tang!!!

[Anonym bruker]

er det flere som har fått fødselsangst etter å ha forløst babyen med tang? håper virkelig det er flere som vil svare på dette... Jeg er livredd

[Anonym bruker]

Kan ikke si at jeg har noen erfaring med tang, men har en skremmende opplevelse med vakum. Fødte i februrar sist år, og venter nå igjen i mai. Jeg er som deg livredd... jeg får ikke sove, og jeg husker altfor godt den forferdelige smerten det var da vakumet ble satt inn, mens de holdt meg nede. Jeg bad om at de skulle stoppe, men det var ingen som hørte på meg... Ingen som ikke har prøvd det, kan forestille seg hvordan det er... så kan man i etterkant si at det var jo for barnets beste. Men hva med mor da? Jeg revnet noe helt enormt mye og har ikke et eneste godt minne etter forrige fødsel. Prøvde å ta det opp under forrige kontroll, men ble avspist med at "Ingen fødseler er like"... Ønsker deg lykke til, håper både du og jeg er heldigere denne gangen... Skulle ønske at jeg kunne klare å glede meg litt over at jeg skal bli mor igjen...

[Anonym bruker]

Huff stakkers deg!!! kan ikke forstå hvordan de kan behandle folk slik... jeg gleder meg heller ikke i det hele tatt... krangling med samboer og masse gråting. Men vet at de har en terapi på en del sykehus som går ut på å hjelpe de med fødselsangst. Har en venninne som har hatt veldig god hjelp av det.

 

Sa de noe til deg i ettertid og hvorfor de måtte bruke vakum og om det vil ha noe å si for neste fødsel?

 

 

[cammiss]

først - dette hørtes skikkelig dårlig ut!- forstår godt at du har full angst pga dette. Selv om duhar blitt avspist med en så dårlig kommentar på kontorll- så er dette noe du bør ta opp med en jordmor/lege på det sykehuset du skal føde denne gangen. Da kan de også gå gjennom alt det som skjedde forrige gang- slik at du får bearbeidet det og så forberede deg på denne gangen. Det er utrolig viktig å få snakket gjennom det og at du får satt ord på din opplevelse- hvis du klarer kan du prøve å skrive ned det du husker selv og ha det som utgangspunkt for samtalen. Skal du føde samme sted som sist?- dette bør du få hjelp til!! for det sies at hun har rett i at ingene fødsler er like- men med en sånn traumatisk opplevelse ville jeg vært livredd og neste gang kunne da blitt enda værre for emg- ev bare på en annen måte.

 

Stå på og oppdater oss hvis du får snakket med sykehuset!!

ALT godt til deg i hvert fall.

 

 

 

[Anonym bruker]

De måtte bruke vakum fordi jenta var stressa og bare måtte ut... Det behøver visstnok ikke ha noe å si at første ble tatt med vakum. Problemet er at jeg overhodet ikke klarer å glede meg! Det blir gutt denne gangen, og vi har jo alt i rosa... allikevel har jeg ikke orket å ordne med noe nye klær... tror faktisk jeg prøver å fortrenge alt sammen... Faktisk litt godt at det er flere som tør innrømme at de ikke gleder seg. Selvfølgelig er det flott å sitte med et friskt barn i ettertid, men jeg klarer ikke glemme det som skjedde sist. Helt siden positiv test i fjor høst, har jeg hatt våkenetter hvor jeg forestiller meg alt det forferdelige som kan skje igjen... Vet at de har samtaler angående fødselsangst på sykehuset her også, men har ikke tro på at det hjelper. Jeg tror uansett at de kjører sitt eget løp på føden når det kommer til stykket. Skulle ønske jeg kunne føde på et annet sykehus denne gangen, men jenta vår når bare å fylle et år før hun blir storesøster, så vi er ikke så lystne på å reise langt vekk fra henne... Håper andre som sliter har en like god og snill mann som meg! Støtte og omsorg på hjemmefronten holder meg oppe så langt... Han var der tross alt sist gang og opplevde det sammmen med meg! Anyhow, lykke til... La oss håpe at det blir en fin opplevelse denne gangen!

[Anonym bruker]

uff hørtes ikke så greit ut å føle det sånn. Kanskje du må prøve og vinkle det inn på den måten att okei, du måtte tåle en kraftig trøkk, men jenta di lever tross alt!! Viss ikke disse hjelpemidlene hadde vært oppfunnet så hadde du muligens hatt en grav å gå til. Dette høres kanskje fælt ut, men det er jo en realitet. Min søster måtte på samme måte som deg rett å slett få røsket sønnen sin ut med vakum. Han hadde en stor knute på navlestrengen, og jo lengre ned han kom jo værre ble det. Da de endelig fikk han ut, pustet han ikke men de klarte å få liv i han og han er i dag frisk som en fisk. Hun har sagt att det har hjulpet henne å tenke på denne måten. Takk gud for snarrådige leger og deres hjelpemidler. Hadde det vært for 60 år siden hadde barnet kanskje aldri levd.. uansett snakk med noen profesjonelle og få hjelp til og bearbeide problemene dine.. Masse lykke til med neste fødsel!!!!

[Anonym bruker]

Ja, jeg sliter en del med minnene etter tangforløsning. Navlestrengen var surret stramt rundt halsen og barnet måtte ut. Jeg hadde bare svake ubrukelige pressveer og fikk bare prøvd meg på tre press før rommet var fullt av folk og saksa kom fram. Hadde ingen smertelindring, og det var grusomt vondt, så vondt at jeg besvimte. Det er dette jeg tenker mest på i forhold til ny fødsel.

Det er jo klart at må må få formidlet angsten sin til jordmor. Skriv et brev. Kom med forslag til hva du tror vil hjelpe. Det skal hvertfall jeg gjøre.

Lykke til