Er det for dyrt å adoptere? Ønsker saklig debatt. Samme som adopsjon

[Anonym bruker]

Veldig mange unge mennesker klarer ikke å få barn, hverken på den vanlige måten eller via IVF og lignende metoder. Dette koster dem mange penger, og mange tar seg opp lån for å kunne betale det.

Men etter en viss stund blir det for noen ikke lenger et poeng i å prøve, noen kvinner er så slitne av hormonkurer og ikke har de penger til det heller lenger, mange blir også deprimerte og føler seg mindre kvinnelige. Nederlaget er totalt og de ønsker ikke dette mer. Så de vender seg mot adopsjon.

 

Men med lån, ikke verdens høyeste inntekt så får de ikke adoptert. Det koster veldig mye å adoptere, selvsagt er ingen pris for et barn for høy. Men jeg tenker på at disse menneskene, kunne de fått barn uten hjelp, så hadde de jo aldri blitt nektet et barn.

 

Er det ikke urettferdig at det skal koste så mye at noen ikke kan få sitt etterlengtede barn på grunn av økonomi?

Unge par har jo gjerne ikke råd til alt dette koster.

[Gjest Nordavind fra sør]

Nå er det forskjellige priser og regler alt ettersom hvor man adopterer i fra. Men jeg mener det er meningsløst dyrt å adoptere. Uansett hvordan økonomien til en familie er her i Norge, hvis de har mye kjærlighet å gi, vil et barn fra et fattig land få det mye bedre her i Norge med mye bedre forutsettninger til å lykkes i livet. Og hindre mennesker og hjelpe et lite hjelpeløst barn, bare fordi de ikke har penger nok til det dyreste huset, klesmerkene og bilene er helt forkastelig. Dette burde vært gjort noe med for lenge siden...

[Anonym bruker]

Jeg syns det er ganske dyrt ja.

 

Disse kravene blir ikke stilt til Stine på 17 fra Sotra. Hun kan få barn helt uten problemer. Det er ingen som stiller krav til hverken kompetanse eller ekteskap hos henne.

 

Det er når jeg ser på disse prisene og alt som må gjøres for å få et barn at jeg tenker at jeg er heldig stilt. Men jeg vet at om jeg hadde skullet adoptere hadde jeg ikke hatt en sjans i havet engang!!

 

Det er så veldig mange barn som trenger et hjem, men som ikke får det fordi reglene er så strenge.

 

hilsen HI

[Amanda-]

har en 17 åring fått adoptere???og holdt det ikke bare og skrive en 17 år gammel jente?? i stedenfor og ligge ut navn og hvor jenten kommer fra?

[Anonym bruker]

hehe. Ikke adoptert men hun kan få barn uten at det stilles krav. Det var bare et eksempel. Kjenner ingen stine - bare ser for meg Stine fra Sotra ;-)

[Darth Vader]

Jeg syns også det er alt for dyrt å adoptere. Samtidig så er jeg ikke helt sikker på om jeg mener at det er staten (altså fellesskapet) som skal betale for at folk skal få barn.

[Amanda-]

men det er da ingen alders grense for og få barn. stygt og si det, jeg vet, MEN det er en av ulempene med og ikke kunne få egene barn. misforstå meg rett her... jeg synest og få barn i en alder av 17 er ungt.. man har jo ikke levet fra seg enda-.- jeg fikk mitt første nå i nov. jeg fyller 23 i år,, jeg og føler meg ung... men 17,, det ER alt for tidlig...

[Anonym bruker]

Dette var ignen aldersdebatt, hehe.

Det er vel 26 som er yngste alder å få adoptere tror jeg.

 

Jeg syns bare det er veldig dyrt for alt forarbeidet, depositum, etc.

 

Det er ingen som får egne barn som må betale et depositum for å få barn.

 

Kanskje det heller skulle vært sånn? At man stilte krav til alle?

 

 

Darth Vader:

 

Selvsagt skal ikke staten betale, men det er ganske strenge krav for å i det hele tatt få adoptert. En prosess tar fryktelig lang tid. Mange har kanskje forsøkt å få barn i fire år, og kan risikere å vente lenger for å få et "egnet" barn. Noe adopsjonsfirmaet gjerne også bestemmer, hvilketl and passer for deg o.l.

 

Det kunne kostet mindre enn det gjør spør du meg.

 

Det er jo tross alt slik at mødrene til disse barna har gitt de fra seg. De blir jo ikke akkurat mer lykkelige av å sitte å vente på en parent.

[Gjest -<<-]

Jeg synes vel egentlig ikke det er for dyrt. Det er det det koster, og jeg er som Darth litt skeptisk til at staten skal sponse folk for barneproduksjon. Samtidig får man jo dekket masse utgifter til IVF etc., så det ville være naturlig at man også ved adopsjon kunne komme unna med en egenandel. Bare sånn som et rettferdighetsprinsipp, liksom.

 

Så vidt jeg har skjønt kan man komme unna med 100-150,000 for en adopsjon, og jeg mener vel egentlig at det ikke er så horribelt å forvente av potensielle adopsjonsforeldre at de takler det økonomisk.

 

Dessuten kan man jo la være å blakke seg fullstendig på IVF før man vurderer adopsjon, da ...

[Anonym bruker]

Sant nok, men man vil jo gjerne ha egne barn.

 

100-150 er jo ganske mye og det er jo sjeldent det er så "billig". Mange må jo ofte bo i landet, reise koster sitt, etc.

 

-kanskje det bare burde vært strengere for oss andre?

[Gjest -<<-]

Ja, man vil visst det. Jeg synes biologi er ganske oppskrytt selv, og at om man velger å bruke en liten formue på ekstra IVF-forsøk privat etc. har man litt seg selv å takke. Barn er barn, og det er da virkelig ikke så viktig å ha "fars nese."

 

Ja, det burde absolutt vært strengere for oss andre, jf. diskusjonen i går. Men det lar seg ikke gjøre i praksis. I tilfellet adopsjon har man faktisk muligheten til å foreta en barnevernsvurdering i forkant, i stedet for når ungen er der.

[Gjest]

Ja, jeg syns det er for dyrt å adoptere. Mesteparten av det man betaler går til byrokrati og papirarbeid. Og uten at jeg vet akkurat hva hver krone går til, så vil jeg tro det skulle være mulig å gjøre det mye billigere.

 

Jeg har to adopterte søstre. Den elste "kostet" (det høres litt rart ut når det er snakk om et menneske) mellom 100 og 150 tusen. Den andres adopsjon ble derimot MYE dyrere. Jeg vet ikke helt beløpet men mellom 300 og 400 vil jeg tro.

[overkill]

Det er for dyrt ja. Prisen ein betalar for adopsjon står på ingen måte i samsvar med dei reelle utgiftene. I praksis betyr dette at gjevarlanda tener store pengar på å adoptere bort born.

Eg meiner at staten burde subsidiere adopsjon på lik linje med prøverørsbehandling.

Likevel er det eit større problem at prosessen tek så lang tid. Born som er "klarerte" for adopsjon vert sittande på vent i lang tid. Dette er til skade for utviklinga på fleire områder .Ikkje berre i høve tilknytning , men også i høve språkutvikling og læring.

[kristin2]

For det første kan jeg si at jeg er veldig enig i mye av det som sies her angående at det er veldig dyrt å adoptere og at det tar gruelig lang tid. Men på den annen side er jeg også veldig glad for at det stilles strenge krav og at det ikke er så lett.

I dagens samfunn finnes det så mye rart av folk, at om det skulle vært MYE billigere og tatt kortere tid så er jeg redd mange av barna hadde havnet hos mennesker de IKKE skulle vært. Man hører jo om så mye misbruk etc at det er rett skremmende. Tenk hvor mange gærninger som kunne ha fått seg et barn dersom prosessen med å adoptere skulle vært lettere og prisen mye lavere.

Nei det må stilles strenge krav,.

 

Men jeg vil også si at penger selvfølgelig ikke er alt. En familie uten så mye penger er vel så god, eventuelt også i noen tilfeller bedre til å ta seg av et barn en mange rike familier. Kravene til potensielle adoptivforeldre bør kanskje stilles sterkere på andre områder enn bare det økonomiske.

 

Det er egentlig en veldig vanskelig sak, men jeg er glad det stilles strenge krav. Staten kunne muligens vært med på å subsidiere siden de gjør det i forbindelse med kunstig befruktning.

Det er jo som det sies her et hinder for enkelte at det er så dyrt, men de fleste som virkelig ønsker det får det jo ofte til også.

 

 

[Anonym bruker]

Der har du helt rett, siden de subsiderer prøverør bør de aboslutt gjøre det med adopsjon. Er det slik at "jaja - siden dere ikke kan få barn så får dere heller betale en hel masse for det".

 

Mange som får barn på egenhånd tjener ikke det man betaler for dette barnet på et halvt år en gang. Det er jo ikke så dyrt å ha barn.

 

Det du sier om barn som sitter på vent er også veldig urovekkende. De er klarert for adopsjon men må ha et "passende" foreldrepar. Og de må være gift.

 

Det blir litt sånn, tenk om man blir skilt da? Man leverer jo ikke ungen tilbake.

 

Selvsagt Pila, så er det ikke så "viktig" at ungen har pappas nese, men det er kanskje litt trist for kvinnen som er ufruktbar at hun ikke kan få egne barn, det er faktsik ganske trist for noen at de ikke kan gå gravid og føde sine egne barn. Det tror jeg staten også forstår siden de hjelper til med prøverør.

 

 

[Gjest]

Men altså, å gjøre adopsjon billigere er jo ikke det samme som å lire på kravene til de som adopterer. Forøvrg ikke å gjøre det mulig for enslige, eller to av samme kjønn heller (mener jeg da)

[overkill]

Problemet med at det tek for lang tid er frå det tidspunktet foreldrene er godkjente som adopsjonsforeldre. Dei burde då få tildelt eit born umiddelbart etter at det praktiske var ordna med gjevarlandet.

At gjevarlanda stiller strenge krav til adopsjonsforeldre er vel og bra, men enkelte krav verkar meiningslause. T.d. kravet frå Kina om at foreldre må ha høgskuleutdanning samt minimum 500 000 kr i disponible midlar (altså ikkje i knytt opp i verdiar som t.d. bustad). Dei fleste av oss har jo pengane våre investert i huset vårt.

Eit av dei største problema med adopsjon er dei stadige skiftingane av regjering i ein del av gjevarlanda. Ny regjering betyr nye adopsjonsrelar, og adopsjonsprosessar som er igang vert sett på vent i påvente av nytt lovverk. Dette er grusomt mot borna det gjeld.

[Gjest]

Stilles det foresten noen krav til de som får hjelp av staten til ivf?

 

Altså, sett at jeg var dømt for barnemisshandling eller lignende. Kunne jeg da ha fått ivf?

[Anonym bruker]

Hvorfor stiller man ikke krav til de som tar prøverør?

 

Klart det bør være strengt å adoptere, men det er rett og slett mye dyrere enn de faktiske utgifter. Det er ingen barn her til lands som "koster" så mange penger. Det er klart man ikke bør sette en pris på barn, men det er rett og slett litt latterlige krav. Det er jo også en liten interessant ting; de fleste adopsjonsbyråer, om ikke alle er kristne. Som snakker så mye om å gi. Men når det kommer til adopsjon så er det visst ikke sånn lenger.

 

300-400 000 kroner for et barn? Jeg har ikke det i årslønn engang, og jeg har barn. Og vi har nok av penger.

[Anonym bruker]

500 000 i egenkapital? Hvilket barn bruker 500 000 i løpet av det første året?!!? Det er jo galskap.

 

Det er slike ting jeg mener. Jeg skjønner at det stilles endel krav, men de pengekravene blir litt rare for meg..

Men jeg mener å ha hørt at Kina har de strengste økonomiske kravene sammen med Brasil?

 

 

[Gjest]

Lit utenom, men grunnen for at adopsjonen til min yngste søster ble så dyr. Var nettop at den Indiske staten gjorde seg vrange. Pappa og stemor var i India, hadde fått jenta og var klare til å reise til Norge. Og så mistet de plutselig tilatelsen til å ta henne ut av landet. Jeg er litt usikker på hva problemet egentlig var, men det ble ihvertfall til at de måtte være der nede over en mnd. lengre en planlagt, og få juridisk hjelp i fra ambasaden og i fra Norge. Det ble plutselig veldig dyrt.

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Ja,gift eller samboere i to år o.l. Og samtidig foretar legen en løpende, skjønnsmessig vurdering. Men det er sjelden noe problem, fremlegger ikke en politiattest en gang. Så der er det store forskjeller mellom ivfhjelp og adopsjon... helt merkelig! For å adoptere må du ta imot hjemmebesøk og levere ørten dokumenter, mens du ikke får noe spørsmål om du eier, leier eller hva slags utdannelse du har eller inntekt for å få ivf. Da må du kun ha 15 000,-