Vil jeg noen gang få oppleve å bli mamma???

[bianchi]

Uff...testet jo på min 10 rugedag og da var testen svaaaakt positiv...i går på rd 11 fikk jeg menssmerter og i dag blør jeg:( Er så utrolig skuffet, siden jeg nå hadde håp og trodde nesten jeg var gravid....

Jeg har oppsøkt en akupungtør (utenfor klinikken)...var der dager før uttak, fire dager etter innsetting og i går...følte etter mitt andre besøk der veldige murringer i magen på kvelden og etter mitt tredje besøk der fikk jeg jo mensen på kvelden...lurer nå selvfølgelig på om det kan ha vært årsaken...? Man spekulerer jo alltid på om det er noe man har gjordt galt! Men har ikke brukt akupungtur på mine andre forsøk og de har jo heller ikke lyktes....Uff lurer på hva som er feil med meg og om jeg noen gang kommer til å få oppleve å bli mamma!!! Nå har vi bare ett forsøk igjen...håper jeg denne gangen (som på forsøk nr 1) får mange egg slik at jeg får fler sjanser... Ellers så er det å starte adopsjonsprosessen da...Har jo alltid hatt lyst til å adoptere, så det er vel kanskje det som er meningen at vi skal da....

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Nei,så trist, ingen god dag dette forstår jeg. Orker ikke å tenke meg til hvordan du føler det, men det er iallefall håp i det siste forsøket! Hjelper ikke med spekulasjoner heller, selvom det er helt naturlig. Vi får tenke at kroppen ordner opp på best mulig måte, kanskje det neste gang blir et sterkt og fint embryo!!!

 

Vet ikke om det finnes noe undersøkelser på dette ed akupunktur jeg? Har ikke hørt noe av sykepleierne der jeg er..

[Viktoriana]

Lett for meg å si at du ikke må miste håpet om å bli mamma, men det virker som om noen bare trenger litt flere forsøk enn andre. Kanskje er du en av dem og lykkes neste gang.

Nei - dette var virkelig trist. Håper du lykkes neste gang.

 

klem

[lilly01]

Det er då ikke lett, men ikke ge upp håpet helt før testdato det finns de som blør men likavel er gravide men jag vet vad du mener har vart der sjelv. Og idag sa jag til min man att jag ønskade att jag ikke hade vart så gammel før jag kunde gott tenkt mig att adoptere. Så passa på med det innan du blir så gammel som jag.(Snart 42)

Håller tummarna før dig ett par dager til.

[bianchi]

Takk for støtte alle sammen! På mine 7 forsøk på mitt 1 ivf forsøk tok jeg det i grunnen ganske ok...tenkte at jeg har mange sjanser igjen...men nå på mitt 2 ivf forsøk og fikk bare to egg og resultatet ble nagativt, blir det at vi kanskje ikke lykkes så virkelig...har hele tiden tenkt at jeg sikkert kommer til å lykkes til slutt, men nå begynner jeg å bli litt redd for at det kanskje ikke gjør det...Men når denne fæle dagen er over kanskje jeg ser litt anderledes på det...

Lilly01: Tenkte egentlig ikke det var nødvendig å fortsette å ta progestan kapslene nå når jeg har begynt å blø..men kanskje jeg skal fortsette til dag 14 for sikkerhets skyld...? Er jo ikke bare det at jeg blør men har skikkelige menssmerter også slik jeg pleier når jeg får mens...men skader jo ikke å fortsette med kapslene til torsdagen da...

Ang adopsjon så er det synd man ikke kan starte adopsjonsprosessen mens man er i prøverørsbehandling...alle papirene og godkjenningene tar jo så tid. Har også hørt at man må skrive under papirer på at man ikke prøver å få barn på "naturlig" måte når man er i adopsjonsprosessen...synes det er rart, for jeg kunne tenke meg å adoptere selv om jeg får egene barn... Så er 42 for gammelt for å adoptere? Rare regler...Hva med fosterforeldre eller beredsskapshjem da...kanskje det hadde vært noe for dere? Har vært litt inne på tanken selv...

[lilly01]

Ja, du ska fortsette fortsette rugetia ut. Viss du ringer og spørr så er det nog det svaret du får.

Jag kan ikke så mye om adoptionsregler så der kan jag ikke svare dig så gott. Det jag vet er att det tar lång tid og jag hinner troligen bli nesten 45 innan det går igenom og i tillegg så er min man rullstolsbunden og av noen konstig anledning så er det ikke mange land man kan adoptere fra då. Precis som om det skulle va bedre att vekse upp i ett barnhem utan noenting. (Blir så førbannad bare jag tenker tanken). Viss de (politiker, socialarbetare mm ) hade haft litt mer i huet en det optimale hemmet, så hade mange barn fått en bedre framtid her en der de er nu.

Jag har tenkt på fosterbarn eller noe lignande men vi kommer i samme sits der.

Egentlig så borde vi bli klassade som dårlige føreldrer så som de tenker.

Unskyld mitt sinne men er fortsatt hormonstinn etter Estradot plaster.

Nej vi får nog nøja oss med hund till vi får det til via ivf

 

[bianchi]

Skjønner at du blir sint og frustrert...ikke lette å forstå seg på politikken og reglene...

Jeg har også trøst i hunden vår:) har lyst på en ny valp nå egentlig, men har vel nok med den hunden jeg har (han er tre år og trenger endel stimulans og hjernetrening for å være rolig, så holder med en hund nå, til han blir gammel og grå..da tror jeg det blir en hund nr to i huset...)

Men får satse på at alt går bra på siste ivf runde;) Lykke til for deg også!

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Den overskriften der har jeg stilt meg mange ganger også gitt.. 11 år med prøving og nå 4 ivf forsøk på gang.. uff dette er ikke lett og ingen barn fra før som jeg kan kose med. Og hadde jeg hatt et barn hadde jeg aldri gått igjennom alt dette..!!

 

Vil bare få ønske deg lykke til i fremtiden og måtte det komme en spire til deg!! Og at du får bli mamma.. klem

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Regner med at h*n som satte akupunktur visste at dere hadde satt tilbake egg og da har h*n nok helt sikkert ikke gjort noe som skulle risikere at forsøket ble misslykket.

 

MEN det er jo ikke sikkert at alt håp er ute. Ikk slutt med medisiner før du evt har fått bekreftet at alt er over. Begynte selv å blø på rugedag 10, men har forsatt en spire i magen. Murriger er også et tegn på graviditet!

 

Du skal sikkert ta en blodprøve om noen dager? Avvent resultatet på den.

 

Lykke til!

[bianchi]

Ja hun som satte akupungtur visste at jeg hadde satt tilbake egg....så det var jo sikkert ikke derfor jeg fikk mensen...men man prøver jo finne ut HVORFOR det ikke går...men ikke lett å få svar på det..er vel at forholdene i livmora ikke er optimale pga endometriose....

Føler meg bedre nå...det verste er ikke skuffelsen over at det (mest sannsynlig) ikke gikk denne gangen heller, men redselen over at jeg bare har igjen ett forsøk...

Jeg hadde murringer i magen de fleste dagene før jeg nå fikk skikkelige mens smerter og blødning...kjenner godt igjen menssmertene da de går i hele magen, ryggen og nedover lårene...men skal gi det en sjanse til og fortsetter med medisinene til dag 14 og tar en ny test da...Tar ikke blodprøve der jeg blir fulgt opp (porsgrunn), tar bare en hjemmetest for å se om man er gravid....Takk for svar! Og lykke til med den lille spiren i magen:)

[blomsterbie]

Å, bianchi! Det var så trist å høre! Tenkte på deg i dag, og hadde virkelig troen på at det skulle gå rette veien.

Selvom det blir smell etter smell, så er det viktig å holde på de positive tankene! En dag er det vår tur!

 

Ønsker deg all hell og lykke, og alle dere andre også!

 

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Ja høres ikke bra ut når du har fått slike smerter desverre, men ta en ny test i løpet av de neste dagene og se hvilket resultat du får da.

Skjønner at du synes det er kjipt at dere har 1 forsøk igjen, men dersom du ikke ble gravid nå og fikk svak positiv test så har du vært nærmere enn tidligere. Da har det i tilfelle sikkert vært en kjemisk graviditet. Neste gang sitter den sikkert :-)

 

Klæm