spm. om sykemelding

[Anonym bruker]

Jeg mistet i dødfødsel for ca. 6 mnd siden, og er nå 3 mnd på vei igjen. Jeg merker at alle bekymringene tar mer og mer plass i tankene mine om dagen, og det er vanskelig å holde ut en hel dag på jobb. Samtidig vet jeg med meg selv at jeg trenger å være i arbeid for å ha noe annet å gjøre enn å bare tenke hele dagen. Men jeg er såå sliten, og det blir verre og verre å komme meg opp om morgenen.

Jeg lurer egentlig på om det er noen der ute som har erfaring med å være sykemeldt rett og slett fordi bekymringene tar overhånd? Jeg går og vurderer å be om 50% sykemelding for å ev. kunne bruke den ekstra tiden til å benytte meg av en psykolog eller lignende for å få hjelp til det mentale nå mens jeg er gravid. Vet ikke om det regnes som et risiko svangerskap ettersom jeg har hatt en dødfødsel.

 

 

[Anonym bruker]

Trist å høre at du har mistet, og GRATULERER med graviditeten.

Selvfølgelig har du rett til sykemelding... det er mange gravide som er sykemeldt på mye tynnere grunnlag enn deg. Fastlegen din vil sikkert ha full forståelse for dette.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei,

så trist å høre om om din lille baby, men samtidig gratulere med ny graviditet.

Har selv "mistet" i sen abort i uke 21. Neste svangerskap ble betegnet som risiko svangerskap hvilket ditt sikkert også er. Var sykemeldt 50% gjennom hele svangerskap nr 2. Var deilig å jobbe å få tankene bort fra bekymringene, men samtidig var det psykisk hårdt å gå på jobbe og yte 100% av deg selv.

Synes du skal snakke med legen din. H*n har sikkert forståelse for situasjonen din.

 

Lykke til. Dette kommer til å gå veldig bra. Husk at det heldigvis er ytterst sjeldent at det går dårlig 2 gange.

[Anonym bruker]

Kjempetrist å høre om babyen din. Og gratulere med en ny sjanse... Tror du bare skal snakke med fastlegen, og gjerne dele bekymringene. Det er greit å få bruke litt tid på tankene, det trengs, og det er ikke lenge siden du fødte. Samtidig er det viktig å du føle overskudd til å glede deg over det som skal komme. Jeg vet hvordan du antakeligvis føle deg... utenom det å være gravid igjen. Mistet min lille sønn for litt over 1 mnd siden i uke 38... Og jeg er helt utslitt i hodet etter en dag med sosialt samvær med andre. Det "koster" mye å være konsentrert og sammen med andre. Mine dager er nok med å stå opp, få de store ungene på skolen, gå seg en tur, og gjøre husarbeidet som må gjøres. Det er nok for meg enda. Og jeg tror jeg skal la det være nok lenge. Kroppen sier i fra til meg med å gi meg hodepine og brystsmerter når det blir for mye rundt meg. Nesten som jeg får antydning til angst hvis jeg ikke får ta tingene i min fart.

 

Jeg vil tro at ditt svangerskap kan regnes som risikosvangerskap... Hvis jeg skulle bli gravid igjen vil jeg få mer oppfølging enn tidligere, og skulle de glemme det, eller mene at jeg ikke trenger det, vil jeg kreve det. Vi vet enda ikke hvorfor vår baby døde, vet ikke om du har fått svar. Men om det ikke er noe som kan skje igjen, er det jo stor sannsynlighet for at du bekymrer deg for at det kan skje igjen... Håper du får hjelp av fastlegen din, og at du igjen kan prøve å slappe av. Det er viktig det! Tenker på deg...

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Det var jegsom skrev innlegget øverst. Jeg har bestemt meg for å be om sykemelding 50% nå, og bruke tiden på meg selv og å forberede meg mentalt på det som skalskje (og kan skje, for det klarer jeg ikke å glemme).

Jeg har fått beskjed om at det mest sannsynlig var max uflaks at jeg opplevde dødfødsel, ettersom jeg har et friskt barn som er 5 år. Obduksjonen viste flere store infarkter i morkaken. Men har det først skjedd en gang, så kan det vel like godt skje igjen?

 

Uansett så går jeg til en spesialist og får tett oppfølging nå. Jeg valgte vekk oppfølgingen på sykehuset fordi jeg var så misfornøyd med dem fra svangerskapet da jeg mistet. Jeg må likevel opp dit på ekstra UL som jeg har fått satt opp, fordi det visstnok er der den beste ekspertisen er, men den vanlige oppfølgingen får jeg da hos en privat ekspert som har tid til meg og som bryr seg om meg.

 

Ville bare si til deg som nettopp har mistet at jeg også hadde det helt for jævlig den første tiden etter at jeg mistet. Jeg var 30 uker da det skjedde, og jeg var sykemeldt i 4 mnd. etterpå. Jeg hadde det akkurat som deg, og jeg kjenner fremdeles hjertebank, men det kommer når jeg slapper helt av og kobler ut. Det er vel kanskje en slags angst, vet ikke.

Da jeg bestemte meg for å begynne å jobbe igjen, var det fordi jeg føltemeg klar, ikke fordi jeg plutselig var glad igjen, men fordi jeg trengte litt andre impulser. Jeg begynte å kjenne at jeg "gikk littpå veggene" hjemme.

Det var en kjempe overgang, men utrolig nok så kom det litt livsglede igjen også etterhvert. Og det var når jeg begynte igjen å jobbe at jeg ble gravid igjen, allerede etter to uker.

 

Ta den tiden du trenger. Det er helt grusomt å si det, men det blir faktisk lettere å takle etter som tiden går.

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg har tre barn og et englebarn som fikk ligge i magen i litt over 16 uker. Jeg har mer enn nok med hverdagen enda, men nå har det ikke gått mer enn 7 uker siden vi mistet. Noen dager er veldig fine og da går jeg lange turer. Går dog ikke på steder jeg treffer på kjente... Butikken er grei midt på dagen da jeg ikke treffer på så mange, samme med henting el levering i barnehage. Men dette er helt iorden sier legen min. Så lenge det går fremover skal jeg ikke presse meg til å møte alle i rushen, men heller følge mitt tempo selv om det da tar litt tid å komme tilbake i arbeidsliv og hverdagsliv utenfor hjemmets fire vegger. Noen dager er ikke fine i det hele tatt, men da er jeg så heldig at jeg har verdens beste mann!! Har vært sykemeldt hele tiden og tar en dag av gangen! Jeg er dog veldig veldig heldig som tross alt har tre nydelige barn som gir meg store gleder!!!