han selger alle de ballonger

 

som han kan.

 

Det finns gule og grønne

 

og store og små.

 

Men mest av alt så ønsker

 

jeg en blå.

 

Jeg vil ha en stor ballong,

 

en som der er fin ballong,

 

en med hatt og nese på,

 

og den skal være blå.

 

 

 

JUNGELFEST

 

Tekst/ melodi: Yngvar Gregersen

 

 

 

Nå er det fest i jungelen igjen

 

Med masse futt og fart, en riktig stor en.

 

Vi skal feire løvekongens dag

 

Et kjempe, kjempe digert bursdaglag.

 

 

 

Apekatter svinger seg i trærne

 

De holder fast med halen og med tærne

 

Å huff, der er den skumle krokodillen.

 

Det er godt at den er god og mett fra før.

 

 

 

REF:

 

Jungelfest, jungelfest

 

Se så mange rare dyr

 

Nesten som et eventyr.

 

Jungelfest, jungelfest

 

Når løven vår har fødselsdag

 

Da liker han seg best.

 

 

 

Se der, nå kommer bitte lille bille

 

Hun viser fram sin splitter nye brille.

 

Den gir hun bort i gave til en sebra

 

Som viste seg å være nesten blind.

 

 

 

Oi a meg, der kommer elefanten

 

Spiller på trompet for jubilanten

 

------------------------------------------ (trompetsolo)

 

------------------------------------------ (trompetsolo)

 

 

 

REF:

 

Jungelfest, jungelfest………..

 

 

 

En flodhest og den lange, lange slangen

 

Gir løvekongen fødselsdagspresangen

 

En ekte kongekrone lagd av gull

 

Og en tegning med en kjempekrusedull.

 

 

 

En gorilla som har kommet helt fra Kongo

 

Spiller opp en Samba på sin Bongo

 

Ja, nå kan alle danse natten lang

 

Å feire løvekongen gang på gang.

 

 

 

REF:

 

Jungelfest, jungelfest………..

 

 

 

 

 

SANG OM VÅREN

 

Mel: Jeg er havren

 

 

 

Alle: Jeg er våren kom så skal du se,

 

varme, sol og lys jeg bringer med.

 

Blomster, trær og planter, allting gror.

 

Håp og glede følger i mitt spor.

 

 

 

Hestehov:

 

Gul og fin som sola det er jeg.

 

Hestehoven, alle kjenner meg

 

i hver liten grøftekant jeg står

 

minner barna om at det er vår.

 

 

 

Blåveis:

 

Ser du meg en liten blåveisknopp

 

stikker så forsiktig hodet opp.

 

Himlen selv har lånt meg fargen sin

 

og nå står jeg her så blå og fin.

 

 

 

Hvitveis:

 

Jeg er hvitveis jeg er lett og se.

 

Blomsten min er hvit og ren som sne.

 

Vakre grønne blader har jeg fått

 

derfor kan du kjenne meg så godt.

 

 

 

Alle:

 

Vårens blomster har du nå fått se.

 

Grønt og fint står hvert et blad og tre.

 

Fuglesang fra tidlig morgengry.

 

Nå er våren kommet hit på ny.

 

 

 

FINGRENE VÅRE

 

Mel: Lille Martine

 

 

 

Fingrene våre spiller vi med,

 

en og to og tre, en og to og tre.

 

Føttene våre tripper vi med,

 

trippe, trippe, trippe tripp.

 

 

 

Hodene våre nikker vi med,

 

nikke, nikke, nikk, nikke, nikke, nikk.

 

Hendene våre vinker vi med,

 

vinke, vinke, vinke, vink.

 

 

 

Øynene våre blunker vi med,

 

blunke, blunke, blunk, blunke, blunke, blunk.

 

Ørene våre hører vi med,

 

hysj da, hysj da, hysj da, hysj.

 

 

 

Tennene våre tygger vi med,

 

tygge, tygge, tygg, tygge, tygge, tygg.

 

Og nesetippen lukter vi med,

 

snufse, snufse, snufse, snufs.

 

 

 

Armene våre svinger vi med,

 

svinge, svinge, sving, svinge, svinge, sving.

 

Benene våre hopper vi med,

 

hoppe, hoppe, hoppe, hopp.

 

 

 

BORDVERS

 

Mel: Nisser og dverger

 

 

 

Gutter og jenter

 

sitter og venter

 

magen er sulten

 

og halsen er tørst.

 

Nå skal vi spise,

 

men først må vi vise

 

at vi kan synge ut verset vårt først:

 

 

 

Å, du som metter liten fugl

 

velsign vår mat - O Gud.

 

Amen.

 

 

 

TITTEN TEI

 

Mel: Kjell Karlsen / Tekst: Birgit Strøm

 

 

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt, for det heter jeg.

 

Hei på deg, tre ord på snei -

 

sjo-ke-da-ri, sjo-ke-da-ri, sjo-ke-da-ri sei!

 

 

 

Jeg er en dukke kan du se,

 

men tror du jeg er lei for det?

 

Nei, for jeg kan hoppe og danse og snakke og le.

 

Og jeg kan gråte en skvett til og med,

 

hvis det kommer an på det.

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt....

 

 

 

Jeg vil heller være gla',

 

ja, godt humør er bra å ha.

 

Og ser jeg noen triste,

 

feshempel en som er sur og lei,

 

så sier jeg sjoke-sjokedarisei!

 

Vil du være glad med meg?

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt...

 

 

 

I huset vårt der vi bor

 

er stua ikke særlig stor.

 

Men mange titter innom

 

til oss på lørdag kveld.

 

Gode venner fra hele vårt land,

 

og plass det er til alle mann!

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt...

 

 

 

Sjonkel Rolf han sier det

 

at hjertet vårt må være med,

 

ikke bare ha det travelt,

 

men ta oss litt tid

 

til å tenke på andre også lite grann,

 

og det syns jeg godt vi kan.

 

 

 

Titten Tei Andrè von Drei

 

er navnet mitt...

 

 

 

 

 

PAPEGØYEN FRA AMERIKA

 

Thorbjørn Egner

 

 

 

 

 

Jeg er en papegøye fra Amerika

 

Der ble jeg født for veldig lenge siden

 

Jeg snakket ikke da

 

Men papegøyemamma sa

 

Han lærer nok å snakke litt med tiden

 

Og det kan jeg

 

Å falleri å fallera

 

Hvis noen spør meg hvor jeg kommer fra

 

Jeg svarer, falleri å fallera

 

Jeg er en papegøye fra Amerika

 

 

 

I skogen bodde jeg til jeg var åtte år

 

Da ble jeg fanget av fuglefanger

 

Han lærte meg å snakke slik at alle folk forstår

 

Og lærte meg en masse fine sanger

 

Og det kan jeg

 

Å felleri å fallera

 

Hvis noen spør hvem jeg har lært dem a'

 

Jeg svarer falleri å fallera

 

Av fuglefangermannen i Amerika

 

 

 

En dag kom det en skippermann og kjøpte meg

 

Og jeg fikk plass i skippern's store lomme

 

Vi seilte over havet, men til slutt så rømte jeg

 

Og siden kom jeg hit til Kardemomme

 

Og her er jeg

 

Å falleri å fallera

 

Og her i byen liker jeg meg bra

 

Og alle vet å falleri å fallera

 

At jeg er papegøyen fra Amerika

 

 

 

 

 

PELLE PARAFIN BØLJEBAND

 

Tramteateret

 

 

 

Her kommer Pelle Parafins Bøljeband

 

som speller bøljemusikk.

 

Vi spiller i Pelles kjeller,

 

for der er det best akustikk.

 

Vi er veldig, veldig gode,

 

vi er like bra som strikk.

 

For vi er Pelle Parafins Bøljeband

 

som speller ny bøljemusikk.

 

 

 

På piano har vi Leon Latex

 

han er liten men god for det

 

på bass har vi Billy Bettong

 

og snart skal vi få suksess

 

og trommet slår Guttorm Grevling

 

med stødig og god rytmikk

 

Ja vi er Pelle Parafins Bøljeband

 

som speller ny bøljemusikk.

 

 

 

På gitar har vi Pelle Parafin

 

han er bandets komponist

 

på sang har vi Ragna Rekkverk

 

en fremragende artist og Sandra Salamander

 

og Frida Frosk er også med

 

Ja vi er Pelle Parafins Bøljeband

 

og en dag vil vi få suksess.

 

 

 

 

 

NÅ KOMMER BARNETIMEN

 

Tekst: Eric Christiansen/Vilfred Kjær / Mel: Thorbjørn Egner

 

 

 

 

 

Nå kommer barnetimen! Nå kommer barnetimen!

 

Hysj hysj hysj, vær stille som mus!

 

Det skal bli hørespill og viser og mere til

 

og tra-la-la i hytter og hus. Hør, hør i nord og i sør!

 

Så starter vi nå med sang og godt humør.

 

Hør-hør i by og i grend, for nå er det lørdagskveld igjen.

 

Nå kommer barnetimen! Nå kommer barnetimen!

 

Hysj hysj hysj, vær stille som mus!

 

 

 

 

 

 

 

EN SOMMERTUR TIL BOM-BOM-BOM

 

Ukjent

 

 

 

 

 

En sommertur til Bom bom bom,

 

for å lære litt om Bom bom bom.

 

Og da de kom til Bom bom bom,

 

så var det bare Bom bom bom.

 

 

 

En sommertur til Gækk gækk gækk,

 

for å lære litt om Gækk gækk gækk.

 

Og da de kom til Gækk gækk gækk,

 

så var det bare Gækk gækk gækk.

 

 

 

En sommertur til slipestein,

 

for å lære litt om slipestein.

 

Og da de kom til slipestein,

 

så var det bare slipestein.

 

 

 

En sommertur til ABC,

 

for å lære litt om ABC.

 

og da de kom til ABC,

 

så var det bare ABC.

 

 

 

En sommertur til Bom bom bom,

 

for å lære litt om Gækk gækk gækk.

 

Og da de kom til slipestein,

 

så var det bare ABC.

 

 

 

 

 

PÅL SINE HØNER

 

Ukjent

 

 

 

 

 

Pål sine høner på haugen ut-slepte,

 

hønen' så lett over haugane sprang.

 

Pål kunne vel på hønom fornema;

 

reven var ute med rumpa så lang.

 

Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom.

 

Klukk, klukk, klukk, sa høna på haugom.

 

Pål han sprang og rengde med augom:

 

"No tor'eg ikkje koma heim åt ho mor."

 

 

 

Pål han gjekk seg litt lenger på haugen,

 

fekk han sjå reven låg på høna og gnog.

 

Pål han tok seg ein stein uti neven,

 

dugleg han då til reven slo,

 

% Reven flaug, så rova hans riste. %

 

Pål han gret for høna han miste;

 

"No tor' eg ikkje koma heim åt ho mor!"

 

 

 

"Hadd' eg no nebb, og hadd' eg no klør,

 

og visste eg berre kor revane låg,

 

skulle eg dei både rispe og klore

 

framantil nakkan og bak over lår.

 

% Skam få alle revane raude! %

 

Gjev det var så vel at dei alle var daude,

 

så skull' eg trygt koma heim åt ho mor.

 

 

 

Ikkje kan ho verpe, og ikke kan ho gala,

 

ikkjekan ho krype, og ikkje kan ho gå.

 

Eg får gå meg åt kverna og mala

 

og få att det mjølet eg miste i går

 

% "Men pytt!" sa'n Pål, "eg er ikkje bangen, %

 

kjeften og motet har hjelpt no så mangein,

 

eg tor' nok vel koma heim åt ho mor!"

 

 

 

Pål han kornet på kverna til å sleppe

 

så at det ljoma i kvar ein vegg,

 

så at agnene tok til å flyge,

 

og dei vart lange som geiteragg.

 

% Pål han gav seg til å le og til å kneggje. %

 

"No fekk eg like for høna og for egget,

 

no tor' eg trygt koma heim åt ho mor!"

 

 

 

 

 

KARLSON PÅ TAKET

 

Tekst og melodi: Thorbjørn Egner

 

 

 

Oppe bak pipa på taket

 

ligger et hus for seg selv.

 

Der bor jeg selv både morgen og kveld.

 

jeg er Karlson med dobbelt propell.

 

Og når jeg vil ta meg en flytur,

 

så setter jeg motor'n i gang

 

og flyr meg en hyggelig bytur

 

og synger en pen liten sang:

 

Her kommer Karlson på taket,

 

som har motor og dobbelt propell

 

og kan fly både fram og tilbake

 

og er akkurat no' for seg selv.

 

 

 

Jeg er den beste i verden

 

jeg er den beste som er,

 

er passelig gammel og passelig tykk

 

og er akkurat passelig svær.

 

Og ingen i verden kan holde

 

sånn leven og moro som jeg,

 

og ingen kan trylle og trolle

 

så lurt og så listig som jeg.

 

Her kommer Karlson på taket,

 

som har motor og dobbelt propell

 

og kan fly både fram og tilbake

 

og er akkurat no' for seg selv.

 

 

 

Her kommer Karlson på taket,

 

nå skal jeg opp til meg selv.

 

Nå flyr jeg av sted

 

og har Lillebror med,

 

han skal bli med på taket i kveld.

 

Det lufter så deilig der oppe,

 

vi flyr over piper og tak,

 

men heisan hvis motor'n sku stoppe,

 

da faller vi ned med et brak.

 

Her kommer Karlson på taket,

 

jeg har Lillebror med meg i kveld.

 

Han har lommene fulle av kake,

 

sjokolade og lys karamell.

 

 

 

MÅNEDENE

 

Ukjent

 

 

 

 

 

I januar tar vi på oss skia.

 

I februar aker vi i lia.

 

I mars er snøen så fin og kram,

 

i april titter blomster fram.

 

I mai ser vi at lauvet spretter,

 

i juni er det lyse netter.

 

I juli svømmer vi til Rogne-skjær,

 

og i august kan vi plukke bær.

 

Uti september vil vi sanke sopp,

 

og i oktober tas poteter opp.

 

November kommer med regn og vind,

 

og i desember ringes jula inn!

 

 

 

 

 

ISLANDSHEST

 

Ukjent

 

 

 

 

 

Ri, ri på islandshest

 

ri mot øst og ri mot vest.

 

Ri mot sør og ri mot nord,

 

ri mot der hvor Mona Cecilie bor.

 

 

 

Ri, ri på Sony nå,

 

islandsponny brun og grå.

 

Ri mot sør og ri mot nord,

 

ri mot Kjersti, ri mot Tor.

 

 

 

Ri, ri i galopp,

 

mot en dal og mot en topp.

 

Ri mot land og ri mot by,

 

ri mot Siri, Lars og Gry.

 

 

 

Ri, ri på islandshest

 

ri mot øst og ri mot vest.

 

Ri mot sør og ri mot nord,

 

ri tilbake der du bor.

 

 

 

 

 

HER KOMMER JULIUS

 

Terje Formoe

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Refreng:

 

Her kommer Julius som alle vil se

 

Han svinger seg i toppen av et tre

 

Vi hører ham og vet han er på ve-e-ei

 

Å Julius vi venter på deg

 

 

 

 

 

Det ligger et lite land

 

Like utenfor Kristiansand

 

Her fins det både leker og dyr

 

Men først vil vi se en gøyal fyr

 

 

 

Repeter refreng

 

 

 

Vi har ikke møtt han før

 

Men vi kjenner'n som TV-sjarmør

 

Det kostet mye å bli populær

 

Er det noen som vet hvor stjerna er?

 

 

 

Repeter refreng

 

 

 

Vi hører at mange ler

 

Han må være der tingene skjer

 

Han ha'kke tid til å sitte i bur

 

Nå jubler vi for en kjent figur

 

 

 

Repeter refreng to ganger

 

 

 

 

 

Ååååå...

 

Her kommer Julius som alle vil se

 

Han svinger seg i toppen av et tre

 

Vi hører ham og vet han er på ve-e-ei

 

Å Julius vi venter på deg

 

 

 

 

 

KRINGLEVRIDER BOLLESEN

 

Tekst: Alf Prøysen / Melodi: ?

 

 

 

 

 

Og kringlevrider Bollesen fikk brev ifra sin bror

 

Brev i fra sin bror, brev i fra sin bror

 

Nå seiler jeg fra Kansas og er i Sandefjord

 

Tidlig en søndags morgen

 

 

 

Og kringlevrider Bollesen han bakte seg en bil

 

Bakte seg en bil, bakte seg en bil

 

Med kjærlighet på pinne som retningsviserpil

 

Tidlig en mandags morgen

 

 

 

Da rattet gikk i stykker i ei grå og lita grend

 

Grå og lita grend, grå og lita grend

 

Så festa'n på en smultring og greide seg med den

 

Tidlig en tirsdags morgen

 

 

 

Når motorkassa hosta med røyk og mye støy

 

Røyk og mye støy, røyk og mye støy

 

Så tok han og motor'n en kamfersukkertøy

 

Tidlig en onsdags morgen

 

 

 

Da bensintanken tømtes på en bratt og farlig topp

 

Bratt og farlig topp, bratt og farlig topp

 

Så fylte'n på med plommegraut og da gikk farten opp

 

Tidlig en torsdags morgen

 

 

 

Og da han fikk punktering ble det fiksa i en fei

 

Fiksa i en fei, fiksa i en fei

 

Han bare lappa ringene med julekakedeig

 

Tidlig en fredags morgen

 

 

 

Men da han kom til Sandefjord sto broren der og lo

 

Broren der og lo, broren der og lo

 

Han hadde seilt i lakrisbåt fra Kansas klokka to

 

Tidlig en lørdags morgen

 

 

 

 

 

GRESSHOPPEN OG VALMUEN

 

Tekst: Juul Hansen /melodi: Vittorio Mascheroni

 

 

 

En gresshoppe-far og en gresshoppe-sønn,

 

kom hoppende langs med en grøft som var grønn.

 

Og plutselig så de en blussende valmue

 

stå med hodet på skrå.

 

Og gresshoppesønnen så undrende opp,

 

og ble så forelsket i valmuens topp,

 

og prøvde forgjeves å gi den et kyss med et hopp.

 

Men faren sa: "La vær' å ønsk' deg større.

 

Hva oppnår du med det, om jeg tør spørre?

 

 

 

Ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

 

De fleste gikk det ille, som større være ville.

 

Vær alltid du så høy som det naturlig er for kroppen.

 

Så ikke hig mot toppen, men stopp det siste hopp!"

 

 

 

Men sønnen var ikke tilfreds med det der.

 

Der satt han og mumlet litt gretten og tverr.

 

Så tenkte han, nå skal jeg vise min far og min mor

 

at jeg kan bli stor.

 

Han gjorde et sprang mot toppen, men da

 

falt valmuens blussende kronblader a'!

 

Og gresshoppesønnen falt også % helt oppe derfra. %

 

Men faren sa: "Nå vil du kanskje tro meg?

 

Det endte bare med du falt og slo deg.

 

 

 

Ja, hvorfor være stor....

 

 

 

Historien den er jo lett å forstå.

 

Den gjelder for store, så vel som for små:

 

Du skal ikke hige mot høyder du ikke kan nå,

 

du ikke kan nå.

 

Forfengelighet volder bare besvær.

 

Det gjelder for alle, det gjelder enhver

 

å søke sin lykke i livet % det sted hvor man er.%

 

Hva nytter det å jage opp i toppen,

 

hvis hodet ingen føling har med kroppen?

 

 

 

Ja, hvorfor være stor....

 

 

 

Amandus Dokkemann

 

Av Thorbjørn Egner

 

 

 

Amandus var en dokkemann

 

Og mange fine bukser hadde han

 

Og alltid var han blid og glad

 

Og alltid gikk han rundt omkring og sa:

 

 

 

Ref:

 

Hahaha, nå må jeg le

 

Det er så mye rart å se

 

Ja hvor han gikk og hvor han stod

 

Amandus bare lo og lo og lo

 

 

 

En dag Amanus gikk en tur

 

så møtte han en mann som var så sur

 

Det var en stor og voksne mann

 

Og vet du hva Amandus sa til han

 

 

 

Ref:

 

Hahaha, så sur du er

 

Er det fordi du er så svær?

 

Da er jeg glad at ikke jeg

 

er like stor og sint og sur for deg

 

 

 

En dag Amandus løp om kapp

 

så falt Amaundus ned en diger trapp

 

Og hele hodet hans gikk av

 

men vet du hva vår Amandus sa?

 

 

 

Ref:

 

Hahaha, her ligger jeg

 

og hele hodet falt av meg

 

Men Kari er min gode venn

 

Hun syr nok hel hodet på igjen

 

 

 

Og Kari hentet nål og tråd

 

og sydde så Amandus hode på

 

Nå må du legge deg sa hun

 

og ta en bitte liten høneblund

 

 

 

Ref:

 

Hahaha, nå sover jeg

 

og nå må ingen vekke meg

 

Nå sover jeg som Kari sa

 

og drømmer litt og har det veldig bra!

 

 

 

 

 

Noen barn er brune

 

Tekst: Jo Tenfjord

 

Melodi: Johan Øfsen

 

 

 

Noen barn er brune som et nystekt brø'

 

Noen barn er gule og noen barn er rø'

 

Noen barn er hvite, noen nesten blå.

 

Meget er forskjellig - men det er utenpå

 

 

 

Noen barn har trehus, noen bor i båter.

 

Noen bor i steinhus, og noen bor på flåter.

 

Noen barn har hytter som er bygd av strå.

 

Meget er forskjellig, men det er utenpå

 

 

 

Noen barn har burnus, og noen kimono

 

Noen barn har genser og noen rebozo

 

Noen barn går nakne helt fra topp til tå

 

Meget er forskjellig men det er utenpå

 

 

 

Noen barn får smørbrød, og noen spiser ris

 

Noen liker froskelår, og noen liker is

 

Noen spiser kokt fisk og noen spiser rå

 

Meget er forskjellig, men det er utenpå

 

 

 

Noen barn si'r yes og noen sier ja

 

Noen sier oi og noen sier da

 

Og noen sier si og noen sier så

 

Meget er forskjellig, men det er utenpå

 

 

 

Noen barn er finske, noen fra Sudan

 

Noen barn er norske og noen fra Japan

 

Ja det finnes barn i hvert et land og rike

 

Meget er forskjellig, men inni er de like

 

 

 

Tenk om de kunne leke sammen alle sammen

 

Da fikk vi en rekke fra Afrika til Drammen

 

Noen ville le og noen ville skrike

 

Meget ble forskjellig, men inni var de like

 

 

 

 

 

Lille Lotte

 

 

 

Lille Lotte er så pen når hun går til skolen

 

Hånden den er ganske ren

 

Ansiktet som solen

 

Hun kan si så pent "Goddag"

 

Neie det er ingen sak

 

Så gjør lille Lotte

 

Så gjør lille Lotte

 

 

 

Lille Hermann er så pen når han går til skolen

 

Hånden den er ganske ren

 

Ansiktet som solen

 

Han kan si så pent "Goddag"

 

Bukke det er ingen sak

 

Så gjør lille Hermann

 

Så gjør lille Hermann

 

 

 

Hermann er en lystig fyr

 

 

 

Hermann er en lystig fyr, dypt han kan seg bukke

 

Han kan mange småbestyr, har ei tid å sukke

 

Hjule, hoppe, gå på tå, leke blinde bukk og så;

 

det kan vesle Hermann, det kan vesle Hermann

 

 

 

Hermann kan seg svinge kring hurtig som en tanke

 

leke medd sin ball og ring, sving sablen blanke

 

Han kan nøste mammas garn, bysse vesle voggebarn

 

det kan vesle Hermann, det kan vesle Hermann

 

 

 

Vi har en tulle med øyne blå

 

 

 

Vi har en tulle med øyene blå

 

med silkehår og med ører små

 

Og midt i fjeset En liten nese

 

så stor som så

 

 

 

 

 

 

 

Så bløt som fløyel er hennes kinn

 

Og hun er deilig og tykk og trinn

 

med dukke hender

 

og to små tenner

 

I munnen sin

 

 

 

Se Tulla rusker i pappas hår

 

og ler og vinker til dem som går

 

og baker kake

 

og lar oss smake

 

på alt hun får

 

 

 

I baljen plaserk hun kan du tro

 

Vi hører aldi huns skriker no'

 

Nei jammen skulle

 

du se vår tulle

 

hvor hun er go'

 

 

 

Sov Dukkelise

 

 

 

Min elskede dukke så søt du er,

 

det beste jeg eier å jord.

 

Du ligger så stille i vuggen her

 

og smiler så pent til din mor.

 

Sov dukkeLise, sov og bli stor,

 

og mens du sover, våker din mor.

 

Ingenting vondt din vugge skal nå.

 

mor er jo hos deg, hun passer på.

 

 

 

Du skaffer meg ofte litt kav og mas

 

du er for urolig, min venn.

 

Ditt hode har to ganger gått i knas.

 

Pass på det som du fikk igjen!

 

Og dukkeLise hør nå på meg:

 

Dersom de andre klemmer på deg,

 

så skal du værsågod tie still

 

hvis du vil være dannet og snill.

 

 

 

Forresten så har jeg jo det å si

 

at hver gang jeg tar deg på tur

 

så blir du så fryktelig rød og blid

 

når Dukkemann Petter gjør kur

 

Men Dukkelise, pass deg nå litt!

 

Leke med Petter det går for vidt

 

Han er en gammel tøydukkemann.

 

Du er for fin det går ikke an

 

 

 

Men gråt ikke, gråt ikke lille venn

 

Fordi jeg har gitt deg litt skjenn

 

Nå kysser du mammaen din til godnatt

 

Og så er vi venner igjen

 

Sov dukkelise sov og bli stor

 

og mens du sover, våker din mor.

 

Ingenting vondt din vugge skal nå.

 

mor er jo hos deg, hun passer på.

 

 

 

UTE PÅ BRYGGEKANTEN.

 

 

 

Ute på bryggekanten stille satt vesle Knut,

 

agnet forsiktig kroken før han slapp snøret ut.

 

 

 

Lenge han satt og ventet fisken var lat og sei,

 

nå var det middagstider himmelen lovet regn.

 

 

 

Sjøen var full av kolje flyndre og feit makrell,

 

tenk at de var var så lompne kom ikke av seg selv.

 

 

 

Endelig var det noe skrekkelig tungt og dra

 

det var en gammel støvel sålen var revet av.

 

 

 

 

 

10 små indianere

 

 

 

1 og 2 og 3 indianere

 

4 og 5 og 6 indianere

 

7 og 8 og 9 indianere

 

10 indianere små

 

 

 

Alle så hadde de fjær på hue

 

alle så hadde de pil og bue

 

Alle så var de så stolt og så krye

 

for bamsen skulle de ta.

 

 

 

Hysj nå hører jeg det brake,

 

hysj nå hører jeg det knake.

 

Der kommer bamsen så stor og så slem

 

kom la oss skynde oss hjem.

 

 

 

Da ble det

 

10 og 9 og 8 indianere

 

7 og 6 og 5 indianere

 

4 og 3 og 2 indianere

 

1 indianer igjen.

 

 

 

Han var'ke redd for den store bamse

 

han tok og skjøt og bom så falt den

 

sa tok han med seg hele hamsen

 

og gikk hjem til de 9.

 

 

 

Da ble det

 

1 og 2 og 3 indianere,

 

4 og 5 og 6 indianere

 

7 og 8 og 9 indianere

 

10 indianere små

 

 

 

Den uhelidge mannenTekst og melodi Thorbjørn Egner

 

 

 

Dette er en vise om en stakkars mann

 

som var så uheldig som det kan gå an.

 

Synes du denne visa kanskje er litt trist,

 

kan du trøste deg med alt blir bra til sist.

 

 

 

Det var en fredag morgen han skulle gå av sted,

 

men da han kom til trappa så snublet han og gled.

 

Han rullet og han rullet den stakkars, stakkars mann,

 

og han fikk hull i hodet sitt og brakk en hjørnetann.

 

 

 

Så kom han ut på gaten og vandret glad av sted.

 

Men oppå taket lå det en veldig haug med sne.

 

Det raste ned i hodet på den stakkars mann,

 

så han ble nesten borte under sne og is og vann.

 

 

 

"Å nei og nei" sa mannen, "her tør jeg ikke gå!"

 

Han børstet av seg sneen og satte hatten på.

 

Så gikk han ut på gaten, men der var stor trafikk,

 

og "pang"- så ble den stakkars mannen påkjørt av en trikk!

 

 

 

"Å gid" sa de som så på, "nå slo han seg visst veldig!"

 

Men heldigvis for mannen så gikk det nokså heldig.

 

Han reiste seg fortumlet og børstet sine klær.

 

Han hadde bare fått en to-tre skrammer hist og her.

 

 

 

Da kom en mann med bil og han ropte "Slo De Dem?"

 

Sett Dem opp i bilen min, så kjører jeg deg hjem!."

 

Men ikke før var bilen kommet godt i gang,

 

så møtte den en annen bil og dermed sa det "pang!"

 

 

 

"Nå går jeg hjem" sa mannen, "og legger meg og sover

 

og sover trygt og rolig' til denne dag er over."

 

Men da han kom til huset, så gråt den stakkars mann,

 

for tenk, at hele huset hvor han bodde stod i brann.

 

 

 

"Nå rømmer jeg" sa mannen "nå drar jeg langt av sted!"

 

Så tok han fly til England, men flyet ramlet ned.

 

Og sykebilen kjørte til sykehuset me`n.

 

Der lå han fire uker for han hadde knekt et ben.

 

 

 

Der var en sykesøster. Hun var så snill og grei.

 

Så fridde han og sa "Vil du gifte deg med meg?"

 

Og heldigvis for mannen så svarte søster "ja".

 

Og nå er mannen gift og har det veldig, veldig bra.

 

 

 

 

 

EN TIGER ER FOR DIGER (Kamelen Klara)

 

 

 

EN TIGER ER FOR DIGER

 

EN FLODHEST ER FOR BREI,

 

EN MUS ER FOR LITEN

 

OG EN LØVE ’ÆKKE’ GREI.

 

 

 

VI HAKKE’ NOK PENGER

 

TIL Å KJØPE EN SEL

 

DA VET JEG HVA VI GJØR!!!

 

HVA DA?

 

VI KJØPER EN KAMEL!!!

 

 

 

VI SITTER OG RIR PÅ KAMELEN KLARA

 

DA MÅ VI VEL VÆRE OMTRENT MIDT I SAHARA

 

 

 

BORIAKA, BORA, BORA x3

 

 

 

JA DA, JA DA, JA DA!

 

 

 

 

 

Trist apekattsang

 

 

 

Jeg er en en liten apekatt som er så trist og lei

 

Jeg sitter i et palmetre og kommer ingen vei

 

Og rundt meg hopper andre aper lett fra tre til tre

 

Det er bare lill meg som er så redd for å falle ned

 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

 

Da jeg var liten babyape var jeg bare trygg

 

Da klamret jeg meg trygt og godt til mammas gode rygg

 

Nå er tiden over og så setter hun meg her

 

Hun venter nok at lille jeg skal klatre rundt i trær

 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

 

Vi er apekatter små

 

 

 

Vi er apekatter, apekatter, apekatter små

 

Og vi liker oss best i trærne

 

og vi tuller og vi tøyser og ler og leker så

 

at alle andre tror at vi er gærne

 

 

 

Med det er bra vi er glad i tøys og tull og latter

 

Vi vil da ikke kjede oss som voksne apekatter

 

Vi er apekatter, apekatter, apekatter små

 

Og vi liker oss best i trær

 

 

 

Når en liten mus skal ut å gå

 

 

 

Tekst og melodi Thorbjørn Egner

 

 

 

Når en liten mus skal ut å gå

 

Må hun se seg for og passe på

 

Det er mange her som ønsker at

 

få en bitteliten musestek til middagsmat

 

 

 

Ref:

 

Kanskje blir det deg, kanskje blir det meg

 

Kanskje blir det tralla lei

 

 

 

Oppi skogen er et revehi

 

Der går aldri noen mus forbi

 

For der sitter Mikke Rev på lur

 

Og vil spise alle musene som går en tur

 

 

 

Ref:

 

Han vil spise deg, han vil spise meg

 

Han vi spise tralla lei

 

 

 

Gamle Ugle sitter i et tre

 

og hun passer på og følger med

 

Og hun lurer nok på hvem det er

 

som går under denne store paraplyen her

 

 

 

Ref:

 

Kanskje er det deg, kanskje er det meg

 

Kanskje er det tralla lei

 

 

 

JEG vil ha en liten hund.

 

 

 

Jeg ønsker jeg hadde en liten hund en liten snill og lurvete en.

 

Jeg synes at en liten hund er fin med det synes ikke pappaen min.

 

Og mamma du sier du må forstå at slik en ting kan du ikke få.

 

Du har jo så mye fra før og den er ikke noe for oss min venn.

 

 

 

Refr:

 

Men jeg vil ha en liten hund, jeg vil ha en liten hund. Jeg tenker på hunden hver dag hvert sekund. Jeg vil ha en liten hund.

 

 

 

Jeg ønsker en hund som er sort og grå sort å grå med sløyfe på.

 

Som ligger og sover ved sengen min om natten søtt på puten sin.

 

Ja den skulle være min beste venn,og jeg skulle passe godt på den.

 

Men ingen ingen hjelper meg,og mamma og pappa sier nei.

 

 

 

Refr:

 

Men jeg vil ha en liten hund....

 

 

 

Nå har jeg mast slik i fjorten dar og tror i dag så sier far.

 

Nå kjøper vi en hund så skal du se at vi kan få ro og fred.

 

Så jeg får en hund og spør og spør,og maser enda mer enn før.

 

Jeg ønsker en hund og det vil jeg ha, da vil jeg bli så glad.

 

 

 

Refr:

 

For jeg vil ha en liten hund, jeg vil ha en liten hund. Jeg tenker på hunden hver dag hvert sekund, jeg vil ha en liten hund.

 

 

 

 

 

Sonjas sang til julestjernen

 

Monn-Iversen / Helgeland

 

 

 

Julelestjerne, får jeg deg

 

Sa en gang en liten pike

 

Ville gi et kongerike

 

For å kjenne deg

 

 

 

Julestjerne, gå din vei

 

Sa en bitter konge siden

 

Mørk ble du, og mørk ble tiden

 

Må du gjemme deg

 

 

 

Julestjerne, kom til meg

 

Du har voldt oss sorg og smerte

 

Se, nå gir jeg deg mitt hjerte

 

La meg tenne deg

 

 

 

Julestjerne, bli hos meg

 

Det er godt å la deg skinne

 

Du må aldri mer forsvinne

 

Aldri glemme meg

 

 

 

Matpakkespiservise

 

 

 

Det er ikke morsomt å spise sin mat

 

når den ligger i pakke og ikke på fat.

 

 

 

Den øverste skiven var med syltetøy

 

det satt fast på papiret som med vinden fløy.

 

 

 

Så skulle jeg starte med nummer to

 

men den var spist fra før fordi den var så god

 

 

 

I to halve hadde jeg delt skive tre,

 

da den ene var spist,var den andre falt ned.

 

 

 

Den fjerde var med majones og tomat,

 

majonesen var klemt ut,tomaten var flat

 

 

 

Den osten jeg hadde på skiven til sist

 

satt fast under den forrige som jeg hadde spist.

 

 

 

Nei,det er ikke morsomt å spise sin mat

 

når den ligger i pakke og ikke på

 

 

 

Bolla Pinnsvin

 

Alf Prøysen

 

 

 

Når sola stiger rund og gul og farger åsens topp

 

Da blir det liv i skogen, da skal alle dyr stå opp

 

Og fuglene de starte med sitt vekkerklokkekor

 

Da rasler det i grøfta der hvor bregneløvet gror

 

For nå skal Bolla Pinnsvin gå på skolen

 

 

 

Det første Bolla Pinnsvin gjør, det er å hente vann

 

Hun vasker fjes og labbene så godt hun bare kan

 

Og mamma børster piggene som stritter rundt omkring

 

Og selv om mamma lugger gjør det ingen verdens ting

 

For nå skal Bolla Pinnsvin gå på skolen

 

 

 

Og mamma smører niste kan du gjette hva det er

 

Jo åtte stykker museflesk og fire bringebær

 

Og så en liten mjølkeskvett og da blir Bolla glad

 

For Pinnsvinfar har sagt at den får ingen lov å ta

 

For den skal Bolla Pinnsvin ha på skolen

 

 

 

I skogen er en furumo med fire stubber på

 

Og det er dyreskole dit skal Bolla Pinnsvin gå

 

På skolen er det moro der er mange barn i lag

 

Hun krabber opp på stubben sin og grynter blidt god dag

 

Og så er Bolla Pinnsvin nådd til skolen

 

 

 

Karnevalsangen

 

 

 

Mel: Stakkars store sterke karer

 

 

 

På rommet mitt har jeg en diger sekk med gamle klær.

 

Du må’kke tro jeg kjeder meg om det er dårlig vær

 

Da kommer alle barna hjem til meg og har det gøy

 

Med sekken full av tøy

 

 

 

Refr:

 

Gamle slips og fine jakker

 

Hatter, skjerf og vinterfrakker

 

Snart kan ingen se om det er jente eller gutt

 

Det er gøy å kle seg ut!

 

 

 

Petter er konstabel og Camilla skal på ball

 

Mens Tove leker mormor med et gammelt heklet sjal

 

Med knapper som medalje så blir Tor en fin soldat

 

Og er en fin krabat

 

 

 

Refr:

 

 

 

Gamle slips og fine jakker

 

Hatter, skjerf og vinterfrakker

 

Snart kan ingen se om det er jente eller gutt

 

Det er gøy å kle seg ut!

 

 

 

Refr:

 

 

 

Vi ler av alt det rare som de andre finner på

 

Kim i pappas bukser han kan nesten ikke gå

 

Og Per i høye hæler og parykken litt på snei

 

Er ordentlig snål, syns jeg

 

 

 

Refr:

 

Gamle slips og fine jakker

 

Hatter, skjerf og vinterfrakker

 

Snart kan ingen se om det er jente eller gutt

 

Det er gøy å kle seg ut!

 

 

 

Det bor en baker i Østre Aker

 

 

 

Det bor en baker i Østre Aker.

 

Han baker kringler og julekaker.

 

Han baker store, han baker små,

 

Han baker noen med sukker på.

 

 

 

Og i hans vindu står rare saker,

 

Tenk hester, griser og pepperkaker.

 

Og har du penger, så kan du få,

 

Men har du ikke, så må du gå

 

 

 

DAVY CROCKETT

 

 

 

(No.t. Arne Bendiksen / xxx)

 

 

 

Spør du en cowboy nedi Tennessee

 

Hvem rider best over Lone Prairie

 

Svarer han straks at det fins ingen tvil

 

mannen som aldri vil ta seg en hvil.

 

 

 

Davy, Davy Crockett ingen er vel slik som han.

 

 

 

Skarpskytter-Jimmy er en hederskar

 

mange trofeer på veggen han har.

 

Men om du mener at han skyter best,

 

spytter han skråen og peker mot vest.

 

 

 

Davy, Davy Crockett ingen er vel slik som han.

 

 

 

Stifinner, Hjortefot og Buffalo Bill

 

de fant en sti der hvor andre gikk vill

 

men da det en gang gikk ille med dem

 

var Davy på pletten og loset dem hjem

 

 

 

Davy, Davy Crockett ingen er vel slik som han.

 

 

 

Hvem kaster lasso mot den villeste stut

 

og hvem klatrer opp på den høyeste nut

 

hvem kan få meg til å synge en sang

 

om helten fra vest og hans hvite mustang

 

 

 

Davy, Davy Crockett ingen er vel slik som han.

 

 

 

HVA SKAL VI GJØRE I JULEDAGENE?

 

(Alf Prøysen)

 

 

 

Alle:

 

 

 

Hva skal vi gjøre første dag jul

 

 

 

hva skal vi gjøre den dagen?

 

 

 

Elin, lille Elin, kunne du si oss det?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Elin: Se på gaver som nissen ville

 

 

 

vi skulle ha for vi var så snille

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Ja, det skal vi gjøre når det blir første dag jul.

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Hva skal vi gjøre annen dag jul

 

 

 

hva skal vi gjøre den dagen?

 

 

 

Hilde, lille Hilde kunne du si oss det?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hilde: Gå til mormor og være fine

 

 

 

og spise nøtter med filipine

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Ja, det skal vi gjøre når det blir andre dag jul.

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Hva skal vi gjøre tredje da jul

 

 

 

hva skal vi gjøre den dagen?

 

 

 

Arne, lille Arne kunne du si oss det?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arne: Prøve kjelker og ski i bakken

 

 

 

og komme hjem igjen med snø i nakken.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Ja, det skal vi gjøre når det blir tredje dag jul.

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Hva skal vi gjøre fjerde dag jul

 

 

 

hva skal vi gjøre den dagen?

 

 

 

Kari, lille Kari kunne du si oss det?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kari: Spise epler og gjette gåter

 

 

 

og ha det moro på alle måter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Ja, det skal vi gjøre når det blir fjerde dag jul.

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Hva skal vi gjøre femte dag jul

 

 

 

hva skal vi gjøre den dagen?

 

 

 

Tore, lille Tore kunne du si oss det?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tore: Komme julebukk til dem vi kjenner,

 

 

 

med skjegg og barter og svarte hender.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Ja, det skal vi gjøre når det blir femte dag jul.

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Hva skal vi gjøre sjette dag jul,

 

 

 

hva skal vi gjøre den dagen?

 

 

 

Terje, lille Terje kunne du si oss det?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Terje: Gå på festen og spise kake

 

 

 

der treet rekker omtrent til taket.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Alle: Ja, det skal vi gjøre når det blir sjette dag jul.

 

 

 

KARNEVAL

 

(Eyvind Skeie /Bjørn Tonhagen)

 

 

 

Ref:

 

Masken på, skynd deg nå, karneval.

 

Masken på du skal på karneval

 

Karneval, du skal på karneval

 

Skynd deg nå, skynd deg på karneval

 

 

 

Tiden er inne, bli til en annen,

 

finn ditt kostyme, hvem du vil bli.

 

Stå foran speilet, sminke og pudder,

 

nå har du sjansen, lek og vær fri.

 

 

 

Ref:

 

 

 

Karnevalstiden, bli til en annen

 

bli den du ønsker, nå har du sjans'

 

Finn ditt kostyme stå foran speilet

 

nå kan du danse karnevalsdans.

 

 

 

Ref:

 

 

 

PÅ KARNEVAL

 

 

 

(Tore Thorsen / Ole-Bjørn Kringstad)

 

 

 

Nå har snøen lagt så hvit i hele vinter

 

og i byen har det vært så surt og kaldt

 

Men nå når det er karneval

 

da spruter det fram farger overalt.

 

 

 

For i gatene er alle men'sker glade

 

og de voksne kan få lov å være barn.

 

Og barn kan være hvem de vil

 

og pynte seg med frynser og med garn.

 

 

 

På karneval, på karneval

 

få være med på karneval.

 

På karneval, på karneval

 

det morsomste som fins.

 

Hvis jeg får være dronningen

 

kan dere være prins.

 

 

 

Det er vanskelig å finne på kostyme

 

men på loftet har vi funnet noe tøy.

 

Vi tar det på med vrangen ut

 

for karneval det skal jo være gøy

 

 

 

Hvis du vil så kan du gå i gul pysjamas

 

eller farge hele panneluggen blå.

 

Og hvis du har en kjeledress

 

så tar du underbuksa utenpå.

 

 

 

På karneval, på karneval

 

få være med på karneval.

 

På karneval, på karneval

 

det morsomste som fins.

 

Hvis jeg får være dronningen

 

kan dere være prins.

 

 

 

JORDEN SNURRER RUNDT OG RUNDT

 

 

 

(Berit Brænne)

 

 

 

Jorden snurrer rundt og rundt med barn på alle kanter

 

over oss er himmelen med stjerner og drabanter

 

Selv er vi så små så små og jorden er så liten

 

snurrer rundt og rundt i himmelrommet hele tiden

 

:/:Rundt og rundt og rundt og rundt :/:

 

 

 

På den ene siden er den store varme solen

 

og når den står opp går alle barna her på skolen.

 

På den andre siden seiler vesle månen over

 

da går alle barna der og legger seg og sover.

 

:/:Rundt og rundt og rundt og rundt :/:

 

 

 

På den vesle kloden vår er mange land og riker,

 

det er ikke samme mat og samme ting vi liker.

 

Det er mye snodig man kan lage seg en rett av,

 

samme kan det være, hvis det er noe å bli mett av.

 

:/:Rundt og rundt og rundt og rundt :/:

 

 

 

Du bor i et slott så fint og du bor i en gamme.

 

Bare det er trygt og godt så kan det bli det samme.

 

En hos gamle bestemor og en hos tante Kari,

 

samme det hvis bare det er en å være glad i.

 

:/:Rundt og rundt og rundt og rundt :/:

 

 

 

Negerbarn har gylden hud og norske barn er hvite

 

jorden snurrer rundt og rundt med fattige og rike

 

Nord og syd og øst og vest, det er my' vi ikke kjenner

 

samme kan det være bare vi er gode venner

 

:/:Rundt og rundt og rundt og rundt :/:

 

 

 

OLA DIGER Tekst: Thorbjørn Egner

 

 

 

Ola Diger heter han.

 

Det er gutt som spise kan -

 

spiser mer enn hundre mann.

 

Det er rart at det går an.

 

Ja, han spiste hele dagen,

 

og han ble så stor i magen.

 

Moren visste ingen råd,

 

hvordan skulle dette gå.

 

 

 

 

 

 

 

Tidlig, tidlig våknet han,

 

tømte først et mjølkespann

 

og drakk fire bøtter vann,

 

men det monnet ei det grann.

 

 

 

Han tok gryta - spiste grøten,

 

gikk i bua - drakk opp fløten,

 

åt en panne full av fett.

 

Ennå var han ikke mett.

 

 

 

 

 

 

 

Så kom mor med mere mat,

 

kjøtt og flesk i svære fat,

 

fire kilo med spinat,

 

gulerøtter og salat,

 

syltetøy og søte saker,

 

femognitti pannekaker,

 

og en høne og en and.

 

Ola åt opp hvert et grann.

 

 

 

 

 

 

 

Moren smurte mere mat,

 

mat med ost og servelat.

 

Hundre stykker åt han opp.

 

Ennå sa han ikke stopp.

 

Så de måtte slakte grisen,

 

slik at Ola kunne spise'n.

 

Det ble pølser, flesk og klubb.

 

Ola åt opp rubb og stubb.

 

 

 

 

 

 

 

Nei, det var nok ikke lett

 

å få Ola Diger mett.

 

Tenk han åt og spiste så

 

at alle hus ble altfor små.

 

Ikke fikk han plass i stua,

 

ikke fikk han plass i bua.

 

Nå bor Ola for seg selv

 

øverst oppi Dovrefjell.

 

 

 

UT Å SØKE TJENESTE

 

 

 

Det kom ei jente vandrende, vandrende, vandrende,

 

Det kom ei jente vandrende,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Og hva skal du her nede, nede, nede,

 

og hva skal du her nede,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Ut å søke tjeneste, tjeneste, tjeneste,

 

ut å søke tjeneste,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Hvor mye skal du ha for mån'ten, mån'ten, mån'ten,

 

hvor mye skal du ha for mån'ten,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Ei ku skal jeg ha for mån'ten, mån'ten, mån'ten,

 

ei ku skal jeg ha for mån'ten,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Å, det er alt for mye, mye, mye,

 

å, det er alt for mye,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Å, fy så stygg og svart du er, svart du er, svart du er,

 

å, fy så stygg og svart du er,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Jeg er lik'så rein som deg, du, deg du, deg du,

 

jeg er lik'så rein som deg, du,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Og tror du no'n vil ha deg, ha deg, ha deg,

 

og tror du no'n vil ha deg,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

Jeg tror at Jon vil ha meg, ha meg, ha meg,

 

jeg tror at Jon vil ha meg,

 

tra-la-la-la-la-la

 

 

 

PÅ LIVETS LANDEVEI

 

 

 

Du Anders vil du ride på livets landevei,

 

med Mona Cecilie på din side

 

svar "ja" eller "nei".

 

 

 

Ja, jeg vil gjerne ride

 

på livets landevei

 

med Mona Cecile på min side

 

for hun elsker/liker jeg.

 

 

 

ALT:

 

Nei, jeg vil ikke ride

 

på livets landevei

 

med Mona Cecilie på min side

 

for hun hater jeg.

 

 

 

JEG FANT EN SANG PÅ VEIEN

 

Tekst: Halfdan Rasmussen

 

 

 

Jeg fant en sang på veien,

 

en liten hjemløs en,

 

med store runde øyne

 

og to små trette ben.

 

Den gråt så sårt og bittert,

 

den hadde ingen venn,

 

for ingen hadde ennå

 

forsøkt å synge den.

 

 

 

Jeg snakket vennlig til den

 

og sang den lys og glad

 

og gav den klokkeblomster,

 

fiol og kløverblad.

 

Så sprang den opp fra veien

 

inn i min øregang,

 

nå er den blitt min egen,

 

og ingen annens sang.

 

 

 

 

 

DUM OG DEILIG

 

Knutsen og Ludviksen (Dolmen/Lorentzen)

 

 

 

 

 

Kjenner at det er sånn kribleri, som sprer seg i fra magen

 

Sku' tro vi hadde spist igjen

 

Nå skal drømmene få slippe fri, for idag er selve dagen

 

Og Knutsen går med nervene i spenn

 

 

 

 

 

Nå er scenen klar og jeg tar mikrofonen

 

Tusen øyne lyser mot meg

 

 

 

 

 

Og jeg er dum og deilig, juba, juba

 

Øver foran speilet, dum og deilig, juba, juba

 

Danser som en snegle, dum og deilig

 

Nå går det bra, juba, juba

 

 

 

 

 

Scenen er en gammel gyngehest, gitaren er en skinke

 

Ikke rart at folk er vill'

 

Alt er stilig og det svinger mest, med syltetøy som sminke

 

Skjønner ikke at vi vår det til

 

 

 

Nå er scenen klar og jeg tar mikrofonen

 

Tusen øyne lyser mot meg

 

 

 

REFRENG

 

 

 

 

 

Ingen kan ha fødselsdag hver dag

 

Det er et år fra jul til jul

 

Dager finns i alle farger, også grå, men så

 

Den som venter han skal få

 

 

 

 

 

Det er min tur idag til å ta mikrofonen

 

Tusen øyne lyser mot meg

 

 

 

REFRENG

 

 

 

KAMILLA OG TYVEN

 

- Aanje & Bjerkreim

 

 

 

Hvem er din nye venn, Kamilla

 

Er det en som du kan stole på ?

 

Er det en du kan ta trygt i hånden, når veien synes håpløs lang å gå?

 

 

 

Natten vil komme snart, Kamilla

 

Da blir himlen mørk med stjerner på,

 

Og du trenger en å ta i hånden, for enda har du langt igjen å gå ?

 

 

 

Kamilla, Kamilla, hva tenker du nå ?

 

Tør du tro han er en venn som du kan stole på ?

 

Kamilla, Kamilla hva tenker du nå ?

 

Tør du tro han er en venn som du kan stole på ?

 

 

 

Gråt ikke mer for meg, Kamilla,

 

For mitt liv som tyv er helt forbi

 

Jeg må ta den straffen jeg fortjener, så kommer jeg igjen, da er jeg fri, fri

 

 

 

 

 

Vi venter Sebastian, en dag er du fri.

 

Det skal bli en dag med nye muligheter i.

 

Kamilla, Kamilla, jeg kommer igjen

 

Og jeg tror du vil ta imot meg som en venn.

 

 

 

 

 

 

 

s

 

 

 

DET BOR EN GAMMEL BAKER

 

(Text: Inger Hagerup/ Melodi: Lulle Kristoffersen)

 

 

 

Det bor en gammel baker

 

på en bitte liten øy.

 

Han er så lei av kaker

 

og krem og syltetøy.

 

Men han må sitte likevel

 

og spise sine kaker selv.

 

For han bor helt alene

 

på en bitteliten øy.

 

 

 

Når små og store båter

 

går dampene forbi,

 

da sitter han og gråter

 

i sitt varme bakeri,

 

og spiser loff og fattigmann,

 

for ingen kunder går i land.

 

Og han er helt alene på

 

på en bitte liten øy.

 

 

 

Det var en gammel baker

 

på en bitte liten øy.

 

Han åt for mange kaker

 

med krem og syltetøy.

 

Forleden dag så satt han død

 

midt i en haug av wienerbrød.

 

Og nå bor ingen baker

 

på en bitte liten øy.

 

 

 

VISEN OM DE TRISTE OG DE GLADE (Thorbjørn Egner)

 

 

 

Byfolkene:

 

Nei, vi må være triste -

 

ja, det er sant og visst,

 

for nettopp i det siste

 

er allting blitt så trist.

 

 

 

Musikantene:

 

Det er dumt å være sur og sta,

 

smil litt og vær litt gla'

 

allting går bedre da. - Ja.

 

 

 

En bymann:

 

Nei jeg kan ikke smile,

 

det går nok ikke an,

 

for jeg er byens dikter,

 

og en alvorlig mann.

 

 

 

Musikantene:

 

Bare smil og le og vær litt gla'.

 

Folk vil så gjerne ha

 

bøker som ender bra. - Ja.

 

 

 

Ung bydame:

 

Nei jeg kan ikke smile,

 

jeg er så trist og lei.

 

Den gutten jeg er glad i

 

er ikke glad i meg.

 

 

 

Musikantene:

 

Bare syng og le, og alt blir bra.

 

Gutten vil sikkert ha

 

en som er blid og gla' - Ja.

 

 

 

En annen bymann:

 

Nei, jeg må ikke smile,

 

for jeg er lærer Engh!

 

Hvis barna skal bli flinke

 

så må jeg være streng.

 

 

 

Musikantene:

 

Bare syng og le, og alt går bra!

 

Barna vil gjerne ha

 

en som er blid og gla' - Ja.

 

 

 

NÅR ALT ER BARE KJEFT OG ERT

 

Sidsel Mørck

 

 

 

Når alt er bare kjeft og ert og dagen er blitt dum og lei

 

da leker jeg at blyanten er tryllestav for bare meg.

 

 

 

Da tegner jeg meg bort og vekk fra allting som er vemmelig

 

og lager hokus-pokus-sted som jeg kan ha helt hemmelig.

 

 

 

Det blir en veldig gøyal by med radiobiler overalt

 

og pol'ti leker sisten der for ingen folk gjør noe galt.

 

 

 

Og der er også lekepark med klatrestang og karusell

 

og gratiskiosk med kjempe-is og kjærlighet og karamell.

 

 

 

Og foran parken står et skilt med: Alle voksne er forbudt

 

og ungene bestemmer selv at dagen aldri kan ta slutt.

 

 

 

Og overalt bor snille dyr: Kanin og lam og ponnyhest

 

og flagget svinger høyt til værs for ekornungens bursdagsfest.

 

 

 

Og hvis jeg kanskje blir litt trett så lager jeg en himmelseng

 

av gress og luft og sommersol midt ute på en blomstereng.

 

 

 

Det hjelper med et tryllested og jeg skal aldri si et ord

 

om hokus-pokus-stedet mitt til sinna-far og erte-bror.

 

 

 

 

 

FANT-SONJA

 

 

 

Hun fødtes en høstnatt i skogen

 

i skjæret av flammende bål

 

Velsignet av fantefolks eder

 

i lyset av blinkende stål

 

 

 

Hun svøptes i fattige pjalter

 

og sovnet inn hos sin mor

 

mens leiet av redet mose

 

med regn på den høstkolde jord

 

 

 

Mens høstsolen svant gjennom baret

 

var Fant-Sonjas mor sovnet av

 

En svarthåret mann og en unge

 

var følget ved fant-kvinnens grav

 

 

 

Så vandret de to mot sin skjebne

 

Han dreptes i slagsmål en vår

 

mens Sonja fikk lov til å leve

 

og så fikk hun bygdefolks kår.

 

 

 

Årene gikk, hun ble voksen

 

og kristent hun lærte å tro

 

av husbondens sønn ble hun elsket

 

mot livet hun lekte og lo

 

 

 

Men jaget hun ble uten skånsel

 

fra lykke i husbondens hus

 

til ære for presten og folket

 

falt Fant-Sonjas gleder i grus

 

Hun døde forstøtt ut av lykken

 

so bygdefolks kår henne gav

 

Et barn som hun bar under hjertet

 

fikk hvile i Fant-Sonjas grav

 

 

 

 

 

HYSJ

 

 

 

Hysj, kan du høre gresset gro?

 

Hysj, kan du høre en metemark som lo?

 

Hysj, kan du høre en maur gå forbi?

 

Da skal du være helt stille og si:

 

 

 

Hei, alle insekter, alle små dyr,

 

dere som kryper og kravler og kryr,

 

jeg er et menneske og jeg er snill,

 

vær i min hage så lenge du vil!

 

 

 

Hysj, vi må være stille nå,

 

ingen må skremme de mange tusen små,

 

og når det kommer en bille forbi,

 

da skal du vinke med hånden og si:

 

 

 

Hei, alle insekter, alle små dyr,

 

dere som kryper og kravler og kryr,

 

jeg er et menneske og jeg er snill,

 

vær i min hage så lenge du vil!

 

 

 

 

 

 

 

LITEN FLYNDRE FLAT

 

Text: Gabriel Scott

 

 

 

Liten flyndre flat

 

nedpå bunnen satt,

 

spiste middagsmat

 

av sitt vesle fat.

 

Så kom Øyvind hen,

 

og han fisket den.

 

Nå står bare fatet der igjen.

 

 

 

Hvitting-piken hvit,

 

vimset hit og dit,

 

ville ha en bit

 

etter dagens slit.

 

Gapte opp, men takk!

 

Det var no' som stakk,

 

og så lå hun der i kurven, akk!

 

 

 

Liten bergnebb som

 

kjente seg så tom,

 

bort til kroken kom,

 

svømte utenom.

 

Sto og snuste litt

 

og fikk appetitt,

 

og naturligvis så gikk det skitt.

 

 

 

Men så kom en torsk,

 

tung og dum og dorsk,

 

skapte seg så morsk

 

og var ekte norsk,

 

slukte kroken ned,

 

ville så av sted,

 

ptro, der måtte han i kurven med!

 

 

 

Endelig mot kveld

 

kom det en makrell,

 

nappet godt og vel,

 

og så ble det sprell.

 

Å, han sprang og spratt,

 

men vi fikk'n fatt,

 

- og så kom det ikke fler -

 

god natt!

 

 

 

 

 

 

 

LILLE BOLLA BØLLA

 

(Text/Melodi: Jack Berntsen

 

 

 

Lille Bolla Bølla låg og drog på Hølla,

 

lille Bølla Bolla feska i fra jolla;

 

Et katteskinn og en nordavind

 

og et sykkeldekk og en nissesekk

 

og en nesedropp og en fluesopp

 

og en gyngestol og en gjøk som gol.

 

Tra ral lala. Tra-la-la-la-la.

 

 

 

Lille Bolla Bølla låg og drog på Hølla,

 

lille Bølla Bolla feska ifra jolla;

 

En jordbæris og en kjælegris

 

og to grønne rips og et gammelt slips,

 

sjokolademus og ei flaska brus

 

og et ludospell og en karamell.

 

Tra ral lala. Trala...

 

 

 

Lille Bolla Bølla låg og drog på Hølla,

 

lille Bølla Bolla feska ifra jolla;

 

En kvit kanin og et malarskrin

 

og en hållått vott og ei tissepott

 

og så en pose pottetgull,

 

og då va jolla tel Bolla full.

 

Tra ral

Fortsetter under...

HØNSENE (melodi: Ritsj, ratsj)

 

Margrethe Munthe

 

 

 

Hei, hører du hanefar

 

for en røst han har

 

både høy og klar!

 

Og se for noen skritt han tar,

 

og det er nok no' til kar.

 

Så kry han er

 

med sporer, kam og halefjær.

 

Ja, pass deg der,

 

og kom ham ei for nær!

 

Han kan vekke hele gård'n,

 

viktig opp på gjerdet står'n,

 

roper høyt: God mor'n, god mor'n!

 

Kykli - kykli -ky.

 

 

 

Klukk, klukk, sier hønsemor.

 

Hun er ikke spor

 

av no' kryp og stor.

 

Hun skraper i sand og jord,

 

streer mer enn noen tror.

 

Hun passer på

 

at alle hennes søte små

 

litt mat kan få,

 

og ingen sultne gå.

 

Legge egg hun aldri glemmer,

 

og hvis hauken henne skremmer,

 

hun de små bak vingen gjemmer,

 

roper: Klukk, klukk, klukk!

 

 

 

Pip, pip! sa de søte små

 

som i egget lå,

 

og de banket på.

 

Pip, pip! Du kan nok forstå

 

at de ville ut å gå.

 

Da skallet sprakk,

 

det lille hodet frem de stakk,

 

da ble det snakk;

 

Pip, pip! Kakk, kakk, kakk, kakk!

 

Og de hinket og de haltet,

 

og de diltet og de daltet.

 

Hønemor hun foran vraltet;

 

Kakk, kakk, kakk, kakk, kakk!

 

 

 

BARN AV REGNBUEN

 

Text: Lillebjørn Nilsen/ Melodi: Pete Seeger.

 

 

 

 

 

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser

 

En jord der blomster gror, kan du ønske mer

 

Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror

 

Små barn av regnbuen, og en frodig jord

 

 

 

 

 

Noen tror det ikke nytter, andre kaster tiden bort med prat

 

Noen tror visst vi kan leve av plast og syntetisk mat,

 

Noen stjeler fra de unge, som blir sendt ut for å slåss

 

Noen stjeler fra de mange, som kommer etter oss

 

 

 

 

 

Men si det til alle barna, og si det til hver far og mor

 

Dette er vår siste sjangse, til å dele et håp og en jord

 

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser

 

En jord der blomster gror, kan du ønske mer

 

 

 

 

 

Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror

 

Små barn av regnbuen, og en frodig jord

 

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser

 

En jord der blomster gror, kan du ønske mer?

 

 

 

TEDDYBJØRNENS VISE

 

Tekst: Alf Prøysen

 

 

 

 

 

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,

 

og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.

 

Det har jeg lært av Marian, d'er hun som eier meg,

 

og ingen kan vel tøyse sånn som Mariann og jeg.

 

Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,

 

så brummer jeg en vise jeg har diktet av meg selv,

 

og visa kan jeg synge på en gammal melodi

 

fra dengang jeg var storgevinst på Sirkus tivoli.

 

 

 

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,

 

og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.

 

Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,

 

har penger nok t'å ta meg med å kjøre karusell.

 

Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,

 

med fullt av blanke penger i ei brun og lita hånd.

 

Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,

 

så moro det skal bli å kjøre karusell med deg.

 

 

 

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?

 

"Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla'."

 

Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte; Isj a meg,

 

da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!

 

For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammel mann,

 

og aldri har jeg sett så mange penger som hos ham,

 

men enda var'n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!

 

Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

 

 

 

Og da jeg skulle trekkes, vet du hvem som vant meg da?

 

Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla'!

 

Nå får jeg kjøre karusell! Men vet du hva jeg fikk?

 

Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.

 

Jeg ble'kke pakket opp engang, han la meg på et kott.

 

Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!

 

Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn

 

som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

 

 

 

Slik lå jeg lange ti'er, men en dag tok han meg ned

 

og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.

 

Ja, det er nesten underlig at sånt no' hende kan,

 

for den som pakket opp meg det var lille Marian.

 

Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.

 

"Nå skal du få en teddybjørn i fødselsdagspresang!"

 

Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,

 

og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

 

 

 

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,

 

for Marian er ikke den som lar meg ligge still.

 

Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a',

 

men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla'.

 

For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,

 

tar Marian en hyssigstump og syr dem på igjen.

 

Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted

 

med silkebånd om halsen sin - og aldri være med.

 

 

 

DU OG JEG OG DOMPAPEN

 

Text: Alf Prøysen / melodi: A. Högstedt

 

 

 

Høgt oppi Lia der veit jeg et sted

 

det snør og det snør og det snør nesten ned,

 

det fins ikke veger, det snør og det snør,

 

og ingen har vært der i jula før.

 

Men nå kommer du og jeg og dompapen,

 

heisan og hopsan og trallalla. Ja,

 

nå kommer du og jeg og dompapen,

 

heisan og hopsan og trallalla.

 

 

 

Hu Kari har kaker og mjølk på et brett,

 

ved ruta der henger en strimmel med fett.

 

Men ingen har vært der og spist no' ennå,

 

så det må vi se å få retta på.

 

Og nå kommer du og jeg og dompapen,

 

heisan og hopsan og trallalla.

 

Ja, nå kommer du og jeg og dompapen,

 

heisan og hopsan og trallalla.

 

 

 

Han Ola har satt opp et nek på ei stang

 

og vil gjerne høre en lystelig sang,

 

han liker både kvittkvitt og trallalla,

 

for nå vil han Ola bli veldig gla.

 

For nå kommer du og jeg og dompapen,

 

heisan og hopsan og trallalla.

 

Ja, nå kommer du og jeg og dompapen,

 

heisan og hopsan og trallalla.

 

 

 

BJELLEKLANG

 

(Text: J. Pierpont/Juul Hansen / Melodi: J. Pierpont

 

 

 

Bjelleklang, bjelleklang

 

over skog og hei!

 

Hør på bjellens muntre klang,

 

når Blakken drar i vei!

 

Følg oss ut! Følg oss ut

 

over mo og myr

 

der hvor veien slynger seg

 

i skogens eventyr.

 

 

 

BUSTEPARTEPINN

 

 

 

Kom skal du se på kjæresten din

 

Bustebartepinn, Bustebartepinn

 

Du titter ut og han titter inn

 

Bustebartepinn i snøen

 

 

 

Syns du'kke han er sveisen og pen

 

Bustebartepinn, Bustebartepinn

 

I morra så kan du gifte deg me'n

 

Bustebartepinn i snøen

 

 

 

Uvisst å si hvor lenge du har'n

 

Bustebartepinn, Bustebartepinn

 

I morra så kommer sola og tar'n

 

Bustebartepinn i snøen.

 

 

 

BAMSENS FØDSELSDAG

 

Tekst / Melodi: Thorbjørn Egner

 

 

 

 

 

I skogen skulle være fest hos bamsefar i lia,

 

for Bamse fyller femti år omtrent på denne tida.

 

Gamle snille bamsen vår

 

fyller femti år i år.

 

Hei hurra for bamsefar som er så snill og rar.

 

 

 

Og ugla fløy fra tre til tre

 

og ropte hele natten;

 

I morgen skal det være fest

 

hos bjørnen klokka atten.

 

Bamse bamse bamse bra!

 

Fødselsdag skal bamse ha!

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Og reven skulle skaffe kjøtt

 

og være kokemester

 

og bake brød og lage mat

 

til femogtjue gjester.

 

Det skal nok bli bamselag

 

på den store bamsedag!

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Og reven dro til bondens gård

 

på sine raske føtter

 

og hentet åtte høner og

 

en sekk med gulerøtter.

 

Bamse bamse bamse grå,

 

spekemat skal bamse få.

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Og dagen kom med fuglesang,

 

det var et helt orkester.

 

Og bamse gikk og hilste pent

 

på alle sine gjester.

 

Bamsefar god dag, god dag,

 

det er bamses dag idag.

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Og harepus og frua

 

hadde med seg fire krukker,

 

og det var blåbærsyltetøy

 

med mye deilig sukkre.

 

Bamse bamse bamse har

 

alltid vært en kjernekar.

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Av musene fikk bamsefar

 

en kjærlighet på pinne.

 

"Den kan du slikke på til vinter'n

 

mens du ligger inne.

 

Den skal onkel Bamse ha,

 

den vil smake veldig bra.

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Den store elgen reiste seg

 

og ristet litt på hamsen

 

og holdt en vakker tale for

 

den snille gamle bamsen;

 

(langsomt)

 

"Kjære gamle bamsen vår

 

du er femti år i år.

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Og alle dyra klappet for

 

den veldig fine talen.

 

Og reven gråt en tåre som

 

han tørket bort med halen.

 

Bamse bamse bamse har

 

alltid vært en bamsekar!

 

Hei hurra osv...

 

 

 

Men så sa vesle harepus:

 

"Se bamsen våres sover".

 

Da skjønte alle dyrene

 

at nå var festen over.

 

Bamse bamse bamse grå,

 

tusen tusen takk for nå!

 

Hei hurra for bamsefar

 

som er så snill og rar.

 

 

 

 

 

 

 

VESLE HOA

 

Thorbjørn Egner

 

 

 

Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa

 

Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa

 

Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå

 

Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott

 

 

 

Han bodde i en negerkrål, for det gjør hottentotte

 

rDer bodde også kongen sjøl og kongens undersåtte

 

rOg kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa s i

 

Det syntes han var veldig flott, for han var en ekte hottentott

 

 

 

Og krålen den var gjerdet inn med staur på alle kanter

 

Og rundt omkring sprang nesehorn og ville elefanter

 

Når Hoa gikk med spydet sitt han speidet hit og speidet dit

 

Han passet seg for stort og smått, for han var en ekte hottentott

 

 

 

Så hendte det en stille kveld og det var mørkt i skogen

 

Da våknet Hoa av seg selv og syns han hørte noen

 

Han skjønte noe galt var fatt, han lyttet i den stille natt

 

Han hørte trinn og visste godt at dette var ingen hottentott

 

 

 

Og det var ikke nesehorn, og det var ingen løve

 

Det var nok Babu stammens folk som kom her for å røve

 

De kom nok her på natterov mens alle hottentotter sov

 

Men Noa skjønte faren godt, for han var en ekte hottentott

 

 

 

Han smøg seg ganske stille ut, han stanset for å lytte

 

Og ålet seg forsiktig fram til trommeslager'ns hytte

 

Han grep de største trommene og trommet vil og brummende

 

Og vekket både stort og smått, og opp sprang hver eneste hottentott

 

 

 

Da Babu stammen stormet fram med skrik som kakaduer

 

Stod alle hottentotter klar med spyd og pil og buer

 

Da røverne fikk det å se så snudde de og sprang av sted

 

Så var det atter trygt og godt, det skyldtes en liten hottentott

 

 

 

Og kongen var så veldig glad og alle var så glade

 

Og kokken bakte sukkerbrød og laget sjokolade

 

Så danset de den hele dag til kongens store velbehag

 

De danset både swing og hot, for det gjør en ekte hottentott

 

 

 

Og Hoa måtte komme bort til selve kongens trone

 

Og kongen gav ham skjold og spyd og attpåtil en krone

 

Og kongen sa, blant mine menn du være skal min beste venn

 

Og følge meg i stort og smått, for du er en ekte hottentott

 

 

 

 

 

 

 

TUPPEN OG LILLEMOR

 

Tekst: Vilhelm Dybwad / Melodi: H. W. Petrie

 

 

 

 

 

Tuppen og Lillemor bor gård i gård;

 

begge har øyne blå, lysegult hår,

 

sløyfer i flettene, sløyfer på sko,

 

forkle med lomme på har de begge to.

 

Hjem i fra skolen pent hånd i hånd

 

daglig de knytter "evig vennskaps bånd".

 

Men plutselig en dag kom de opp å slåss,

 

"Nå får du aldri mere komme hjem til oss!"

 

Du få'kke leke mer i våres gård!

 

Jeg er'kke venner med deg mer.

 

Jeg skal skli på kjeller-lemmen,

 

mens du står utenfor og ser.

 

Du får'ke klyve mer i våres trær

 

for jeg er'ke glad i deg!

 

Du får'ke leke mer i våres gård,

 

når du er så slem mot meg."

 

 

 

Veien til skolen var fryktelig lang

 

da de gikk hver sin vei for første gang.

 

Time på time gikk - ikke et ord!

 

Begge var på gråten. Sorgen var så stor.

 

Men i det siste store frikvarter

 

kan ikke Lillemor greie det mer.

 

"Tuppen! Jeg angrer så på det du vet.

 

La oss være venner i all evighet.

 

Kom å bli med bort i våres gård!

 

Vær'ke sinna på meg mer!

 

Vi skal skli på kjellerlemmen,

 

mens de andre står og ser.

 

Du kan gjerne klyve i våres trær.

 

Det skal bare du og jeg.

 

Kom og bli med bort i våres gård,

 

for jeg er så glad i deg!"

 

 

 

 

 

HERR PRESIDENT

 

Text: Boris Vian/André Bjerke / Melodi: Boris Vian

 

 

 

Herr President, jeg skrev

 

et brev jeg nu vil sende,

 

og får De tid kan hende

 

De leser dette brev.

 

For jeg har mottatt selv

 

et brev fra militæret,

 

som siser jeg skal være

 

ved fronten onsdagskveld.

 

Men jeg ble ikke sendt

 

til jorden for å drepe,

 

så meg skal ingen slepe

 

i krig, Herr President!

 

Beklager hvis det gjør Dem

 

sint å lese dette.

 

Nu har De altså sett det:

 

jeg vil bli desertør.

 

 

 

I krigen har jeg selv

 

sett far og brødre falle,

 

og selv forlot jeg alle

 

de små som gråt farvel.

 

Min mor fant hvilested

 

hvor ingen sprenggranater

 

og syngende soldater

 

forstyrrer hennes fred.

 

De årene jeg satt

 

som fange, tok de fra meg

 

den kvinnen livet gav meg,

 

mitt hjerte har det tatt!

 

Imorgen tidlig går

 

jeg ut av huset førenn

 

mot livets døde år.

 

 

 

Som tigger vil jeg gå

 

på veiene i riket,

 

og der vil jeg predike

 

for store og for små:

 

Si nei til dette hat

 

som krigens lov vil fordre!

 

Nekt blankt å lystre ordre:

 

Bli aldri mer soldat!

 

Herr President: Om blod

 

har De nu talt så meget,

 

De bør gi Deres eget

 

for slik aposteltro!

 

Men tar De meg, så meld

 

til hæren at jeg bare

 

kan skytes - uten fare,

 

jeg skyter ikke selv!

 

 

 

 

 

 

 

Å, VAR JEG EN SANGFUGL

 

 

 

% Å, var jeg en sangfugl som fuglen på kvist,%

 

% Jeg vet hva jeg gjorde hver morgen forvisst. %

 

 

 

% Jeg lærte meg sanger med triller og slag. %

 

% og sang så for mor min hver eneste dag. %

 

 

 

% Å, var jeg en fisk i det skinnende hav. %

 

% jeg hentet fra bunnen meg perler og rav. %

 

 

 

% Jeg ravet beholdt nok, men sikkert jeg vet %

 

% at perlene mor min fikk smykke seg med. %

 

 

 

% Å, var jeg en skredder med synål og saks %

 

% så gikk jeg med nålen til arbeidet straks. %

 

 

 

% Og klær jeg meg sydde av ull og av lin; %

 

% men mor min jeg gav dem av silke så fin. %

 

 

 

BOLLERUDS BIL

 

 

 

Herr Bollerud eier en bil, tut tut

 

Og den kjører mil etter mil, tut tut

 

:/: og både koner og menner etter vegene kjenner

 

herr bolleruds godslige smil, tut tut :/:

 

 

 

Ved brygga der svinger han til, tut tut

 

Og kjøper stortorsk og småsei og sild, tut tut

 

:/: og hellebarn og flyndre, som blir synn're og tynn're

 

når,n humper i Bolleruds bil, tut tut :/:

 

 

 

Så fyller han bilen med fisk, tut tut

 

I iskasse ligger'n så frisk, tut tut

 

:/: og både gutter og jenter etter vegene venter

 

på middag fr Bolleruds disk, tut tut :/:

 

 

 

Om vinter'n når været er hardt, tut tut

 

Fryser Bollerud fælt, det er klart, tut tut

 

:/: og med fire par votter står ungene og skotter

 

på en istapp i Bolleruds bart, tut tut :/:

 

 

 

Når bilen er tømt, sier'n stopp, tut tut

 

Og så sier det, hoppetithopp, tut tut

 

:/: og når'n kommer hjem og hutrer står,n kaffelars og putrer

 

på bordet står Bolleruds kopp, tut tut :/:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ÅKKEN BOM

 

Tekst: Vessa Carlsen

 

 

 

 

 

På månen bor en liten mann,en liten mann,en liten mann,

 

på månen bor en liten mann,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Og han spiller på en øse,en øse,en øse,

 

og han spiller på en øse,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han har en hatt av bløtkake,av bløtkake,av bløtkake,

 

han har en hatt av bløtkake,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse......

 

 

 

Og jakka er av kjøttkaker,av kjøttkaker,av kjøttkaker,

 

og jakka er av kjøttkaker,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse........

 

 

 

Og knappene er av rundstykker,av rundstykker,av rundstykker,

 

og knappene er av rundstykker,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse......

 

 

 

Han har en vest av knekkebrød,av knekkebrød,av knekkebrød,

 

han har en vest av knekkebrød,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse....

 

 

 

Og buksa er av pølseskinn,av pølseskinn,av pølseskinn,

 

og buksa er av pølseskinn,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse....

 

Og skoa er av viskelær,av viskelær,av viskelær,

 

og skoa er av viskelær,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse......

 

Og håret er av spagetti,av spagetti,av spagetti,

 

og håret er av spagetti,og han heter Åkken Bom.

 

 

 

Han spiller på en øse...

 

 

 

 

 

KYLLINGEN

 

Tekst: Alf Prøysen / Melodi: Finn Ludt

 

 

 

 

 

Det var engang en hønemor

 

med åtte gule små

 

som spankulerte buret rundt

 

og lærte seg å gå.

 

Den minste av de åtte,

 

en liten vilter fyr,

 

han ville ut i verden

 

og gå på eventyr.

 

 

 

Men hønsemamma'n kaklet:

 

"Nei, nå må du være snill,

 

for verden den er farlig,

 

det er lett å gå seg vill."

 

Og kyllingen han tidde,

 

men da det var blitt kveld

 

og mamma'n hadde sovnet

 

så gikk han likevel.

 

 

 

Han smøg seg gjennom nettingen

 

og vips; så var han vekk.

 

Og natten var så blekksvart,

 

men han var like kjekk.

 

Han løp så fort han kunne

 

igjennom mange land,

 

men så var han uheldig

 

og plumpa i et vann.

 

 

 

Ved stranda lå et rødmalt hus,

 

der listet han seg inn,

 

og satte seg forsiktig ned

 

og tørket vingen sin.

 

Så fløy han inn i skauen

 

imellom høye trær

 

og ramlet i no' kaldt no'

 

som lå og lurte der.

 

 

 

De fant han dagen etterpå

 

da lå han helt forskremt

 

i en av fars kalosjer

 

som Passopp hadde gjemt.

 

Og sjøen der han bakset

 

det var en skål med vann.

 

Og huset der han hvilte

 

var Karis lekespann.

 

 

 

Og skauen var en grøftekant

 

og vegen va'kke lang;

 

den strakte seg fra buret,

 

bort til mammas tørkestang.

 

Det synes du er lite

 

fordi du er så svær

 

men det er mer enn langt nok

 

for den som liten er.

 

 

 

DUKKEMOR

 

Margrethe Munthe

 

 

 

 

 

Å, jeg strever så med mine små, du!

 

Jeg har tusen ting å tenke på, du!

 

Siden hodet gikk av gamle Rikka,

 

må jeg alltid her alene gå, du,

 

passe dem, du,

 

alle fem, du,

 

holde orden i mitt hus og hjem, du!

 

 

 

Det gikk enda an hvis de var bra, du!

 

Huff, men ben og armer de går a', du!

 

Hodene er skralle,

 

på dem nesten alle,

 

snart så må vi på klinikken dra, du!

 

Tenk nå går, du,

 

Evas hår, du!

 

Bare ny parykk til jul hun får, du.

 

 

 

Se nå har jeg nettopp vasket klær, du,

 

derfor har jeg dem i sengen her, du!

 

De må ligge syke

 

nå, mens jeg skal stryke,

 

for de har så altfor lite hver, du.

 

Ha dem pene,

 

hele, rene,

 

det er ikke greit for en alene!

 

 

 

Og så er den minste ikke snill, du.

 

Hun vil slettes ikke sitte still, du.

 

Tenker lille Lise

 

må få litt av rise',

 

for jeg skjønner nok at det må til, du.

 

Mine små, du,

 

pleier få, du,

 

og jeg synes at det hjelper så, du!

 

 

 

 

 

 

 

VISE FOR GÆRNE JINTER

 

 

 

 

 

Text: Alf Prøysen / Melodi: Egil Monn-Iversen

 

 

 

Oppå lauvåsen veks det jorbær,

 

fine jorbær, raue jordbær.

 

Hele væla er bære jorbær

 

finn et stå og træ dom på...

 

Ett er for gammalt, den ska få stå.

 

Ett er for grønt, den går vi ifrå.

 

men æille andre ska vi ta med hematt

 

og leve lykkelig med sukker på.

 

 

 

Oppå lauvåsen veks det gutter,

 

fine gutter, lange gutter.

 

Hele væla er bære gutter

 

finn et strå og træ dom på.

 

En er for gammal, hæi ska få stå.

 

En er for ung, hæin går vi ifrå.

 

men æille andre ska vi ta med hematt

 

og leve lykkelig med sukker på.

 

 

 

Oppå Lauvåsen veks det minner,

 

gode minner, gærne minner.

 

Hele væla er bære minner,

 

finn et stå og træ dom på.

 

Ett er for gammalt, det ska få stå.

 

Ett er for nytt, det går vi ifrå.

 

men æille andre ska vi ta med hematt

 

og leve lykkelig med sukker på.

 

 

 

DYRENE I AFRIKA

 

Tekst: Thorbjørn Egner/ Melodi: Aage Stentoft

 

 

 

 

 

Det er ei lita dyrevise som du nå får høre,

 

om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre

 

O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Om dyrene i Afrika og alt de har å gjøre

 

 

 

Høyt oppi trærne vokser kokosnøtter og bananer

 

Og der bor mange fornemme og fine bavianer

 

Oj ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Der bor mange fornemme og fine bavianer

 

 

 

Og ungene blir vogget i en palmehengekøye

 

Og barnepika er en gammel skravlepapegøye

 

O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Og barne pika er en gammle skravlepapegøye

 

 

 

Den store elfanten han er skogens brannkonstabel

 

Og blir det brann så slokker han den med sin lange snabel

 

O ja ja ja o ha ha , o ja ja ja o ha ha

 

Blir det brann så slukker han den med sin lange snabel

 

 

 

Men dronning og kongen det er løven og løvinna

 

Og dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna

 

O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Og dronninga er sulten støtt og kongen er så sinna

 

 

 

I trærne sitter fuglene og synger hele dagen

 

Og flodhesten står trommer ved å dunke seg på magen

 

O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Flodhesten slår tromme ved å dunke seg på magen

 

 

 

Og strutsen danser samba med den peneste sjimpansen

 

Og snart er alle andre dyra også med i dansen

 

O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Snart er alle andre dyra også med i dansen

 

 

 

Den store krokodillen var så dårlig her om dagen

 

Den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen

 

O ja ja ja o ha ha, o ja ja ja o ha ha

 

Den hadde spist en apekatt og fått så vondt i magen

 

 

 

Og nede i sjiraffenland der var det sorg i valsen

 

For åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen

 

O ja ja ja o ha ha , o ja ja ja o ha ha

 

Åtte små sjiraffer hadde fått så vondt i halsen

 

 

 

Men da kom doktor nesehorn med hatt og stokk og briller

 

Og så fikk alle hostefaft og sorte små pastiller

 

O ja ja ja o ha ha , o ja ja ja o ha ha

 

Og så fikk alle hostesaft og sorte små pastiller

 

 

 

Den stakkars krokodillen måtte doktor'n operere

 

Og enda er det mange vers men jeg kan ikke flere

 

O ja ja ja o ha ha , o ja ja ja o ha ha

 

Og enda er det mange vers men jeg kan ikke flere

 

 

 

 

 

 

 

TANTA TIL BEATE

 

- Lillebjørn Nilsen

 

 

 

 

 

Tanta til Beate, hu bor i ei gate i gamleby'n

 

Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn

 

På vei ned Schweigårds gate for å gå å mate duene

 

Mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass

 

Og når posen en tømt og duen rømt, så går 'a hjem igjen

 

Og finner fram sin gamle grammofon

 

Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene

 

Og syns at jazzen gikk i dass med Django Reinhardt

 

 

 

 

 

Tanta til Beate setter på ei plate med hakk og sår

 

Og tenker på den gangen hun var tjue år

 

Da hun og Ole Willy syns det var så billig på Angelterre

 

Og Robert Normann visste hvordan Django spellte

 

Og det er synd at denne byen æ'kke hva den engang var

 

Sier hun og trekker for sin tyllgardin

 

Det er ingenting som svinger sånn som det gjorde før

 

Alt jeg har på gamle da'r er denne plata

 

 

 

 

 

Tanta til Beate snur sin gamle plate enda en gang

 

Og serverer te med melk, lapsang souchong

 

Så svinger hun eN finger mens hun sier strengt

 

Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt

 

 

 

Og når tanta til Beate må forlate oss

 

Og duene må finne maten sjæl

 

Står St. Peter der og sier, her har vi savna deg

 

Og hun får en klem mens Django stemmer gitar'n

 

Og hun får en klem mens Django stemmer gitar'n

 

 

 

 

 

FIRE MELK OG DAGBLA' FOR I GÅR

 

Øystein Sunde

 

 

 

 

 

 

 

Her står jeg i butikken og skal kjøpe no' til mor

 

Får lov å gå alene for nå er jeg blitt så stor

 

Rekker nesten opp til disken med lappen hvor det står

 

Fire melk og Dagbla' for igår, hvis dem har, og det håper jeg

 

 

 

 

 

For, nå, har jeg stått i elv' og nitti timer her i kø

 

Og nå er jeg blitt så sulten at jeg holder på å dø, på meg

 

Men hun som står bak disken kan'ke se meg her jeg står

 

Og alle som står bak meg, ja, de får, det de skal ha

 

Og så betaler de og går

 

 

 

Og her for en veldig lang stund siden ble det helt tomt i butikken

 

Så da tenkte jeg; nå blir det nok min tur

 

Men da ble det mørkt, or'ntlig mørkt som om natten, så da sovnet jeg

 

Og etter en veldig lang stund, så våknet jeg igjen

 

Og da var det lyst, så da begynte jeg å stå i kø igjen, jeg

 

Og her står jeg nå. Det bare det at det er ingen som ser men

 

Kanskje jeg skulle prøve å spise litt? En liten banan kanskje?

 

 

 

 

 

For hvis jeg bare spiser nok, så vokser jeg nok litt

 

Sikkert åtte meter, for jeg er sulten som stakitt

 

Jeg vet ikke or'ntlig hva sånn stakitt er for no', men så sulten er jeg helt sikkert!

 

Og når jeg kommer hjem til mamma blir hun blid som bare det

 

Jeg håper at jeg rekker det før lørdag klokka tre

 

Jeg håper at jeg rekker det før lørdag klokka tre

 

 

 

For da har jeg ikke gått glipp av mer enn to lørdagsbarnetimer!

 

 

 

 

 

 

 

CAMPINGVOGNA

 

- Øystein Sunde.

 

 

 

 

 

Mellom Seljestad og Låtefoss der lå det ei lite bru som var så smal at ingen

 

verken kunne møtes eller snu.

 

Der kom det en dag en daske med Skoda og campingvogn. Han punkterte midt i brua og så

 

var sirkuset i gang.

 

 

 

 

 

For midt imot kom en lastebil

 

fra Frydenlunds bryggeri,

 

og bakfra kom det en Stabburstrailer

 

med Stabburspølser i.

 

Og begge ville hjelpe til,

 

med goddag med snart godnatt,

 

for campingvogna var av polsk fabrikat,

 

og reservehjulet var flatt.

 

 

 

Så sto de der og klødde seg

 

og lurte på "Hva gjør vi nå ?"

 

Mens køen vokste og håpet sank

 

og kvelden kom sigende på

 

Da sa Frydenlundsjåføren til Stabbursjåføren

 

"Vi har jo både mat og øl !"

 

Så de åpna hver sin lastebil

 

så alle fikk forsyne seg sjøl

 

 

 

Og sommernatta var lys og lang

 

og det kom lastebil på lastebil med lass:

 

Ferdighus fra Moelven og stiftelser fra Loelven

 

og speidere med luftmadrass.

 

Det kom trailere med leketøy, dopapir og sengetøy

 

bleier og fruktsalat

 

og alle som kom kjørende, de åpnet villig dørene

 

så folk fikk både klær og mat

 

 

 

En hadde verktøy med strømaggregater

 

en annen kom med publikum til Telemark teater,

 

en hadde tre tonn Kong Haakon fra Freia

 

en annen kom med melk i fra Skomperud på Heia

 

Det var møbler og hermetikk og anleggsmaskiner

 

fersk fisk, frossen fisk og campinglatriner,

 

og før sola steg uten mast mot sky

 

var det anlagt en liten by.

 

 

 

Og sommer´n gikk og de fikk herrefrisører

 

lysløype, Rotary og varaordfører,

 

og da det kom et tivoli på flere hundre tonn,

 

fikk de støtte fra Distriktemes Utbyggingsfond.

 

Men tilslutt hadde departementet fått nok,

 

og da stsatsminister´n snakka på seg snakkebrokk,

 

da va´kke sjefen for Vegdirektoratet sein

 

med å legg om veien.

 

 

 

Og siden har ingen sett dem

 

bortsett fra en og annen fotturist

 

som kan melde om et lykkelig samfunn

 

uten en eneste bilist

 

Og når de trenger forsyninger

 

sånn som egg og melk og torskerogn

 

da bare leder de trafikken inn på gamlevien

 

der dets tår en danske med campingvogn

 

 

 

 

 

 

 

SPIKKE-SAGE-LIME-BANKE.... (Vi må finne skjegget)

 

fra Per Aspelins Putti Plutti Plott

 

 

 

Det var en gang ei lita jente

 

i eventyrland et sted.

 

Ja du husker vel lille Tornerose

 

som ble forhekset av den onde fe.

 

Og hekken vokste kjempehøy,

 

men vår prins kom å hentet saksen

 

og ryddet opp på en-to-tre.

 

 

 

/:Klippe klippe klippe klippe

 

klippe klippe klippe klippe

 

klippe klippe klippe klippe

 

klippe klippe klippe klippe/:

 

klipp - nå må du klippe!

 

Klipp klipp

 

 

 

Si takk og si ja, og bli med oss å klipp!

 

Nei, vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!

 

-Vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!

 

-Vi ha`kke tid, for vi må finne skjegget!

 

 

 

Jeg liker så godt å bake

 

og elte og vri og kna.

 

Vi kan bake både kakemann og make,

 

og en pepperkakegris - hurra!

 

Ja, bake det er kjempegøy,

 

men det viktigste er å smake,

 

så deigen kan bli riktig bra!

 

 

 

/: Smake smake smake smake osv....:/

 

Smak- nå må du smake!

 

Smak smak

 

 

 

Si takk og si ja, og bli med oss å smak,

 

Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget

 

Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.

 

 

 

For barn som er riktig snille,

 

kan julen bli en stor suksess!

 

Presanger til Petter og Pernille

 

ekspederer vi på en-to-tre

 

Og haugen vokser kjempehøy,

 

Her er klovnedukker som kan spille,

 

og et romskip med plass til tre.

 

 

 

/: Spikke sage lime banke

 

spikke sage lime banke:/

 

spikk! nå må du spikke

 

spikk spikk

 

 

 

Si takk og si ja, og bli med oss å spikk!

 

Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget

 

Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.

 

 

 

Når dagene mot julen lakker,

 

må alt være klart som blekk.

 

Med merkelapp på alle pakker

 

i julenissens digre sekk.

 

Å pakke det er kjempegøy,

 

Her er pakker på benker, bord og krakker,

 

og på hver en liten ledig flekk

 

 

 

/:pakke pakke pakke pakke

 

pakke pakke pakke pakke:/

 

pakk - nå må vi pakke!

 

pakk pakk.

 

 

 

Si takk og si ja, og bli med oss å pakk

 

Nei vi hakke tid, for vi må finne skjegget

 

Vi hakke tid, for vi må finne skjegget.....

 

 

HVIS DINE ØRER HENGER NED

 

 

 

Hvis dine ører henger ned,

 

kan du ta dem og vifte med,

 

kan du binde dem ganske lett,

 

kan du knyte dem i en rosett,

 

kan du ta dem på ryggen og bære

 

som en liten soldat med geværet,

 

hvis dine ører henger ned.

 

 

 

Hvis nesa di er rett,

 

og du likner en hakkespett,

 

kan du pynte den med litt fjær,

 

og spise små rognebær,

 

kan du gå i zoologisk hage,

 

og være der gratis hele dagen,

 

hvis nesa di er rett.

 

 

 

Hvis nesa di er lang,

 

kan du bruke’n som fiskestang,

 

du kan kaste så langt du vil,

 

hele snøret og enda litt til,

 

kan du hale opp torsk og laks,

 

og en flyndre hvis du har hatt flaks,

 

hvis nesa di er lang.

 

 

 

Hvis rompa di er stor,

 

kan du bruke’n som spisebord,

 

kan du dekke på kopper og fat,

 

og servere den fineste mat,

 

kan du be med deg mor og far,

 

ut på hummer og russisk kaviar,

 

hvis rompa di er stor.

 

 

 

HVIS DU EIER TUSEN PLOMMER

 

 

 

Hvis du eier tusen plommer,

 

kan du leve hele året,

 

har du hull i dine lommer,

 

kan du klø deg selv på låret.

 

 

 

Jeg har verken tusen plommer

 

eller hull i mine lommer.

 

Jeg har bare godt humør,

 

og kan klø meg hvis det klør.

 

 

 

 

 

EN KORT OG EN LANG

 

 

 

En kort og en lang,

 

en pyramide med stang.

 

Hei, dingelidang.

 

En kanne, et krus,

 

:/et bittelite hus :/,

 

en kanne et krus,

 

en kort og en lang,

 

en pyramide med stang,

 

hei, dingelidang.

 

Og her er en måne

 

og her er et vann,

 

og her er en bitteliten

 

julenissemann.

 

En julenissemann, en måne,

 

et vann, hei dingelidang.

 

 

 

ER DU VELDIG GLAD OG VET DET

 

 

 

:/: Er du veldig glad og vet det,

 

ja, så klapp :/:

 

Er du veldig glad og vet det,

 

så la alle mennesker se det.

 

Er du veldig glad og vet det,

 

ja, så klapp.

 

 

 

Er du veldig glad og vet det, ja, så knips.

 

 

 

Er du veldig glad og vet det, ja, så tramp.

 

 

 

Er du veldig glad og vet det, rop hurra.

 

 

 

Er du veldig glad og vet det, så gjør alt.

 

 

 

 

 

MORS LILLE OLE

 

 

 

Mors lille Ole i skogen gikk,

 

roser på kinnet og solskinn i blikk.

 

Leppene små er av blåbær blitt blå:

 

«Bare jeg slapp her så ensom å gå.»

 

 

 

Brummelibrum! Hvem kommer der?

 

Buskene knaker. En hund det nok er.

 

Pelsen er lodden, men Ole blir glad.

 

«En kamerat, det var bra! Å, goddag!»

 

 

 

Klapper så bjørnen med hender små,

 

rekker fram kurven: «Vil du smake på?»

 

Bjørnen, han sluker nå alt det som er.

 

«Hør du, jeg tror nok du liker slik' bær.»

 

 

 

Mor kom og så dem. Å du som hun skrek!

 

Bjørnen ble redd og forsvant som en strek.

 

«Å, hvorfor skremte du unna min venn?

 

Å, kjære mor, be ham komme igjen!»

 

 

 

Ro, ro, ro din båt

 

 

 

RO, RO, RO DIN BÅT

 

 

 

Ro, ro, ro din båt,

 

ta din åre fatt,

 

vuggende, vuggende, vuggende, vuggende

 

over Kattegat.

 

 

 

FADER JAKOB

 

 

 

:/: Fader Jakob :/:

 

:/: Sover du? :/:

 

:/: Hører du ei klokken? :/:

 

:/: Bim bam bom. :/:

 

 

 

:/: Broder Jakob :/:

 

:/: Sover du? :/:

 

:/: ring till ottesången :/:

 

:/: Bing, bang, bång. :/:

 

 

 

:/: Mester Jacob :/:

 

:/: Sover du? :/:

 

:/: Hører du ej klokken? :/:

 

:/: Bim bam bum. :/:

 

 

 

:/: Frere Jacques :/:

 

:/: Dormez-vous? :/:

 

:/: Sonnez les matines :/:

 

:/: Ding ding dong. :/:

 

 

 

:/: Are you sleeping? :/:

 

:/: Brother John? :/:

 

:/: Morning bells are ringing :/:

 

:/: Ding ding dong. :/:

 

 

 

SANSENE VÅRE

 

 

 

Du har to øyne som du kan se med,

 

og munnen kan du blant annet le med.

 

Og du kan smake og du kan høre,

 

og selv bestemme hva du vil gjøre.

 

Og du kan lukte en appeslin,

 

og du kan føle med hånden din.

 

 

 

MANDAG, TIRSDAG, KLAPP - KLAPP - KLAPP

 

 

 

 

 

Mandag, tirsdag, klapp, klapp, klapp,

 

onsdag, torsdag, tramp-tramp-tramp,

 

fredag, lørdag, pling-pling-pling,

 

og søndag gjør vi ingenting.

 

 

 

HVILKEN DAG ER DET I DAG?

 

 

 

Hvilken dag er det i dag?

 

Hvilken dag er det i dag?

 

Er det mandag?

 

Nei!

 

 

 

(Fortsettes til svaret blir ja)

 

 

 

TRE SMÅ KINESERE

 

 

 

Tre små kinesere på Høybro plass

 

satt og spilte på en kontrabass.

 

Så kom en konstabel, spurte hva det var.

 

Tre små kinesere på Høybroplass.

 

 

 

LISA GIKK TIL SKOLEN

 

 

 

Lisa gikk til skolen

 

Trippe, trippe sa

 

I den nye kjolen

 

Trippet hun å gla

 

 

 

Per han stod for presten

 

Spør om han var kar

 

I den nye vesten

 

Lignet han på far

 

 

 

Nå er Per og Lisa

 

Gamle må du tro

 

Men den vesle visa

 

Synger begge to

 

 

 

RO, RO TIL FISKESKJÆR

 

 

 

Ro, ro til fiskeskjær.

 

Hvor mange fisker får vi der?

 

Èn til far og èn til mor,

 

èn til søster og èn til bror

 

og to til deg, som fiske dro,

 

og det var vesle "Olemann"

 

 

 

Ro, ro til fiskeskjær.

 

Hva slags fisker får vi der?

 

Laksen fet og flyndra bred,

 

torsken grå, no`n silder små

 

og ålen stor og lang som så

 

Og ålen stor og lang som så

 

 

 

Ro, ro til fiskeskjær.

 

Båten er av sålelær.

 

Masten er en pølsepinn.

 

Seilen er et pølseskinn.

 

Det blåser opp en kraftig vind

 

Det blåser opp en kraftig vind

 

 

 

Å, VAR JEG EN SANGFUGL

 

 

 

% Å, var jeg en sangfugl som fuglen på kvist,%

 

% Jeg vet hva jeg gjorde hver morgen forvisst. %

 

 

 

% Jeg lærte meg sanger med triller og slag. %

 

% og sang så for mor min hver eneste dag. %

 

 

 

% Å, var jeg en fisk i det skinnende hav. %

 

% jeg hentet fra bunnen meg perler og rav. %

 

 

 

% Jeg ravet beholdt nok, men sikkert jeg vet %

 

% at perlene mor min fikk smykke seg med. %

 

 

 

% Å, var jeg en skredder med synål og saks %

 

% så gikk jeg med nålen til arbeidet straks. %

 

 

 

% Og klær jeg meg sydde av ull og av lin; %

 

% men mor min jeg gav dem av silke så fin. %

 

 

 

KRÅKEVISA

 

 

 

Og mannen han gjekk seg i vedaskog,

 

hei fara, i ved-skog.

 

Då sat det ei kråke i lunden og gol,

 

hei fa-ra, fal-tu ril-tu ral-tu-ra.

 

 

 

Mannen han tenkte med sjølve seg

 

skal tru nå den kråka vil drepa meg?

 

 

 

Og mannen han snudde om hesten sin,

 

så køyrde han heim att til garden igjen.

 

 

 

Og høyr du min mann, kva eg spørre deg:

 

"Kva vert det av veden du køyrde til meg?

 

 

 

"Eg køyrde nå slett ingen ved til deg,

 

for kråko ho svor hu sku drepa meg."

 

 

 

"Å nå har eg aldri høyrt større skam,

 

har du høyrt at ei kråke kan drepa ein mann?"

 

 

 

Men kråka kom etter på taket og gol,

 

og mannen han opp gjennom ljoren for.

 

 

 

Og mannen han spente sin boge for kne,

 

så skaut han den kråka så ho datt ned.

 

 

 

Så spente han føre dei folane ti,

 

men kråka h sprengde alle di.

 

 

 

Så spente han føre dei folane tolv,

 

så køyrde han kråka på låvegolv.

 

 

 

Så flådde han kråka og lema ho sund,

 

ho vog innpå seksten og tjue pund.

 

 

 

Av skinnet så gjorde det tolv par skor,

 

det beste paret det gav han til mor.

 

 

 

Og kjøtet han salta i tunner og fat,

 

og tunga han hadde til julemat.

 

 

 

Av tarmane gjorde han tolv par reip,

 

og klørne han brukte til møka-greip.

 

 

 

Og nebben han brukte til kyrkje-båt,

 

som folk kunne sigla på frå og åt.

 

 

 

Og munnen han brukte te mala kort,

 

og øyra han gjorde til tutar-horn.

 

 

 

Av augo så gjorde han stoveglass,

 

og nakken han sette på kyrkja til stas.

 

 

 

Og den som kje kråka kan nytta så,

 

hei fara, kan nytta så,

 

han er ikkje verd ei kråke å få,

 

hei fara, faltu riltu raltura.

 

 

 

BUKKENE BRUSE

 

 

 

 

 

Lille Bukken Bruse trippet over trollebru.

 

Nå tar jeg deg, sa trollet og var så grum i hu.

 

Nei og nei, ta ikke meg,

 

jeg er tynn og liten jeg.

 

Den som kommer etter, mye mere metter.

 

Så gå da, sa trollet.

 

 

 

Mellom Bukken Bruse trampet over trollebru.

 

Nå tar jeg deg, sa trollet og var så grum i hu.

 

Nei, og nei ta ikke meg,

 

jeg er tynn og liten jeg.

 

Den som kommer etter, mye mere metter.

 

Så ga da, sa trollet.

 

 

 

Store Bukken Bruse trampet over trollebru.

 

Nå tar jeg deg, sa trollet og var så grum i hu.

 

Jeg er ikke redd for deg, bare kom jeg stanger deg.

 

Og pang og pang det skramlet, stygge trollet ramlet.

 

 

 

Store Bukke Bruse stanget trollet ned i vann,

 

og nå gå Bukken Bruse så glad til setervang.

 

Nå er denne visa slutt,

 

bukkene går ofte ut,

 

danser over brua, opp til sterstua.

 

 

 

GÅSA OG KATTEN OG HANEN

 

 

 

 

 

 

 

Gåsa og katten og hanen

 

var leie av livet her

 

No ville dei ut i verda

 

og freiste si lukka der

 

Her går vi på bonde bygda

 

som åte for rever og ramn

 

Nei, då er det andre tider

 

hjå kongen i Kjøbenhamn So katt

 

 

 

So loffa dei gjennom Skåne

 

og lydde på messa i Lund

 

og gåsa ferja dei over

 

til Kronborg ved Øresund

 

Tidleg ein måndags morgen

 

nådde dei kongens by

 

Lerka song over Sjælland

 

og hanefar gol mot sky

 

 

 

Dei spurde seg fram til slottet,

 

og vakta gjorde honnør

 

So skulle dei syna kongen

 

hva kunster dei kunne frå før:

 

Katten var fyrst i elden,

 

og katten fekk løn for strev:

 

Kongeleg musefanger

 

det stod på hans embetsbrev

 

 

 

Gåsa vart overkokke

 

og var som eit syn og sjå

 

i nystiva blondekrappe

 

med kongens våpen på

 

Men hanen kom høgst i korga

 

og skikka seg bra, får vi tru,

 

for han skulle vekke kongen

 

presis klokka fem

 

 

 

No lever dei høgt i ære

 

som her gjekk i armod og sut

 

Ja, slik kan det gå her i verda

 

når berre ein stakkar kjem ut

 

Men det skal bli rpo i bygda

 

når eingong dei tre kjem att!

 

Nei, maken til makelaus hane

 

og maken til gås og katt.

 

 

 

KATTA VÅR

 

Melodi: "Alley cat"

 

 

 

Katta vår var gatens skrekk,

 

Vilter og sterk å frekk

 

Dag og natt var han på vakt

 

Gaten var i hans makt

 

Andre dyr som kom forbi

 

Satte han klørene i

 

Skremte lett en basje hund,

 

Selv når han tok en blund

 

 

 

Refr.

 

Hans navn var: Johannes……

 

Med alle kalte de vår katt for piraten Hans

 

Hans var gatens, Don - Juan,

 

Hos katen min, slo han an

 

Alle svek han etter tur

 

Katta vår, var for lur

 

 

 

Frøken miss, kom hit en dag,

 

Liten å søt å myk

 

Midt i blinken, tenkte Hans

 

Men, det ble ingen dans

 

Hennes klør var straks parat,

 

Tok vår viltre krabat

 

Amors pil traff katta vår

 

Nå slikker han glad, sitt sår

 

 

 

Nå går han å stryker seg kjelen

 

Å ingen har noe å frykte nå

 

Hun tok hardt i katta vår

 

Nå er det hun som rår

 

Slik er kjærlighetens makt,

 

Pass deg å vær på vakt!

 

 

 

JEG VIL HA EN LITEN HUND

 

 

 

Jeg ønsker jeg hadde en liten hund en liten snill og lurvete en.

 

Jeg synes at en liten hund er fin med det synes ikke pappaen min.

 

Og mamma du sier du må forstå at slik en ting kan du ikke få.

 

Du har jo så mye fra før og den er ikke noe for oss min venn.

 

 

 

Refr:

 

Men jeg vil ha en liten hund, jeg vil ha en liten hund. Jeg tenker på hunden hver dag hvert sekund. Jeg vil ha en liten hund.

 

 

 

Jeg ønsker en hund som er sort og grå sort å grå med sløyfe på.

 

Som ligger og sover ved sengen min om natten søtt på puten sin.

 

Ja den skulle være min beste venn,og jeg skulle passe godt på den.

 

Men ingen ingen hjelper meg,og mamma og pappa sier nei.

 

 

 

Refr:

 

Men jeg vil ha en liten hund....

 

 

 

Nå har jeg mast slik i fjorten dar og tror i dag så sier far.

 

Nå kjøper vi en hund så skal du se at vi kan få ro og fred.

 

Så jeg får en hund og spør og spør,og maser enda mer enn før.

 

Jeg ønsker en hund og det vil jeg ha, da vil jeg bli så glad.

 

 

 

Refr:

 

For jeg vil ha en liten hund, jeg vil ha en liten hund. Jeg tenker på hunden hver dag hvert sekund, jeg vil ha en liten hund.

 

 

 

 

 

UTE PÅ BRYGGEKANTEN

 

 

 

Ute på bryggekanten stille satt vesle Knut,

 

agnet forsiktig kroken før han slapp snøret ut.

 

 

 

Lenge han satt og ventet fisken var lat og sei,

 

nå var det middagstider himmelen lovet regn.

 

 

 

Sjøen var full av kolje flyndre og feit makrell,

 

tenk at de var var så lompne kom ikke av seg selv.

 

 

 

Endelig var det noe skrekkelig tungt og dra

 

det var en gammel støvel sålen var revet av.

 

 

 

 

 

SMÅSPORVEN

 

 

 

Småsporven gjeng i tunet og tippar korn og vippar strå

 

og hev så fin ein une og ler åt katten grå.

 

Pip, pip, det så seg lagar alle dagar

 

at Monsemann meg jagar, men kan meg aldri få.

 

 

 

Eg er så lett på vengen, og Mons må sleikje seg om trut;

 

kvitt, kvitt, den gamle drengen,

 

han fekk så mang ei sut.

 

Og om i vide ringar hauken svingar,

 

Eg bort meg kverv og kringar og slepp av leiken ut.

 

 

 

Eg lever dagar lette og er fornøgd, å ja, å ja!

 

Kvar dag eg fær min mette,

 

som eg det best vil ha.

 

Pytt, pytt, kven spør om føda?

 

Nok i løa!

 

Der ligg den rike grøda, der kan eg berre ta.

 

 

 

Og tidt eg fær i Joli ein godbit fin av Veslemøy,

 

og frys det, hev eg sjol i det gode varme høy.

 

Og så, kvitt, kvitt, god måren, så kjem våren.

 

Så kjem våren, då fri på vengen boren

 

eg byggjer reir på øy.

 

 

 

SOMMERFUGLEN

 

Henrik Wergeland

 

 

 

Den prektigkledde sommerfugl

 

er fløyet fra Guds hånd.

 

Han ga den gylne ringer

 

og røde purpurbånd.

 

 

 

Han lærte den å flyve høyt,

 

høyere enn jeg er.

 

Den har nok fuglens lyster,

 

men ei dens dun og fjær.

 

 

 

Og alle verdens mennesker

 

og alle kongebud

 

ei gjøre kan en sommerfugl.

 

Det kan alene Gud.

 

 

 

HAREN

 

 

 

I en skog der lå et hus.

 

Bonden så av vindu ut.

 

Haren hoppet lange trinn,

 

ville gjerne inn.

 

Hjelp, meg, hjelp meg i min nød;

 

skyter meg en jeger død!

 

Lille hare vennen min,

 

rekk meg labben din

 

 

 

Alternativ:

 

 

 

I et hus ved skogens slutt

 

liten nisse titter ut.

 

Haren hopper fram så fort

 

og banker på dens port.

 

Kjære, du må hjelpe meg,

 

ellers skyter jeger'n meg.

 

Kom, ja kom, ja kom hit inn

 

og rekk meg labben din.

 

 

 

 

 

HAREN UTI GRESSET

 

 

 

Haren uti gresset satt og sov.

 

Er du syk du lille mann,

 

så du ikke hoppe kan?

 

Hare hopp, hare hopp,

 

hare hopp.

 

 

 

Hare ta for hunden deg i akt!

 

Den er farlig, og den kan

 

bite med sin sterke tann.

 

Hare løp, hare løp, hare løp.

 

 

 

MOLLY MALONE

 

 

 

In Dublins fair city, where girls are so pretty,

 

I first set my eyes on sweet Molly Malone.

 

As she wheel'd her wheelbarrow

 

through streets broad and narrow,

 

crying: Cockels and Mussels! Alive, alive oh!

 

Alive, alive oh! Alive, alive oh!

 

Crying: Cockels and Mussels! Alive, alive oh!

 

 

 

She was a fish-monger, but sure 'twas no wonder,

 

for so were her father and mother before.

 

And they each wheel'd their barrow

 

through streets broad and narrow,

 

crying: Cockels and Mussels...

 

 

 

She died in a fever, and no one could save her,

 

and that was the end of sweet Molly Malone.

 

Her ghost wheels her barrow

 

through streets broad and narrow,

 

crying: Cockels and Mussels...

 

 

 

 

 

 

 

IF YOU ARE HAPPY AND YOU KNOW IT

 

 

 

:/: If you are happy and you know it,

 

clap your hands :/:

 

If you are happy and you know it

 

and you really want to show it

 

If you are happy and you know it

 

clap your hands.

 

 

 

If you are happy and you know it, nod your head.

 

 

 

If you are happy and you know it, stamp your feet.

 

 

 

If you are happy and you know it, say we are.

 

 

 

If you are happy and you know it, do all four.

 

 

 

SINGING AY AY YIPPEE YIPPEE AY

 

 

 

She'll be coming round the mountain when she comes.

 

She'll be coming round the mounain whe she comes.

 

She'll be coming round the mounain,

 

she'll be coming round the mounain.

 

She'll be coming round the mountain when she comes.

 

 

 

She'll be driving six white horses when she comes...

 

 

 

She'll be wearing pink pyjamas when she comes...

 

 

 

She will have to sleep with Grandma when she comes...

 

 

 

And we'll all go to meet her when she comes...

 

 

 

Singing ay ay yippee yippee ay...

 

 

 

YOU ARE MY SUNSHINE

 

Tekst/musikk: Jimmie Davis/ Charles Mitchell

 

 

 

The other night, dear,

 

as I lay sleeping,

 

I dreamed I held you in my arms.

 

When I woke dear,

 

I was mistaken

 

and I hung my head and cried:

 

You are my sunshine, my only sunshine,

 

you make me happy when skies are grey.

 

You'll never know, dear,

 

how much I love you,

 

please don't take my sunshine away.

 

 

 

TWINKLE, TWINKLE, LITTLE STAR

 

 

 

Twinkle, twinkle, little star

 

How I wonder what you are.

 

Up above the world so high

 

Like a diamond in the sky.

 

Twinkle, twinkle, little star

 

How I wonder what you are.

 

 

ROW ROW

 

 

 

Row, row, row your boat

 

gently down the strem

 

merrily merrily merrily merrily,

 

life is but a dream.

 

 

 

Chew, chew, chew your food

 

gaily through your meal.

 

The more you laugh, the less you eat,

 

the better you will feel.

 

 

 

PUFF THE MAGIC DRAGON

 

 

 

PUFF, the magic dragon lived by the sea

 

And frolicked in the autumn mist in a land called Hanalei,

 

Little Jackie Paper loved that rascal PUFF

 

and brought him strings and sealing wax and other fancy stuff.

 

 

 

Refreng:

 

Oh! PUFF, the magic dragon lived by the sea

 

And frolicked in the autumn mist in a land called Hanalei,

 

PUFF, the magic dragon lived by the sea

 

And frolicked in the autumn mist in a land called Hanalei.

 

 

 

Together they would travel on a boat with billowed sail,

 

Jackie kept a lookout perch on PUFF's gigantic tail,

 

Noble kings and princes would bow whene'er they came,

 

Pirate ships would low'r their flags when PUFF roared out his name.

 

 

 

Refreng

 

 

 

A dragon lived forever but not so little boys

 

Painted wings ang gigant strings make way for the others toys.

 

One great nigth it happened, Jackie Paper came no more

 

And PUFF that migthy dragon, he ceased his fearless roar.

 

 

 

His head was bent in sorrow - green scales fell like rain,

 

PUFF no longer went to play along the cherry lane.

 

Without his lifelong friend PUFF colud not be brave

 

So PUFF that mighty dragon, sadly slipped into his cave.

 

 

 

OLD MAC DONALD

 

 

 

Old Mac Donald had a farm, E I E I O!

 

And on this farm he had some chicks. E I E I O!

 

With a chick-chick here and a chic-chic there

 

here a chick, there a chick, ev'ry where a chick-chick

 

Old Mac Donald had a farm, E I E I O!

 

 

 

And on his farm he had some ducks,

 

With a quack-quack here...

 

 

 

And on this farm he had som turkeys,

 

With a gobble-gobble here..

 

 

 

And on this farm he had some pigs,

 

With an oink-oink here...

 

 

 

And on this farm he had some sheep,

 

With a baa-baa here...

 

 

 

And on this farm he had some cows

 

With a moo-moo here...

 

 

 

And on this farm he had a Ford,

 

With a rattle-rattle here...

 

SANG OM VÅREN

 

Mel: Jeg er havren

 

 

 

Alle: Jeg er våren kom så skal du se,

 

varme, sol og lys jeg bringer med.

 

Blomster, trær og planter, allting gror.

 

Håp og glede følger i mitt spor.

 

 

 

Hestehov:

 

Gul og fin som sola det er jeg.

 

Hestehoven, alle kjenner meg

 

i hver liten grøftekant jeg står

 

minner barna om at det er vår.

 

 

 

Blåveis:

 

Ser du meg en liten blåveisknopp

 

stikker så forsiktig hodet opp.

 

Himlen selv har lånt meg fargen sin

 

og nå står jeg her så blå og fin.

 

 

 

Hvitveis:

 

Jeg er hvitveis jeg er lett og se.

 

Blomsten min er hvit og ren som sne.

 

Vakre grønne blader har jeg fått

 

derfor kan du kjenne meg så godt.

 

 

 

Alle:

 

Vårens blomster har du nå fått se.

 

Grønt og fint står hvert et blad og tre.

 

Fuglesang fra tidlig morgengry.

 

Nå er våren kommet hit på ny.

 

 

 

SUSANNA HAR EN KJOLE

 

 

 

 

 

Susanna har en kjole, og den er blåbær blå,

 

med små, små rosennkopper og tusenfryder på.

 

I blåbærkjolens lommer bak om en rosenknopp

 

lå før to små rosiner, men dem har hun spist opp.

 

 

 

Susanna danser gjerne, kledd i sin blåbærblå,

 

til hun blir ør i toppen, og knapt hun orker stå.

 

% Susanna bor ved torget, og dit skal jeg nå gå

 

og be Susannas mamma sy meg en blåbærblå. %

 

 

 

AFTENSANG OM VÅREN

 

 

 

 

 

 

 

Det var en deilig, deilig dag,

 

men tenk nå er den over,

 

og alle som er riktig snill`,

 

de ligger nå og sover.

 

Og himlen som var blid og blå

 

med mange tusen smil i,

 

begynner først å le igjen

 

en gang i morgen tidlig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og ingen knopper gresser mer

 

på luftens solblå enge,

 

de ble så trette stakkars små,

 

nå skal de sove lenge.

 

Og alle hvite, søte lam,

 

de ligger på en låve

 

og slikker på en liten bror.

 

Og hyss, nå skal de sove.

 

 

 

Det var en deilig, deilig dag,

 

men tenk nå er den over,

 

og alle som er riktig snill`,

 

de ligger nå og sover.

 

Og alle stjerner blir så glad`,

 

for alle stjerner liker

 

en knopp i blund, et lam i ro

 

og sovende småpiker!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

TROLLMORS VOGGESANG

 

 

 

Når trollmor har lagt sine el've små troll og bundet dem fast i halen,

 

da synger hun sakte for alle sine små de vakreste ord hun kjenner;

 

Ho aj aj aj aj boff, ho aj aj aj aj boff, ho aj aj aj aj boff, boff,

 

Ho aj aj aj aj boff.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

LYKKELITEN

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da lykkeliten kom til verden,

 

var alle himlens stjerner tent,

 

de blinket: "lykke til på ferden",

 

som til en gammel, god bekjent!

 

Og sommernatten var så stille,

 

men både trær og blomster små,

 

de sto og blunket til den lille,

 

som i sin lyse vugge lå.

 

 

 

Slik kom da lille lykkeliten

 

til et av verdens minste land,

 

og skjønt han va`ke store biten,

 

så var han dog en liten mann!

 

Han hadde mørke, brune øyne,

 

og håret var så sort som kull,

 

han lå og skrek det første døgnet,

 

men han har store smilehull

 

 

 

Han har så sterke, faste never,

 

og slike silkebløte kinn,

 

og i en silkeseng han lever,

 

der har han også ranglen sin!

 

Det er hans verden nu så lenge

 

det aller første år han har,

 

og han vil ingen større trenge

 

før han det første skrittet tar!

 

 

 

Til livets ære skjer et under

 

i alle land hver dag som går,

 

jå, i ethvert av de sekunder,

 

som men`skehetens klokker slår!

 

Men ingen vet og ingen kjenner

 

den vei ditt lille barn skal gå,

 

og ingen vet hva skjebnen sender

 

av lyse dager og av grå!

 

 

 

Men Lykkeliten kom til verden,

 

og da var alle stjerner tent.

 

Det lovet godt far fremtidsferden,

 

det var et tegn av skjebnen sendt!

 

Og sommernatten var så stille,

 

men både trær og blomster små

 

de stod og hvisket om den lille,

 

som i sin lyse vugge lå!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SULLA MEG LITT

 

 

 

Sulla meg litt, du mamma mi,

 

skal du få snor på trøya di.

 

Vil du ha gule? Vil du ha blå?

 

Vil du ha blanke, skal du det få

 

på trøya di, du mamma mi.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KJÆRE GUD JEG HAR DET GODT

 

Text: Margrethe Munthe

 

 

 

Kjære Gud, jeg har det godt!

 

Takk for alt som jeg har fått!

 

Du er snill, du holder av meg,

 

kjære Gud, gå aldri fra meg!

 

Pass på liten og på stor!

 

Gud bevare far og mor!

 

 

 

Jeg er søvnig, jeg er trett,

 

ren og pen og god og mett.

 

Tøyet la jeg pent i fra meg,

 

vasket meg og gikk og la meg.

 

Under stolen mine sko

 

står i orden begge to.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OLE LUKKEØYE

 

 

 

Lillemanns dag er slutt

 

leken er nu forbi,

 

kinnet er hett og øye matt.

 

"Mor" tror du jeg får besøk i natt?

 

Har jeg vært snill hele dagen i dag?

 

Det er ikke så greit må du tro.

 

Si til Lukkeøye at jeg har vært snill,

 

Du kan, kjære mor, om du vil!

 

 

 

Tror du Ole Lukkeøye kommer nu?

 

Jeg har lagt meg nu og venter, kjære du.

 

Mine hender har jeg vasket, aftenbønnen har jeg bedt,

 

og jeg kjenner nu at jeg er ganske trett.

 

Send den drømmen som jeg drømte i går natt,

 

jeg var stor,jeg var pol`ti og sto på vakt.

 

Guttene de var så redde, tok av lua si for meg.

 

Det var så moro, ja, den drømmen likte jeg!

 

 

 

Mamma, når jeg blir stor,

 

Større enn du tror-

 

skal jeg kjøre bil og ride på hest

 

og i Holmenkollen skal jeg bli best.

 

En blå uniform og et fint gevær,

 

på buksene mine revær,

 

ska` jeg ha når jeg går foran slottet i takt

 

med kongens garde på vakt.

 

 

 

 

 

Refr.:

 

Tror du Ole Lukkeøye......

 

 

 

Snart har han sovnet inn-

 

god og varm om kinn.

 

Mor sitter stille- hun smiler ømt.

 

"Sov, lillemann, og drøm så skjønt!"

 

Nei, det er ikke så greit, lille gutten min,

 

å være liten som du,

 

men sov du godt, for når du blir stor,

 

er verden større enn du tror.

 

 

 

 

 

Refr.:

 

Tror du Ole Lukkeøye.....

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NÅ LUKKER SOLEN SITT ØYE

 

 

 

 

 

 

 

Nå lukker solen sitt øye,

 

snart lukker jeg også mitt -

 

Vår Fader i det høye,

 

du lukker aldri ditt.

 

Du ser hver stjerne i vrimlen,

 

og hvert et barn på jord.

 

Du hører høyt i himlen

 

det sakteste bønnens ord.

 

 

 

Deg ber jeg om å kalle

 

din englehær på vakt,

 

når far og mor og alle

 

seg også til sengs har lagt.

 

Nå vokt oss alle sammen

 

så ingen drømmer stygt.

 

Så sier jeg glad mitt amen,

 

og sover sunt og trygt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SOV I RO 1

 

 

 

Sov i ro, og god natt,

 

sov og drøm søtt, lille ska-tt.

 

Sov med roser på kinn,

 

sov med blomster i sinn.

 

Sov og drøm skatten min,

 

deg i paradis inn.

 

Sov og drøm skatten min,

 

deg i paradis inn.

 

 

 

SOV I RO 2

 

 

 

Sov no inn og god natt,

 

du min hjarte-skatt.

 

Når du stille legg deg ned,

 

vil draumar ta deg med

 

til du vaknar min ven,

 

neste morgon igjen,

 

til du vaknar min venn,

 

neste morgon igjen.

 

 

 

 

 

 

 

VOGGESANG

 

 

 

 

 

Nå i ro slumre inn,

 

lille hjertevenn' min.

 

Når du legger den ned,

 

vil til drømmenes sted

 

dine tanker fly hen

 

til du vekkes igjen,

 

dine tanker fly hen,

 

til du vekkes igjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Visst en engel du ser,

 

når i drømme du ler,

 

som i lysende prakt

 

ved din seng står på vakt,

 

% og med kyss på dinn munn

 

vugger ømt deg i blund. %

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SO RO, GODT BARN

 

 

 

So ro, godt barn.

 

Mor spinner blått garn.

 

Far kjører plogen,

 

søster går i skogen.

 

Søster gjeter sauene

 

langt nord i haugene.

 

Bukken går i lunden

 

med lau og gras i munnen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

KJÆRE LILLE GUTTEN MIN

 

 

 

Kjære lille gutten min,

 

kom og rekk meg hånden din;

 

ingen er det i verden her

 

som holder av deg som jeg.

 

Lykkens sol-skinn og livets glede,

 

gid jeg kunne dem alltid sprede

 

over hele din fremtidsvei,

 

min elskede lille gutt.

 

 

 

Akk, men livet er ei så

 

sorgen en gang vil deg nå;

 

da skal lillegutt aldri glemme

 

straks å komme til meg.

 

Alt det kjære som gikk i stykker,

 

alt det onde som hjertet trykker

 

skal vi hjelpe så godt vi kan,

 

min elskede lille gutt.

 

 

 

Kjære lille gutten min,

 

kom og rekk meg hånden din;

 

ingen er det i verden her

 

som holder av deg som jeg.

 

Hvor du ferdes, skal ett du minnes,

 

at her hjemme bestandig finnes

 

en som venter og tenker på

 

sin elskede lille gutt.

 

 

 

 

 

 

COLARGOL

 

Ukjent

 

 

 

Jeg er bjørnen Colargol,

 

som kan syng' i dur og moll.

 

Ja, hver dag fra syv til tolv

 

gir jeg meg sangen helt i vold.

 

Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt.

 

Og så fint det går; tenk, nå kan jeg synge støtt!

 

Jeg er bjørnen Colargol,

 

som kan syng' i dur og moll.

 

Ja, hver dag fra syv til tolv

 

gir jeg meg sangen helt i vold.

 

 

 

Jeg er bjørnen Colargol,

 

og jeg synger dur og moll

 

vel så godt som Per og Pål,

 

og på alle språk og mål.

 

Fuglekongen vår, puster på meg lett og søtt.

 

Og så fint det går; tenk, nå kan jeg synge støtt!

 

(sies:)Pivitt, pivitt, pivitt.

 

Jeg skal nok bli verdenskjent,

 

bare vent, ja bare vent!

 

Jeg er bjørnen Colargol,

 

som kan syng' i dur og moll.

 

 

 

 

 

 

 

GULLARS-SANGEN

 

 

 

"Indigo, Indigo ta meg med

 

til en regnbue langt av sted.

 

Under en paraply vil vi fly

 

helt til en annen by."

 

 

 

TITTEN TEI

 

 

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt, for det heter jeg.

 

Hei på deg, tre ord på snei -

 

sjo-ke-da-ri, sjo-ke-da-ri, sjo-ke-da-ri sei!

 

 

 

Jeg er en dukke kan du se,

 

men tror du jeg er lei for det?

 

Nei, for jeg kan hoppe og danse og snakke og le.

 

Og jeg kan gråte en skvett til og med,

 

hvis det kommer an på det.

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt....

 

 

 

Jeg vil heller være gla',

 

ja, godt humør er bra å ha.

 

Og ser jeg noen triste,

 

feshempel en som er sur og lei,

 

så sier jeg sjoke-sjokedarisei!

 

Vil du være glad med meg?

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt...

 

 

 

I huset vårt der vi bor

 

er stua ikke særlig stor.

 

Men mange titter innom

 

til oss på lørdag kveld.

 

Gode venner fra hele vårt land,

 

og plass det er til alle mann!

 

 

 

Titten Tei André Von Drei

 

er navnet mitt...

 

 

 

Sjonkel Rolf han sier det

 

at hjertet vårt må være med,

 

ikke bare ha det travelt,

 

men ta oss litt tid

 

til å tenke på andre også lite grann,

 

og det syns jeg godt vi kan.

 

 

 

Titten Tei Andrè von Drei

 

er navnet mitt...

 

 

 

 

 

 

 

NÅ KOMMER BARNETIMEN

 

 

 

 

 

 

 

Nå kommer barnetimen! Nå kommer barnetimen!

 

Hysj hysj hysj, vær stille som mus!

 

Det skal bli hørespill og viser og mere til

 

og tra-la-la i hytter og hus. Hør, hør i nord og i sør!

 

Så starter vi nå med sang og godt humør.

 

Hør-hør i by og i grend, for nå er det lørdagskveld igjen.

 

Nå kommer barnetimen! Nå kommer barnetimen!

 

Hysj hysj hysj, vær stille som mus!

 

 

 

 

 

MARVE FLEKSNES

 

 

 

 

 

Syng en sang om Marve Fleksnes!

 

Tatt med tang en gang før krigen,

 

født med A -B - rhesus minus,

 

og rytmen og musikken,

 

den har han i blodet

 

ja, for det har han, oh yes!

 

 

 

Furet, værbitt over vannet,

 

høy og mørk han stiger frem,

 

øker mest i dette landet

 

(sies: Han tør der andre tier

 

og har solid bakgrunn for andres meninger.

 

Gutten i buret, lar seg ikke lure, å nei!)

 

 

 

La oss få han inn på Tinget,

 

stem på Marve neste valget!

 

Han kan "hot'e", han kan "swinge";

 

go, go rapatata dei dei...

 

 

 

Syng deg hes med Marve Fleksnes;

 

Eller jodle, hvis du tør det.

 

Det tør faktisk nettopp Fleksnes:

 

(jodler:.......ko-ko).

 

 

 

Det var det! Livet går vid're.

 

Det var Marves siste sang.

 

At det nå har blitt ei plate

 

(sies: er bra, for hvis du syns

 

den er litt for kort, så kan du

 

bare spell'n en gang til

 

eller så gjør jeg det sjæl!

 

 

 

En, to, tre:

 

Ivrig, freidig, sterk som stål -

 

det er IF-guttas mål!)

 

 

 

KLABB OG BABB

 

 

 

 

 

Her kommer to fyrer som er vant til å gå,

 

og spelle og gjøgle litt for store og små.

 

Og jeg heter Klabb og speller munnspill i blant

 

og jeg heter Babb og er en flott musikant.

 

 

 

Hør sånn som vi speller for deg, hør fine små triller for deg,

 

Her kommer Klabb, og her kommer Babb, så nå skal det bli moro!

 

Hør sånn som vi speller for deg, hør sånn som vi speller for deg.

 

Her kommer Klabb, og her kommer Babb, så nå skal det bli Klabb og Babb.

 

 

 

HVERDAG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når en morragretten unge

 

slår seg vrang og rekker tunge

 

og nekter å ta klær og støvler på.

 

Når melkeglasset veltes

 

og geitostmaten eltes

 

mellom fingre som er klønete og små.

 

 

 

Refr.

 

Så husk at denne dag må du ta vare på,

 

den forsvinner mellom fingra dine nå.

 

En gang vil du savne slitet,

 

da er det for sent å vite

 

det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

 

 

Når skrikinga og skrålet

 

blir litt mer enn du kan tåle,

 

og du kjefter på en glede og en lek.

 

Når du har glemt å leve

 

midt i hverdagen og strevet,

 

og tålmodigheten din har satt sin strek...

 

 

 

Så husk....osv.

 

 

 

(Du er)kysten som de engang seiler fra.

 

Si meg hvem er stor og hvem er liten da

 

når fremtidshavet ligger som et speil,

 

så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørda'n blir til sønda',

 

du ber en stille bønn da

 

om at unga ikke våkner klokka fem.

 

Men Vårherre kan'ke love

 

at du skal kunne sove

 

når to små kommer inn med morraklem.

 

 

 

Så husk....osv.

 

 

 

SUSSEBASS

 

 

 

 

 

Sussebass, vi elsker deg,

 

du er vår store sjarmør.

 

Når du ser på oss og ler,

 

da smelter vi som smør.

 

Når vi er alene,

 

er vi ikke sene

 

om å tenke ømt på deg,

 

vår sussebass,

 

sussebass, et smil fra deg,

 

og vi blir som gele.

 

Om du bare var så snill

 

å komme til oss tre!

 

 

 

Sussebass, du er så søt,

 

som en stor karamell.

 

Vi vil aldri miste deg,

 

men ha deg for oss selv.

 

Når vi er alene,

 

er vi ikke sene

 

om å tenke ømt på deg,

 

vår sussebass,

 

sussebass, et smil fra deg,

 

og vi blir som gele.

 

Om du bare var så snill

 

å komme til oss tre!

 

 

 

DET ER NORGE SOM ER BRA

 

 

 

Det er Norge som er bra,

 

det er normenn som er best,

 

alltid nordmenn som kan drikke mest,

 

og spy vilt på hver eneste fest.

 

 

 

Og den kjekke Norske mann,

 

han vil vise hva han kan,

 

han drar ned til sydens varme land,

 

for vise at han er mann.

 

 

 

Hurra for Norge, 17.mai og olje,

 

og alt det derre der! (hei?)

 

Suliatten................

 

 

 

Hurra for Norge som gir til Sverige

 

alt det de har fra før! (hei?)

 

Suliatten................

 

 

 

Hurra for Norge som kjøper alt skrotet

 

svenskene vil bli kvitt! (hei?)

 

Suliatten................

 

 

 

Det er Norge som er bra,

 

det er vårt klima som er best,

 

en forfrysning det er det vi lengter til

 

når sommeren er som best.

 

 

 

Vi får bare drikke vann,

 

her i dette frie land,

 

og jeg synes synd på han som prøver å

 

lage seg en dram!

 

 

 

Hurra for sludd og regn og snø,

 

vi fryser jo spent i hjæl! (hei?)

 

Suliatten................

 

 

 

Hurra for melodi grand prix,

 

som stadig går like bra! (hei?)

 

Suliatten................

 

 

 

Hurra for Norge, 17.mai og olje,

 

og alt det derre der! (hei?)

 

Suliatten................

 

Tjo hei!!! (hmm, ja)

 

 

 

DIN TANKE ER FRI

 

 

 

 

 

Din tanke er fri, hvem tror du den finner.

 

Den flykter forbi, slik skygger forsvinner.

 

Den kan ikke brennes, av fiender kjennes.

 

Og slik vil det alltid bli:

 

Din tanke er fri!

 

 

 

Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer.

 

I stillhet blir det til - i ukjente drømmer.

 

Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel.

 

Og slik vil det alltid bli:

 

Min tanke er fri!

 

 

 

Og tvinges inn bak jernslåtte dører,

 

da flykter den vind som tankene fører.

 

Fordi våre tanker kan rive ned skranker.

 

Og slik vil det alltid bli:

 

Vår tanke er fri!

 

 

 

 

 

 

 

OG JEG HAR INGEN BONDEGÅRD

 

 

 

 

 

Og jeg har ingen bondegård med hest

 

og hund og dreng. Nei, jorden er min

 

eiendom og skogen er min seng. Og våren er

 

min fiolin med dans på hver en streng, med

 

dans på hver en streng.

 

 

 

Og jeg har ingen penger, men min fattigdom

 

er god. Den rike har sitt levebrød,

 

den fromme har sin tro. Men jeg har høysang

 

i hver li og kirke på hver mo.

 

 

 

Og jeg vil ikke gifte meg, men jeg er

 

ikke kald. For møter jeg en pike-lill går livet

 

som det skal. Da rødmer hun og rekker meg

 

en krans av hvit konvall.

 

 

 

Og jeg har ingen almanakk og ingen

 

klokke - nei. Jeg har naturens vandresans

 

som varsler tid og vei. Og dag og natt og

 

vår og høst er vandringsmenn som jeg.

 

 

 

Når kvelden stenger for min fot, da tar

 

jeg hatten av. Og mørket faller i mitt fang og

 

skjuler sti og stav. - Og sol går opp og sol

 

går ned ved vogge og ved grav.

 

 

 

Men før jeg nynner visen ut vil jeg - en

 

jordens sønn - Få takke for de åpne smil,

 

for marken som var grønn. For strå og

 

blomst og sang og alt som lever uten lønn.

 

 

 

PRÆRIEN LÅ

 

 

 

Prærien lå, som et sted,

 

hvor man kun, hadde fred.

 

Men så kom, hvite mann,

 

med kultur, og forstand.

 

 

 

Refr.:

 

Da sa den tapre siste mohikaner:

 

Ville Vesten er ikke som før.

 

 

 

Han ble sint, og dro hjem.

 

Gravde sin, stridsøks frem,

 

men hans squaw, ropte vred,

 

ta den med, og hugg ved.

 

 

 

Høyt han skrek, hvite mann,

 

du skal ut, av mitt land.

 

Mens hans squaw, tok et tak,

 

i et spyd, stakk ham bak.

 

 

 

Prærietog, spydde damp.

 

Da han kom, ville kamp.

 

Hvit mann sa, slikt humør,

 

du blir bra, konduktør.

 

 

 

Da sa den tapre, siste mohikaner:

 

Ville Vesten er ikke som før,

 

da sa den tapre, siste mohikaner:

 

Ville Vesten er ikke som TIDLIGERE.

 

 

 

 

 

 

 

TORDENSKJOLD'S VISE

 

 

 

Jeg vil synge om en helt,

 

like kjent ved fjord og belt,

 

om den herre kjekk og bold,

 

om den tapre Tordenskjold.

 

 

 

Mens i vuggen han lå svøpt,

 

Peter Wessel ble han døpt,

 

på fregattens skansevoll

 

fikk han navnet Tordenskjold.

 

 

 

Atten barn gikk fram på rad

 

hos hans far i Trondhjems stad.

 

Døtre seks og sønner tolv,

 

men kun en ble Tordenskjold.

 

 

 

Nål i hånd han hadde fått;

 

men det våpen var for smått.

 

På kanoner fikk han hold:

 

«De går an!» sa Tordenskjold.

 

 

 

En gang på den svenske strand

 

gikk han med sitt folk i land;

 

ryttere bak knaus og koll

 

lurte der på Tordenskjold.

 

 

 

En dragon stakk hånden frem;

 

men han trakk den aldri hjem.

 

Han ham trodde i sin vold:

 

«Dengang ei!» sa Tordenskjold.

 

 

 

Tordenskjold i sjøen sprang,

 

kulene omkring ham sang;

 

gjennom bølgen dyp og kold

 

svømte Peter Tordenskjold.

 

 

 

Tordenskjold han var polisk

 

gikk omkring og solgte fisk;

 

fi'nden bak sin egen vold

 

narret ble av Tordenskjold.

 

 

 

Dynekil og Gøteborg

 

mintes lenge ham med sorg;

 

svenske barn ham holdt for trold:

 

de ble skremt av Tordenskjold.

 

 

 

All hans manndom og bedrift

 

kan ei stå i dette skrift;

 

eventyr i hundrefold

 

er fortalt om Tordenskjold.

 

 

 

Rask han vokste opp på val

 

fra matros til admiral;

 

ingen glans og ære gold

 

fikk dog makt med Tordenskjold.

 

 

 

Svik kom ei hans hjerte nær

 

før det føltes niddingsverd;

 

spiller-korden, lumsk og kold,

 

livet tok av Tordenskjold.

 

 

 

For sin synd av hjertens grunn

 

bad han i sin siste stund,

 

gav sin sjel så Gud i vold,

 

sådan døde Tordenskjold.

 

 

 

Skal til kamp på bølgens topp

 

flaggets kors i stavnen opp,

 

gid der bak den røde fold

 

stod en helt som Tordenskjold.

 

 

 

MOT I BRYSTET

 

 

 

Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer,

 

ryggen rak og blikket fritt, se det er bra.

 

Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme,

 

slike gutter det vil gamle Norge ha.

 

Hold nu takten der,

 

intet mudder her,

 

la dem se vi er av rette slag;

 

bare lek, ja, men av den skal fremtids krefter vokse,

 

derfor er det alvor i vår lek i dag.

 

 

 

Der hvor lien brattest stuper setter han utover,

 

gutten på de glatte ski så spruten står.

 

Jenten etter, fele ting hva slik en unge vover.

 

Du skal se en vakker dag hun gutten når.

 

Snø og is og vann,

 

fjell og skog og strand,

 

der er nok en kan få prøve på.

 

Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke;

 

beste kunsten dog på egne ben å stå.

 

 

 

Øve, øve, jevnt og trutt tappert det er tingen,

 

alltid bedre, om og om og om igjen.

 

Født som mester, født som helt, å nei det ble da ingen,

 

mot og kraft det vinnes litt og litt om senn.

 

Ta nå muntert i!

 

Intet fuskeri!

 

Er da ikke vi mor Norges barn?

 

Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne,

 

krefter som kan holde ut en alvorstørn.

 

 

 

BLÅVEISPIKEN

 

 

 

Jeg går og rusler på Ringerike,

 

de stille stier jeg sjelden går.

 

Da kommer mot meg en liten pike,

 

en lubben unge på fem, seks, år.

 

 

 

Hun bærer blåveis i sine hende,

 

den første hilsen fra jordens muld -

 

hun møter meg som en venn hun kjenner

 

og står og smiler så tillitsfull.

 

 

 

Hun spør meg barnlig om jeg vil ha dem

 

for hun har plukket dem nettopp nå.

 

så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem

 

si'r hennes øyne, de store, blå.

 

 

 

Så god en gave har ingen gitt meg

 

som denne dunbløte barnehånd -

 

hun får no'n penger så hun kan kjøpe

 

til sine lokker et silkebånd.

 

 

 

Hun løper fra meg med takk i blikke',

 

hun danser lyk'lig på vårens vei.

 

hun løper fra meg, og aner ikke

 

at det var hun som var god mot meg!

 

 

 

 

 

 

 

FANT-SONJA

 

 

 

Hun fødtes en høstnatt i skogen

 

i skjæret av flammende bål

 

Velsignet av fantefolks eder

 

i lyset av blinkende stål

 

 

 

Hun svøptes i fattige pjalter

 

og sovnet inn hos sin mor

 

mens leiet av redet mose

 

med regn på den høstkolde jord

 

 

 

Mens høstsolen svant gjennom baret

 

var Fant-Sonjas mor sovnet av

 

En svarthåret mann og en unge

 

var følget ved fant-kvinnens grav

 

 

 

Så vandret de to mot sin skjebne

 

Han dreptes i slagsmål en vår

 

mens Sonja fikk lov til å leve

 

og så fikk hun bygdefolks kår.

 

 

 

Årene gikk, hun ble voksen

 

og kristent hun lærte å tro

 

av husbondens sønn ble hun elsket

 

mot livet hun lekte og lo

 

 

 

Men jaget hun ble uten skånsel

 

fra lykke i husbondens hus

 

til ære for presten og folket

 

falt Fant-Sonjas gleder i grus

 

Hun døde forstøtt ut av lykken

 

so bygdefolks kår henne gav

 

Et barn som hun bar under hjertet

 

fikk hvile i Fant-Sonjas grav.

 

 

 

PAPPA KOM HJEM

 

Pappa kom hjem, for vi lengter etter deg

 

kom innan sommeren er slutt, lilla pappa

 

Oskan har hørst, å om kvelden ble det mørkt

 

stjärnorna syns nu, på himlen igjen

 

Alt jag vil ha, er et halsband av korall

 

ingen ting annat, det kostar for meget

 

På våran tomt, har vi nu så myket bär

 

å fullt med unger, har fåglane der

 

 

 

Sjøen er så varm, å jag bader varje dag,

 

å jag hoppar i utan å bli redd,

 

før nu simmar jag så bra

 

Vi har så fint, nu i våras lille stuga

 

och en liten gran, har vi også sett

 

den som vi skal ha til jul

 

 

 

Dette har jag skrivet nesten bara själv

 

och jag skal børja i skolan til høsten

 

Pappa kom hem, jag vet nogat som du får,

 

nu slutar brevet, från din Ellinor

 

 

 

JEG ER NORDMANN

 

 

 

Jeg er nordmann, født i Sverige.

 

 

 

Danmark er mitt fedreland.

 

 

 

Taler russisk som en jøde,

 

 

 

skjønt jeg er fra Eng-e-land.

 

 

 

 

 

 

 

Far er tysker, mor fra Irland

 

 

 

og min farfar, han er spansk.

 

 

 

Bestemor fra Ungarn kommer,

 

 

 

men vi snakker alle fransk.

 

 

 

 

 

FANTASI

 

 

 

Jeg vil gi deg et ord som du kan smake på.

 

 

 

Jeg vil gi deg et ord som dufter søtt.

 

 

 

Jeg vil gi deg et ord som svever i det blå.

 

 

 

Dette ordet maler drømmen din i gult, grønt og rødt.

 

 

 

Dette ordet gjør deg glad.

 

 

 

Dette ordet gjør deg fri.

 

 

 

For det ordet jeg vil gi.

 

 

 

Det er ordet FANTASI.

 

 

 

 

 

 

 

Refr. Si si si fantasi.

 

 

 

Fantasi er det du drømte om å bli.

 

 

 

Si si si fantasi.

 

 

 

Fantasi er det du nå fant på å si.

 

 

 

 

 

 

 

Er du ute en kveld når det er mørkt og kaldt.

 

 

 

Vil du løpe, men får det ikke til.

 

 

 

Var det noe du så som ikke var normalt.

 

 

 

Noe stort som hadde hår og klør og sprutet glo og ild.

 

 

 

Ja, da skal du være glad.

 

 

 

Ja, da skal du bare si:

 

 

 

Drager finnes jo fordi

 

 

 

jeg har frodig fantasi!

 

 

 

 

 

 

 

Refr.

 

 

 

 

 

 

 

Vil du dikte en sang om bare tøys og tull.

 

 

 

VIl du lage en munter melodi.

 

 

 

Vil du male en katt med hatt og rosa ull.

 

 

 

Vil du skrive en fortelling om en ku som gikk på ski.

 

 

 

Du kan tenke hva du vil.

 

 

 

Du kan si det du vil si.

 

 

 

Det er nesten som magi

 

 

 

når du bruker fantasi!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Refr. GUTT: Jeg er ingen andre.

Jeg er bare meg.

 

Og så rart forresten

 

tenk at du er deg.

 

Tenk så godt at jeg er

 

akkurat blitt meg.

 

Jeg er ingen andre

 

det er fint syns jeg.

 

 

 

 

 

 

 

JENTE: Ingen er helt like,

 

bare jeg er meg.

 

Det er godt å vite

 

tenk at du er deg

 

Og at vi kan leke

 

sammen likevell.

 

Jeg er ingen andre,

 

jeg er helt meg selv.

 

 

 

 

 

 

 

JENTE: Jeg er litt forskjellig,

 

jeg er spesiell.

 

 

 

BEGGE: Ingen er helt like,

 

men no` for seg selv.

 

 

 

GUTT: Tenk at bare jeg er

 

akkurat blitt meg.

 

 

 

JENTE: Jeg er ingen andre,

 

det er fint syns jeg.

 

 

 

 

 

 

 

DET GÅTFULLA FOLKET

 

 

 

Barn är folk og dom bor i et främmande lande,

 

detta land är ett regn og en pöl.

 

 

 

Över den pölen går pojkarnas båtar ibland,

 

och dom glider så fint utan köl.

 

 

 

Där går en flicka som samlar på stenar, hon har en miljon.

 

 

 

Kungen av Träd sitter stilla bland gränar i Träd kungens tron.

 

 

 

Där går en pojke som skrattar åt snö.

 

Där går en flicka som gjorde en ô av femton dar.

 

 

 

Där går en pojke och allting blir glass som han snuddar.

 

 

 

Allaär barn og dom tilh¨r det gåtfulla folket.

 

 

 

 

 

 

 

Barn är et folk og dom bor i ett främmande land,

 

 

 

detta land är en äng och en vind.

 

 

 

Där finner kanskje en pojke ett nytt Samarkland

 

 

 

och far bort på en svängande grind.

 

 

 

Där går en flicka som sjungar om kottar,

 

 

 

själv äger hon två.

 

 

 

Där vid en plank står en pojke og klottrar

 

 

 

att jorden är blå.

 

 

 

Där går Kungen av Skugga runt stan

 

och skuggar bovar.

 

Där fann en flicka en festlig grimas

 

som hon provar.

 

Alla är barn, och dom tilhör det gåtfulla folket. Barn är ett folk och dom bor i ett främmande land,

 

detta land är en gård och et skjul.

 

Där sker det farliga tågöverfallet ibland,

 

vackra kvällar när månen är gul.

 

Där går en pojke og gissar på bilar,

 

själv vinner han jämt.

 

Fåglarnas sånger i olika stilar,

 

är magiska skämt.

 

Där blir en värdelös sak til en skatt.

 

Där, där blir sängar til fartyg en natt

 

och går til månen.

 

Där finns det riken som ingen av oss

 

tar ifrån dem.

 

Alla är barn, och dom tillhör det gåtfulla folket.

 

 

 

OL-FLOKA

 

 

 

Nå er det lenge siden

 

nitten femtito

 

vi tente OL ilden

 

her i det kalde nord

 

Ble det uggent å sitte stille

 

lot vi OL floka gå

 

og om kulda blir for ille,

 

gjør vi det samme nå

 

 

 

refr

 

Vi slår en god gammeldags floke,

 

så hopper vi opp og ned

 

Vi slår en god gammeldags floke,

 

hvor alle kan bli med

 

Om det rykker i rockefoten,

 

bare heng deg på

 

en ny dans er på moten,

 

vi lar OL floka gå

 

 

 

En OL fest med venner

 

i Lillehammer by

 

vi vinker med glade hender,

 

Norge fikk OL på ny

 

Mens du venter stiv av spenning

 

ta tak i høyre tå

 

sats og hopp med vending

 

og la OL floka gå

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

DET ER LOV Å VÆRE BLI'!

 

 

 

Refreng:

 

Det er lov å være blid,

 

du kan si det du vil si.

 

Og fortelle fritt om alt,

 

det du følte falskt og galt.

 

Du kan reise deg og si:

 

Det er lov å være blid.

 

 

 

I fra krigens trange tider har vi lært oss sent,

 

omsider hva som er den rette lykke

 

når det kommer til et stykke.

 

Er det å spytte ut alt vi led av sorg og sut,

 

eller er det kanskje det, at det er lov å le?

 

 

 

Refreng:

 

 

 

Vi må nå få lov å bruke hvert minutt,

 

ja, hver en uke, ved å vise hva vi

 

pønsker på å utrette å ønske.

 

Det er godt å bli det kvitt,

 

det som tynger sinnet ditt.

 

Fint å atter kunne si:

 

Det er skjønt å være fri.

 

 

 

Refreng:

 

SURE-SIVERT

 

(tekst: Trond Brenne/ melodi: Geir Holmsen)

 

 

 

Kjinner du han Sure-Sivert?

 

Lang og tynn, med lite hår.

 

Kjinner du han Sure-Sivert?

 

Han som halter når han går?

 

Sure-Sivert ser så morsk ut,

 

sier nesten aldri no',

 

Sure-Sivert ser så sint ut,

 

går med slitte beksumsko.

 

 

 

Ingen veit å Sivert tenkjer,

 

ingen veit å Sivert vil.

 

Ingen veit at Sure-Sivert

 

egentlig er snill.

 

 

 

Kjinner du han Sure-Sivert

 

som går rundt i allslags vær?

 

Kjinner du han Sure-Sivert,

 

han som er så rar og sær?

 

Sure-Sivert er så gretten.

 

Smiler aldri noen gang.

 

Sure-Sivert ser ut som en

 

sint og sur orangutang.

 

 

 

Ingen veit å Sivert tenkjer,

 

ingen veit å Sivert vil.

 

Ingen veit at Sure-Sivert

 

egentlig er snill.

 

 

 

Kjinner du han Sure-Sivert?

 

Han som hater ungeskrik?

 

Kjinner du han Sure-Sivert?

 

Han som ser ut som et lik?

 

Sure-Sivert er så sinna.

 

Sure-Sivert hater alt.

 

Sure-Sivert han er både

 

sint og sur og stygg og halt.

 

 

 

Ingen veit å Sivert tenkjer,

 

ingen veit å Sivert vil.

 

Ingen veit at Sure-Sivert

 

egentlig er snill.

 

 

 

Kjinner du han Sure-Sivert?

 

Har du prate med'n før?

 

Visste du at Sure-Sivert

 

gjerne ler, men itte tør.

 

Sure-Sivert går alene.

 

Ingen tør å komma nær.

 

Halter på det ene beinet.

 

 

 

Ingen veit hvem Sivert er.

 

Ingen veit å Sivert tenkjer,

 

ingen veit å Sivert vil.

 

Ingen veit at Sure-Sivert

 

egentlig er snill.

 

 

 

 

 

 

 

Fra "Folk er rare 2" 1988

 

 

 

Kurtamarilteodorfillifjongsabbedussengelsenjosefin

 

(Trond Brenne/Geir Holmsen - Fra "Folk er rare!" 1986)

 

 

 

Yvonne har en kanin på loftet

 

med et navn som er interessant.

 

Hu kæin itte si det så ofte, for det er så fryktelig langt.

 

 

 

Men hvis du har tid

 

kæin du prøve å si:

 

Kurtamarilteodorfillifjong-

 

sabbedussengelsenjosefin

 

 

 

Og spør du å kaninen heter,

 

svarer'a stolt som en gris,

 

at navnet er trehundre meter

 

og rekker fra Kapp tæl Paris.

 

Og hvis du har tid

 

kæin du prøve å si:

 

Kurtamarilteodorfillifjong-

 

sabbedussengelsenjosefin

 

 

 

En kanin med store blå ører,

 

og struttende knebelsbart.

 

Og toseters bil som'n kjører

 

rundt pipa i fryktelig fart.

 

OG hvis du har tid

 

kæin du prøve å si:

 

Kurtamarilteodorfillifjong-

 

sabbedussengelsenjosefin

 

 

 

 

 

 

BILLEN BRUM OG HUMLEN HURRE

 

Tekst og melodi: Bjørn Rønningen - fra Barnas store sangbok

 

 

 

Billen Brum

 

og humlen Hurre

 

gikk en deilig solskinnstur.

 

Brum, sa Hurre.

 

Ja? sa Brum.

 

Skal vi bade før vi snur?

 

Mm, skal vi bade før vi snur?

 

 

 

Billen Brum

 

og humlen Hurre

 

fant en kjølig plaske-dam.

 

Brum, saa Hurre.

 

Ja? sa Brum.

 

Se, der er en lekepram.

 

 

 

Billen Brum

 

og humlen Hurre

 

rodde i et nøtteskall.

 

Brum, sa Hurre.

 

Ja? sa Brum.

 

Sola er blitt rød og kald!

 

 

 

Billen Brum

 

og humlen Hurre;

 

to små venner på din veg.

 

Brum, sa Hurre.

 

Ja? sa Brum.

 

Brum jeg er så glad i deg.

 

 

 

 

FIRE ELEMENTER

 

Tekst: Eyvind Skeie / melodi: Sigvald Tveit - fra boka Vi synger 1

 

 

 

Høyt i skyen vil jeg sveve,

 

regne over hav og land,

 

bli til elver, sjøer, dammer.

 

 

 

Refreng:

 

Jeg er våt, jeg heter Vann.

 

Fire elementer, se hva vi kan!

 

Fire elementer:

 

ild og luft og jord og vann!

 

 

 

Uten meg kan ingen kjenne

 

vindens drag og rosens duft,

 

og hver gang du trekker pusten,

 

er jeg i deg, jeg er Luft.

 

 

 

Ref.

 

 

 

Vær forsiktig, jeg kan tenne,

 

og da blir jeg rød og vill.

 

Jeg kan smelte og gi varme,

 

jeg er flammen, jeg er ild!

 

 

 

Ref.

 

 

 

Jeg er fjell og sand og åker,

 

jeg gir plass til alt som gror,

 

jeg er kloden som du går på,

 

jeg er jorden, jeg er Jord!

 

 

 

Ref.

 

 

 

 

 

 

SUSSEBASS

 

Tekst: Edgar Rutus / melodi: Stephens/Carter

 

 

 

Sussebass, vi elsker deg,

 

du er vår store sjarmør.

 

Når du ser på oss og ler,

 

da smelter vi som smør.

 

Når vi er alene,

 

er vi ikke sene

 

om å tenke ømt på deg,

 

vår sussebass,

 

sussebass, et smil fra deg,

 

og vi blir som gele.

 

Om du bare var så snill

 

å komme til oss tre!

 

 

 

Sussebass, du er så søt,

 

som en stor karamell.

 

Vi vil aldri miste deg,

 

men ha deg for oss selv.

 

Når vi er alene,

 

er vi ikke sene

 

om å tenke ømt på deg,

 

vår sussebass,

 

sussebass, et smil fra deg,

 

og vi blir som gele.

 

Om du bare var så snill

 

å komme til oss tre!

 

 

 

 

 

 

 

EN GRØNN LITEN FROSK

 

Ukjent

 

 

 

M-Æ sa en liten grønn frosk en dag.

 

M-Æ sa en liten grønn frosk.

 

M-Æ sa en liten grønn frosk en dag

 

og blonka med øya å sa:

 

M-Æ, M-Æ, M-Æ, M-Æ, M-Æ, M-Æ, M-Æ

 

 

 

 

 

SMÅ FROSKENE

 

Ukjent

 

 

 

Små rumpetroll, små rumpetroll,

 

er morsomme å se,

 

små rumpetroll, små rumpetroll

 

er morsomme å se.

 

 

 

Småfroskene, småfroskene

 

de hopper fort avsted.

 

Småfroskene, småfroskene

 

de hopper fort avsted.

 

 

 

Men ører, men ører

 

får ingen frosker ha.

 

Men ører, men ører

 

får ingen frosker ha.

 

 

 

Og rumpene, og rumpene,

 

dem vokser de i fra.

 

Og rumpene, og rumpene,

 

dem vokser de i fra.

 

 

 

Koakakak, koakakak,

 

koakakakakak.

 

Koakakak, koakakak,

 

koakakakakak

 

 

 

 

 

 

 

 

VI ER TO SMÅ FINE DAMER

 

 

 

 

 

Ukjent

 

 

 

Vi er to små fine damer

 

som er over hundre år.

 

Ingen andre fine damer

 

bor det her i bakken vår.

 

 

 

Vi er to små fine damer

 

hatt og veske har vi jo.

 

Ingen andre fine damer

 

har papir i sine sko.

 

 

 

Vi er to små fine damer

 

se hvor flott vi går og står.

 

Ingen andre fine damer

 

spiller munnspill når de går.

 

 

 

 

 

17DE MAI-SANG FOR DE SMÅ

 

Margrethe Munthe

 

 

 

Mel: Østerdalsmarsj

 

 

 

17. mai

 

er jeg så gla' i,

 

moro jeg har fra morgen til kveld!

 

Da er det så du,

 

om vi er små du,

 

er vi med likevel.

 

Jeg roper hurra dagen så lang,

 

synger for Norge mangen en sang.

 

Og jeg, jeg kan du

 

elske mitt land du,

 

det skal du se en gang.

 

 

 

Pent lite flagg du,

 

fikk jeg i dag du,

 

flagg med en stang så lang og så ny.

 

Nå skal jeg springe,

 

løfte og svinge

 

flagget mitt høyt mot sky!

 

Ser du den sløyfen som jeg har på,

 

den er så gild, så rød, hvit og blå.

 

Jeg bare venter

 

mor snart meg henter,

 

så skal vi sammen gå.

 

 

 

Far skal bli med du,

 

tenk, vi skal se du,

 

barna som går i rekker og rad,

 

se flagg og faner

 

i lange baner!

 

Å, du hvor jeg er glad!

 

Høre musikk, trommer og sang!

 

Å den som kunne bli med en gang.

 

- Kankskje jeg får du

 

lov neste år du,

 

da er jeg stor og lang!

 

 

 

 

 

Annonse

Den blir sikkert slettet :op

Så mange sanger,med så mange opphavsretter...

Du får kopiere til eget bruk. Jeg fant mange skatter på den siden jeg fant alle disse sangene.

 

Husket brått på når to gutter i 6.klassen fremførte "vi er to små fine damer"! hehe

Hahahahahahahaha...... !

 

Dere er gærne! :-D:-D:-D:-D

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det går sikkert ikke lenge før tråden blir sletta! :-D

Kan lage en lang en jeg å:

 

Fikk denne av ei venninne en gang:

 

The art of kissing

 

The dictionary says that a kiss is "a salute made by touching with the lips

pressed closely together and suddenly parting them." From this it is quite

obvious that, although a dictionary-may know something about words, it

knows nothing about kissing.

If we are to get the real meaning of the word kiss, instead of going to the old

fogies who compile dictionaries, we should go to the poets who still have the

hot blood of youth coursing in their veins. For, instance, Coleridge called a

kiss, "nectar breathing." Shakespeare says that a kiss is -a "seal of love.

Martial, that old Roman poet who hid ample opportunity to do research work

on the subject, says that a kiss was "the fragrance of balsam extracted- from

aromatic trees; the rise odor yielded by the teeming saffron; the perfume of

fruits mellowing in their winter buds; the flowery meadows in the summer;

amber warmed by the hand of a girl; a bouquet of flowers that attracts the

bees."

Yes, a kiss is all of these ... and more.

Others have said that a kiss was: the balm of love; the first and last of joys;

love's language; the seal of bliss; love's tribute; the melting sip; the nectar of

Venus; the language of love.

Yes, a kiss is all of these . . . and more.

For a kiss can never be absolutely defined. Because each kiss is different from

the one before and the one after. just as no two people are alike, so are no

two kisses alike. For it is people who make kisses. Real, live people pulsating

with life and love and extreme happiness.

DIFFFERENT KINDS OF KISSES

Of course, there are different kinds of kisses. For instance, there is the kiss

that the devout person implants on the ring of the Pope. There is the maternal

kiss of a mother on her child. There is the friendly kiss of two people who are

meeting or are separating. There is the kiss that a king exacts from his

conquered subjects. But although all of these are called kisses, they are not

the kisses* that we are going to concern ourselves with in this book. Our

kisses are going to be the only kind of kisses worth considering . the kisses of

love. The kiss perhaps, that Robert-Bums had in mind when he wrote:

Honeyed seal of soft affections,

Tenderest pledge of future bliss,

Dearest tie of young connections,

Love's first snowdrop, virgin kiss.

The amazing thing about the kiss is that although mankind has been kissing

ever since Adam first turned over on his side and saw Eve lying next to him,

there has been practically nothing written on the subject. Every year, hundreds

of books are published telling you how to reduce, how to gain, how to get a

job, how to cook, how to write and even how to live. But, on the art of kissing,

very little has been written. - One reason for this lack of proper instruction is

accounted for by the Victorian. sense of morals which has persisted through

the ages. To the blue-nosed Puritans of the past anything that concerned love

was dirty, pornographical. John Bunyan's writings show what these, Puritans

thought of' the kiss. He wrote in big infamous "The Pilgrim's Progress," "the

common salutations of women I abhor. It is odious to me in whomsoever I see

it. When I have seen good men salute those women that they have visited, or

that have visited them, I have made my objections against it; and when they

have answered that it was but a piece of civility, I have told them that it was

not a comely sight. Some, indeed, have urged the holy kiss; but then, I have

asked them why they make their balks; why they- did salute the most

handsome and let the ill-favored ones go." Perhaps old Bunyan thought that

way because be was one of the "ill-favored" who went unkissed and were let

"go."

But, nowadays, people have taken a broader outlook on life. Our plays are

becoming more civilized and less stiff. Our arts are no more censored by laws.

Our books are being written about subjects that no self-respecting author

would ever have dared to put into a book. Birth-control, divorce and the

science of marriage are common subjects for books. Even the strange vices of

mankind are brought out into the open and discussed and not allowed to fester

in the dark chambers of censorship. Yes, books like Van de Velde's "Ideal

Marriage" and Stope's "Married Love" Ire openly sold in bookstores. But,

nowhere, do we find a book which instructs people in the art of kissing, an art

which is an absolute essential to a happy -life, as we shall discuss in the

oncoming pages of this book. Is it because we are not absolutely freed from

the shackles of prudishness? In certain parts of this country, men have been

arrested for kissing their wives on the street! Is this civilization?

So it is, that this book is being written. It is going to be a manual of the kiss.

In it we are going to discuss the most approved methods of kissing, the ad'

vantages. of certain kinds and, with the disadvantages of others, the mental

and physical reactions of kissers, historical episodes of kissing together with

examples from the literature of the world in which kisses were the subject. So,

gird up your loins, pucker up your lips and let's to the kissing arena!

WHY PEOPLE KISS

What happens when a man and a woman kiss?

That is to say, what happens, to the various parts of the body when two people

in love join their lips in bliss? Years ago, before our biologists knew of the

existence of the glands in our bodies, one writer quoted a scientist as saying

that "kissing is pleasant because the teeth, jawbones and lips are full of

nerves, and when the lips meet an electric current is generated."

What nonsense! What utter nonsense!

In the first place, two people kiss because they are satisfying, a hunger within

them, a hunger that is as natural as the hunger for-food, water and

knowledge. It is the hunger of sex that drives them to each other. After that,

hunger has been satiated, then comes the hunger for a home, for children and

for marital happiness. This hunger is instinctive, that is, we are born with it, all

of us, and we cannot learn it or acquire it in any way.

WHY KISSING IS PLEASANT

Once this hunger for the opposite sex evidences itself, there occurs in the

human body what is known as tumescence which, in simple language, is the

rhythmical contraction of the various muscles of the body together with the

functioning of certain glands, just which glands science has been unable to say

definitely. Gland specialists know, by performing certain operations, that the

adrenal, the pituitary, the gonad and certain other glands, control the sexual

behavior of human beings. It is these glands that re-act, that secrete what are

known as hormones into the blood which, in turn, carries them into the various

organs effected by a sexual reaction.

Therefore, it can be seen that it is the partial satisfying of the sex-hunger that

makes kissing pleasurable.' Electricity is used for turning motors and lighting

lamps and heating curling irons. But electricity goes not give complete

satisfaction to the kiss.

But enough of dry science!

We have ahead of us pleasurable reading of the bliss of the kiss. Now that we

have learned why it is that men and women kiss, let us go into the methods

used in. kissing so as to derive the most satisfaction from this most soulappeasing

of pleasures.

APPROVIED METHODS OF KISSING

The only kiss that counts is the one exchanged by two people who are in love

with each other. That is the first essential of the satisfying kiss. For a kiss is

really the union of two soul-mates who have come together because they were

made for each other. The. reason for this is that the kiss is really the

introduction to love, true love. The kiss prepares the participants for the love

life of the future. It is the foundation, the starting point of sexual love. And it is

for that reason that the manner in which the kiss is performed is so vitally

important.

There are still young women extant who believe that babies are the result of

kisses Actually! this is a fact! And this condition exists because our parents, in

the main, are either ignorant of the methods of explaining sex to their children

or are too embarrassed to enlighten them. The result is that their children

obtain their sexual information from the streets and alleys or else remain

ignorant of it and believe such things as was mentioned above.

KISSES ARE BUT PRELUDES TO LOVE

Man and woman are born to love, marry and beget children. Woman is so

physically constituted that she is the one who bears the child. Man, on the

other hand, is given the duty of being the protector of his wife and, after they

are born, of his children. Therefore, he must always be the one who takes the

initiative. He must be strong, he must be willing, he must be physically able to

take care of his charges, He must be the aggressor.

It is, therefore, necessary that the man be taller than the woman. The

psychological reason for this is that he must always give the impression of

being his woman's superior, both mentally and especially physically. The

physical reason, with which we are more concerned, is that if he is taller that

his woman, he is better able to kiss her. He must be able to sweep her into his

strong arms, and tower 6ver her, and look down into her eyes, and cup her

chin in his fingers and 1 hen, bend over her face and plant his eager, virile lips

on her moist, slightly parted, inviting ones. All of this he must do with the

vigor of an assertive male. And, all of these are impossible where. the woman

is the taller of the-two. For when the situation is reversed, the kiss becomes

only a ludicrous banality. The physical mastery is gone, the male prerogative is

gone, everything is gone but the fact that two lips are touching two other lips.

Nothing can be more disappointing.

PREPARING FOR THE KISS

A paragraph back, we mentioned that the woman's lips were slightly parted

when she awaited the lips of her lover. There was a reason for using this

description. Always, in any sort of kiss, just before the male's lips settle onto

the lips of his partner, the female's lips should be slightly parted. One reason

for this is that cherry-red lips serve as a charming frame for a row of gleaming,

white, even teeth. The picture that confronts the kisser is one that draws him

onward. And even, months later, when he thinks back to the kiss in the

retrospect, he will remember that pretty little picture of the pearls of teeth

nestling in their frame of-cherries.

The deliciousness of a long-remembered kiss was beautifully expressed in a

poem 'called, "Three Kisses," in which occurred the verse:

I gently raised her sweet, pure face,

Her eyes with radiant, love sight filled.

That trembling kiss I'll ne'er forget

Which both our hearts with rapture filled.

Another reason for-parting the lips is that there is a definite gratification the

male obtains from the delicious odor that emanates from his loved one's

mouth. John Secundus, in describing a kiss,. said - that !& lover's kiss was

like:

"... every aromatic breeze That wafts from Africa's spicy trees;"

The odor of a woman's hair can send shivers of joy coursing up and down a

man's spine. The odor of her body can convulse him with throes of passion.

Odors are as necessary to love as is love, itself. That is why it is so essential

that the lips be parted just before the kiss. And that is why the breath should

be kept always sweet and pure so that, when the lips art opened, the breath

will be like an "aromatic breeze." Sometimes it is advisable to touch the

corners of the mouth with perfume. But be certain that there is only the

faintest suggestion of an odor and no more. Another thing, lipstick is definitely

out in the kiss, because it comes off so readily. A very light coat of lipstick

should be worn so that, when it does come off, it will not serve to betray you.

Similarly, the teeth should be kept cleaned and polished. Nothing can dampen

a young man's ardor, or a young woman's for that matter, than a row of

brown-stained, unkempt teeth.

HOW TO APPROACH A GIRL

In kissing a girl whose experience with osculation is limited, it is a good thing

to work up to the kissing of the lips. Only an arrant fool seizes hold of such a

girl, when they are comfortably seated on the sofa, and suddenly shoves his

face into hers and smacks her lips' Naturally, the first thing he should do is to

arrange it so that the girl is seated against the arm of the sofa while he is

seated at her side. In this way, she cannot edge away from -him when he

becomes serious in his attentions. This done, on some pretext or another, such

as a gallant attempt to adjust the cushions behind her, he manages to

insinuate his arm, first around the back of the sofa and then, gradually, around

her shoulders. If she flinches, don't worry. If she flinches and makes an outcry,

don't worry. If she flinches, makes an outcry and tries to get up from the sofa,

don't worry. Hold her gently but firmly, and allay her fears with kind,

reassuring words. Remember what Shakespeare said about "a woman's no!

However., if she flinches and makes an outcry, a loud, stentorian outcry, mind

you, and starts to scratch your face, then start to worry or start to get yourself

out of a bad situation. Such girls are not to be trifled with ... or kissed. It is

such as they, in most cases, who still believe the story 6f the stork which

brings babies because of the consequences of a kiss.

But if your arm is comfortably reposed across the girl's shoulders and "all's

right with the world)" then your next step is to flatter her in some way. All

women like to be flattered. They like to be told they are beautiful even when

the mirror throws the lie back into their ugly faces.

Flatter her!

Catullus once wrote:

Kiss me softly and speak to me low;

Trust me darling, the time is near,

When we may live with never a fear

Kiss me dear!

Kiss me softly, and speak to me law

"Take a Deep Sniff of the Per-fume In Her Hair and Comment On It"

Tell her she is beautiful!

Then, take a deep sniff of the perfume in her hair and comment on it. Tell her

that the odor is like "heady wine." Tell her that her hair smells like a garden of

roses. Tell her anything, but be sure to tell her something complimentary. This

done, it is only a natural thing for you to do to, desire to sink your nose deeper

into her hair so that you can get the full benefit of its bouquet.

THE TECHNIQUES OF KISSING

Now is your chance. The moment you feel the tip of your nose touch her scalp,

purse your lips and kiss her, the while you inhale a deep breath of air that is

redolent with the exquisite odor of her hair. it is then but a few inches to her

ear. Touch the rim of her ear with your lips in a sort of brushing motion.

Breathe gently into the delicate shell. Some women react passionately to this

subtle act. Brush past her here in this way again and note her reaction. If she

draws her head away, return to her hair and sniff luxuriously of it. Then: settle

back to her ear, the while you murmur "sweet, airy nothings" into it. From the

ear to her neck is but another few inches.. Let your lips traverse this distance

quickly and then dart into the nape and, with your lips well pursed, nip the skin

there, using the same gentleness as would a cat lifting her precious kittens.

Then, with a series of little nips, bring your lips around from the nape of her

neck to the curving, swerve of her jaw, close to the ear. Gently kiss the lobe of

her ear. But be sure, to return to the tender softness of her jaw. From then on,

the way should be clear to you. Nuzzle your lips along the soft, downy expanse

until you reach the comer of her lips. You will know when this happens

because, suddenly, you will feel a strange stiffening of 'her shoulders under

your arm. The reason for this is that the lips constitute one of the main

erogenous zones of the body. The nerve ends in it are so sensitive that the

slightest contact with them sends a pleasurable thrill immediately through the

nervous system, through the medulla portion of the brain, back through the

nervous system again, through branches which connect up with motor nerves,

in this case the nerves that control the sphincter muscles of the mouth and

lips, and the sexual glands which were mentioned before.

In plain English, the kissee knows she is to be kissed.

Alright. You have subtly kissed the corner of her mouth. Don't hesitate. Push

on further to more pleasurable spots. Ahead of you lies that which had been

promised in your dreams, the tender, luscious lips of the girl you love. But

don't sit idly by and watch them quivering.

Act!

Lift your lips away slightly, center them so that when you make contact there

will be a perfect union. Notice, only momentarily, the picture of her teeth in

her lips. And, then, like a sea-gull ' swooping gracefully down through the air,

bring your lips down firmly onto the lips of the girl who is quivering in; your

arms.

Kiss her!

Kiss her as though, at that moment, nothing else exists in the world. Kiss her

as though your entire life is wrapped up into the period of the kiss. Kiss her as

though there is nothing else that you would rather be doing. Kiss her!

At this point, it is necessary for us to discuss a few subjects which are

germane to the art of kissing, particularly in so fir as they apply to what has

just been described. For instance, there has been raised quite a full in regard

to whether one should close one's eyes while kissing or while being kissed.

Personally, I disagree with those who advise closed eyes. To me, there is an

additional thrill in seeing, before my eyes, the drama of bliss and pleasure as it

is played on the face of my beloved. I can see tiny wrinkles form at the comers

of her eyes, wrinkles of joy. I can see fleeting spasms of happiness flit across

her eyes. I can see these things and, in seeing them, my pleasurable reactions

to the kiss are considerably heightened. In keeping my eyes open, I am giving

pleasure not to one sense alone, the sense of touch, but to two senses, the

senses of touch and of sight. These two, coupled with the sense of smell which

is actuated by the perfume of her breath, all combine to make the kiss an

exquisite, ineffable epitome of unalloyed bliss.

HOW TO KISS GIRLS WITH DIFFERENT SIZES

OF MOUTHS

Another question which must be settled at this time concerns the size of the

kissee's mouth. A consideration of this factor is important. Where the girl's

mouth is of the tiny, rosebud type, then one need not worry about what to do.

Merely follow the directions as they were outlined above. However, there are

many girls whose lips are broad and generous', whose lips are on the order of

Joan Crawford's, for instance.. The technique in kissing such lips is different.

Different Sizes of Mouths Require a Different Technique in Kissing

For, were one to allow his lips to remain centered, there would be wide

expanses of lips, untouched and, therefore, wasted. In such cases,. instead of

remaining adhered to the center of the lips, the young man should lift up his

lips a trifle and begin to travel around the girl's lips, stopping a number of

times to drop a firm kiss in passing. When you have made a complete round of

the lips, return immediately to the center bud and feast there. Feast there as

did that lover of Fatimas, in Tennysen's poem, in which it was written that:

"Once he drew, with one long kiss, my whole soul through my lips-as sunlight

drinketh dew."

Then, sip of the honey.

Like the bee that settles on the fragrant pistils of a flower, and sips in the

nectar for honey, so should you sip in the nectar from between the lips of your

love. And it is nectar. For there is in this mingling a symbol of the holy

communion o f the spirits of two soul-mates, joined together in the bonds of

an indissoluble love. It was a kiss such as this which caused the writer of an

old German novel to write:

"Sophia returned my kiss and the earth went from under my feet; my

soul was no longer in my body; I touched the stars; I knew the

happiness of angels!"

ENJOY THE THRILLS OF KISSING

But don't be in a hurry I As in all matters pertaining to love, don't hurry the

process of kissing. A kiss is too rapturous a thing to be enjoyed for the

moment and the moment only. Linger longer on her lips than you have ever

lingered before. Forget time. Forget everything but the kiss in which you are in

the midst of. Don't be like that bashful young lover who, after a sweet, long

kiss, drew his lips away from the lips of his charmer. Immediately, She burst

out into tears.

"What's the matter?" he asked solicitously.

"You don't love me I" she said between sobs.

"But I do!"

"Then why did you draw your lips away?"

"I couldn't breathe," he said naively.

Breathe? Who wants to breathe, who even wants to think of breathing in the

middle of an impassioned kiss? Breathe through your nose if you have to

breathe. But kiss, keep on kissing, as long as there! Is one minim of breath in

you. Kiss, as Byron said we should kiss, with the "long, long kiss of youth and

love."

Recently, in Chicago, there was held a marathon kissing contest to determine

Which couple could hold their kiss the longest without being forced to

separate. One pair was able to hold their kiss for fifteen hours. Think of that!

Fifteen hours. And yet the naive lad stopped kissing because be couldn't

breathe.

Elizabeth Barrett Browning must have spent many an ecstatic night of kissing

with the poet, Robert Browning, if we are to judge from an excerpt from her

"Aurora Leigh," in which she described a kiss as being "As long and silent as

the ecstatic night."

Another poet, unknown, but certainly one who knew whereof he speaks, wrote

the following poem which deserves to be quoted in its entirety.

Oh, that a joy so soon should waste,

Or so sweet a bliss as a kiss

Might not forever last!

So sugared, so melting, -so delicious.

The dew that lies on roses,

When the morn herself discloses,

Is not so precious.

Oh, rather than I would it smother

Were I to taste such another.

It. should be my wishing

That I might die kissing.

At this point, it should be explained that the lips are not the only part of the

mouth which should be joined in kissing. Every lover is a glutton. He wants

everything that is part of his sweetheart, everything. He doesn't want to miss

a single iota of her "million-pleasured joys" as Keats once wrote of them. That

is why, when kissing, there should be as many contacts, bodily contacts, as is

possible.

Snuggle up closely together. Feel the warm touch of each other's bodies. Be so

close that the rise and fall of each other's bosoms is felt by one another.

Get next to each other.

"Snuggle Up Closely Together"

And, this same thing applies to the mouth in kissing. Don't be afraid to kiss

with more than your lips. After your lips have been glued together for some

time, open them slightly. Then put the tip of your tongue out so that you can

feel the smooth surface of your kissee's teeth. This will be a signal for her to

respond in kind. If she is wholly in accord with you, if she is, truly, your real

love-mate, then you will notice that she, too, has opened her lips slightly and

that., soon, her teeth will be parted. Then, if she is all that she should be, she

should project the tip of her tongue so that it meets with the tip of yours.

Heaven will be in that union!

Lava will run through your veins instead of blood. Your breath will come in

short gasps. There will rise up in you an Overpowering, overwhelming surge of

emotion such as you have never before experienced. If you are a man, you will

clutch the shoulders of your loved one and sense a shudder course through

you that makes you pant. If you are a woman, and being kissed, you will feel a

strange languor passing through your limbs, you-r entire body. A shudder will

go through you. You will moan in the delicious transports of love. And, in all

probabilities, you will go faint because the blood in your veins will be rushing

furiously into your entire system and away from your head. Thus, you will be

unable to think any longer. You will only be able to feel, td feel the most

exquisite of pleasures that it has been your lot to feel.

THE FRENCH "SOUL" KISS

But don't stop at this.

Surely, there is more to your tongue than merely its tip. Probe further. Go

deeper. Gently caress ,each other's tongues. For, in doing this, you are

merging your souls. That is why this kiss was called the "soul" kiss by the

French who were said to be the first people to have perfected it.. The French

have always been a liberal minded people. And, it is because of the fact that

they dropped Puritanism many years ago, that they were able to. perfect

themselves in the art of love and, particularly, in the art of kissing.

Learn from the French.

Learn also from the Old Romans , especially Catullus, whose love poems to

Lesbia have lived through the ages because of the sincerity of his passion and

the genius of his ability to express his emotions in the form of beautiful poetry.

For it was Catullus who wrote:

"Then to those kisses add a hundred more,

A thousand to that hundred so, kiss on!

To make that thousand up to a million;

Treble this million, and when that is done,

Let's kiss afresh, as when we first begun."

Kisses cost nothing. So kiss on. There is one thing that you cannot. take away

from people and that is the ability to make love to each other. Despite the fact

that the world suffered from a long depression, people continued to get

married and they continued to have children. In fact, according to recently

released figures, there were, more children born during the depression than

there had been in good times. This means that, although married people did

not have money, they still had themselves. They still had love. They still had

the ability to kiss as they pleased and when they pleased and as often as they

pleased.

Another poet asks:

What is a kiss? alack, at worst,

A-single drop to quench a thirst,

Tho oft it proves in happier hour,

The first sweet drop of one long shower.

Because kisses cost nothing.

So kiss on. Keep on kissing. Rare old Ben Jonson realized this when he wrote

that, if he had one wish, it would be that he could die kissing. But it is not only

the robust and lusty poets, like Ben Jonson, who are gluttons for kisses. There

has been attributed to John Ruskin, an old fogy of a philosopher if ever there

was one, a request from him to a young lady friend of his that she "kiss him

not sometimes but continually." Still another poet wrote:

Kisses told by hundreds o'er;

Thousands told by thousands more.

Millions, countless millions then

Told by millions o'er again;

Countless as the drops that glide

In the ocean's billowy tide,

Countless as yon orbs of light

Spangled o'er the vault of night

I'll with ceaseless love bestow

On those cheeks of crimson glow,

On those lips so gently swelling,

On those eyes such fond tales telling.

PUT VARIETY INTO YOUR KISSES

It is with the last few lines of this poem that our next subject for discussion

concerns itself. As was mentioned before, the true lover is not satisfied with

only one or two contacts. He wants n6thing to be held from him. It is for that

reason that, when kissing a girl, after. you have given sufficient time to the

kissing of her lips, you should vary your kissing by diverting your zeal to other

portions of her face. Robert Herrick, who wrote, many beautiful love lyrics in

his day, has a poem which ideally synthesizes this idea of varied kisses. In it

he says:

It isn't creature born and bred

Between the lips all cherry-red;

It is an active flame that flies

First to the babies of the eyes;

Then to the cheek, the chin and ear;

It frisks and flies-now here, now there-

'Tis now far off, and then 'tis near;

Here and there and everywhere.

Let us say that you have revelled in a sweet, long kiss. Suddenly, you see your

loved one's eyes close as though in a moment of weariness. Gently detach

your lips from hers and raise them up to her closed eyelids. Drop a kisslet first

on one eyelid and then on the other. Feel the rolling orb quiver under your lips.

Then , when you have done this, run your lips down along the line of her nose,

stopping at odd times to purse them into a tiny kiss. When you reach the

wrinkle of her nostrils, bury your lips deeply into the curve and kiss little

niblets into first one and then the other. If her eyes still are closed, repeat the

process.

But return to the lips.

Never forget this important injunction, "Return to the lips," for they can never

become satiated with love's ardent kisses. The little kisses that you have

deposited on her eyes and her nose serve only to vary the Menu of love. They

are but spice to the course of love's banquet which should always be the "lip

kiss."

THE VACUUM KISS

This time, when your eager lips have been deposited on the eager lips of the

girl, try to vary the kiss. For instance' instead of using the soul kiss, try what is

known as the "vacuum kiss." Here you start off by first opening your mouth a.

trifle just after you have been resting peacefully with closed lips. Indicate to

your partner, by brushing her teeth with the tip of your tongue, that you wish

for her to do likewise. The moment she responds, instead of caressing her

mouth, suck inward as though you were trying to draw out the innards of an

orange. If she knows of this kiss variations your maid will act in the same way

and withdraw the air from your mouth. In this fashion, in a very short while,

the, air will have been entirely drawn out of your mouths. Your lips will adhere

so tightly that there will almost be pain, instead of pleasure. But it will be the

sort of pain that is highly pleasurable. That may sound odd but, nevertheless,

it is a fact. Pain becomes so excruciating as to become pleasure. This subject

will be gone into very shortly in regard to what is known as the "bite kiss." But,

at present let I us continue with the "vacuum kiss."

This kiss must, of necessity, last a comparatively short time. There is tog

rill4ch strain on the delicate mouth tissues and the muscles tire very easily. It

is .for that reason that this kiss should be shortened. However, there is a

special technique to be used to terminating it. When you decide that you have

had enough of it, don't suddenly tear your mouth away. At least, don't do it if

there are other people present in the house. For, they will become startled by

the sound of a loud report which will result if you act suddenly. Any vacuum

when suddenly opened to air gives off a loud popping noise. The procedure is

simply to open first a comer of your mouth. You will hear a faint hissing sound

when this is done. Immediately, you will find the pressure in your mouth

lessen. The muscles will relax. And a delicious sense of torpor will creep over

your entire body, giving it a lassitude that is almost beatific.

But that is not all.

To every large dinner, there is always added a dessert or a lagniappe which is

a topping-off tid-bit of the evening. The same should apply to the "vacuum

kiss." The minute you release Your lips, lift them' away from the tired lips of

your lover. Then, without wasting a minute's time, gently, delicately, softly,

sensitively, oh so lightly, lower your pursed lips and place a tiny little kiss into

the almost bruised lips of the girl. It is this little act of sympathy and

condolence that makes the tie between you all the more firm. It tells the girl

that you know how she feels and that you sympathize with her.

While resting from the joy-laden ardors of such a kiss, a few more variations

are permissible and advisable. There should never be a let-down in a kissing

session. Every moment must be filled with kisses. But they do not have to be

kisses of the mouth. There are other kisses which, although they are not as

satisfying as the lip kisses, still serve to keep the blood burning.

THE "SPIRITUAL" KISS

For instance, there can be kisses exchanged merely in intense glances. A sort

of "spiritual kiss." can pass between the adoring eyes of a pair of lovers. The

hot blooded Latin races know the power of such kisses. Their fiery

temperaments are ever questing for new delights, for variations, for delightful

and artful ways of adding to the pleasure of love. There is a poem extant

written by a young Spanish poet to his sloe-eyed, raven-tressed senorita. No

doubt it was sung by him under her balcony while the romantic moon

streamed down liquid beams. But the poem quite amply describes this point of

kissing with things other than your lips.

Then she kisses with her eyelids,

Kisses with her arching eye-brows,

With her soft cheek softly rubbing,

With her chin and hands and fingers,

All the frame of Manuela,

All her blood and all her spirit,

All melt down to burning kisses.

There, Perhaps fifteen feet away from him, was the light of her love. Yet, by

means of her eyes, she was able to kiss him so that their love continued to

flower.

THE EYELASH KISS

A variation of this eye kiss can be practiced as a tender diversion. After an

intense period of "soul or "vacuum kissing" has been indulged in and both

lovers lie back tiredly, looking into each other's eyes , the-young man should

lean over the face of the girl. But, instead of implanting his lips on hers, he

should bring his cheek into direct contact with her cheek again. Then, when

this is done, he should lower his eyelash so that they enmesh with the eyelash

of his partner. This, of course, is done one eye at a time. And when the

enmeshing process is complete, each should gently raise and lower his or her

eyelids. The contact of the hair of the eyelash is one that is almost

indescribable. Suffice it to say, it is a charming bypath in the meadows of love

that is pleasant, provocative and yet not exhausting.

THE "PAIN" KISS

A while back, mention was made of the "Pain kiss." It is with this seemingly

paradoxical pleasure that we shall deal with now. First of all, it is necessary to

explain that, although an act can be painful, it can still be pleasurable. The

explanation is merely another indication of the variability of human nature. To

begin, there are some people who derive an extreme pleasure out of being

whipped or burned or beaten. There is no rational explanation for this strange,

delight. The fact remains that they react pleasurably to pain. These people are

called masochists. Similarly, there are other people who derive the same

pleasure out of being the ones who inflict pain or perform the beating. Their

abnormality, too, is inexplicable. They are called sadists.

The point is this: these people have these strange desires in extremes. But

normal people have similar desires but they are not so strong. They are

present only in minute degrees. That is why some of us deliberately uncover

ourselves in cold weather or continue to pick at a sore tooth although the act

pains us. It is for this reason that most of us are able to derive pleasure from

the "pain kiss."

The "pain kiss" is simply a tiny bite, a love nip.

Catullus, who knew his kissing, if we are to judge from the many poems he left

on the subject, once rote:

Whom wilt thou for thy lover choose?

Whose shall they call thee, false one, whose?

Who shall thy darted kisses sip,

While thy keen love-bites scar his lip?

THE "NIP" KISS

Horace, another Roman, whose kissing proclivities have come down through

the ages because of his love poems, also wrote something about the "nip-kiss"

when he said:

Or on thy lips, the fierce, fond boy

Marks with his teeth the furious joy.

So you see, it is perfectly normal people, if you can call poets normal people,

who indulge in the "pain kiss" and derive intense pleasure from it. Punishment,

after all, can be more than painful. For instance, in another poem, a poet says:

And if she dared her lips to pout,

Like many pert young misses,

I'd wind my arms her waist about

And punish her with kisses.

Naturally, in the "nip-kiss" the kisser is not supposed to open his mouth like

the maw of a lion. and then sink his fangs into the delicate-flesh of the kissee.

Ridiculous! The procedure is the same as the ordinary kiss except that, instead

of closing your lips with the kiss, you leave them slightly. open and, as though

you were going to nibble on a delicious tid-bit, take a playful nip into either the

nape of the neck, the cheek or the lips. just a nip is enough. And the resultant

pleasure, I assure you, will more than compensate for the slight inconvenience

of pain.

Now there might be some of you who may wonder why such kissing

subterfuges and substitutes are necessary. It is only that man is a questing

animal. He is never satisfied with the ordinary and commonplace because the

commonplace, after a time, becomes very boring. Not that I mean to infer that

the usual "lip-kiss" is commonplace.. Absolutely not. The "lip-kiss," as I have

mentioned before, is the piece de resistance, the main course in the "banquet

of love" as the poet, Qvid, called it. But imagine a meal in which there were

seven courses of filet mignon or seven courses of lobster. You'd get sick and

tired of a tender filet after the third course, wouldn't you? And after the second

lobster, you wouldn't be able to look a lobster in the eye, that is, providing a

lobster has eyes. So you see why it is that if the lip-kiss were indulged in

exclusively, you would reach a point where it would lose all of its rapturous

savor.

VARIATION, KISSES ARE THE SPICE OF LOVE

A variation of the "lip-kiss" can be performed very nicely. Instead of pressing

the lips together at one spot, start at one corner of the mouth and brush your

closed lips across the entire mouth. A variation of this, in turn, is to part your

lips slightly and, with the tip of your tongue in the groove that separates the

two lips, brush your lips from side to side. Naturally, .additional variations to

this last variation suggest themselves immediately to the aware practitioner of

the kiss. In fact, to such a person there should come up hundreds of other

variations to titillate and titivate the senses.

One such variation suggests itself. Technically, it is not exactly a variation but

simply a variation in the technique of the ordinary "lip-kiss." It employs the

use of the ".delayed action" in its execution. The old story of the fox and the

grapes which were tantalizingly dangled over his head is the foundation for the

method. Simply, the procedure is this: just before lowering your lips for the

kiss, instead of planting the kiss, draw your head back again. Then, hold your

lips in readiness but do not-kiss. Hold this position for as long as possible the

while you smile tantalizingly into the eyes of the girl. Finally, when both you

and she can stand the suspense no longer, then lower your lips, Slowly, as

slowly as you possibly can, and imprint the seal of-love onto the avid mouth of

your loved one. After that, the technique calls for no specific action. Kissing,

like loving, is instinctive.

ELECTRIC KISSING PARTIES

Some few years ago, a very peculiar kissing custom arose which deserves

mention here because, from it, we can learn how to adapt the method to our

modem devices. At that time, when young people got together, they held,

what was then known as, "electric kissing parties." Young people are ever on '

the outlook for novel ways of entertaining themselves. In fact, when ether was

first developed as an anesthetic, the young bloods of the town used to form

"ether-sniffing" parties in which they got a perfectly squiffy ether "jag." But to

return to the "electric kisses." An excerpt from a contemporary writer will,

perhaps, give us some idea of what happened.

"The ladies and gentlemen range themselves about the room. In leap year the

ladies select a partner, and together they shuffle about on the carpet until they

are charged with electricity , the lights in the room having been first turned

low. Then they kiss in the dark; and make the sparks fly for the amusement of

the onlookers."

The same sort of experiment could be performed nowadays, on cold, dry

nights when the air is overloaded with electricity. But be certain that neither

you nor your partner touches each other after shuffling furiously on the carpet

with your feet. Merely lean over slowly and, when your lips are about half an

inch apart, slow the process down even more until the spark jumps. However,

considerable practice should be had before this kiss variation can be done

successfully. The natural reaction to this sort of shock is to pull away from

each other. But, try to resist this natural impulse because, if you do not kiss

the moment after the shock has been perpetrated, the pleasure will be all

gone.

Once you have practiced this for Some time, you will become so inured to the

slight shock that you will seek more potent electric shocks. These can be

obtained with the use of an electric vibrator or in fact, any device that is

worked from a battery and a coil which steps up the weak 3 volts of the

battery. Shooting galleries have electricity testing devices of this nature which

have two handles. No matter what you use, the method is as following: first

you take hold of one pole of the live wire, of the handle of the machine, if that

is what you are using. Then, your partner should take hold of the other pole,

or handle. This done, bring your lips together until there is about an eighth of

an inch separating your lips. At this moment, turn the rheostat that increases

the current. As soon as the charge is strong enough, a sudden, intense spark

will jump the gap of your lips. Again, learn not to flinch but to seize hold of the

opportunity of bringing your lips together in a grand, climactic kiss. The

advantage of this, method is that you can regulate the electrical charges go

that, when you become inured to one strength, you can increase the current

almost indefinitely.

A word of warning, however, is apropos here. Be satisfied with the current

generated by this battery set. Don't be like a young friend of mine who

discovered that the battery set, even at its highest output, was too weak for

him and his partner. Being of an experimental nature, he decided to see what

would happen were he to use the ordinary house current as the electrical

stimulus. And so, together with his partner, he placed himself in front of an

electric wall outlet into which he had screwed a plug and a wire whose end had

been, frayed so that the two wires were separated. Taking hold of one wire, he

advised the girl to take hold of the other., Then, using the usual "electric-kiss"

technique, he bent over and started to bring his lips slowly towards the girl's

lips. He got as far as about half an inch from her lips, and that's all. Because, a

moment later, he saw a blinding flame sear across his eyes and he felt an

enormous blow jolt him off his feet. When he came to enough to realize where

he was, he found himself a sprawl on the floor, his girl friend in a similar

position a few feet away. The result was a pair of burned lips and a combined

determination to stick to the old fashioned way of kissing. The burned lip will

always spurn the flame.

THE DANCING KISS

A very pleasant way to kiss is found in the "dancing kiss." Here, again, it is the

closeness of the bodies of the participants that adds to the enjoyment. What

more could a pair of lovers ask for than a dimly lighted dance floor, the tender,

rhythmical strains of a waltz being played by Wayne King, their arms around

each other, their eager young bodies kissing each other in a myriad of

excitable places, the while, their cheeks meet in glowing, velvety strokes?

Naturally, in such situations, the rules of social etiquette w ill not allow the pair

to enjoy an extremely appropriate "lip kiss." Although this can very easily be

accomplished in the privacy of one's parlor while the radio is broadcasting the

music. In fact, the "electric kiss" can be ideally performed under these

circumstances. But, when dancing in a public place, the only kisses allowed

would be those surreptitious ones stolen under the straying eye of the

chaperone. Under the pretense of whispering pretty nothings into your

partner's shell of an ear, allow your lips to touch her earlobe, her cheek and

her chin. A few covert eye-kisses, perhaps, can be stolen in this manner, too.

But, these stolen sweets should suffice the happy couple until they return

home,. Then, stimulated by the forepleasure of these previous non-lip kisses,

the pair can indulge in all the variations listed in this booklet, to their hearts'

and their lips' content. The while they recall, perhaps, those lines from Sir John

Suckling's "Ballad of a Wedding," which went:

Oh, they sudden up -and rise and dance;

Then sit again, and sigh, and glance;

Then dance again, and kiss.

THE SURPRISE KISS

A most charming manner of kissing is called the "surprise kiss." This is

performed when one of the parties has fallen asleep, on the sofa, let us say.

On entering the room, when the other sees his lover asleep, he should tip-toe

softly over to her. Then, lowering his head slowly, he should implant a soft,

downy, feathery kiss squarely on her lips. This first kiss should be a very light

one. -But, thereafter, the intensity of the kisses should increase until the

sleeping one has awakened. and, of course, even beyond that. The effect of

such an awakening to a sleeper is almost heavenly. For, while in the midst of a

dream, a pleasant one, most likely, for it will concern the other half of the

couple, she feels vaguely, faintly, as though it were the touch of a butterfly's

wing, a subtle kiss on her lips. Naturally, in the depths of her sleep, she

imagines that it is part of her dream and the result. is a pleasant sensation,

indeed. Then, gradually, athough still asleep, she feels the kisses continue.

And the pleasantness continues. Then, as she starts to come out of her sleep,

she realizes that the kisses are to real for a dream. But she is sure that she is

dreaming. And so, immediately, a relapse from the happiness sets in and a

twinge of sadness comes over her because she knows that', instead of being

with her lover, she is only dreaming of him. Imagine, then, her extreme

gratification, when, while thinking these drab thoughts, she feels the actuality

of an intense, ardent kiss on her lips. Her heart flutters wildly. Her pulse runs

riot. Perhaps she is not asleep, she argues to herself. Then she opens her

eyes. And she sees the darling face f her beloved bending over her. And she

feels the sensuous touch of his lips on hers. Truly, no awakening can be more

pleasurable!

KISSING UNDER THE MISTLETOE

Perhaps, in conclusion, it would be appropriate to make mention of a few

kissing customs which have intrigued mankind. For instance, there is the rite of

kissing under the mistletoe, at Christmas time. The origin of this custom is

uncertain. Suffice it to say, it must have been started by some woman

because, in, it, She rule is that if a woman is caught standing under a sprig of

mistletoe, any man has the right to kiss her, peremptorily, without asking her

permission or begging her pardon. Here is one time when social convention

doses its eyes to lover's delights. For, then, you can seize hold of the girl with

impunity and smack her to your heart's content without being socially

ostracized for it.

KISSING GAMES

One wonders at the prevalence of kissing games in this civilization. Games on

the order of "Postoffice," "Kiss the Pillow" and innumerable others which have

been devised for the jovial disports of lovers. In these games, because they

are games, it is perfectly legitimate for two people to lass. In fact, in the game

Postoffice" this kissing is encouraged behind closed doors where- the happy

couple are alone in a room. The game is so widespread that comment in

regard to the manner in which it is played would be extraneous here. But,

what would make an excellent topping off for this booklet, would be a

conjecture as to the reason for the prevalence of such games, even during the.

dreaded Victorian -times , when etiquette was so strict that the dictum was

made forbidding the placing of a book by a female author next to a book

written by a man!

These kissing games existed and shall continue to exist because man and

woman must kiss. In fact, man is the only animal who uses the kiss to express

his love and affection. Dogs, cats and bears lick their offspring. Horses and

cows rub noses and necks. Birds nestle together.

But, only mankind kisses.

Only mankind has the reason, the logic, the happy faculty of being able to

appreciate the charm, the beauty, the extreme pleasure, the joy, the

passionate fulfillment of the kiss! Nature kisses, in her way, but nature hasn't

the brains to profit from the kiss. Only man can do this.

Perhaps it would be appropriate to conclude this summary of the art of kissing

with an excerpt from Shelley's immortal poem in which occur the following

lines:

See the mountains kiss high heaven,

And the waves-clasp one another.

No sister flower would be forgiven

If it disdained its brother.

And the sunlight clasps the earth,

And the moonbeams kiss the sea;

What are are these kissings worth

If thou kiss not me?

 

 

 

 

 

 

 

 

En tråd kan være rimelig lang hehe..

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...