Mannen min tar overhodet ikke ansvar!

[Anonym bruker]

Jeg sliter med svangerskapskvalme, og nå i helga så jeg frem til at mannen min kanskje skulle ta med junior ut en tur for å leke. Jeg og junior reiste i butikken i dag tidlig (noe som vi alltid gjør) og var hjemme i 12/13 tiden. Fikk lagd lunsj til junior, og var utrolig sliten. Hva gjør mannen min? Han dro på seg skoene i en fei og ut døra for å møte venner. Dette skjer hver gang han har ledig tid, og jeg ender opp med å måtte ringe familie for avlastning.. De er bare glade for å kunne hjelpe, men de spørr jo hvorfor mannen min drar i hytt og pine.

Vi har hatt et par kvelder nå hvor vi har snakket om ting. Jeg har sagt til han at han fikk en sjangse til, men da måtte han vise virkelig forbedring. Det virker som han bare jattet med, for han er jo likedan.

 

Siden jeg har svangerskapskvalme, har jeg ikke hatt noe særlig sexlyst, men har alikevel hatt sex med han for å være snill (ja utrolig dumt gjort av meg). Vet dere hva han sa? At jeg måtte enten ha sex med han oftere, eller så kom han til å være utro. Nå har det gått så langt med krangling at han tilogmed beskyldte meg for å ha lurt han til å bli gravid. Hvem var det som spurte om han var 100% sikker, og kanskje ville bruke kondom? Jo, jeg, men joda han var sikker. Vi skulle ha flere barn.

 

Jeg orker ikke dette lenger. Junior har forandret seg, fordi mannen min konstant krangler foran han. Jeg har tatt med meg junior og dratt, for å unngå krangling, men da blir han enda mere rasende og bruker det mot meg senere.

 

Noen tips til å forandre hverdagen? Vi har vært i familierådgivning før, men det hjalp ikke da, og han vil ikke tilbake..

[mammalade4]

Uff, dette høres ikke greit ut. Han kan ikke holde på sånn, og jeg blir så fortvilet på mange sine vegner. Jeg vet absolutt hva jeg vil råde deg og mange andre til,men samtidig blir det så vanskelig fordi dere venter et til barn ilag.

Men han kan ikke få lov til å holde på sånn som han gjør.På meg virker det som han trenger en alvorlig lærepenge. Hade jeg vært deg hadde jg levert junior til noen i familien, dratt hjem pakket en bag med det nødvendige, tatt en prat med han og fortalt han hvor landet ligger. At han får slutte å beskylde deg for å ha lurt han til å bli gravid noe dere begge vet ikke er sant,at han får ta mer del i hus og barn ellers så drar dere for godt. Si at han kan få ei lita stund å tenke på dette,men at du vil ha svar fort. For du orker ikke leve mer i usikkerhet...

 

Det ville jeg ha gjort.

Hva han slik før du ble gravid?

 

Håpe ting ordner seg

[Anonym bruker]

Hei.

 

Dette høres slettes ikke bra ut. Jeg tror dere har veldig mye å ordne opp i.

 

Mannen din høres ut som moren til en venninne av meg som sliter med angst og depresjon, men som hardnakket etter en time hos psykolog sa at dette hjelper ikke.

Jeg tror mannen din er redd for å finne ut ting om seg selv i terapi og derfor ikke vil gå.

 

Jeg vil gjerne at du drar bort fra mannen din nå, hvis han blir rasende får du si at du vil ikke komme hjem før han har ordnet seg en time i terapi, gått i den. Si at du vil heller leve som alenemor i svangerskapet til du ser han tar ansvar.

 

At han sier han vil være utro fordi dere ikke har nok sex.... nei, vet du hva!

 

Her må dere ta tak i ting. Jeg tror kanskje han bør begynne med psykolog for seg selv og så får dere gå i terapi på side nav dette.

 

det er ikke deg det er noe galt med men mannen din.

 

[-Hengebuksvinet-]

Å leve i et forhold, der man må dra alt alene, er utrolig belastende. Spesielt nå som du er gravid. Derfor synes jeg at din førsteprioritet bør være deg og barna dine. Tror du du orker å leve sånn, frem mot fødselen? Tror du at du klarer å være en god mor? Jeg har selv erfaring fra å flytte fra en slapp og egoistisk småbarnspappa, men vi hadde bare et barn. Og etter bruddet fikk jeg mye mer overskudd og livsglede, spesielt pga at man da slipper å stadig bli skuffet over at partneren ikke innfrir de forventningene du har til han. (Selv om mine forventninger til eksen var svært små, i forhold til hva jeg forventer av min nåværende).

 

Familievernskontoret er en god plass for å kommunisere. Der tvinges man til å være saklige, og det blir dermed lettere å nå frem til hverandre. Få dem til å innkalle ham, om han ikke er villig til å bli med. (Min eks ble ikke med før jeg hadde bestemt meg for å flytte ut, da endelig forstod han at jeg mente alvor. Ikke det at han forbedret seg, men han fikk jo utsatt flyttingen en stund). Det å ha en nøytral og utenforstående tredjeperson tilstede, vil sannsynligvis få han til å innse hvor horribelt utsagnet hans om "lite sex= utroskap" er også. Og dette utsagnet sier faktisk mye om hvordan hans respekt og innstilling til deg er, for det er absolutt ikke normalt å true partneren med at man vil være utro.

 

Jeg hadde satt meg ned, og tenkt over hva jeg ville. Vil du flytte fra mannen en periode, for å få problemene litt på avstand og for å se litt klarere? Kan han ev få seg en hybel en periode, mens dere jobber med forholdet? Vil du heller stille noen ultimatum? Det er viktig at han innser at du verdsetter deg selv og barna, og at du ikke lar deg pille på nesa.

 

Lykke til videre. Om du finner ut at du helst vil bo alene, så kan dere jo ev prøve å få forholdet på hjul igjen etterhvert. Det behøver jo ikke å være et endelig brudd. Men det er helt klart at dere har mye å jobbe med, og kanskje har også mannen din en del ting han bør jobbe med på egenhånd.

[Anonym bruker]

Blir så trist når jeg hører om folk som har det sånn, har selv svangerskapskvalme og hadde ikke mannen min tatt jentungen de dagene jeg er som værst så vet jeg ikke om at jeg hadde orket.

 

Jeg syntes det ser veldig ut at mannen din bare er opptatt av å tenke på seg selv, han har tydligvis ingen empati for deg.

 

Jeg pleier ikke å råde folk til å gå men i ditt tilfelle så syntes jeg du er litt uten andre alternativer da, han er jo tydelig ikke intresert i å skulle ordne ting heller.

Ta ihvertfall en pause. Når man er alene med allt ansvaret i et forhold blir man nok ekstra sliten. Og i tilegg har man all frustrasjon og irritasjon å man bære på. (siden den andre ikke hjelper....)

 

Ta heller vare på deg selv og barnet, og den voksene magen og la mannen så seile sin egen sjø. Karnsje går det et lys opp for han når han ser at du ikke godtar denne oppførselen og faktisk er villig til å få hjelp til å fikse ting, og hvis ikke ja så vet du jo at det er rett å avslutte forholdet ditt.

 

Og du IKKE ha sex for å være snill, jeg gjorde det litt i sist svangerskap. Mannen min ble faktisk sint på meg når han hørte det, sex skal være godt og en glede for begge parter det er det ikke hvis man "tvinger" seg til det. Her har jeg fått beskjed at han heller vil leve med lite sex og vite at jeg faktisk vil og nyter det når vi har.

 

Og hadde jeg fått servert at hvis jeg ikke var villig til mer sex så kom han til å være utro, så ville jeg faktisk sagt at er ikke det du har godt nok så får du ta tinga dine og komme deg ut døra.

Du kan ikke stoppe han fra å være utro men du kan gi klar ebskjed om at du verken godtar trusler eller utroskap, jeg syntes faktisk begge tingene er grunn til å avslutte et forhold jeg.

 

Tenk på deg selv og barnet deres han tenker jo helt klart ikke på det når han hele tiden krangler forann det. Stakkars gutt.

 

Og tror du det blir noe bedre når et barn til kommer inn i bildet?

 

Det beste du kan håpe på er vel at om du tar en pause fra forholdet så inser han alvoret og muligens vil prøve allt som er for å få ting til å funke igjen