<gutten vår gråt i 2 timer i barnehagen idag..

[Anonym bruker]

etter jeg hadde levert han.

Føler meg helt forferdelig som må levere han når det er slik.

[Anonym bruker]

Her kommer et kvasst svar, men for å være ærlig.....

Er det ikke du selv som har bestemt at han skal i barnehage?

 

Når man bestemmer at barnet skal i barnehage nytter det ikke å syte over det etterpå. Nå vil du sikker påstå at jeg ikke kjenner din økonomiske situasjon osv. Men uansett hvordan man vrir og vender på det så har du valgt å jobbe - og ikke gå hjemme med ditt barn. Vi har valgt å leve på en lønning - noe som bli utrolig vanskelig. Men denne gang har jeg satt barnet forand pengene.

 

Jeg kan jo også fortelle at de fleste barn finner seg til rette i barnehagen. Mener bare at man kan ikke syte over avgjørelser man selv har valgt.

Håper han får en bedre dag i dag da.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke bry deg om det innlegget over, det er bare tull. Selvsagt er det lov til å føle seg forferdelig og ønske trøst i en slik situasjon. Har han akkurat begynt i barnehagen? I såfall går det seg nok til. Pass på at du viser at du er trygg på barnehagen og de som jobber der og ikke trekk ut avskjeden.

Uansett er det ikke lett å vite at gutten din gråter uten deg, jeg vet det av erfaring :-) Men du er hvertfall ingen dårlig mor!

[Amarie]

"Jeg har satt barnet foran pengene", altså du har gjort det du mener er det beste for barnet. Det har jeg også gjort, derfor går mine barn i barnehage.

 

All ære til de som er hjemme med barna, dere gjør en fantastisk jobb, og det er ikke "dårligere" enn å ha barna i bhg - men ikke kom med usaklig kritikk av de som velger annerledes.

 

At et barn gråter i bhg betyr ikke at det har det dårlig der.

[Amarie]

Det er jo litt forskjell på om det er hver dag eller bare en enkelt gang det skjer. Hvis det er et gjennomgående problem bør du tenke over hvordan du opptrer når du skal gå, om du ser trist ut osv. Klart ungen blir usikker da. Smil og vær glad når du går.

 

Husker en gang min sønn var helt knust da jeg leverte. Var helt knust selv også, og henta ham derfor tidlig den dagen for å gjøre godt igjen. Ved henting satt han fullstendig oppslukt av lek og så helt desorientert ut da jeg kom og forstyrra ham.

 

Men det er trist når de gråter, og man skal jo være obs hvis det er noe som skjer ofte.

[Anonym bruker]

Det er ikke usaklig kritikk bare fordi du er uenig Amarie. Det er en opplysning! En opplysning om hva jeg har valgt. Jeg kan også opplyse om at jeg har et barn i barnehage, men ikke det barnet som ikke er klar enda. Konklusjonen min er bare : Ikke syt på egne avgjørelser !- (og jeg står for den.)

[Anonym bruker]

Huffamei. Du føler deg forferdelig fordi hele kroppen din skriker at det er feil at ungen gråter i to stive timer. Det har han neppe gjort hjemme noen gang. Og slik skal det ikke være. Skjønner godt at du føler det vondt.

 

Kanskje du skal tenke over om dette er riktig for deg, barnet og familien?

 

Jeg er også en av dem som har valgt å være hjemme. To hjemme, hvorav en utmerket godt kunne "rulet" i barnehagen. Men jeg har dem hjemme, fordi det er best for dem.

 

Og det valget koster. Både økonomisk og kapasitetsmessig. Det er faktisk utrolig slitsomt å være hjemme med små. Men for oss er det riktig at jeg er hjemme. Anonym over virker kanskje krass, men hun har et poeng. Det er faktisk du som foretar valg her. Og ditt valg koster kanskje mer på det menneskelige plan enn det økonomiske. Men er det riktig for deg å velge slik, så må du prøve å snu det til noe positivt. Hvis ikke, kan du velge annerledes.