familie medlem med alkohol problem...

[Anonym bruker]

jeg prøver dette i et siste forsøk på å hjelpe en nær slektning av meg i beste fall å forstå.

 

det begynte for mange år siden at vedkommende begynte med piller. til å begynne med merket vi ingen ting,men det ble bare verre. familien slet lenge for å hjelp men ingen ting virket. jeg kuttet kontakten da jeg var 18 for hadde prøvd i flere år.vert på besøk, støttet og tatt problemet over på mine skldrer uten at det var til noen nytte. omsider lykkest det vedkommende å slutte,

men til alles fortvilelse endte det i alkoholrus. etter flere innleggelser på avrusning og på psykiatrinsk, fyllekjøring og selvmords forsøk orker jeg snart ikke lenger.er gravid og vil nyte denne tiden,men blir vanskelig når jeg konstat bekymrer meg for hva det neste kommer til å bli. alle er slitene og inger når frem. er det noen der ute som kan vere så snill å gi råd om hva jeg kan gjøre før familien blir helt splittet??

[Anonym bruker]

hadde noen lunde likt problem med mamman min.

 

Forskjellen er at med mamma pågikk det siden jeg var 11, er nå 21. Hun har vært rusfri i overkant av 1 år.

Hun kom aldri så langt at hun vurderte selvmord.

 

Det vi gjor i min familie var å kontakte en gamel alkoholiker. AA. Han kom hjem til oss, og vi hadde familiemøte sammen. Selvfølgelig satt mamma der med nesa i sky og sa at hu ikke hadde noe problem med alkohol, men kunne slutte på dagen..(yeah right...)

Han som kom hjem til oss hadde mange sterke historier å fortelle, hadde selv en familie som han nesten mistet pga alkohol og div pillebruk.

Mamma har også vært inn og ut av sykehus siden jeg var 11. Både pumping, psykriatrisk avd, lukket og åpen..

Selvfølgelig lite villig selv, men gjor det til slutt for familien sin del, siden hun skjønte at hun til slutt ville være alene om det fortsatte siden alle rundt henne var sååå sliten!

Etter siste innlegging på åpen avd. (etter samtale med AA mannen) var hun edru og full avholds i nesten 6 mnd.

Så hadde hun 1 kraftig tilbakefall.

Det resulterte i 4 dager sengeliggende i ekstrem pille/alkohol rus. Til slutt var hun så "borte" at vi måtte tilkalle ambulanse osv.

Hun ble kjørt rett på sykehuset og det ble tatt mange tester osv.

9 timer ETTER hun sluttet å drikke hadde hun en promille på 4,1.. Noe som jeg ikke trodde var mulig i det hele tatt! Har hørt man er nermt døden når man har over 2? Men så er det annerledes med alkoholikere da.

Dette var siste gang hun drakk og er nå over 1 år siden. Mamma er helt forandret. Hun har fått tilbake livsgleden, humoren, og alt! Og er verdens beste mamma den dag i dag;)

 

Tror vendepunktet for henne var at det var på 20 års dagen min ambulansen måtte komme og hente henne denne siste gangen, og jeg ble stående igjen da, veldig gravid, alene og med alle forbredelsene til dagen. Hun skulle bake 2 kaker som enda ikke var laget osv. (har bursdag på samme dag som farfaren min, han ble altså 80 samme dagen som jeg ble 20) Og skulle være stooor bursdagsfeiring.

Hun skjønte liksom da at dette gikk ut over hele familien hennes, og at hun kom til å miste oss nå.

 

Håper slektningen din innser dette også før det er for sent. Men jeg ville prøvd å søkt hjelp hos en AA som var i noe lunde lik situasjon som slektningen din er i nå. Det er faktisk mye hjelp i å høre andre som har vært gjennom det samme og som nådde sitt vendepunkt og klarte seg bra!

Veldig masse lykke til, håper alt går bra!

[Anonym bruker]

moren min er alkoholiker. det førte til skilsmisse da jeg gikk på ungdomskolen. etter en stund ville ikke søskene mine være hos henne pga hun alltid var full. jeg prøvde å hjelpe og støtte henne. har tilgitt henne for veldig mye, bla slag i magen da jeg var 7 mnd på vei.

 

etter 20 år med alkoholisme samlet jeg søskene mine og vi forklarte henne at vi ikke orket å se henne ødelegge livet sitt mer og at vi ville hjelpe henne på alle mulige måter. hun nektet selvfølgelig for at hun har et problem og vi sa da at hun kunne ta kontakt med oss når som helst hvis hun ville ha hjelp men før det orker vi ikke se henne mer.

 

det var forferdelig vanskelig å se min mor en siste gang, men jeg klarte ikke å ha henne i livet mitt uten at det gikk utover morsrollen min. nå har jeg ikke hørt fra henne på 3 år og den dårlige samvittigheten min er nesten borte. jeg tenker ikke så ofte på henne og har prøvd så best jeg kan å forsone meg med at det er ikke noe mer jeg kan gjøre. jeg har tross alt et barn nå og kan ikke la dette gå utover ungen min.

 

hvis ingenting hjelper og du tar det samme valget som meg, husk at det er forferdelig vanskelig i begynnelsen, men etter et par år vil du få det mye bedre med deg selv. noen problemer vil man alltid ha, men de problemene man ikke kan gjøre noe med må man bare distansere seg fra.

[Anonym bruker]

HI her.....

vil ikke ha noe med tant mi å gjøre mer. klarer ikke denne alkohol bruken lenger. men jeg er redd søskenbarnet mitt og hvordan de andre i slekta skal reagere. bestemor er blitt gammal og kritiserer meg for alt jeg gjør under svangerskapet. av og til glemmer hun at jeg er gravid og kaller meg feit. jeg vil det beste for barnet mitt,men dette orker jeg bare ikke. vil ikke ha noe med tanta mi å gjøre, men tenk om det blir skikkelig ille da? søskenbarnet mitt har et veldig temperamang i tilleg til at han forgrep seg på meg da jeg va yngere.så er kjempe redd han. vil ikke splitte familien for den er så liten og er det som vil komme til å skje...hva gjør jeg.vil ikke at småen skal vokse opp sånn

[Anonym bruker]

er tanta mi som er den alkoholserte personen jeg har skrevet om

 

HI