Hva skal jeg gjøre?

[Gjest]

Jeg er blitt gravid for andre gang med min samboer, første gang tok jeg medesinsk abort, dette gokk veldig fint vi var enige om avgjørelsen dette var veldig tidlig i forholdet så jeg følte at det var det eneste rette.

Nå er jeg gravid igjen, ca 7uker på vei og samboeren min er like sikker i hva han vil som sis, men denne gangen er ikke jeg det:(

jeg har prøvd å sgat til han at dette vil jeg ikke (abort) men han sier bare at han ikke er klar og den meningen vil han ikke forandre.

han har bestillt time på sykehuset i morgen og jeg føler at jeg bare har lyst til å rømme. er så utrolig sinna på han! (han er ellers verdens herligste og beste) er redd dette skal ødelegge et så utrolig bra forhold vil jeg kunne tilgi han dette?

[Anonym bruker]

Forstår at dette er vanskelig, men forstår egentlig ikke hvorfor dere ikke har passet på at dere ikke skulle bli gravid flere ganger, før dere begge ønsket dette. Dere kunne ha blitt spart for mange bekymringer/belastninger med litt planlegging/kommunikasjon rundt temaet. Eller kanskje samboeren din så at ting gikk jo greit når du tok medisinsk abort sist, og derfor tror at dette er en enkel løsning . Men, uansett hvorfor ting har blitt som de har blitt, husk at det er du som skal leve med de eventuelle psykiske belastningene i etterkant, ettersom du ikke er enig med ham. Ta kontakt med AMATEA-klinikken, de kan kanskje hjelpe de til å finne ut av hva du eventuelt kan klare hvis du velger å bli alenemor. Har du en god venninne eller noen i familien din som du kan snakke med, og eventuelt ta med deg på ett slikt møte er det også sikkert veldig ok. Det som er viktig i din situasjon er at du følger ditt hjerte, lykke til, kjære deg.

[Gjest]

Tusen takk for svar, ja helt utrolig at vi har klart det igjen, sjansen for det var så utrolig liten og aldri opplevd dette tidligere, går jo fast på p-pillen men har vel hatt en liten luke. så pang var det skjedd.

 

Jeg sitter her å nesten prøver å manne meg opp til å si NEI NEI NEI jeg vil ikke ta abort men beholde. Jeg elsker BF og jeg vet han vil bli en god far. jeg bare sliter med tanken å påtvinge han et liv som vil være der for alltid og redd for at det fine forholdet vi har nå skal bli ødelagt men dette blir egentlig lagt litt i skyggen når jeg kjenner stikkningene i magen og tanken på at et liv er startet. han er forresten en del eldre og uten barn fra før.. lurer på om han bare er redd..,. men veldig bestemt å så utrolig sta!

[Gjest]

IKKE GJØR DET! Du må aldri finne på å ta abort uten at du selv vil det, og er 100% sikker!

 

Jeg skjønner at samboeren din vil at du skal ta abort igjen, det vil jo bli en lett løsning for han. Han blir sikkert skremt av å måtte ta seg av et barn både økonomisk og emosjonellt uten å være forberedt eler ønske det. Så jeg klandrer ikke han for at han vil ha en så enkel løsning som en abort er (i en manns syn). Ikke vær sint på han, Menn tenker ofte veldig primitivt.

 

Men du må ta ansvar for deg selv. Du må gjøre de rette valgene for deg, ikke gjøre ting som du er ukomfortabel med fordi han mener det er riktig og lett.

 

Han vil garantert endre mening etter at han skjønner at barnet vil komme. Hvis han mot all forventning ikke skulle gjøre det, og gå fra deg, så er du best tjent med å være uten han uansett.

 

Ta deg en prat med han, uten å være sint og bedreide han, og fortell han helt klart hva som kommer til å skje, slik at det får begynne å senke inn hos han..

 

Jeg håper at du ikke tar abort i morgen, jeg tror ikke at du er klar for det i det hele tatt, og at du kommer til å angre!

 

Lykke til!

 

 

[Gjest]

jeg tror jeg må innse at jeg ikke vil klare å ta abort og at jeg må få sagt dette til bf. han kommer til å bli så redd, skuffa og sikkert sint.

 

Jeg får ta ul i morgen å se hvor langt jeg er på vei. er egentlig veldig sikker på at det er 7 uker. så får jeg ta det på sykehuset at dette klarer jeg ikke og event kanskje få noe støtte der.

 

 

 

 

 

[Gjest]

Ja, du må ikke tenke på det en gang..

 

Han kommer sikkert til å protestere. Det er vel bare å lytte til det han har å si og stå på ditt. Gi han litt tid, så kommer han seg nok.

 

Men dette er jo ikke din feil, dere var to om dette. Så det er ikke riktig at han skal stille deg ansvarlig og legge skyld og dårlig samvittighet på deg.

 

Lykke til!

[Gjest]

Hei jente_85!

 

Hvordan gikk det på sykehuset i dag?

[Miss Misantrop]

Hvis han er den beste mannen du mener du kan faa og verden gaar under uten han har du alt bestemt deg for abort- for det er det mannen du elsker vil, men det er fortsatt du som har bestemt deg for abort. Du kan ikke bare skrive ansvaret over paa han. Uansett hvor mye han manipulerer, bestiller, truer, graater og presser. Det er du som tar abort. Du maa bestemme over deg selv, du er ikke et barn som kan styres. Naar det er sagt respekterer jeg deg uansett besluttning- du maa bare veie hva som er viktigst for deg akkurat naa, og det er det kun du som vet. Timen i morgen maa uansett avlyses. Du bestiller ny time selv naar du er sikker.

[Gjest]

Hei Elisabeth77

 

Jeg var på sykehuset og tok UL.

Jeg var nesten 7 uker på vei på fredag så er vel det nå.

 

Jeg valgte å ikke gjøre noen ting på fredag, betsemte at jeg var sikker og da ikke burde gjøre noe.

 

Jeg har fått pratet en del med sambo og vi er fortsatt uenige:(

Han som er så fantastisk på alle måter skuffer meg så sinnsykt i denne situasjonen. jeg skjønner at mange mener det bare er å si NEI. og be BF leve med det, men jeg føler at det blir helt feil selv om jeg tenker tanken sikkert 1000 ganger daglig.

åhhh jaja jeg kommer inn hit igjen forhåpentligvis med gode nyheter men har fått klar beskjed fra min sambo at han ikke er klar.

så det gjenstår vel bare å se om jeg klarer å si nei, føler meg som et svakt svakt menneske:(

 

er det sånn at flestparten av bf vil beholde eller er det jeg som har gått for svakt ut?

[Miss Misantrop]

Jeg syntes ikke du er svak jeg, du møtte opp på sykehuset, du tok ultralyd. Besluttet at du ikke kunne gjør den besluttningen akkurat nå og gikk hjem igjen. Man blir sårbar når man er gravid. Skjønner at det ikke bare er å dumpe en fyr man er blitt glad i. Og alle mennesker skuffer fra tid til annen. Det er bare du som kan vite om du kan leve med sviket fra hans side og eventuellt å ta abort. Det virker på meg som om du vil ha dette barnet. Kan du leve med å vokne fra narkosen, uten spire og gå tilbake til et normalt forhold til denne gutten. Eller er forholdet til gutten alikevel tapt på dette tidspunktet. Enten at han går fordi du skal ha barn eller at du ikke orker å ha noe med han å gjøre lenger fordi han presset deg til noe du ikke ville? Lykke til

[shnupz81]

Jeg sitter oppi akkurat samme situasjon som deg og aner ikke hva jg skal gjøre.. Har vært hos legen idag, på ultralyd, jeg er nå 9 uker på vei og vil absolutt ikke fjerne. Vi tok abort i oktober i fjor, men har etter d klart å bli gravid på p piller. Og BF er ikke klar for barn, mens alt i meg sier at jeg ikke må fjerne det. Jeg har et barn på 3 år fra før av og vet jo hvor mye glede et barn gir, man angrer aldri når en først bærer fram , uansett. . og jeg tror gutter generelt sett aldri blir klar for det uansett.

Er virkelig spent på hva du har gjort, om du har tatt abort eller ikke.

Håper uansett at du gjør det som føles rett .. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Lov om selvbestemt abort, slik vi kjenner den i dag ble vedtatt så sent som i 1978 for at kvinner skulle kunne bestemme over egen kropp. Det var en sak som kvinnefronten hadde kjempet for lenge. Det er med gru jeg tenker på at min bestemor måtte gå til en illegal klinikk for å ta abort med barn nr. 7 fordi min bestefar hadde funnet en yngere dame. Dette er ikke tilstander vi vil ha. Men abortloven ble til for kvinnens bestemmelses rett. Ikke mannens. Jeg syntes det er så trist med menn som ikke støtter en avgjørelse som sin kjære tar. Jeg kjenner at jeg blir litt sint også. Det var ikke det livet han har planlagt, han er ikke klar. Klar eller ikke klar. Barnet ligger allt i mors liv. Det kan ikke viskes ut med et viskelær. Det er kun mor som vet hva hun kan leve med. Og han bør ikke sette noe press på i noen rettning. Han sier at han elsker.... hva legger han i det hvis han ønsker å presse det kjæreste han har til noe som hun vet kommer til å skade henne i årevis.

Han er ikke verdt å beholde mener jeg, hvis han ikke kan støtte og hjelpe når noe uforutsett skjer i livet. Alt kan ikke planlegges. Tenk om du skulle bli syk etter dere er gift.... og han sier. Dette er jeg ikke klar for, dette er ikke det livet jeg har sett for meg.

[Gjest]

hei hei alle sammen, nå er det en stund siden jeg har vært her inne, og det har vært ca 2 uker med mye tenking og tårer.

 

Men jeg er fortsatt gravid:):)

 

Jeg har nå klart å sagt ifra at jeg vil beholde og at han har valget,

enten svikte meg eller elske meg uansett.

 

Han ble skuffet og følte seg veldig lurt, men tror dette vil gå over.

 

klem klem:)

[Gjest]

Så fint å høre! Det var kjempebra..

 

Hvis han føler seg lurt, så håper jeg han peker på seg selv også, det er jo tross alt han som har laget barnet! Han er ikke mer elller minde "skyldig" enn deg.

 

Men det var nå kjempeflott å høre at du har fortalt han at du vil beholde. Jeg tror at det kommer til å gå bra etter hvert som han får tenkt seg om.

 

Så heldig du er som har blitt gravid.. Håper at du får et fint svangerskap!

[Anonym bruker]

Så flott!

 

Godt å høre at det var litt tak i ham likevel. Lykke til videre!