Han vil beholde, ikke jeg.

[Anonym bruker]

Vi er begge 25 år og ferdig med utdannese. Han vil veldig gjerne ha dette barnet som ble unnfanget til tross for prevensjon. Jeg ønsker å vente noen år med å lage familie. Han truer med å reise hvis jeg tar abort. Er så fortviet. Han har allt fortalt familien sin at vi skal ha barn (i uke 8). Han pressr meg inn i et hjørne. Kanskje jeg kunne late som om det blir en SA? Noen her som har gjort det. Og i så tilfelle, hvordan gikk det med dere som par. Er veldig glad i han.

[Hilde_85]

Tror ikke det blir noe bedre om du lurer han til å tro at det er en SA. Men hvis han truer med å gå, ville jeg nesten revurdert han, selv om du er gla i han. For jeg syns det er helt forferdelig at man gjør sånt, og elsker han deg syns jeg han burde ha forståelse for det du vil og støtte litt deg og!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Herregud, skal du seriøst ta en abort fordi det passer LITT dårlig nå? Skjerp deg da... Du vil alltid finne på unnskyldninger for ikke å få barn, og jeg synes rett og slett det er patetisk å ta en abort, for du "ønsker å vente noen år". Og hvis du nå tar abort, skal dere da bare ikke ha sex til du er klar for barn?

[Anonym bruker]

Fy flate anonym 04.40

Skjerp deg, dette er forumet der du kan legge ut spørsmål og tanker om valget av å beholde barnet eller ei... så la jo for faen folk få legge ut tanker å spørsmål rundt dette uten å få hets for det. Er du så jævli imot abort så hold deg borte fra siden!!

 

Og til deg som la inn hovedinnlegget: Ønsker deg lykke til videre, kan kanskje bli veldig vanskelig å bære frem noe du egentlig ikke ønsker selv akkurat nå... Håper du treffer det riktige valget for DEG!!

Men kan godt skjønne mannen din også, viss dette er ønsket og han føler at han har ikke kontroll og ingenting han skulle sagt, desperasjons tiltak er

vel kanskje eneste måten han ser som løsning!!

Uff, ingen enkel situasjon. Lykke til uansett hva valget måtte falle på.

[Anonym bruker]

Må jo være veldig sårt for han at han ønsker så inderlig dette barnet og ikke du.

Du sier du vil ha barn om noen år?

Er det med han du vil ha en senere? Visst så hvorfor ikke bare la dere få dette barnet.

 

Man angrer jo ikke de barna man får..

 

Trur ikke jeg hadde gjort min samboer så vondt å fjernet et barn han ville så inderlig beholde..så skjønner godt han vil gå da ja..

[maria isabell]

ditt valg:) men tenk deg godt om:) det er din kropp,han kan ikke tvinge deg til noen ting...har en veninne som tok abort fordi det passet dårlig,i dag kan hun ikke få barn....hun angrer...snakk med noen som har vert der du er nå...håper det ordner seg for deg:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen!

[Anonym bruker]

Hei.. Jeg kjenner meg såå godt igjen. Jeg var akkuratt der.Og sa ingen skal få bestemme .JEG skulle ta abort. SElvom han ba på sine knær.Jeg tok abort. Og angrer som bare faen. Aborten gikk greit. Men nå som jeg er gravid på nytt. Så føles det som gutten i magen mangler en søster eller bror.

Og i ettertid tenker jeg. Hvorfor skal vi jenter være så stae? Man rømmer så fort fra ting.

Gjør som du vil .Men tenk over dette .

[KR0705]

Hei alle sammen...

 

Blir litt skremt jeg når jeg leser på denne sida her. Jeg skjønner at når man er 15-16 år at det går ann å bli "skremt" av å få baby, men når man er 20-30 år... Ser den at sexen kan være tilfeldig osv men..... Noen som tenker på konsekvenser her? Jeg har bestandig sagt meninga mi ang gravididtet og abort med kjæreste osv. Har man sex og er "voksen" bør man ta konsekvensene av det. Jeg har gått på pilla siden jeg var 15 år, men pilla kan svikte. Skjedde med meg da jeg var 20, ble gravid, men uheldigvis mista jeg babyen i uke 8-10. Min samboer var ikke veldig glad i barn, og ville helst ikke bli pappa. Vi pratet om det FØR vi hadde sex, og sa klart i fra at hvis det skjer noe må vi ta ansvar. Abort er ikke snakk om. Da jeg ble gravid ble han glad, og selvfølgelig veldig lei seg da jeg mista.

 

Nå har jeg ny samboer, og vi prøver å bli gravide. Har prøvd i rundt 14 mnd. Ble gravid i mai, men mista igjen i uke 9. Vi har nå tatt kontakt med ferilitetsklinikken i Porsgrunn for å se om de kan hjelpe oss. Man skal ikke ta det å bli gravid som en selvfølge... Ta en titt inn på assisert befruktning og se hvor mange som faktisk sliter.

 

Håper alle tar den avgjørelsen som er best for dere, men tenk dere veldig godt om før dere tar skrittet å tar abort.

 

Jeg tenker fortsatt mye på "babyen" jeg mista for 6 år siden...

[cowboylaila]

Hvordan gikk det med dere? Håper dere fant en løsning sammen

[maria isabell]

viss du FØLER at det beste er å ta abort,så gjør det,mannen har faktisk ingenting han skulle sagt...så lenge vi kvinner må bære fram et barn og føde det bestemmer vi...selfølgelig er det trist for din kjære viss han virkelig ønsker å få barn,syntes synd på han..men det er du som bestemmer her...bare lov meg å tenk med hjertet,ikke hva som er praktisk osv...lykke til..

[Anonym bruker]

ikke behold pga han, men pga deg.. barn passer aldri uansett, men bedre når du er 25 enn 30.. men, barnefaren har jo litt og si og da, men han burde støtte deg i det du vil... ikke tvinge deg til noe..

 

 

lykke til i hvert fall:)

[Anonym bruker]

At han har fortalt familien sin om gravididteten synes jeg er dårlig gjort, fordi det vil gjøre det enda vanskeligere for deg om du velger abort. Men at han ikke klarer å fortsette forholdet om du tar abort, kan jeg godt forstå! Det vil nok for han føles ekstremt vondt om du velger vekk et barn han ønsker seg, tror det kan kjennes ganske utilgivelig. Det til side, må du selvfølgelig gjøre det som føles rett for deg, selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor det er så viktig å vente noen år, når du tydeligvis har det fint med kjæresten din.

[Anonym bruker]

jeg tror aldri min mann helt hadde klart å tilgi meg hadde jeg tatt abort viss ikke han hadde villet det... syns du skal tenke litt på følelsene hans også! det kan faktisk ødelegge forholdet deres viss du tar abort!

[Anonym bruker]

Jeg skal være helt åpen om det jeg står for! , men før dere dømmer les alt.

Jeg er helt imot abort, untatt ved helt spesielle tilfeller.

Men en ting jeg selv gjorde da jeg møtte mannen min, var at når han begynnte mase om barn sa jeg at uansett hvor høyt jeg elsker han, setter jeg ikke barn til verden før jeg selv er klar for det , ønsker det, og vet jeg selv kan ta hånd om det alene.

I dag er jeg på vei med nr tre. Og mannen min ville hvertfall ha barn fire år før meg, men jeg ventet til jeg var sterk nok og mente jeg var klar for og bli en god mor. Men selvfølgelig håper jeg at du også finner ut at du også kansje kan være klar for det bare at det er kommet brått på.

Om ikke blir det feil for barnet vist du gjør det bare for at han du er sammen med tvinger deg eller bare han ønsker det.

Ønsker deg lykke til, men en siste lille ting. IKKE noe er så stort som og få sitt eget barn og barn gir virkelig livet mening.

[Madamina]

Om man ikke føler seg klar, så blir man det i løpet av svangerskapet og ikke minst etter fødselen. Stol på dine instinkter som kvinne. Kjærlighet og ro for et barn i livet kommer av seg selv.

Jeg følte meg ikke helt klar, men mannen min ville ikke vente så mye lenger da han ikke ville bli pappa som 40åring. Selv ville jeg ha karrieren badre i gang og en sikker jobb. Men hoppa uti det og alt ordner seg.

 

Synes det er egoistisk av dere som sier at mannen ikke har noe han skulle sagt. Ikke alle menn blir dypt glad i den neste dama som byr seg. Det kan også være en unik sjanse for dem å få barn. Man kanskje dere ikke er så likestilte med deres partnere.

 

Et svangerskap tar bare 40 uker og man kan jo la mannen ta ansvaret og hele permisjonen. Bedre å la være å amme et barn enn å ikke la det vokse opp fordi det ikke passer og så leve med den skrekkelige skyldfølelsen resten av livet.

 

Hvorfor passer det bedre om 2-3 år? Hva om du får problemer med å bli gravid igjen pga dette kunstige inngrepet? Det er ikke sikkert sjansen byr seg igjen.

 

Klart det er rart av mannen din å offentliggjøre graviditeten før du er klar for det. Kommuniserer dere ellers bra? Er dette et forhold som kommer til å vare? Kanskje ryker det uansett om du tar abort, og familien hans blir nok vanskelig å forholde seg til etter aborten.

 

Håper det løser seg.

[Anonym bruker]

Anonym kl 1357. Det syntes jeg blir helt feil og si at noen her er egoistiske fordi de ikke hører på mannen sin.

Klart alle som bryr seg om mannen sin lytter til han.

Jeg har vært sammen med mannen min i 14 år og vi er nå i 30 årene.

Jeg og han har et utrolig godt vennskap, vi kan prate om alt og vi gjør det meste som familie sammen.

Men jeg gjorde meg ikke gravid før jeg ble 24 for da følte jeg meg selv klar for det og ønsket veldig og bli mamma.

Jeg har alltid hatt i hodet at hva om jeg skulle bli alene om han skulle forandre seg helt når vi fikk barn eller få panikk. Vi er fortsatt gift og har det utrolig godt sammen og nå er den 3 på vei.

Men er glad jeg ventet til jeg følte meg klar selv og viste med meg selv at ble jeg alene ville det også gå bra.

Jeg håper du beholder, men bare vist du selv ønsker det ikke for og beholde en du elsker. Elsker han deg støtter han deg uansett.

[Me_88]

dette er ett valg du må ta. men synes det er helt feil å lyve til han.. dere er jo to om det..

[Anonym bruker]

Hei du,

for noen år siden ble jeg gravid. Det passet vanvittig dårlig mht til jobb, økonomi, forhold og masse mer. Tenkte lenge på abort, men at nettopp jobbforholdene ville vært hovedgrunnen til en abort var litt i tynneste laget. (Som hos deg ville samboeren min beholde.)

Det ble en kjip graviditet. Jeg hadde jo egentlig ikke valgt det selv, på et vis. Jobbsituasjonen stresset meg, og forholdet skrantet litt.

Men nå sitter jeg altså her med verdens skjønneste datter, og jeg er så glad for at samboeren min (nå mannen min) fikk meg til å skjønne at veien blir til mens man går også! Alt trenger ikke være i havn før man får barn. Har du utdannelsen i ryggen ligger alle forhold til rette. Sant nok, et barn vil nok bremse din karriere mer enn det vil hans, men i yrkeslivet vil du se at å befinne seg i "produktiv" alder er hinder nok, du trenger ikke engang være gravid..

Jeg vil ikke råde deg til det ene eller det andre, men vil bare si at du ikke trenger å legge så høye krav til alt mulig før et barn kommer.

Lykke til, håper dere finner utav det sammen.

[Anonym bruker]

Det er jo forresten mange måneder siden du skrev dette. Hvordan gikk det?