Et spm til dere unge som har blitt mamma

[Clemencia]

Først må jeg bare få si at du virker moden og voksen ut for alderen, snart_mamma?. Jeg har tenkt på mye av d samme som du skriver her, og merker at jeg kjenner meg godt igjen på somme felt. Jeg er redd for at om jeg skyver bort savnet etter en liten baby nå, så vil han ikke komme før d kanskje er for seint, selv om dette sikkert ikke er realiteten..

 

Om kjæresten din ikke er klar, så er d vanskelig å gjøre så mye med d. Masing er iallefall d verste! Jeg tror ikke kjæresten min var noe klar heller.. Men jeg slutta på pillen, noe han selvfølgelig var klar over, pga diverse plager. Og etter en stund ble d mye snakk om baby, og d hele ble bare sånn. D viktigeste for oss var å finne ut om vi virkelig var klar, og å sette seg inn i hvordan småbarnslivet virkelig er. Men du kan jo snakke litt med han, uten å si at du MÅ ha baby nå, men at du er inn i en periode hvor du er litt nysgjerrig på akkurat dette temaet. Og spørre hva han tenker. Med oss startet det mest med at jeg spurte "Om jeg er gravid nå, hadde du blitt glad?" Da svaret ble et smil og et ja, så ble d jo sånn etterhvert :-)

 

Å få barn for å få bedre motivasjon blir kanskje litt feil. (uten at jeg tror at d var sånn du mente d) Søsteren min har en liten unge på snart 1 år nå, og hun synes d er veldig vanskelig å tenke på at hun skal tilbake til studier til høsten. Tror d har mye med seperasjonsangst å gjøre. D er ikke lett å overlate ungen sin til noen andre. Men jeg tror så gjerne at d blir viktigere å få ferdig utdanningen sin etterhvert når man har en unge å forsørge, ettersom lønn blir ofte bedre med utdannelse og du vil bruke minst mulig tid på studier, og derfor slippe å ta opp igjen eksamener osv.

 

Men til slutt tror jeg d bare har med deres egen baby-lyst å gjør :-) Jeg er av typen som mener at ALT trenger ikke å være perfekt før en baby kommer, men at man er sikker på at babyen får gode oppvekstvilkår :-)

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Tusen hjertelig takk for svar! Sitter her og bare venter på kommentarer etter at jeg har veltet ut meg så masse jeg har sittet inne med så lenge

 

Nei, det var ikke akkurat sånn ment at med en liten en på slep i tillegg skal gjøre studiehverdagen så mye bedre, men man blir tvunget til å være mer strukturert bl.a.

 

Ja, jeg må nesten prøve å føre meg litt forsiktig frem med samboer, tenker jeg. Jeg har da sett hvordan kan smiler for seg selv når småtasser løper rundt når vi er ute Så han er klar på at han helt klart vil ha en dag, men om han kunne tenkt seg det nå, er noe usikkert. Han har nok ikke tenkt så mye på det antagelig. Han er jo en representant av det kjønnet som ikke helt klarer å ha flere tanker i hodet på en gang, og i alle fall ikke slike store saker som dette. Han har vel "fullføre vgs, og bli lærling" fast i hodet et par måneder til

[Clemencia]

Spørst om du kanskje ikke skal ha håpe så altfor mye enda iallefall.. Han er jo veldig ung, og har kanskje mye annet han vil gjennom før tanken på barn kommer :-) Sambo også er ung, bare året eldre enn meg, men er ferdig utdannet og har bra lønn (400.000 i året ca.) og gode friordninger.

 

Jeg syntes d var veldig vanskelig å fortelle sambo om følelsene mine, og har vel ikke "veltet" ut alt enda. Jeg har jo vært babysyk i langt over et år, og har alltid villet hatt baby tidlig. Han også har alltid villet ha barn med meg, men d er jo den største hendelsen i livet, så skulle bare mangle om vi trengte litt tid :-) Du får ta en dag om gangen, og håpe at alt ordner seg, uansett hva dere bestemmer dere for :-)

[MadKiss*Jente i magen*]

jeg vil bare si til alle dere negative påståelige mødre med fancy utdannelse at dere kommer ikke til å være like gode mødre som oss uten utdannelse når barna blir tenåringer.. for da er vi mer åpne for å la våre barn ta egne valg og styre sitt eget liv.. for det er tydlig at dere ikke kommer til å gjøre det sånn som dere dømmer fremmede som vil ha barn bare fordi de ikke har utdannelse.. jeg har heller ingen utdannelse, men jeg jobber masse fordi det er DET jeg liker å gjøre.. ikke å sitte på en skolebenk bare for å få en fullført skolegang.. når du jobber masse får du også noe på papiret, noe som heter CV og den skal jeg si dere DEN teller veldig..! for de fleste bedriftsledere vil vite hvordan du jobber og står på ikke hvordan du leser en historie bok!

 

jeg for min del ser på livet som evig skole og det å få barn er lærerikt og fantastisk samtidig som det er tøft og vanskelig.. og det er noe de fleste vet, med eller uten skolegang og du trenger nemlig ikke å utdanne deg for å være en god mor! og jeg har lært så mye om livet av livet som jeg aldri kunne lært ved å gå skole!

 

så har i hovedsaken bare 1 ting å si til dere som dømmer uten å kjenne eller å vite.. kryp opp igjen der sola ikke skinner og kom ikke ut før dere har noe bra og hyggelig å si til oss! #@!=¤%&!

[mam <3]

Jeg har ikke noe her å gjøre egentlig men må bare blande meg litt..

Signerer mesteparten av det siklerotte har skrevet..

Jeg ser på det som komplett galskap at du planlegger å få barn nå i din situasjon. Du birker dessuten lite reflektert, du spør om råd men tar det ikke til deg.

Hør hør:

-Du har ingen utdannelse, ikke engang vgs! er du klar over hvor lite du er verdt for store deler av det norske arbeidsmarkedet?

-Tror du det er "bare bare" å få seg en jobb i en bedrift for så å jobbe der til du får fagbrev? Tror du at du frister arbeidsgiverne når du søker? Ung mor, sikkert lite arbeidserfaring og uten skolegang utenom u- skolen.

-Har mine tvil om godt en person som ikke evner å fullføre skolen gjør det i jobbsammenheng. Tror du det er så mye enklere å jobbe når man er mor enn å gå på skole når du ikke er det?

-Du har droppa ut fra skolen pga feilvalg, hvordan vet du at du ikke gjør det i arbeidslivet?

-Selvfølgelig går du glipp av mye når du får barn, de som ikke sier det lyver! Men slike ting kommer man på i perioder det ikke går så greit, slike perioder kommer garantert.

 

Det er ikke snakk om at du kommer til å bli en dårlig mor. Det tror jeg ikke. Men syns ikke det høres ut som du har nok kunnskap og ballast å gi videre til barnet ditt enda.

 

den som roper i skogen får svar...

[Gjest]

Får det være nokk..

Gidder ikke å lese hele innlegget ditt en gang.

Jeg sporte ikke om råd!!!!

[Gjest]

La nå for guds skyld jenta være i fred da!!!!!!!! DERE kan faktisk ikke vite hva som er best for henne!! Så det er totalt unødvendig å komme med idiotiske kommentarer om hvordan dere TROR hun er som person! Det har jo ikke noe å gjøre med hva hun spør om i hovedinnlegget sitt! For vi som "kjenner" annci bedre så forstår man at hun er en moden, reflektert og hyggelig jente - og som absolutt ikke behøver all den dritten dere slenger til henne.

Er det så utrolig galt å velge å bli mamma framfor å velge en høy utdannelse? Dette handler om prioriteringer og verdier i hvert enkelts liv, og ikke kom her og tro at dere vet så ufattelig mye mer om dette...

Det blir bare for dumt altså!

*Oppgitt*

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

hei hei annci:)

 

har lest gjennom alt sammen og sitter litt sjokkert over ting folk har svart. Jeg er selv en som planlegger å få barn nå og er i min 3 prøveperiode. Jeg har mange rundt meg som har barn som har delt sine erfaringer med meg. Så jeg deler nå det med deg.

 

Flere sier at det er tungt å ikke være ferdi utdannet når man er mor, fordi at ofte blir det mye fravær dersom barnet er sykt som igjen går utover utdannelsen, og muligheten til å få jobb seinere. Det andre er jo penger, men det kan ALLTID ordnes.

 

Jeg selv er ikke ferdi med utdanningen men har en plan for hvordan resten av utdanning ska gå med en liten en:)

 

Dersom du tenker på om du mister mye av den friheten du har nå, så ja., du må bare spørre deg selv om den er så viktig for deg. Du kan ikke bare stikke ut en kveld, det må planlegges med barnevakt å det hele. Men selvfølgelig det er bare prioriteringer.

 

Jeg vil ikke tro at man "går glipp av noe" dersom man blir ung mor, for man bryr jo seg egentli ikke om de tingene dersom man virkelig ønsker å få et barn.

 

Som jeg ser så har du jo en plan, utenom det er det bare mindre frihet du får. Og mye mer ansvar selvfølgelig:)

 

Lykke til:)

[HøstBaby <3 Elias]

Huff, blir helt sjokkert her jeg. Greit nok det er mange forskjellige meninger, men når folk som "ikke" er unge mammaer henvender seg hit til denne tråden kun fordi de har noe "voksent" pjatt å komme med, ærlig talt !

Er veldig mye snakk om utdanning og økonomi her, jeg vokste selv opp med en alenemamma uten utdanning i tillegg til en psykisk og fysisk krevende lillesøster, men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ville ikke hatt det annerledes! Iallefall ikke når jeg tenker over det nå, fordi pga vår stramme økonomi, så har JEG lært meg å være selvstendig! Noe som jeg ser på som en kjempefordel, med tanke på andre på min alder som tror penger gror på trær å får alt servert av foreldrene sine! Jeg flyttet for meg selv i en alder av 16 år, å har fanden klart meg alene siden da! Alltid betalt alle regninger i tide, å alltid klart meg med det jeg trenger. Jeg har heller ikke fullført utdanningen min, men ikke pga jeg var skolelei, det er andre grunner til det som jeg ikke er intressert i å gå inn på her, men å hakke ned på folk som ønsker familieforøkelse først og utdanning senere synes jeg er uhørt ! Mitt barn var ikke planlagt, men det kommer til en kjærlig familie fordeom! Jeg leier egen leilighet i trygge omgivelser, har vært sammen med barnefaren i snart 4 år, og har støttespillere i både mine foreldre og hans! Så lenge JEG klarer meg, og har klart meg på alle økonomiske måter siden jeg var 16, så skal jeg jommen meg klare å sikre barnet mitt også! Ville aldri satt et barn til verden om jeg hadde visst at jeg kanskje ikke alltid vil ha råd til bleier liksom.

Ble sikkert litt rotete innlegg men, mange fler meninger hvor dette kom fra, men masse lykke til annci !! Jeg ser ærlig ikke problemet med å ta opp studiene senere, ingen småbarn krever gull å glitter !

[Lillepija]

Jeg får sjokk av og lese hva folk skriver her inne! Dere som kritiserer Annic snakker om å være moden, men hvem er det som er moden? I værtfall ikke dere som kritiserer og sier sårende ting til henne! Dere må jo kunne tenke litt på hva andre føler også da og vise litt empati. Man trenger ikke utdanning for å komme langt her i verden. Kjæresten min jobbet på bensinstasjon før, også ble han daglig leder der, også fikk han jobb som avdelingsleder en annen plass UTEN utdanning. Så man trenger ikke nødvendigvis utdanning for å få en jobb. Å nå tjener han mye mer enn de som har høyskole utdanning, som har måtte slite i 6-7 år på skole for å få den utdanninga. Så jeg synes ikke dere skal kritisere å si at man trenger en utdanning for å klare seg for det gjør man ikke nødvendigvis. Jeg har selv tenkt på å prøve å få barn, jeg er født i 90 eier egen leilighet sammen med kjæresten min og går andre året på VGS. Men det blir ikke før jeg har fullført almennpåbygging. Skal begynne på høyskole etter det. Og faktisk så kan de som være ung være veldig moden i hodet for aldern. Jeg har så si opplevd det meste som går ant å oppleve bortsett fra å reise.

Regner med at dere som har kritisert har vært i ganske moden alder, å jeg vil bare si dere en ting unge mødre er like gode foreldre som eldre mødre. Jeg hadde to mødre, fostermor/biologiskemor. Fostermora mi var oppi årene og veldig, veldig konservativ. Hadde jeg bodt der lenge hadde utviklinga mi minska pga det, og jeg hadde vært ti år i hodet i forhold til 17 som jeg er nå. Derfor vil jeg ikke bli ei gammel mor, fordi jeg vil ikke bli slik som hun var.

 

Det ble en del klusj på det her, men dere forstod sikkert pointe mitt.

 

Jeg ønsker deg lykke til Annic, håper du finner ut av tingene

[sturbed]

Sitti å lest litt her nå om hvor teite svar noen kommer med. Og jeg er enig med alle de som sier og mener at man kan være like moden som 18 åring enn npr man er 30. Ingen tvil! Jeg selv er 18, 89-modell, går siste året på vgs og er i 1 pp nå. Har hatt lyst på barn lenge, men har klart å vente til nå slik at jeg har mulighet til å fullføre før barnet kommer. Men det skyldes bare "flaks". Har ikke gått på noe prevansjon og hadde jge blitt gravid tidligere så hadde jeg beholdt. DEt er ikke før nå vi er prøvere for fult, men kort og godt eneste grunnen er at jeg får fullført vgs.

 

Det at du velger å ikke ta vgs utdanning og heller gå 4 år i lære syns jeg er like bra. Hvorfor ikke, om du vet hva du vil og ikke liker deg på skolen? Du viser jo bare at du har tenkt på det og planlagt litt frem i tid.

 

Ja, det er viktig å ha en trygg og stabil økonomi, men har dere ikke tenkt over det da, dere som sitter å kritiserer, at uansett hvor mye penger man har så bruker man det opp?! Selvfølgelig kan du kjøpe 100 ting mer til barnet om du har mer penger, men det er da strengt talt ikke nødvendig å skjemme bort barnet fra første dag? Så lenge barnet har et trygt hjem, fylt med kjærlighet og omsorg så klarer det seg relativt godt.

 

Så lenge man har en god innstilling og vilje til å klare det så går det:)

 

Ønsker deg masse lykke til i valget om en liten bebbis, det ordner seg!

[Gjest]

Dere er søte da

[Hippomama]

det blir ikke enklere å få barn om 10år enn det er nå...d passer aldri å få barn. når du får deg jobb og slikt tenker du at du vil jobbe noen år først, få karrieren i gang, så blir det at kanskje vi kunne trengt litt mer penger først...å sånn fortsetter det...

jeg mener at du må bare ta en sjangse, føler du at du er klar for å få barn, så hopp i det...

det skal jeg gjøre...jeg er 19år, og klar som et egg, derfor driver jeg og min samboer på å prøver nå...

jeg blir ferdig med skolen i år, men må vente med lærlingetiden...

 

klem

[Sabina og gjengen]

Jeg ble gravid som 19åring. Hadde ikke fullført vgs da jeg var skolelei etter u-skolen. Hadde jobbet et par år på SFO og prøvd meg på vgs et år og var igang med prøving på andre året i første klasse PÅ RAD!!! Mye av grunnen til at jeg ikke klarte vgs skyltes sykdom det første året jeg prøvde. Året etter hadde jeg først kyssesyken fra august til oktober og i november ble jeg gravid. Var utrolig dårlig med kvalme og oppkast i nesten 20 uker så kom utmattelsen (grunnet lavt jernlager i kroppen (ikke blodprosent) noe som tok legen 2 mnd og finne ut av, samtidig hadde jeg alvorlig bekkenløsning og humpa rundt på krykker. Da barnet endelig kom var lykken enorm og det har den vært siden. Jeg var alene fra 3 mnd i svangerskapet og har klart meg fint som alenemor. Men det er beintøft å være forelder uansett. Man skal få alt til å klaffe og det å få jobb kan jeg nok se langt etter ennå. Er forløpig vikar rundt om i bhg og skoler, men vikar er ingen trygghet. Håpet på fast jobb fra høsten 2008, men nå har jeg blitt VELDIG uplanlagt gravid med min kjæreste og har termin med nr 2 i oktober. Jobber så mye jeg kan som vikar for å opparbeide rett til foreldrepenger ellers vil vi ikke klare oss økonomisk, 1 inntekt på 4 personer rekker ikke til alt. Jeg har ikke billappen og dette har vært slitsomt for meg, selv om min kjæreste nå kjører bil så er det JEG som skal ha barnet om dagen, levere eldste i bhg og innimellom hente.

 

I høst tok jeg to eksamener som privatist i tillegg til jobbing, denne våren er planen to til, men det tror jeg ikke jeg makter, blir nok KUN matten, dersom jeg ikek står i matte denne våren er resten av privatisteksamene mine bortkastet da reform 94 er på vei ut.

 

Det virker kanskje som om jeg klager litt på at det er såååå tøft. det er det, men jeg klager ikke, jeg elsker livet som mamma,skulle jo såklart ønske jeg kunne vært ferdig med skole og hatt den utdannelsen jeg ønsker meg (lærer) men om jeg noensinne får det er vet jeg ikke. Når en går på skole og har barn så er det omtrent ingen penger å leve av. En må ha minst en stødig inntekt å leve på. aller helst to inntekter. Det koster å ha barn, både fysisk, psykisk og økonomisk.

Men det er som du selv sier den størst opplevelsen man kan få. men man kan få den når som helst i livet (nesten) og man kan få den så mange ganger kroppen kan i livet.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne tilbudt barna mine alt i hele verden, men jeg kan gi dem akkurat det de trenger mest, klær, noen leker, MASSE kjærlighet og opplevelser ute i skogen, på lekeplassen osv.. Jeg vilnok aldri kunne ta med mine barn på sydenferier og kjøpe masse nye tøffe ting til de som de ønsker seg. Men det spiller ingen rolle, så lenge de vet at jeg er glad i de.

 

Lille gutten min på 18 mnd skal bli storebror når han er 26 mnd, jeg skal bli tobarnsmamma før jeg er 23, det er kjempeskummelt, men jeg vet det vil gå bra, jeg elsker å være mamma.

 

Dere må velge det som er best for dere, men jeg personlig skulle ønske jeg ikke hadde blitt gravid så ung fordi jeg ville ha hatt mer å gi barnet mitt, en far f.eks eller en mor som har fast jobb og er ferdig med skole og sipper å måtte sitte med lekser til langt på natt etter at barna sover og jeg burde gjort husarbeid og smurt matpakker. Jeg skulle ønske jeg hadde bodd sammen med min nåværende kjærste før jeg ble gravid igjen. vi flytter sammen i juni, men jeg føler jeg ikke vet hvordan det går, vi har vært sammen i 6 mnd. vi vet ikke hvordan ting er før vi har bodd sammen litt. Jeg skulle gjerne hatt hodet LITT mer over vannet før jeg ble mor, men jeg ble gravid og barnet hadde ingen skyld i det. Og nå har jeg verdens nydligste gutt som jeg aldri kunne tenkt meg å ikke ha.

 

Jeg vil ikek anfabele å bli gravide planlagt til dere i så ung alder, men det ville jeg ikke anbefalt NOEN, så det er ikke spesielt for dere. Men uansett hvor gammel eller ung mor man er så elsker man sitt barn like høyt! Lykke til:)