Min fødselshistorie: Da Mathias kom til verden (litt langt ja...) :) (samme som 3.tri)

[Gjest]

Søndag kveld - seks dager over terminen - sa det helt plutselig "popp" mens jeg satt og sløvet i sofaen, klokken halv tolv på kvelden. Det kjentes rart, og min første tanke var at vannet gikk, siden jeg har hørt at det kan gå med et lite "popp". Derfor reiste jeg meg saaakte fra sofaen, i frykt for at det bare skulle fosse ut - men til min store skuffelse kjente jeg ikke noe vann da jeg reiste meg Tenkte at det bare var et eller annet annet som hadde forårsaket lyden fra magen min, men jeg følte likevel jeg burde ta en tur på toalettet sånn for sikkerhets skyld. Dermed beordret jeg sambo ut fra badet (han var akkurat ferdig i dusjen), og satte meg på do. Da jeg tørket meg så jeg at det var blodtilblandet vann på papiret; og ble ekstatisk av glede! Vannet hadde gått likevel - hurra!!

Deretter gikk det fort; sambo pakket ferdig bagen, mens jeg ringte til de nærmeste som lovet på forhånd. Jeg som hadde trodd at sambo skulle bli superstresset, mens jeg skulle forholde meg rolig, tok kraftig feil - han var sååå rolig, mens jeg skalv av skrekkblandet fryd. Endelig skulle vi få treffe nurket i magen - det som vi hadde ventet på så lenge kjentes plutselig litt skummelt..

Etter å ha postet et innlegg her inne, og snakket med samtlige familiemedlemmer, måtte jeg ta en dusj og krype til køys. Riene kom med åtte-ni minutters mellomrom og var rimelig ubehagelige - jordmor anbefalte at jeg skulle få meg litt søvn før jeg kom, men det var dermed ganske enkelt umulig. Da klokken gikk mot halv tre kom riene med ca fem minutters mellomrom, og dessuten blødde jeg ganske kraftig, så vi bestemte oss for at tiden var inne til å reise inn på føden. Vi ringte og gav beskjed,og fikk kastet oss i en taxi. Nå begynte riene å bli såpass vonde at jeg begynte å angre ørlite på at jeg hadde fraskrevet meg muligheten til all form for smertestillende da jeg valgte ABC avdelingen.. Jeg trøstet meg likevel med at det antagelig ville hjelpe å komme opp i badekaret, og gledet meg til det.

Vel fremme sjekket jordmor åpning; 4 cm. Jeg ble lettet over at det var såpass, for jeg var litt engstelig for å få beskjed om at det kun var én cm Deretter tok jeg en ny dusj, og fant så ut at riene var lettest å takle mens jeg sto krøke over vasken på badet. Dermed hentet jordmor en prekestol til meg og jeg tasset rundt i sykehus-skjortel og ullsokker mens jeg klamret meg til prekestolen hver gang riene dundret inn. Herlig

Jordmor forsøkte å gi meg akupunktur, men jeg kan banne på at riene bare ble myyye verre etter hun satte dem - så jeg fikk de fjernet relativt raskt. Deretter krøp jeg opp i sengen, nå kjente jeg virkelig at jeg nærmet meg min smerteterskel! Jeg bannet og sto i og begynte etterhvert å tenke at jeg ikke ville klare å fullføre uten smertelindring. Jeg sa det til sambo, at jeg ikke ville klare det og at jeg måtte ha epidural, og da han svarte (som instruert på forhånd) at det fikk jeg rett og slett ikke, kjente jeg at jeg ble mektig forbannet både på han og jordmoren! Da jordmor sa at det antagelig var på tide å gå i badekaret ble jeg sjeleglad, og tenkte at det kanskje nærmet seg forløsning. Jeg kavet meg oppi, og jordmor sjekket åpning igjen; 8 cm.

Etter noe som kjentes som en liten evighet fikk jeg beskjed om at jeg kunne begynne å presse. Jeg trykket det jeg maktet, og det var faktisk en befrielse å endelig kunne presse! Likevel merket både jeg og jordmor at riene langsomt dabbet av; de kom sjeldnere og de som kom var relativt korte. Jeg begynte å innse at dette kom til å ta laaang tid enda, og ble drit forbanna rett og slett! De glosene jeg lirte av meg i det badekaret egner seg ikke noe sted, men jeg kan garantere at det var mye ufint! Nå var jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke lenger kjente meg tilstede; det var som om jeg bare hørte min egen stemme langt borte - og de tingene jeg presterte å si er ting jeg normalt aldri ville sagt! Det hele var utrolig rart!

Ut på morgenen ble det vaktskifte, og en ny fantastisk jordmor tok over. Hun skjønte raskt at jeg ikke kom noen vei med å ligge å plaske i det lunkne badevannet, så hun beordret meg opp av karet. Hun fulgte meg på do hvor jeg presset ut både det ene og det andre - alt utenom babyen min, for å si det sånn - og deretter måtte den stakkars jordmoren tørke meg fordi jeg ikke klarte det selv. Sjarmerende!

Deretter gikk vi inn og jeg fant sengen. Det var definitivt MYE bedre enn badekaret, og endelig fikk jeg ihvertfall litt fart på pressriene. Jeg presset for harde livet - og jordmor var streng og kjeftet nesten på meg når jeg ville gi meg; noe jeg definitivt trengte! Så hun ropte: PRESS, mens jeg ropte NEEEEI!! Og så presset jeg likevel. Etter å ha presset i nærmere tre timer hentet hun endelig en annen jordmor til - for nå var det rett før. Det var gode etterlengtede ord for en sliten frøken! Jeg presset det jeg maktet, og på siste rien stoppet vår lille venn med hodet midt i åpningen mens jeg ikke hadde mer å presse på. Den ene jordmoren hev seg over brystvortene mine for å fremprovosere en ri, mens jeg skrek at det gjorde inn i helv... vondt i klitoris, og at ungen slett ikke hadde noe der å gjøre! (dette skulle senere vise seg å stemme, for jeg hadde rift opp mot klitoris..auu!) Før det rakk å komme noen ny ri,begynte den lille å lirke hodet sitt ut på egenhånd. Deretter måtte jeg bare presse uten noe å presse på, og plutselig gled den vakre og hissige lille tassen vår ut! Det var en helt sykt fantastisk følelse!! Jeg fikk selv dra han ut den siste biten og løfte han opp på magen min, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er lenge siden jeg har grått så mye! Både sambo og meg gråt så tårene fosset - og etter en stund slo det oss at vi ikke visste om det var en gutt eller pike vi hadde fått. Jeg løftet den lille opp, og kunne konstatere at det var en liten gutt - vår lille Mathias! Endelig, etter lang tids venting var han hos oss..!

 

Deretter fikk pappa´n ta han på brystet sitt, mens jeg presset ut morskaken. Det ble litt dramatisk da livmoren min ikke ville trekke seg tilbake, og jordmoren måtte sitte å holde på den mens sambo måtte løpe avgårde for å finne en som kunne hjelpe. Blodet fosset ut, og sambo ble nok over middels stresset av å se meg i en pøl av blod. Heldigvis gikk det bra; jeg fikk noen sprøyter og noe intravenøst, og deretter dabbet blødningene av. Men jeg hadde mistet mye blor, så dermed fikk jeg ikke gjøre noe annet enn å ligge helt i ro den første tiden. Det ble et par bleieskift på pappa´n da ja

 

Nå er vi hjemme, og nyter dagene med vår lille venn. Det er så utrolig godt å være mamma - jeg kan ikke beskrive den følelsen jeg sitter med! All smerten jeg kjente under fødselen er glemt og fortrengt. Uansett; det var så absolutt verdt det!

 

Dermed takker jeg for meg her inne - og ønsker alle som venter, massevis av lykke til

[Rebekka og tre vidundere]

Snufs! Takk for en fin fødselshistorie. Kos deg i mammarollen og lykke til videre!

[ja08]

Fantastisk fint å lese fødselshistorien din. Tøft når det stod på, men du klarte det jo supert. Premien var jo også den beste. Lykke til med gutten din:o)

[gulda]

Gratulerer så masse! Utrolig hva kroppen kan takle! Godt å høre at selv om det var tøft, så er det så fantastisk etterpå. Spinner etter å komme i gang nå! ;o) Kos deg masse!

[Totetteskatter + baby 2015]

gratulerer sååå masse med lille nurket ditt! jeg er 3 dager over termin i dag! så begynner å bli rimelig utålmodig:) lykke til videre!!!

[Anettemor82]

Gratulerer så masse:) det er utrolig hvor fort en glemmer smertene når en får gutten i armene. Det merket iallefall jeg.

[Gjest]

Ble helt på gråten jeg Pelin! Huff, du fikk det litt tøffere enn meg. Men så var jeg andregangs da... Forskjell det. Godt en aldri vet hvordan det blir.

 

Mannen min lurte på om vi skal føde på ABC neste gang også ) Det er klart jeg vil. Er så glad for at han også har lyst på flere barn. Nå har vi to fantastiske jenter. Gleder meg allerede til å oppleve sv.skap og fødsel. I mellomtiden skal jeg nyte en frisk og rask kropp. Og nyte tiden sammen med de små barna våre.

 

Håper du kommer deg raskt etter blodtapet, og at du får nyte tiden framover med lille Mathias. Det har vært morsomt å følge deg som "ABC" fødevenn.

 

Nå håper jeg moderator el noen andre får startet opp med Klubbsider for 2008 på BinBaby - så sees vi kanskje der )

 

Klem fra...

[Gjest]

Glemte en bitteliten ting Pelin...

 

GRATULERER SÅ MASSE

 

)