Gravid med nr 2, og veldig bekymret!!! (ikke for sarte sjeler)

[Anonym bruker]

Forrige gang hadde jeg et svært komplisert sv.skap: fikk tidlig bekkenløsning, isjias, bakterius vaginalis, mye smerter og lite søvn. Endte med prematurt ks, og har pga det et kronisk sykt barn. Etter ks opplevde jeg at jordmora ikke gjorde jobben sin med barnet, og h*n lå lenge uten oksygen. Jeg fikk allergisk reaksjon på spinalbedøvelsen, og lå lenge på oppvåkningen. Tåler heller ikke smertestillende, så fikk kun paracet de første dagene. Vi var lenge på intensivavd, og i tillegg fikk jeg brystbetennelse, abcesser på eggstokker og i livmoren, stingene i opr.såret sprakk opp og totalt slet jeg med komplikasjoner i 4 måneder.

Nå er jeg gravid på ny, og er utrolig bekymret for hva jeg skal igjennom. Vet at dere her inne ikke kan hjelpe meg, men trenger å lufte tankene litt... Legene brukte de 6 første ukene av dette sv.skapet på å vurdere om det er medisinsk forsvarlig å fullføre, men vi har blitt enige om å ta sjansen. Risikerer en prematur fødsel til, og like mange, kanskje flere, komplikasjoner enn sist. Legene sier at det ville vært det samme senere også, og at det er bedre "å bli ferdig". De mener også at det beste vil være ks denne gangen, selv om jeg har fått skrekken for det!

Likevel klarer jeg ikke å roe meg ned, for jeg vet at de neste månedene blir et h********! Har ikke ny time hos lege/jm før i midten av februar, og akkurat nå virker det som en evighet til... Noen gode råd?

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Har desverre ikke så mange gode råd til deg, men vil ønske deg masse lykke til denne gang! Hvem vet, kanskje går det bedre??

 

Jeg går i min 3. graviditet nå, og denne er tung for meg også. Ikke så mye fysisk, men psykisk. Jeg mistet en skjønn gutt i juli i fjor, bare 2,5 mnd gammel. Han ble født prematurt, og døde av en medfødt kromosomfeil. Jeg drar nytte av både lege, jordmor, psykolog og to sykehus denne gang, og uten skikkelig oppfølging hadde jeg ikke kommet meg gjennom det. Det kan hjelpe å snakke snakke snakke.. Gå gjennom alle alternativer og vær forberedt på alt. Ikke bare det verste, men også det beste.

 

Stol på legene når de sier det de sier, men ikke se deg blind på det. Krev din rett! Be om samtaler med de du føler kan gi deg svar. Håper dette ordner seg til det beste for deg og babyen.

 

=)

[Anonym bruker]

Tusen takk )

Jeg skal i samtale med overlegen som utførte ks forrige gang, førstkommende tirsdag. Jeg håper hun kan hjelpe meg å se litt lysere på ting. Jeg trenger noen å hekte alle de neg tingene på, fordele litt skyld. Det var mange ting som gikk galt forrige gang, som var totalt unødvendige!!!

 

Så trist å høre om gutten din ( Kan ikke forestille meg hvordan det er... Har selv en kronisk syk sønn, men det har aldri vært snakk om at han er for syk til å leve. Unntatt ved fødselen, hvor han sluttet å puste og jm ikke ga han førstehjelp... Tragisk! Som du sier er det psykiske verst - det fysiske kan man alltids få hjelp med, eller pine seg igjennom.

Jeg har mange ganger lurt på om det var lurt å fortsette dette svangerskapet, men selvfølgelig vet jeg at det vil være verdt det når jeg sitter med en nyfødt prins eller prinsesse i armene

 

Hvor langt på vei er du? Hvor skal du føde? Lykke til!!!

 

HI

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Håper du får den hjelpen du trenger.. Jeg håper også du blir "ferdig" med å fordele skylden. Hvis du trenger å fordele skyld skal du gjøre det på din måte, men ikke gå rundt og tenk på det i all evighet. Det vil spise deg opp.. =)

 

Alt dette og mer er verdt det når vi sitter der med de skjønne små!!

 

Jeg er 25 uker på vei, skal føde med planlagt snitt på St Olav tidlig i mai. Kan ikke si hvor mye jeg gleder meg til å komme dit for å få babyen ut! Teller dager allerede!!

 

=)

 

[Anonym bruker]

Åh, misunner deg den "gode" følelsen ;o)

 

Jeg hadde i utgangspunktet lagt tingene bak meg (fikk en veldig god oppfølging av en annen jm på Riksen etter forrige gang), men nå som jeg er gravid på nytt kommer minnene tilbake!

Blir en spennende dag i morgen... skal gi deg en oppdatering!!

 

Klem

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Masse lykke til!! =)

 

(Den gode følelsen jeg har gjelder bare etter fødsel. Frem til da er et rent helvete å se frem til, men jeg vet at om 3 mnd har jeg en liten jente i armene, og hun er min! Gruer meg vanvittig til å gå gravid i 3 mnd til, det er bare grusomt å være gravid. Men etter det kommer lykken igjen..)

 

Venter på oppdatering! =)

[Anonym bruker]

Huff, hørtes lite hyggelig ut... Jeg var bare 5 uker i 3. tri så det vet jeg fint lite om

 

Har vært på Riksen i dag da... Det gikk greit, fikk luftet meg litt, og legen skulle snakke med de forskjellige avd litt lenger ut i sv.skapet.

Fikk ul, og der inne lå det et lite nurk og sprellet med armer og bein )

Møtte også på min faste jm i dag, og hun ba meg ringe når som helst om jeg trengte noen å snakke med. Har tom fått privat nr hennes hjem og mob, så da stoler jeg på henne!

 

Var også hos en annen lege, på Ullevål, i dag. De fant ut av hvorfor jeg sliter så mye med ryggen og kroniske smerter, så nå skal jeg få behandling der når jeg trenger det videre i svangerskapet.

Ser litt lysere på ting i dag, og føler at dette skal gå greit!

 

Klem

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Så bra! Det føles så utrolig godt når helsevesenet virkelig stiller opp for deg, at du føler deg ivaretatt. Mange ganger har jeg følt meg overkjørt og tilsidesatt, men siden Mikael ble født har jeg kjempet for han og oss. Og jeg har vunnet fram! Og i dette svangerskapet vet jeg hva jeg skal kjempe for, og jeg får alt som jeg vil det selv.

 

Flott at du ser litt lysere på det!! =)