I hvilken uke fortalte dere om svangerskapet?

[VenterNr3og4!:)]

Er det noen her inne som IKKE har fortalt omgivelsene at de er gravid enda? Er det mulig å skjule det så lenge..?

[*En rosa og en blå*]

Foreldrene mine fikk vite det i 8. uke, og så vet et par av venninne mine det. Utenom det så er det ingen som vet ennå. Jeg er i 14. uke nå.

 

Regner med jeg slipper nyheten om en ukes tid eller så!

[muminmamman]

I uke 8 spurte mamma meg å da kunde jeg ikke ljuga!! Førtallte også svigermor mest pga att hun jobber på sykhuset å jeg ville ha UL før jul (som hun fiksade) Så fikk svigerfar å greie på det!!

I uke 10 fikk 2 vennepar greie på det, men har fått order å vare tyst!!!

I uke 14 førtallte jeg det før "sjefen" på jobb å en kollega!!

 

Har planer på att ikke si noe på noen uker til, men fler å fler får ju greie på det på jobb!!! (nekter å støvsuga)

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er snart 18 fullgåtte uker. Venner og familie vet, men ikke de på jobb. Klarer nok ikke å skjule det så mye lengre, så regner med jeg sier det i løpet av et par ukers tid..

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager skal man skjule et svangerskap helt til halvgått tid??

 

Jeg er selv 18 uker og har ingen muligheter til å skjule det, IKKE vil jeg det heller. For meg er dette veldig gledelig og ingen hemmelighet. Synes det er bedre at de jeg kjenner (godt) vet hva som skjer og hvis det skulle gå galt ønsker jeg ikke å lide/sørge i stillhet/ensomhet. Kjenner mange som har mistet og da er det mye bedre å ha noen å snakke med.

Skjønner at andre kan være i annen situasjoner og da kan det jo være greit å holde det for seg selv en stund....

 

[Anonym bruker]

Anonym kl 2134...

 

Hva vet du, om hvorvidt jeg og samboeren mener dette er hyggelig eller ikke? Bare til orientering, så er vi veldig glade for dette og gleder oss hver dag. Det at jeg velger å ikke si det til jobben, er av praktiske årsaker, og har overhode ingenting med at jeg ikke gleder meg over svangerskapet mitt å gjøre eller ikke!!

 

Jeg skrev i innlegget mitt at venner og familie vet om dette, og da sier det seg vel selv at jeg har en god grunn for å vente med å informere arbeid om dette. Tross det at det er ulovlig å diskriminere grunnet graviditet, så er det et faktum at det foregår. Da er det naivt å ikke ta sine forhåndsregler, slik at en oppnår den best mulig løsningen hva angår permisjon osv.

 

Kunne ønske jeg kunne rope ut til jobben at jeg er gravid, og er overlykkelig! men, det kan jeg ikke enda.. JA, selv om jeg IKKE ønsker å skjule magen min eller den gleden jeg føler inni meg!

 

 

[Gjest]

Jeg fortalte det til sjefen og noen gode venner i uke 8. Jeg ble sykmeldt i den uken, og derfor fortalte jeg det til sjefen. Det er faktisk ganske viktig at de får vite det, for når det gjelder sykmelding pga svangerskap så får arbeidsplassen tilbake penger fra NAV. Min sjef har selvfølgelig vært stille om dette.

Mine foreldre fikk vite det i uke 10 og svigerforeldre og søsken fikk vite det til jul. Ellers så fikk "resten" vite det like over nyåret. (Noen av dem jobber jeg sammen med). Da var jeg vel 13 uker ca. Fortalte det til resten av de jeg jobber ilag med nå denne uken og de ble kjempeglade. (16 uker nå).

 

For nei, det er ingen vits å skjule en gladmelding, og folk ønsker deg bare lykke til og gratulerer en. Så jeg ser ingen grunn til at du ikke kan rope det ut til jobben. Jeg jobber på en plass men over 800 ansatte og ryktet sprer seg, men hva gjør vel det. Vi er begge lykkelige og gleder oss over det som vil komme. Og skulle det gå galt så er jeg sikkert ikke den eneste som opplever dette

[Anonym bruker]

Tror jeg blir litt misforstått her inne, jeg! Som du jente1982 skriver, så har du opplevd at sjefen din har vært stille om hvordan ting fungerer i din situasjon.

Nå har det seg slik at jeg er mer enn gjennomsnittlig oppdatert på hvilke lover og regler jeg må forholde meg til. Dette da dette inngår i utdanningen min. Da ville det være naivt av meg, å ikke sørge for at forholdene ligger til rette, slik at jeg får det jeg har krav på,uten at dette skulle by på problemer ol.

 

Så, der er grunnen=) Gleder meg til å fortelle kollegaer osv, så det kommer snart=) Når det kommer til sykemeldinger ol, så har jeg ikke vært sykemeldt eller noe. Og, når det gjelder å informere arbeidsgiver om en graviditet, så er en ikke lovpålagt å gjøre dette før 1 uke før en skal ut i permisjon, så lenge en skal ha permisjon mindre enn 12 mnd. En annen ting er jo selvfølgelig at det ville være moralsk riktig å informere før den tid, men det er en annen sak..

 

Poenget er vel at vi alle har våre måter å sørge for oss selv på. Og, når jeg kjenner systemet så akter jeg å ta mine forhåndsregler, slik at situasjonen blir best mulig for meg og mine. Så lenge arb.giver ikke lider underveis, så er det ingen betenkeligheter med det overnevnte..

 

Så.. kanskje du ikke ser noen grunn til å vente med å informere jobb, men for meg er det det! Jeg vet hva som lønner seg for meg, så håper jeg at andre også er nok oppdatert til å kunne finne frem til den beste løsningen for seg og sine. For, om en tror at systemet alltid hjelper deg og legger opp til ditt beste, så tar en feil. Nei,her må en nok følge med en god del selv...

 

Dette er ikke ment som et angrep.. bare vil belyse det at slike saker har flere sider=)

[Anonym bruker]

korrigering.. i 2 avsnitt skal det stå " ... 1 MND før en tar ut permisjon som varer under 12 mnd".. Gikk litt fort i svingene her -hihi-

[Gjest]

Nei jeg er fullstendig klar over at en ikke trenger å informere arbeidsgiver om graviditeten. Dette var bare et valg jeg selv foretok for mitt eget beste.

Men lovverket sier at en ikke har lov å diskriminere og dette selvfølgelig også gravide. Så med riktig støtte i ryggen så skal en jo ha retten på sin side.

 

Men jeg mener ikke å hetse eller noe. Når en vil fortelle det er jo opp til hver enkelt. Jeg gjorde det fordi jeg ble sykemeldt pga kvalme, og at jeg har en veldig stressende jobb. Jordmor ble ikke glad da jeg fortalte om hva jobben min gikk ut på. Så jeg blir sikkert omplassert for å gjøre noe som passer meg bedre i denne situasjonen.

Men mine kolleger har begynt å lure, så jeg fant ut at jeg like godt kunne si det.

[Anonym bruker]

jente1982..

 

Skjønner hva du mener=) Flott at du får ei ordning på dette, til beste for deg og barnet=)

Skal informere jobb snart, jeg.

 

Lykke til videre i svangerskapet=)

[2 gull :)]

Jente 1982

 

Hva jobber du med da?

[Bilingüe]

Jeg hadde planer om å ikke si det tidlig, men det var jo så stort og spennende, så jeg fortalte det til en på jobb etter bare ca 6 uker -han skal også ha barn omtrent samtidig. Jeg fortalte det til sjefen like etter. Syntes det var greit at de visste om situasjonen min, for å forstå hvis jeg evt. oppførte meg litt rart.

Bor langt fra familie, så ville vente med å fortelle det til jul (12 uker), men pga avlyst reise til bursdagsfeiring pga kvalme "måtte" jeg si det tidligere, og er glad for det

[muminmamman]

Å si det før tidligt er ikke noen vits!! Sist jeg gikk gravid fikk alle greie på det da jeg bare var 3 uker på vei!! 7 uker senare mistade jeg... skulle nå ha vært i uke 30, å folk har spurt mannen min om "vi" er gravida nå, når ingen vet!!!

Det med arbeidsgiver å det tramset dere diskuterer her ovan, så er det opp til var enkelt!! Alla situationer er førskelig!! Selv begynte jeg i ny jobb i uke 10!! Må ta meg igjenom 2 uker til med bekkenløsning, kvalme å dessutom er jeg hjemmevarande mor til 1 åringen min!! Kunde ikke direkt komma på arbeidsintervju å si att jeg er gravid jeg kan nokk ikke jobbe så lenge!!!!

 

Lurer også litt på vad du har før jobb (husker ikke nicket akkurat nå)

[Gjest]

Jeg har ikke en så veldig spennende jobb. Jeg jobber i industri, men har mye løft og vridninger i hofteregionen. Jeg må strekke meg mye. Ikke så veldig skummelt, men jordmor likte ikke dette. Jeg jobber i tillegg på akkord og står hele dagene på hardt gulv. Har kjent den siste tiden at dette er svært tungt i lengden.

 

[muminmamman]

jenta 1982 - klart det er tungt i lengden med ett jobb der du må lyfta tungt å ofte... Man må lysna på kroppen sin!! Har selv ett jobb som passer din beskrivning fast ikke in på yrket!!

Men hvis man har ett sådant jobb ska arbeidsgivaren kunna ge deg andra arbeidsoppgaver som gjør det lettare før deg!!

[Anonym bruker]

Kunne ikke annet enn å svare på dette innlegget. Jeg ble sykemeldt tidlig i svangerskapet mitt. Fortalte det etter en tid på jobben, og trodde det skulle være greit. Den gang ei.

Jeg jobber i kommunen. Trodde derfor at min sjef kunne regler i forhold til gravide/sykemeldte, og var varsom med å diskriminere. Dette var feil. Etter 3 uker med sykemelding fikk jeg beskjed om at han vurderte å flytte meg til en lavere stilling (som også ville si at han skulle gi meg lavere lønn). Da jeg sa at det var uaktuelt, var han helt klar på at han måtte gi deler av lønnen min til en annen hvis jeg ikke klarte å utføre 100 % jobb gjennom hele svangerskapet mitt (selv om jeg evt blir sykemeldt).

Jeg vet at han ikke har rett til dette, og har vært i kontakt både med mitt forbund og NAV. Jeg vet også hvilke rettigheter vi har som gravide/sykemeldte i forhold til lovverket. Dette har jeg også gjort klart at jeg vet på min jobb, men de gir seg ikke. Selv om man vet at man har retten på sin side, er det veldig tungt og trist å bli behandlet sånn på en jobb man har gitt utrolig mye tid og energi til før man ble gravid.

Jeg råder derfor andre til å vite hva man har rett til og krav på, både som gravid og evt sykemeldt. Håper ingen andre havner i samme situasjon som meg.

[shybert:)]

Hei

 

Jeg er snart i uke 17 og har ikke fortalt det til andre enn assistene på avdelingen min. (Jobber i barnehage og greier ikke å dytte tvillingvogn med 3-4 unger i opp bakkene) Jeg har bevisst ikke fortalt det pga mine og hans foreldre tar så vannvittig av med ting og tang, og vi er mildt sagt mye mer jordnær enn hva de er. Jeg synes det er godt å få bekreftet at alt er bra med ultralyd før hans foreldre setter inn annonse i alle aviser de finner, og ja de gjør det:) Vi bor 50 mil unna våre foreldre så det er lett å skjule, men jeg delte rom med mamma forrige helg og hun ser ingenting. Og jeg har gått fra 70 A i bh til 80 B og 2 str opp i klær . så alt er mulig om en vil:)

 

sikkert feigt av oss, men det er det vi føler oss mest komfortabel med.

[MiaTherese#HAR FØDT#]

Jeg fikk vite at jeg var gravid i uke 8, og fortalte det til mamma med en gang. Det fordi min Mor har kreft og jeg ville at hun skulle vite det. Og hun ble veldig glad over og endelig få noe og se frem i mot... (første barnebarn)

Pappa og hans kone fikk vite det to uker senere.

Jobben (mine nærmeste sjefer) fikk vite det i uke 12 pga at jeg og jobber i industri med 5 skift ordning, mye natt jobbing.

Tunge løft, mye bøying opp og ned samt mye stress og varme.

De har vært flinke til og tilrettelegge og ordne for at jeg skal jobbe mest mulig:-)

Men jeg forstår de som ikke vil si noe på jobb så tidlig pga sjefer som truer med omplassering og lavere lønn fordi man er sykemeldt osv.

Vi har noen Belgiske sjefer som ikke tålte det noe særlig bra at jeg ble sykemeldt fra våre 4 tolv timersskift som vi har på en måned.

De tvangsflyttet meg over til 3 skift og sa at jeg kom til og få 3 skift lønn og ikke 5 skiftlønn.. Noe som resulterte i at jeg da skulle tape over 3000 kr i måneden i lønn.

Men vi har en dyktig fagforening som jeg koblet inn, og de fant ut at fagforeningen vår som er Industri og energi har inngått en avtale om at de som blir flyttet over til lettere arbeid pga graviditet skal få beholde lønn som de hadde fra før. Dette gjaldt særlig natt arbeid.

Så da fikk jeg beholde lønn mot at jeg gikk over på tre skift.

Så da var alle parter fornøyde:-)

 

Nå når jeg straks er i uke 18 så vet vel egentlig de fleste som vi omgås med at vi venter barn til sommeren.

[Lycklig 2 barnsmamma]

Stackars!! Detta låter som bedrifter som driver nere i øst land och detta ska vara norge. tack och lov för fagförening! Stå på dina krav och njut av att du ska ha bebis!!

[Anonym bruker]

Jeg er 16 uker på vei. Den eneste som vet at jeg er gravid er barnefar. Vi har ikke tenkt til å fortelle noen om det før etter UL. (Jeg skal på UL i min uke 22)

 

Grunnen til dette er ikke at vi ikke er glade for nyheten, men fordi det er et såpass stort sjokk for meg at jeg skal bli mamma. (Jeg brukte 10 minutter på å få sagt det til legen på første kontrollen, han skjønte ikke hva jeg gjorde der stakkars;))

 

Jeg vil være konfortabel med det selv før jeg skal ut i verden å "forsvare" meg mot alle spørsmål og meninger.

[Anonym bruker]

Jeg er i min 17 uke, å har kun fortalt det til min far, mor, svigermor, svigerfar, stemor,stefar, 2 tanter . Jeg måtte avslutte svangerskapet sist i uke 22, å da taklet jeg rett og slett ikke at alle pratet til meg om det, å syntes synd på meg. Begynte å gråte bare noen nevnte det. Så derfor har jeg ikke sagt det til så mange enda. Vil vente til jeg vet at alt går bra.

[Sunny77]

Hei!

 

Jeg fortalte det i uke 9, og syntes det var veldig behagelig.

Diverse juleselskaper, bursdager m.m. gjorde det vanskelig å holde skjult, i tillegg til en begredelig form (trøtt og kvalm).

 

Delig å fortelle det til både familie, venner og jobb så tidlig. Spesielt på jobben blir det litt mer forståelse for at overtid m.m. er litt vanskelig i en periode...

 

Men dette er nr 2, og jeg ventet lenger med nr 1. Da fortalte vi det etter 3 mnd.

[shybert:)]

Fortalte de kommende besteforeldre i går etter rutine ultralyden. dvs jeg har skjult graviditeten i 18 uker. Trodde nesten de skulle bli litt fornærmet, men mamma har mistet så mange at hun ville nok vært kronisk bekymret om hun haddde visst det tidligere. Så hun ble meget glad når jeg fortalte at det var en frisk og rask jente

 

 

[Monique72]

Jeg er i uke 17 nå, men har ikke sagt noe til familien enda. De bor langt unna, så det er ikke noe problem å holde det hemmelig.

Sa det på jobben med en gang. Og det var bare smil og gratulasjoner.

 

Grunnen til at jeg ikke har sagt noe til familien er at jeg ikke er så glad i sånn jatting og gode råd, og at alle spør om hvordan det går...

Dette er tredje barnet, så da har jeg ikke samme behov for "oppmerksomhet" som med første mann..

(Selv om jeg er like glad for denne babyn altså!!)