Kviser?

[snart 2 b. og student]

Er det andre som er plaget med kviser, og har noen gode råd. Denne gangen er det som om jeg er tilbake i tenårene, dvs. masse kviser. :)Slik var det ikke da jeg var gravid med min forrige (gutt). En liten ting kanskje men likevel kjedelig.

[Relu]

kjenner til problemet ja *mumle mumle*

Jeg har aldri i hele mitt liv vært så kvisete som jeg er nå!! og jeg var det så absolutt ikke forrige gang jeg gikk gravid, da jeg fikk en gutt.

Er helt sikker på at dette må være ei jente. Ingen gutt er istand til å stelle istand så mye tull!

Hvor langt på vei er du? Jeg er 5+5 idag, tror jeg....

[snart 2 b. og student]

Hei. er 2 dager inne i min 10 uke (el 8 sånn egentlig). Kvisene er vel vært 6 uker antar jeg . Og ja, kanskje du har rett ang. kjønn. tenkte først at kviser er like gutt, men siden det ikke var slik forrige gang må jeg nesten tro at noe er andreledes denne gang. Hvordan er fomen din ellers?

[frøkendings *fødeklar!*]

Hei!

Tror det må være noe i det med kjønn og kviser:)

Eg har 2 jenter fra før,og i begge svangerskapene poppet det ut kviser men EN GANG eg ble gravid...eg begynte samtidig å blø veldig lett i tannkjøttet.

Denne gangen har eg ikke fått en eneste kvise...ikka har eg blødd i tannkjøttet heller.

[Desibella]

Jeg er og plaget med kviser. Heldigvis ikke i fjeset men mest på ryggen og et par på brystkassen. Fikk det samme da jeg var litt i hormonell ubalanse i forhold til syster på livmoren for noen måneder siden. Siden dette er min føste kan jeg nok ikke si noe om sammenhengen med kjønn, men hadde vært kjekt med en liten jente da!!!

[snart 2 b. og student]

sånn umiddelbart tenker jeg kviser som skyldes testosteron = gutt. Men kanskje er det motsatt at når man bærer på en gutt blir det ikke så mye testosteron i blodet som medfører kviser. teorier teorier teorier. hehe. Siden de som har fått jenter har den erfaring mens de som har gutter har motsatt. .

 

[snart 2 b. og student]

Siden fosteret tar det den trenger fra moren ..

 

[Relu]

hmm.. ville vært koselig om det stemte, slik at jeg får ei jente. er det jeg ønsker meg mest..

er ikke helt i farta ellers heller.. men ikke så kvalm som jeg var da jeg fikk min sønn.

Nå er jeg mer småuggen, vanvittig trøtt, kvisete, svimmel og HUMØRSYK!!

Jeg tåler rett og slett ikke trynet på de fleste mennesker.... alle går meg noe sinnsykt på nervene, bortsett fra mine beste venninner, sønnen min og typen min..

Er ganske slitsomt, spesielt siden min mor er ekstremt innpåsliten og insisterer på å henge rundt meg.. noe som uten unntak fører til en ekstrem trang til drepe henne etter maks ti min...

 

flere som er litt gretne? eller er jeg i ferd med å bli gal??

[snart 2 b. og student]

hehe. må si jeg kjenner meg ganske igjen. Jeg er også kvalm men ikke så kvalm som da jeg fikk sønnen min. Ang. gretten etc. er vel jeg også det... opplever folk som masete... har ikke giddet å sagt at jeg er gravid til så mange enda.. faktisk bare en venninne. litt rart egentlig for sist var jeg enda sykere men mye mer utadvent om ting og blid..hmmm. Har lyst på jente denne gangen jeg også da gutt sist.

 

[Relu]

jeg har fortalt det til ganske mange egentlig, men jeg er ikke akkurat blid nei..

Jeg er selvsagt glad for at jeg er gravid, men for det første er jeg hysterisk redd noe skal skje med fosteret, så jeg klarer ikke å utelukkende glede meg, og for det andre går absolutt alt meg på nervene..

Og, for å være på sikre siden har jeg totalt mistet enhver lyst til å gjøre noe som helst...

Bare tanken på å gjøre husarbeide byr meg totalt imot, å gå i butikken fortoner seg som et ork uten like, og jobb.. hah.. bare glem det, jeg går IKKE!!!

Mest av alt føler jeg trang til å krype under dyna, og forbli der, til verden ser lysere ut igjen.. (og jeg slutter å se ut som ei kvisete, halvfeit ku)

[pippi81]

Jeg må si det er litt godt å høre at andre også har det som meg....Jeg føler meg som en skikkelig fjortis igjen, masse kviser i trynet, på ryggen og på brystet...I tillegg velter magen min ut av alle buksene mine også... skikkelig herlig!Jeg føler alle glor på magen min for tiden, men det er nok innbilling, men puppene mine har blitt så store det skal noe til å ikke legge merke til det....i tillegg er også alt et ork, og jeg er til tider ikke så hyggelig å bo med...lenge leve tolmodige menn

 

Håper det bedrer seg etterhvert, men denne første perioden er litt spesiell...jeg kan liksom ikke tillate meg å gle meg før jeg har passert de magiske 12 ukene, å så er man slik smådårlig hele tiden....jeg har bare lyst å planlegge ALT, men merker jeg holder litt tilbake...

 

Men det blir bedre, å det er så gøy å så smått begynne å fortelle det til mine nærmeste, å se hvor glad de blir

[Relu]

*ler* La oss håpe denne første tiden går fort!

Bare gleder meg til jeg er over den magiske 12 ukers grensen jeg.. da skal jeg puste lettet ut

Og forhåpentligvis føler jeg meg bedre og er ikke fullt så slem og sutrete lenger heller på den tiden..