Nå toppet alt seg!!!

[nå er vi fem]

Ååååhhhh, er så utrolig lei og frustrert! Var for første gang hos fastlegen i dag for å registrere all info der før dødsel med tanke på 6-ukers kontroll etc (etter anbefaling fra sykehuset). La de få vite at jeg skal ha tvillinger og er i god form etc.

Legen hadde aldri vært borte i en tvillinggraviditet før og siden jeg nå begynner å bli sliten så ble hennes entusiasme bare et eneste stort irritasjonsmoment.

Følte meg som et skikkelig "freakshow" der jeg lå og hun humret og lo over størrelsen på magen, å høre to fosterlyder etc etc. Hun var ikke ubehagelig på noen måte, men jeg begynner bare å bli så sliten og lei at alt taes ille opp.

Huff, har blitt en skikkelig surpomp kjenner jeg og er sikkert ikke morsom å bo sammen med for tiden.

Synes til og med det er slitsomt å gå/vagge å handle for "alle" titter på magen mens jeg tenker "la meg og magen min være i fred"!!!!

 

Alle her inne høres så positive ut - er det virkelig bare meg som synes dette er utrolig hardt og slitsomt og som bare vil bli ferdig?

Tenker at jeg ikke orker å gå helt til uke 38.........

 

Huff, dette ble et negativt innlegg.....Nei, jeg får gå og finne stratosen i kjøleskapet igjen så kanskje det hjelper:-))))

[trude_fikk_tvillinger_mai08]

Du er ikke den eneste kjære deg! Det er ikke sjeldent jeg lar tankene fly og skulle ønske jeg var snart ferdig med graviditeten - enda jeg bare er halvveis. Det at vi bærer på to små bøllefrø ( som kanskje ikke er så veldig små lenger) - er en tung oppgave. Det meste er vanskelig og hardt, og til tider virker det som om det ikke er noen ende på dette heller. Prøv, om du ikke gjør det allerede, å bare ta en dag av gangen. Ikke tenk ukesvis frem - for det kan kanskje ta litt "håpet" fra deg. Tålmodighet har vi ikke blitt utrustet med

 

At alle skal titte på magen syntes ikke jeg er noe særlig heller. Verre når de skal ta på magen min, uten å ha spurt. Blir som jeg , ja som du sier, er et freakshow - siden dette er noe uvant for de det måtte gjelde. Jeg er kjempelei av alle kommentarer - om vaggingen min, sittestillingen min, ukkingen min - i det hele tatt, alt jeg gjør og foretar meg. Mennesker skal plutselig ha en mening om det meste - kanskje de alltid har hatt det, men NÅ er vi kjempemotagelige for alt av blikk, utsagn og følelser. Og det kan være vanskelig å tenke rasjonelt noenganger - det vet jeg det meste om.

 

Dette er en periode av ditt liv som kommer til å ende med to små mirakler - og vi er jo faktisk veldig heldige som har fått den gleden. Selvom det er tungt og vanskelig til tider... og vi har LOV til å klage. Vi har lov til å ikke ha det helt bra hele tiden. Vi har lov til å kose oss litt ekstra

 

Så jeg blir med deg på kjøleskapsjakten - kanskje jeg er så heldig at jeg finner en stratos jeg også

 

Klem.

[phantomet]

Stratos hjelper alltid!!!!

 

Jeg ville bare sende deg noen trøstende ord. Ikke fordi jeg aner hvordan du har det annet enn at jeg skjønner frustrasjonen din utfra det jeg leser. Jeg er jo bare novise når det kommer til tvillingsvangerskap iforhold til deg!

 

Det er vel slik for alle at det topper seg en gang iblant? Og når kroppen utsettes for stor belastning, og omverden synes man er mer en kuriositet enn en som er sliten og lei alt styret, er det lov å si at dette her er for mye!

 

Legen synes sikkert bare at det er spennende og et artig innslag i en ellers så forutsigbar arbeidsdag. Det er stas at man får inn en pasient som deg, oppegående, garantert flott og med to babyer i magen. Men det betyr jo ikke at du ikke både er sliten, frustrert og lei av den grunn?

 

Jeg heier på deg, og håper du holder ut etter beste evne!

 

Klem klem

[2 nøster]

Spiste stratos i går , føler meg bedre i dag

 

Jeg er bare halveis, men merker allerede at visse kommentarer og blikk irriterer meg noe vannvittig. Nå har jeg blitt såpass hormonell at jeg pleier å bare si ifra, i alle fall til de rundt meg. Gidder ikke å sitte å høre på "velmenende" råd om hva jeg trenger og IKKE trenger, bare for at de har født en unge...urgh. Bestemmer vel selv hva jeg syns er viktig.

 

Og leger da... hmmm, min er helt udugelig i alle fall. Så jeg tar blodprøve og urintester, så stikker jeg. Har jo jordmor og sykehus å lene meg på..Men blir litt slitsomt med en jordmor som selv har født trillinger, og ergo da burde jo jeg bare ut og hoppe hele svangerskapet- for å sette det litt på spissen. Hehe...nei, det skal visst ikke være lett.

Men ser frem imot resultatet da;)

 

Har lest det dere over uke 30 skriver, og prøver å forberede meg (i hodet) på nesten alt mulig

Oj, ble langt det her.... i alle fall:

 

Sender en trøsteklem og håper du finner stratosen din!!

[Sol med 2!]

Bare klag, her tar vi imot alt!

Klart det blir litt mye iblant, og det har lett for å klaffe med at men de dagene man helst bare vil være i fred.

 

Det går opp og ned for oss alle, skulle jeg tro. Selv er jeg bare i 23+5, og har det helt ok fortsatt. Men noen dager er tyngre enn andre og det er klart jeg tenker mye på hvordan det blir etterhvert. Jeg håper selvfølgelig at jeg skal klare å holde humøret oppe, men at det blir dårlige dager også, er nok helt sikkert!

 

Stå på! Og tenk på hvor fint det blir når de kommer!

[Pluttiplutt]

helt greit å klage:))

vi er jo her for hverandre på både godt og vondt, og det er deilig å slippe ut litt frustrasjon. Iallefall til andre i samme situasjon.

 

jeg er i uke 25 og har hittils hatt et ganske så godt humør.(utemom de første månedene,,uff stakkars min omgangskrets da)

 

når folk stirrer på min mage så tenker jeg for meg selv..du skulle bare visst du...for jeg har toooo der inne jeg..!! men om jeg er like positiv til saker og ting om noen uker er en annen ting ^.^

 

Si ifra til legen at du er sliten da vel. det hender at de er forståelsesfulle.

Jeg var hos JM i dag og måtte si ifra, og fikk plutselig et *nå kan jeg ikke ligge her på ryggen mens du måler hjerteslag lenger for jeg klarer ikke puste lenger..pes..pes..svett* anfall, som er noe helt nytt for meg, og hun var kjempehyggelig og ba meg legge meg på siden og slappe av.

Hun ville være sikker at hun hørte to og hadde litt vanskeligheter for de snurret rund og gjemte seg. hun fant begge til slutt da.

Hun var veldig forståelsesfull, og det var så godt når jeg følte meg som en forferdelig person som egentlig skulle ha kost meg mens jeg hørte på nurkene mine, men som nesten fikk pustepanikk fordi lungene ikke har god nok plass lenger.

 

 

kos deg med gode stunder, og skrik gjerne ut til oss når dagene er tunge:)

 

klemklem

 

[nå er vi fem]

Dette forumet er gull verdt:-)))))) Tusen takk!!

[Annika og Marikken]

Det er grusomt slitsomt å vente tvillinger, spesielt mot slutten. Slitsomt både psykisk og fysisk. Det er vonde følelser når man føler at man nesten ikke gleder seg, fordi alt bare er tungt og slitsomt. Men det må du gjøre. Kjenne på det og tillate det og vite at når de er der, så er de vonde følelsene borte, de henger ikke sammen med barna. Ihvertfall var det sånn for meg. Lykke lykke til. Føler veldig med deg. Jeg grein nesten hver dag de siste ukene tror jeg. Klem