Klarer jeg å ta meg av 2 barn?

[Anonym bruker]

Hei på dere "godt voksne"!

 

Jeg er 37 og venter mitt 2. barn, dvs. jeg vet ikke helt om vi skal få det. Jeg sliter en del både psykisk og fysisk og føler at jeg ikke har mer energi igjen til enda ett barn.

Barnet mitt vil være 4,5 år når jeg føder nr. 2, så han er da egentlig såpass stor at han klarer mye selv og kanskje kan hjelpe meg med visse ting. Men allikevel er jeg veldig redd for å ikke takle/orke å være tobarnsmor.

På en måte gleder jeg meg veldig over å være gravid, men samtidig ønsker jeg å ikke være det.

Vi var innstillt på å bare ha ett barn, trodde vi ikke ville bli gravid på egenhånd (nr. 1 er et prøverørsbarn), og nå kom sjokket. Det kom så uforberedd at jeg har store problemer med å fatte hva som egentlig har skjedd.

Jeg er ofte veldig sliten og må ta meg sammen for å gjøre noe sammen med sønnen min, hvordan skal det da bli med enda ett barn? Føler at jeg ikke har mer å gi.

Hva skal jeg gjøre? Noen som har vært i samme situasjon og har noen synspunkter?

 

[Kaosmamma' n]

Det sies at 1 barn er som ingen, 2 som ti. MEN DETTE ER BARE TULL! Du er nå inne i en hormonell fase, i tillegg til at dere kanskje hadde trodd at dere ikke kunne få flere uten hjelp. Det er klart at det er en litt sjokkartet opplevelse. Hadde en lignende opplevelse for 2 år siden, hadde fått beskjed om at jeg måtte regne med at jeg var begynt på overgangsalderen og ikke kunne få flere barn (vi hadde ikke brukt prevensjon på 8 år). 2 måneder etter var jeg gravid, og det var en sjokkartet opplevelse, men ting gikk seg til etterhvert og man begynte å glede seg. Jeg vet at du blir en KJEMPEFLOTT 2.BARNSMOR! Fatt mot og lykke til med graviditeten.

[Anonym bruker]

Hva med mannen din da.Hvordan ser han på å få et barn til?

Tenk også på hvor stor glede søsken kan ha av hverandre senere i livet..Ikke alltid så morsomt å være enebarn...Når dere ikke er mere,har di jo hverandre:)

[Anonym bruker]

Takk for svar dere to!

 

Jeg skjønner jo heller ikke at jeg ikke bare gleder meg over å ha klart det på egenhånd, det er jo som å ha vunnet i lotto.

Mannen min er like usikker som jeg om hva vi skal gjøre, men han har nok kanskje mer lyst til å få det. Klart for sønnen vår hadde det vært fint med et søsken, også når vi blir eldre. Men det er bare at jeg ikke vet om jeg klarer å være tobarnsmor. Akkurat nå føles det helt uvirkelig. Jeg har nok med meg selv og sønnen å gjøre, hvordan skal jeg da klare å ta meg av enda ett barn? Det føles som om jeg ikke har nok krefter/energi/overskudd til et barn til. Jeg er bare 2 mnd. på vei, vet at det er en veldig hormonell tid, men allikevel.

Jeg får bare prøve å tenke på noe annet, slik at jeg får litt avstand fra det hele, så kanskje kommer avgjørelsen helt av seg selv.

 

[Anonym bruker]

Hei.

Ta en telefon til jordmor i kommunen og hør om en time så raskt som mulig, evt en prat med legen din hvis det er en aktuell samtalepartner. Jordmor kan henvise deg videre også hvis det er behov og ønske om det. Jeg har hatt problemer etter jul med tanke på om hvordan jeg skal takle altet etter fødsel, har termin snart. Jeg ble henvist til samtale til jordmor med videreutdanning og det hjalp. Jeg klarte ikke å si at jeg gleda meg, men var spent. Kommer jeg til å strekke til, blir baby`n like urolig som forrige etc. Jeg har fått roen meg mange hakk.

 

Håper du finner noen å snakke med om dette slik at du får tatt et riktig valg. Kan tro det ikke er så lett å tenke på noe annet nå om dagen, ta fatt i det med en gang du.

 

Masse lykke til!!