Min fødselshistorie!:)

[løvebrøl]

Termindatoen var 30.12.07, men han ville ikke ut da selvsagt, hehe. Hadde falske veer ganske ofte etter den datoen, men ingenting skjedde for de gav seg alltid. Men onsdag den 2.januar satt jeg hjemme med venninnene på besøk da det begynte. Slimproppen hadde forresten gått tidligere på dagen men da tenkte jeg ikke noe særlig over det pga jeg hadde ikke hatt noe vondt enda. Men da klokken nærmet seg 21.00 begynte jeg å få veer, ordentlige veer! Kom tett og ofte, sikkert 3-4 stk på ti minutter. da klokken var tolv reiste vennene mine hjem, ønsket meg lykke til og ventet til sambo kom hjem. Da klokken var 01.00 var smertene økt ganske så godt og det kom tettere og tettere. ringte mamma og ba henne komme opp, hun kom etter ti min(hehe) og bestemte oss for å ringe føden for nå var det virkelig i gang!! Fikk beskjed å komme ned me ei gang. Typisk at det verste snøfallet sto på dør og brøytefolka hadde ikke vært ute!!! Men vi kom oss avgårde, men i sakte fart for å ikke skli å kræsje. Var på sykehuset 03.30 og da hadde jeg bare 1 cm åpning. Tenkte fyttihelvette åssen skal dette gå da, hadde jo hatt såå masse vondt hjemme og så var jeg ikke mer en 1 cm!! Lå en halvtime på undersøkelsesrommet med riemåler på magen før jeg ble flyttet inn til fødestuen. Idet jeg satte foten inn på fødestuen begynte jeg bare å strigråte for jeg hadde skikkeli angst for å føde, skreik og grein at dette ville jeg ikke, om ikke vi bare kunne snu og gå hjem igjen Vel, fikk komt meg oppi senga der da tok vannet på meg for å øke riene. Og det gjorde de ja!!!! Kjente smertene sinnsykt godt i korsryggen, føltes ut som ryggen skulle gå i tusen knas så vondt var det. Fikk lystgass og drypp men følte ikke det hjalp noe. Da jeg var 10 cm var d på tide å presse og jeg presset det jeg var god før. Men ingen baby kom ut, joda da satt babyen "fast" eller han lå skakt inni der så jordmor måtte forsøkte å snu han, uten hell. Så begynte fosterlyden å gå betydlig ned og da ble lege tilkalt og var vel sikkert 5-6 jordmødre/leger på rommet mitt og de bestemte seg rimelig fort for å ta han med sugekopp. Jeg presset, de klippet litt og sugekoppen kom til. Et press,et sug fra koppen og ENDELIG var gutten min ute

 

Uffattlig følelse å endelig få det lille nurket som har ligget inni magen så lenge oppå bryset, bare ligge å kikke på hverandre<3

 

Så, den 03.01.08 kl 08.30 var Andrè`født, veide 2940 og var 49 cm lang. Verdens fineste :) Idag er han en måned gammel